Innholdsfortegnelse Side: 2 Innledning Side: 3 Oversiktskart av fôrplassene Side: 4 Fôrplassoversikter Side: 6-12 Materialer og metoder Side: 13-14

Transkript

1 VINTERFÔRINGSRAPPORT Laget av elever ved Kjelle vgs Avd. Naturbruk Henrik, Espen, Alexander Maiken, Herman, Ole Jørgen, Thomas, Kasper Julius, Aslak, Aurora, Jon Anders og Hjalmar Prosjektsjef og faglærer: Stig Helge Basnes

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Side: 2 Innledning Side: 3 Oversiktskart av fôrplassene Side: 4 Fôrplassoversikter Side: 6-12 Materialer og metoder Side: Mulige tiltak langs vei Side: Resultater Side: 18 Diskusjon Side: Konklusjon Side: 27 Kilder Side: Vedlegg 2

3 INNLEDNING I privat regi ble det vinteren 2005 startet opp med vinterfôring av elg langs riksvei 170 (Bjørkelangen Harkerud) og 171 (Aurskog-Blaker). Målet med dette var å finne ut om vinterfôring av elg kunne være med på å redusere elgpåkjørslene langs disse utsatte strekningene. I 2010 fikk Aurskog Utmarkslag kroner fra Gjensidigestiftelsen til å videreføre og utvide de private tiltakene. På bakgrunn av dette tok Aurskog Utmarkslag høsten 2010 kontakt med Kjelle videregående skole for et eventuelt samarbeid. Kjelle vgs var positive til dette og så på dette som meget god praksis i læringsarbeidet og som et samfunnsnyttig prosjekt. Skolen tok derfor ansvaret for enkelte fôringsplasser, noe fôrproduksjon, utforming av årsrapporter og skriving av sluttrapport. Denne rapporten omhandler oversiktskart, fôrplasser, materialer og metoder, mulige tiltak langs vei, resultater, diskusjon og vår konklusjon. 3

4 OVERSIKTKART Figur 1: Norge, og uthevet Akershus fylke Figur 2: Akershus fylke, Aurskog Høland (omringet). 4

5 Figur 3: Oversiktskart over aktuelle fôringsplasser ved de aktuelle veistrekningene 5

6 FÔRINGSPLASS 1: KJEL LEHAGAN Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 16 m Viltåker Rundball og gulrot Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 170 Figur 4: Oversiktskart over fôringsplass 1: Kjellehagan 6

7 FÔRINGSPLASS 2 : KJELLEMYRA Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m, 966m 61m Fulldyrket mark Rundball og gulrot Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 170 Figur 5: Oversiktskart over fôringsplass 2: Kjellemyra 7

8 FÔRINGSPLASS 3 : JAR Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 0 m Skog Rundball Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 170 Figur 6: Oversiktskart over fôringsplass 3: Jar 8

9 FÔRINGSPLASS 4 : EKEBERG VARDE Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 0 m Åpen skog Rundball Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 171 Figur 7: Oversiktskart over fôringsplass 4: Ekerberg varde 9

10 FÔRINGSPLASS 5 : ØSTÅSEN Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 0 m Åpen skog Rundball Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 171 Figur 8: Oversiktskart over fôringsplass 5: Øståsen 10

11 FÔRINGSPLASS 6 : LOMSNES Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 70 m Fulldyrket mark Rundball Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 170 Figur 9: Oversiktskart over fôringsplass 6: Lomsnes 11

12 FÔRINGSPLASS 7: FINSRUD SØNDRE Hvor i AHK ligger fôringsplassen Avstand til vei Avstand til skog Vegetasjon Fôrtyper Bildeforklaring UTM 32 N: Ø: m 60 m Udyrket mark Rundball Rød pil: Aktuell fôringsplass Rød strek: Korteste avstand til riksvei 170 Figur 10: Oversiktskart over fôringsplass 7: Finsrud Søndre 12

