Askespredning i skog Praktiske erfaringer herding, transport og spredning. Steinar Wormdal, Bioenergi/Bioaske

Like dokumenter
Aske - hva og hvorfor

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

Flyveaske NOAH kundekonferanse, 6.mars 2019

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Aske: fra avfall til ressurs

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Verdal kommune Sakspapir

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

God agronomi er godt klimatiltak

Transport og grovfôrkostnader.

Lagring og bruk av hestegjødsel

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Miljølogistikk Gjenvinningslogistikk et skritt foran. Bjørn Hoel Ragn-Sells AS

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Rapport etter forurensningstilsyn ved Franzefoss AS avd. Lierskogen i Lier kommune

God agronomi er godt klimatiltak

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

God agronomi er godt klimatiltak

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Energibærere brenselved, flis og halm

Slam - sirkulær økonomi i praksis.

Bransjenorm for slam Erfaringer med kurs og implementering

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

KUNNGJØRING BANE NOR SØKER AREAL FOR DEPONERING OG MELLOMLAGRING AV MASSER

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Effekter av gjødsling i skog

Nordnorsk Bioenergi AS

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Skogeiersamvirkets framtid

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse

Klima og skog de store linjene

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Sot og klimaendringer i Arktis

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

Evaluering av jordprosjekt

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Nedstrømsløsninger. kvalitet på råvarer og logistikk ERLEND RAGNVALDSEN REKOM AS. rekom.no

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Skanska Product Design beste praksis satt i system. Feilfrie bygg - er det mulig?

BAT for avfallsbehandling

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Orientering om to prosjekt som belyser forhold ved masser og forurensning i Bergensregionen for perioden

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Forurensningsregelverket

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Delt gjødsling i vårkorn

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

FAGSAMLING FOR SKOGBRUKET I TELEMARK. Bø Hotell 7 juni 2017

Energibærere brenselved og flis

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc.

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Nyttiggjøring av avfall - hvordan gjenvinne uten å spre forurensning? Rita Vigdis Hansen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Mineralgjødselstatistikk

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Saksframlegg. Trondheim kommune. ORIENTERING OM VIDERE DRIFT AV SKJØLA PUKKVERK Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Når vi gjenvinner vinner alle!

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Hagerømlingar. - framande, skadelege planteartar. Innlegg Avfallsforum Møre og Romsdal 4. april Maria Aastum, Miljøvernavdelinga

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Snølagring under flis den billigste forsikringen!

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Transkript:

Askespredning i skog Praktiske erfaringer herding, transport og spredning Steinar Wormdal, Bioenergi/Bioaske

Tidligere bioaskeaktivitet Norge Finneinnvandring - svedjebruk Solør Forsøksring ca 1990 Spredning av uherdet aske fra Brandvalbruket Registrering askemengder og kjemisk innhold Prudentia Sverige Skogsvårdstyrelsens rekomendasjoner Recash Life, Svenska Energiaskor

Samarbeidspartnere askespredningsprosjektet 2004-2005 Franzefoss bruk Bergene Holm Kirkenær,askeleverandør Institutt for skog og landskap SB Skog, prosjektansvarlig Rauken transport, askeentreprenør Mattilsynet Jordforsk Skogeiere Tillatelse til å spre aske etter skogsvårdstyrelsens rekomendasjoner

Askas kjemiske sammensetning - herdingsegenskaper Samme kjemiske innhold som opprinnelig biobrensel med følgende unntak/endringer: Nitrogen mangler Lite karboninnhold (minst mulig ønskelig) Variasjon i kjemisk innhold ut fra ulik type aske (bunnaske flygeaske) Konsentrasjon av tungmetaller og karbon i flygeaska Noe variasjon i innhold i forhold til voksested, geologi m.m. Oppvarming kan redusere kadmiuminnholdet retur av aska til ny forbrenning kan redusere karboninnhold Økt karboninnhold vanskeligere herding

Type fyrkjele påvirkning på askas kjemiske innhold Rent biobrensel Ristanlegg 20-30 % flygeaske Bunnaske alene ofte godkjent til de fleste jordbruksformål Sammenført aske kan spres til skog. (retn.l mattilsynet.) Separering av bunn- og flygeaske gir flere alternative anvendelsesmuligheter for bunnaska og flygeaska. Ristanlegg vanlige i Norge CFB anlegg 80-90 % flygeaske Aske av rent biobrensel kan spres til skogsmark Noen få CFB anlegg i Norge Askene vurdert i forhold til mattilsynets gjødselforskrifter for org.gjødsel

