Kva er kunnskap? Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda Fra kunnskap til kvalitetsforbedring Kunnskapssenterts årskonferanse Bergen 5. juni 2009
Aristoteles (384-322 f.kr.): Theôrêsis: tilskuerkunnskap med teoretisk målsetting Pathos: påvirke, reaktivitet Khrêsis: brukskompetanse relatert til ytre objekt Poíêsis: omformings-produksjonskompetanse relatert til ytre objekt Praxis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse Theôría: artikulert innsikt Doxa: uprøvet, spontan mening Epistêmê: forståelse, ferdig analysert, systematisert kunnskap Phrónêsis: artikulert evne til overveielse av rett og galt (normativt) i konkret situasjon, artikulert versjon av praksis Tékhnê: artikulert vurderingsevne innenfor poiesis Súnesis: artikulert evne til å vurdere konkret situasjon deskriptivt (sant/falskt) Deinotes: egenyttig kløkt Dialogikk: induktiv argumentasjon og artikulasjon Didaktikk: deduktiv argumentasjon og saksframstilling Retorikk: overtalelseskunst i forhold til handling/beslutning, primært relatert i forhold til forsamlinger
Det begynte med eit eple..
og deretter det tapte paradis Den som aukar kunnskapen aukar smerten.
Korleis veit vi det vi trur vi veit? Kunnskap:.skapt kunnen Vitskap:.skapt viten Vitskapens viktigaste imperativ er stendig å utfordre sine eigne sanningar
MODERNITETEN trua på sanninga og metoden trua på siste-instansar trua på avsløringa trua på framsteget trua på fridomen
Den klassiske epistemologien: stemmer kartet med terrenget? Kart = Epistemologi metode Terreng = Ontologi Utfordring: å avdekke terrenget og etablere kunnskap som korresponderer
Vitskap - Modernitet Descartes Francis Bacon Deduksjon Induksjon
"Gud skapte, Linné ordnet." Den vitskaplege taksonomiens far Carl von Linné (1707-1778) Kva har vi lært etter 400 år?
Fem bidrag til kunnskap om kunnskap: Edmund Husserl Karl Popper Thomas Kuhn Jürgen Habermas Michel Foucault 1859-1938 1902-1994 1922-1996 1929-1926-1984
Kva er fakta?
Kunnskap om kunnskap: Å forveksle kartet med terrenget Ein del av kartet nytta som bilde på heile terrenget At terrenget er historisk At vi sjølv er ein del av terrenget At kartet kan forme terrenget At vi aldri kjem på utsida Kva slags ontologisk status har fenomena vi studerer? objektontologi? subjektontologi korrespondanse eller legitimitet?
Her er to Ord, det ene hedder Theori og det andet Praxis, og det er godt at have dem begge to, og det ene er ikke noget uden det andet, men det siste er dog det beste (Bjørnstjerne Bjørnson).
Frå vitskap til teknologi : Vitskap: Viss A, så B (evt med p=x) Teknologi: Om du vil B, gjer A Impliserer: Stabil relasjon mellom A og B Kan repeterast At handlinga (A) er uavhengig av den handlande At responsen (B) er uavhengig av den som handlinga er retta mot Når er desse premissane gyldige?
Intervention and prediction in different worlds physical biological humane Responses are: Stable Universal Causal Unhistorical Responses are: Distributed System dependent Functional Adaptive Responses are: Language dependent Based on reason Intentional/Relational Historical/Contextual Prediction is: Precise Prediction is: Statistical known variance Do we have a map (epistemology) which fit the territory (ontology)? Confusion create epistemological errors Prediction is: Statistical Unstable variance
Eksempel på epistemologisk feil OPERATION ICE PICK
Frenologi (1790 ca 1920) Franz-Joseph Gall (1758-1828)
Store interesser er investert i vitenskapen Derfor en viss fare for at når den:..does not tell us what we want to know, and we so much want to know what we want to know that, out of desperation, we nevertheless believe that it does! (Cohen,1994 s.997)
Utfordringar i dagen: Store mengder kunnskap om bitar Svak integrering/teoridanning Press på instrumentalisering av kunnskap Tunge interesser trugar fri kunnskapsdanning Remafisering av kompleksitet
Phrónêsis: Den kloke veging av teoretisk kunnskap praktisk kunnskap teknisk kunnskap (384-322 f.kr.) i forhold til kva som er tenleg i ein konkret situasjon
Takk!