13 MATRIALER OG METODER Utsyr Det ble under fôringsperioden benyttet traktor med rundballpigg og/eller skuff, frontlaster og henger til transport av de ulike fôrtypene. Fôr Følgende fôrtyper ble benyttet gjennom foringsperiodene (se tabell 1): Fôringsplasser Benyttet fôrtype Kjellehagan Silo Gulrot Peanøtter 2 Kjellemyra Silo Gulrot Benyttet fôrtype Silo Gulrot Peanøtter Silo Gulrot Peanøtter Benyttet fôrtype Silo Gulrot Peanøtter Silo Gulrot 3 Gromsrud Silo Silo Ikke i bruk 4 Jar Silo Silo Silo 5 Ekeberg Varde Silo Silo Silo 6 Øståsen Silo Silo Silo 7 Lomsnes Silo Silo Silo 8 Finsrud Søndre Silo Silo Silo Tabell 1: Oversikt over fôrtyper på hver enkelte fôringsplassene Fôringsplass Ved mye snø ble fôringsplassene brøytet, slik at elgene hadde et snøfritt område å bevege seg på. I tillegg ble det brøytet flere veier inn til fôringsplassene, slik at elgen hadde effektive fluktveier. På hver enkelt fôringsplass fordelte vi fôret utover ett større område, slik at det i størst mulig grad skulle unngås konflikter mellom individene. 13

14 Bruken av viltkamera Til overvåking av de forskjellige fôringsplassene, har vi benyttet oss av viltkameraer. Disse har vært strategisk plassert i nærheten av fôringsplassen. Enten oppsatt på et tre eller i et spesiallaget kamerastativ. Minnebrikkene ble tømt for bilder/film hver uke, og organisert i mapper på PC. 14

15 MULIGE TILTAK LANGS VEI Viltgjerder Vedrørende dette tiltaket er det delte meninger. Historisk sett, har dette vært ansett for å være det beste tiltak mot viltpåkjørsler (Ludwig og Bremicker, 1983). Dette fordi gjerdene vanligvis settes opp på veger med høy trafikkintensitet og vedvarende påkjørsels risiko. Gjerdene bidrar også til å redusere sannsynligheten for alvorlige skader hos trafikantene ved kollisjoner i høy fart. De fleste studier viser gjennomsnittlig ulykkes reduksjon på 60 til 100 %. På tross av dette, viser nå nyere forskning at tiltaket viltgjerde ikke har noen virkning på ulykker. Dette begrunner Trafikksikkerhetshåndboka til Statens Vegvesen med at det har vist seg at dyr regelmessig prøver å ta seg gjennom gjerdet, utnytter alle svakpunkter og hull og at mange prøver og ofte klarer å hoppe over gjerder (Väre, 1995). Viltgjerder må derfor regelmessig bli sjekket og skader må utbedres (Statens Vegvesen, 2012). ATEC strømgjerde ATEC strømgjerde er en rimeligere form for viltgjerde. Et vanlig viltgjerde koster rundt 1000 kr. pr. meter(eikebladet NR ). Mens et ATEC strømgjerde koster rundt 100 kr. pr. meter. (ATEC S brosjyre). Strømgjerde krever litt mer vedlikehold, men den totale kostnaden blir lavere. Det har blitt utført et prosjekt på Gol i Brumunddal der det var høyt påkjørselstall. Elgpåkjørslene ble redusert med 90 prosent da tiltak ble satt i gang. Vinterfôring, veikantrydding og ATEC strømgjerde var tiltakene. På en åtte kilometers strekning med kun strømgjerde ble det ikke registrert noen påkjørsler. (Eikebladet NR ) 15

16 Rydding av skog langs vei Rydding av kantsoner til vei har ofte vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere antallet viltulykker. Det ble dokumentert 76 % påkjørselsreduksjon i konfliktområdene Grønøra og Lurudalen og 50% reduksjon i Grong og Snåsa. (Wiseth, B. & Pedersen, P. H. 1989) Figur 11: Elgens kryssing av jernbanesporet før og etter siktrydding (Wiseth og Pedersen, 1989). Siktrydding har tidligere vist seg å redusere risikoen for elgpåkjørsler (se fig.11) langs jernbane og vei (Lavsund og Sandegren 1991) i Norge og Sverige, og det er funnet at beliggenheten til områder med høy forekomst av elgpåkjørsler først og fremst bestemmes av avstanden mellom vei og skogbelte. For at siktrydding skal fungere må ryddingen gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Noe av det viktigste er antagelig å sikre at det ikke blir stående igjen vegetasjon som potensielt elgfôr og at vegetasjonen fungerer slik at bilførere oppdager dyrene i tide. Det er også helt nødvendig at strekninger som siktryddes, vedlikeholdes jevnlig for at tiltaket skal ha den ønskede effekten over tid (Lavsund og Sandegren 1991, Lutz 1994, Huijser 2007). 16