Utmatingsystemenes påvirkning på askas herdingsegenskaper Tørr utmating av aske Delt utmating flyge- bunnaske To ulike asker må håndteres Sammenført utmating flyge- bunnaske Riktig mengde vann må settes til Våt utmating av aske flyge- og bunnaske Utmating gjennom vannbad Vannoverskudd i aska lengre herdetid Riktig vanntilførsel på askestreng/transportbånd forenkler videre arbeid med herding

Herding/behandling av aske for spredning Uherdet - meget flyktig med stort volum Riktig vanntilsetting herdingstid 2 uker- 3mnd. Tiden er temperaturavhengig Legges opp i rygger, pakking (komprimering) Omlegging av ryggene etter behov (minst 1 gang) Kontroll med fuktighet ev. tildekking/under tak Etter riktig herding videre behandling knusing sikting til riktig fraksjonstørrelse Ferdig produkt: Riktig kornstørrelse, riktig kjemisk innhold ( dødt materiale )

Lager og produksjonsplass Plassen godkjent som lager/prod.plass Tilstrekkelig plass for omlegginger Egnet grussikt- lite knuseverk Opplastingsutstyr Fast dekke en fordel Tilgang vann og vannspredeutstyr. Tildekkingsutstyr

Herdet ubehandlet aske

Ferdig herdet og behandlet aske

Transport til skogs Ordinært transportutstyr for grus (massetransport) Tildekking ved regn Mellomlagringsplasser i skogen må vurderes Godkjennelse av mellomlagringsplass Kortest mulig mellomlagringstid i skog eller ved bestand

Spredningsresultat Ca 200 tonn utspredt 200 kg aske (tørrstoff)/da. Ca 1000 da gjødslet En stor andel av aska var langtidslagret etter våt utmating. Ved valg av bestand ble skogsvårstyrelsens anbefalinger fulgt

Askespredning i skog. Erfaringer fra prosjektet Rutiner for kjemisk analyse nødvendig Riktig vanntilsetning finfordelt i aska ved utmating av aske fordelaktig Herdingshastighet temperaturavhengig Opplegg ranker, vending ranker, riktig herdetid, knusing viktig for et homogent og anvendbart produkt uansett anvendelse. Logistikk viktig for økonomi Askespredning aktuell fra april til snøen kommer Vansker med spredning i sterk nedbør (for fuktig aske) Ved god logistikk, stor utspredningskapasitet/tonn I en startfase må askebehandling, spredning kombineres med annen virksomhet (for lite kvantum til 1 årsverk)

Faremomenter askespredning til skog Risiko for kjøreskader. Uherdet aske (for dårlig herding og bearbeiding) for rask oppløsning sjokkvirkning for enkelte arter (moser) For tørr aske (harde korn kan skade barken). Uren aske (opphopning tungmetaller) Det er ikke hittil påvist negative virkninger av askespredning i Sverige ved askespredning etter reglene.

Kalkspredervogna

Askespredning i Solørskogen

Utspredningskostnader 2005 Transport til terminal kr 35-110,-/tonn Bearbeiding herding kr 20-30,-/tonn Opplasting kr 7,- /tonn Transport veg kr 60-130,-/tonn Omlasting til spreder (inngår i utspr.) Utspredning kr 50-200,-/tonn Diverse kr 40,-/tonn Sum kostn: kr 300-520,-/tonn Kostnadene eks. adm./planlegging og terminalleie. Kostnadene er på samme nivå som tilsvarende virksomhet i Sverige, og de er mindre enn transportkostnader og deponiavgift ved leveranse deponi.

Lassbærer m/spreder for jord-skogbruk

Nyttige erfaringer framover Foredlings - og spredningskostnader konkurransedyktig med deponileveranser Hva kan bli bedre? Bevisst holdning til hva aska skal brukes til ved planlegging og bygging av fyranlegg Kombinasjonsløsninger for askespredning med annen virksomhet (entreprenør) Gode rutiner for kvalitetskontroll av aska Klart regelverk for askeanvendelse og askas kjemiske innhold Samme regelverk Norge - Sverige?

Askespredning er avhengig av: Velvilje politikere,miljøinteresser Nødvendige tillatelser Tilgang aske, askemengde Produksjonsplass (-er) Skog- ev. jordbruksarealer Annen utnyttelse Entreprenør egnet utstyr Deponiavgifter dagens nivå Mattilsyn, skogetat Avtale leverandører Leie areal hovedbase Skogeiere, skogbruksetat Avtaler brukere Langsiktige avtaler