17 Faunapassasjer Faunapassasjer brukes bare ved sterkt trafikkerte veier, og i tilknytning med viltgjerde. Det kan være passasjer i form av overganger eller underganger (se fig. 12). Faunapassasjer plasseres på strategiske knutepunkter for vilt, det er også viktig at dimensjonene blir riktig. Figur 12: Eksempler på faunapassasjer i form av ulike overganger. Faun Naturforvaltning AS fant i 2010 på oppdrag for Statens Vegvesen ut følgende om bruken av faunapassasjer for elg i tilknytning til nye E6 ved Ullensaker. 19 av 29 elger merket vest for E6 hadde brukt en eller flere faunapassasjer. Tilsvarende tall for elg merket øst for E6 var 5 av 26. Dette sier oss i alle fall at elgen velger å benytte seg av disse passasjene. I dag koster det i gjennomsnitt millioner per faunapassasje (pers.med. Siri Guldseth). 17

18 RESULTATER Fôrforbruk Type fòr 2010/ / /2013 Rundball 66 stykk 36 stykk 29 stykk Gulrot 20m³ 32 m³ 24 m 3 Peanøtter - 2 tonn 1 tonn Tabell 2: Oversikt fôrforbruk Påkjørsler I løpet av fôringssesongen 2010/2011 ble det registret 8 påkjørsler på de aktuelle veistrekningene (se figur 12). Under fôringssesongen 2011/2012 ble det registrert 3 påkjørsler og under fôringssesongen 2012/2013, 1 påkjørsel (se figur 13) Figur 13: Oversikt over antall påkjørsler 2007/ /

19 DISKUSJON Snødybde vs. antall påkjørt elg Elgen påvirkes av snødybden (se figur 14) (Gundersen, Nicolaysen, Storaas og Zimmermann, 2005). Ved økende snødybde kan man se at elgens gjennomsnittlige avstand til vei minsker. Grunnen til dette kan være at elgen i større grad finner beite i nærheten av vei og at veien frister med «brøytede» forhold. En snørik vinter vil derfor kunne medføre at elgene i større grad oppholder seg i nærheten av veiene, og dermed har en økt risiko for å bli påkjørt av motorisert kjøretøy. Figur 14: Oversikt over elgens avstand til vei og jernbane, ved økt snødybde. Ser man så på oversikten til Statens vegvesen (se figur 15) over når på året elgpåkjørsler (med personskade) inntreffer i Akershus (perioden: ), er høsten den årstiden hvor flest inntreffer. Dette kan på sin side tyde på at snø alene ikke er den avgjørende faktor for at blir påkjørt elg. Disse tallene tyder på at andre faktorer også kan spille en vesentlig rolle. Dette kan være faktorer som: Jakt, mørketid (dårlig sikt), temperatur og glatte veier. 19

20 At flere faktorer er avgjørende, understrekes også av Bernt-Erik Sæthers (NTNU) analyseringer av en 31 år lange tidsserier av antall bildrepte elg fra 14 norske fylker. Han påviste at antall bildrepte elg økte med økende bestandstetthet, økende trafikkintensitet, økende snødybde og synkende vintertemperaturer (Klimaendringer og konsekvenser for Norge, 2011). Figur 15: Oversikt over antall påkjørt elg påkjørt i de ulike måneder. Sammenligner vi så påkjørselsstatistikken for vårt prosjekt (figur 13) og snødybde (figur 16), ser vi at det kan se ut som om det er en statistisk sammenheng mellom snødybde og antall påkjørt elg. Dermed kan dette tyde på at snø i hvert fall er en av de viktigste faktorene for antallet påkjørte elg på våre aktuelle strekninger. Snødybden vs. antall påkjørt elg Gj. snødybde (cm) Antall påkjørt elg Figur 16: Oversikt over snødybden i forhold til antall påkjørt elg. 20

21 Snødybde vs. temperatur For artighets skyld, har vi også valgt å ta med en statistisk fremvisning av snødybde og temperatur i det aktuelle tidsrommet. Det er artig å merke seg at for den aktuelle perioden (vinteren 2008 til og med vinteren 2013), kan det se ut som om de to grafene kan ha en statistisk sammenheng. Lite snø = høye temperaturer, mye snø = lave temperaturer (se figur 17). Dermed ser vi at elgen i det aktuelle tidsrommet har måtte tåle mye snø i år med lave temperaturer og har tilsvarende hatt høye temperaturer i år med lite snø Snødybde vs. temperatur Gj. snødybde (cm) Gj. Temperatur Figur 17: Oversikt over snødybde i forhold til temperatur. Antall påkjørt elg vs. temperatur vs. snødybde Setter vi så sammen disse tre faktorene (antall påkjørt elg, temperatur og snødybde), ser vi at det mest sannsynlig er en sammenheng mellom disse tre (se figur 18). Vi kan ut fra grafen lese at påkjørselsfrekvensen var og er spesielt høy i år med både mye snø og lav temperatur. Men samtidig viser tallene at mye snø har større påvirkning enn lavere temperaturer. Sannsynligvis er det ekstra ille for elgen i de år hvor ytterlighetene av begge disse (lave temperaturer og mye snø) inntreffer samtidig. 21

22 Antall påkjørt elg Gj. snødybde (cm) Gj. Temperatur Figur 18: Oversikt over antall påkjørt elg, gjennomsnittlig snødybde og temperatur. Månefaser vs. elgpåkjørsler Ved sammenlikning av påkjørselstatestikken på de aktuelle veistrekningene og månefasene i fôringsperiodene, klarer vi ikke å se noen statistisk sammenheng (se vedlegg 1). Andre forskningsresultater viser derimot at det synes å være forbundet en økt påkjørselsrisiko ved fullmåne (se figur 19). Risikoen for å kjøre på elg var 1,3 ganger høyere ved fullmåne enn ved halvmåne eller nymåne. ( Gundersen, Andreassen, Haave og Storaas, 1997 ) Figur 19: Oversikt over månefasene. 22

23 Ved fullmåne skjer de aller fleste ulykkene etter at det er blitt mørkt. Når det ikke er fullmåne er elgen mest aktiv ved soloppgang og rett etter solnedgang (Storaas pers. med.). Det kan være ulike grunner til at vi ikke ser noen sammenheng mellom månefaser og påkjørselsstatistikk. Dette kan ha en sammenheng med: Stasjonær elgbestand (Aurskog-Høland) vs. trekkelg (Østerdalen). Vårt prosjekt har gitt oss for lite data til å vurdere dette. Aurskog-Hølands kulturlandsskap vs. Østerdalens fjell og skogsområder. Sett, skutt og påkjørt elg ( ). Ut i fra sammenligningen av sett elg, skutt elg og påkjørt elg (se figur 20), ser man at det er mulige statistiske sammenhenger Skutt elg A-H. X akse 1 Sett elg per jegerdagsverk X X akse 1 Påkjørtelg. X akse Figur 20: Oversikt over skutt-, sett-, og påkjørt elg de siste sju årene. 23

24 Vi ser at antall sett elg per jegerdagsverk kan ha en sammenheng med antall påkjørt elg. Jo, større elgbestand, desto flere ulykker mellom bil og elg. Dette understøttes av andre undersøkelser som også har kommet frem til samme konklusjon (Solberg, Rolandsen, Herfindal og Heim, 2007.). I Norge er det ca elg, 1857 norske elg ble påkjørt av bil i En elg har dermed 1,9 % sjanse til å bli påkjørt av bil, dette betyr at nesten hver 50. elg blir ett trafikkoffer. Dette bekrefter nok en gang den påpekende sammenheng (sett, skutt og påkjørt elg). Elgbestand Aurskog-Høland hadde i bestandsplanen en målsetting om å redusere kommunens elgbestand. Vi kan ut ifra figur 21, se at bestandsmålsetningen nå er oppnådd. Analyser av sammenhengen mellom elgbestand og elgpåkjørsler tyder på at påkjørsler øker mer enn lineært når elgbestanden øker (Beilinson, 2001; Bruidenrink & Hazenbroek, 1996). Aurskog-Høland kommune har i samarbeid med elgforvaltningsrådet vedtatt at den nåværende bestand skal holdes på dagens nivå, de neste tre årene ( ). På bakgrunn av dette, er det en mulighet for at antall påkjørsler de neste årene vil stabilisere seg på ett jevnt lavt nivå. Figur 21: Sett elg pr. jegerdøgn og antall skutt elg i Aurskog Høland Kommune (Elgregion øst 2012) 24

25 Fôrtyper Av våre benyttede fôrtyper (se tabell 1), er vår erfaring at gulerøtter fortrekkes fremfor siloballer der begge deler tilbys. På fôringsplasser der det kun benyttes siloballer, vil derimot ikke elgen ha denne valgmuligheten. På bakgrunn av våre observasjoner kan vi ikke se noen forskjell i besøkshyppighet på plasser med en fôrtype, kontra en plass med et større utvalg. Sett ut i fra ett økonomisk perspektiv vil silo være å foretrekke. Hva må til for å lykkes med å etablere en fôringsplass? Gjennom prosjektperioden har vi erfart at beliggenhet er en avgjørende faktor for fôringsplassens brukshyppighet. Elgen foretrekker fôring på åpne områder, eksempelvis jorder, myrer, hogstflater og eldre furuskog. Prosjektperioden har også vist oss at besøkshyppigheten ofte øker over tid. Fôringsplassens indirekte påvirkning på beitepresset i nærområdet Forskning har vist at beitepresset på skogområder med fôring, er det samme som områder med en nedskutt stamme. Grunneierne kan derfor velge mellom å skyte ned elgstammen for å minske beitepresset, eller og tilleggsfôre en noe større stamme. (Milner m.fl. 2012). Avstand til vei Hvor nært kan man og eventuelt hvor langt unna vei kan/bør man etablere fôringsplasser? Våre fôringsplassers avstand til vei varierer fra 205 meter til 2150 meter. Fôringsplassen som ligger nærmest vei (205 meter), har de siste årene ikke hatt påkjørsler (se figur 7). Dette kan indikere at avstanden minimum må være meter unna vei. Dette stemmer godt overens med erfaringene til (Gundersen, Nicolaysen, Storaas og Zimmermann, 2005), hvor 300 meter til vei hadde fungert godt. 25

26 Kontinuerlig fôring er av største viktighet, da elgen vil trekke ut fra fôringsplassene så snart mattilbudet opphørte. Gundersen, Nicolaysen, Storaas og Zimmermann (2005) fant at elgene i Imsdalen økte sin gjennomsnittsavstand til fôringsplassene fra 279 meter til 818 meter bare 4 dager etter at elgens fòr var oppspist. Vi har på bakgrunn av dette kjørt ut nytt fòr før forrige utkjørte fôrmengde har vært spist opp. Bruken av viltkamera En aktiv bruk av viltkameraer på hver enkelt fôringsplass, sikrer god dokumentasjon av elgens bruk av aktuelle plasser. Kameraene vil kunne dokumentere hyppighet av besøk, hvilke type dyr som benytter plassen, elgens seleksjon av ulike fôrtyper, eventuelle bemerkelsesverdigheter som f.eks. synlige skader og sykdom, tilstedeværelse av rovdyr og menneskelig aktivitet. Viltkameraenes velegnethet til individgjenkjennelse kan det derimot stilles spørsmål ved. Individgjenkjennelse er ikke enkelt hvis elgene ikke har spesielle kjennetegn (gevir). I tillegg vil dette i stor grad avhenge av den/de som skal analysere bildene. Spørsmålet er bare om det er noe annet «verktøy» som er bedre egnet? 26

27 KONKLUSJON Det å trekke konklusjoner etter ett treårig elgfôringsprosjekt er vanskelig, da det vil være mange aktuelle faktorer som spiller inn. Vi kan registrere at det har vært en betydelig reduksjon av elgpåkjørsler de siste tre årene. Dette tror vi kan skyldes en intrikat sammenheng mellom snødybde, temperatur, elgbestanden, økende mengde ulv og vår kontinuerlig elgfôring. På tross av sammensatte faktorer, er vinterfòring av elg langs utsatte veistrekninger av avgjørende betydning mht. en reduksjon av elgpåkjørsler. Dette begrunner ut i fra påkjørselstatestikken fra den aktuelle prosjektperioden. Denne beviser at en flerårig fôringsstrategi gir reduserte påkjørselstall. Vi registrer en betydelig nedgang i antall påkjørsler på riksvei 170 ( ) og fravær av påkjørsler på riksvei 171 ( ). Sammenhengende fòring på strategiske foringsplasser gjennom vinterhalvåret, mener vi vil spare storsamfunnet for betydelige kostnader. Dette er en billig investering sett opp imot de kostnader en eller flere elgpåkjørsler automatisk medfører. Vinterfôring i sammenheng med andre tiltak, vil i våre øyne være den mest effektive måte å forhindre fremtidige tragedier på. Prosjektet som helhet har vær meget lærerikt for elevene ved Kjelle videregående skole. Vi håper aktuelle myndigheter finner våre resultater og konklusjoner nyttige og vil benytte seg av disse ved sine fremtidige avgjørelser. 27

28 K I L D E R Andreassen m.fl Vilt-trafikk i Østerdalen. ATEC S brosjyre Beilinson, 2001; Bruidenrink & Hazenbroek, 1996; SSB Eikebladet NR Elgregion Øst 2012 Faun Naturforvaltning AS 2010 Gundersen, H., Andreassen, H.P. Haave, H.M. og Storaas, T Vilt-trafikk i Østerdalen Gundersen, Nicolaysen, Storaas og Zimmermann, Prosjekt Elg - trafikk i Stor Elvdal Hedlund m.fl Methodes for reduce traffic crashes involving deer. Huijser m.fl Wildlife vehicle collision reduction study. Iuell Veger og dyreliv. Statens Vegvesen. Lavsund og Sandegren Moose-vehicle relations in Sweden. Ludwig, J. and T. Bremicker Evaluation of 2.4-Meter Fences and One-Way Gates for Reducing Deer-Vehicle Collisions in Minnesota. Pages Lutz, W. (1994). Erbenisse der Anwendung eines sogenannten Duftzaunes zur Vermeidung von Wildverslusten, durch den Strasseverkehr nach Gehege- und Freilandorientierung. Zeitschrift fuer Jagdwissenschaft. Mastro m.fl Deer vehicle collision prevention techniques. Metrologisk Institutt Milner, Jos M, Torstein Storaas, Floris M. van Beest og Gudbrand Lien, Sluttrapport for elgfôringsprosjektet 2012 Olsson og Widen Effects of highway fencing and wildlife crossings on moose Alces alces movements and space use in southwestern Sweden. Romerikes Blad onsdag 15. Februar 28

29 Seiler Predicting locations of moose vehicle collisions in Sweden. Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge. En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk ulykker i perioden Statens Vegvesen, Viltulykker , Akershus Sullivan og Messmer Perceptions of deer-vehicle collision management by state wildlife agency and department of transportation administrators. Wildlife Society Bulletin 31(1): Väre, S. (1995). Riista-aitakokeilu valtatiellä 6. Tielaitoksen selvityksiä 63/1995 Wiseth, B. & Pedersen, P. H Skogrydding reduserer elgpåkjørslene. 29

30 Vedlegg Nymåne Fullmåne Elgpåkjørsel Nymåne Fullmåne Elgpåkjørsel 30 Nymåne Fullmåne Elgpåkjørsel 30 Nymåne Fullmåne Elgpåkjørsel Nymåne Fullmåne Elgpåkjørsel 30