Velferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing Kristin Standal, prosjektleder Innføring og spredning KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Agenda Bakgrunn Mål Om velferdsteknologiprogrammet Resultater Anbefalinger Videre planer
Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Vi kan bo lengre hjemme Mestre egen helse Bruke medarbeiderne der de trengs mest Foto: Johnér
Overordnet målsetting; at nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner Helsepolitiske målsetninger Trygghets- og mestringsteknologi skal være integrert i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Bedre behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer Styrke brukerens mestring i hverdagen Gjennomføring Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2014-2020 Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse KS Bidra til å danne grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling 5 5
Vårt teknologiomfang Trygghetsskapende teknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Mestringsteknologier Velværeteknologier 6
Fem nasjonale oppdrag gitt av Stortinget fem satsinger 1 Trygghet- og mestring Mål Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. 2 Avstandsoppfølging av kronisk syke 3 Be Healthy@Be Mobile 4 5 Mål Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Mål Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Mål Bidra til at WHO s verdensmål om 25% reduksjon i NCDs nås innen 2025 WHO / ITU Mål Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan delta i og mestre fritidsaktiviteter 7
Hvordan? Samarbeid med kommuner og organisasjoner 31 kommuner i «Trygghets- og mestringsoppdraget» (Avsluttet 2016) 4 kommuner i «Avstandsoppfølgingsoppdraget» Oslo: 4 bydeler Trondheim Stavanger Sarpsborg Utvikle og prøve ut Effektforskning Gevinstrealisering 4 organisasjoner i «Sosial kontakt» Pensjonistforbundet Seniorsaken Norges Røde Kors Hørselshemmedes landsforbund 5 kommuner i «Barn og Unge» Horten Drammen Sandnes Trondheim Risør Anbefalinger Spredning
Velferdsteknologiprogrammet sin rolle: Bistå kommunene i tjenesteinnovasjon Prosesser Teknologi Organisering
Utvikle felles praksis, verktøy og metode Tilskudd for å styrke gjennomføringsevnen Nasjonale anbefalinger og råd til kommuner
«Trygghets- og mestringsoppdraget» 2014-2016: 34 kommuner Prøvd ut: Trygghetspakker (mobil trygghetsalarm, digitalt tilsyn/sensorteknologi) Elektronisk medisineringsstøtte Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) Elektroniske dørlåser Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter Pasientvarsling i sykehjem og omsorgsboliger
Erfaringer så langt hva har vi lært? (høsten 2015) Skap felles forståelse av problemet tidlig Det aller, aller viktigste er å avdekke og dekke reelle brukerbehov. Ikke start med teknologien først! Nye former for samarbeid innad i kommunene og med eksterne aktører, som for eksempel pårørende og næringslivet Fra prosjekt til drift er vanskelig. Det er behov for rådgivning og tett oppfølging i mange faser, men kanskje særlig i overgangen til ordinær drift
Forts. erfaringer så langt Det skjer feil Innovasjonsprosesser krever ledelsesforankring, opplæring og en ny måte å tenke tjenester på. Være forberedt på nye former for samarbeid, både med etablerte og nye samarbeidspartnere For å ta ut gevinster må det investeres tid
Stort gevinstpotensial med trygghetsskapende teknologier!
Hva vektlegger kommuner og brukere i sine tilbakemeldinger om effekt? 15
«De fleste av gevinstene kan ikke hentes fra budsjettet, men fører til unngått økning i budsjettet på Opprettholder nivå i sikt. En rekke gevinster Redusert er også knyttet til spart tid som Økt kvalitet for bruker: «omsorgstrappen» må omdisponeres administrasjonstid til andre oppgaver.» o Mestring Utsatt innleggelse i institusjon (arbeidslister, avvik) o Verdighet Kan flytte hjem fra institusjon - Grimstad kommune, Redusert 2016 kjøretid i o Aktivitetsnivå Færre besøk fra hjemmetjenesten hjemmesykepleien Redusert tid på Økt kvalitet på tjenestene: Færre «overliggerdøgn» i hjemmebesøk o Riktigere medisinering sykehus o Bedre arbeidsprosesser
Eksempel på gevinster: Antall fall med skade er redusert med 40 % på to steder hvor pasientvarslingen er implementert i Bærum (2016). «[Bruker]..ble tidligere vekket av tjenesten ved Estimert besparelse for 1.000 brukere tilsyn. Våknet og stod opp for å sjekke at døren med nøkkelhåndtering tilsvarer 8 var låst og at det ikke var noen i huset etter at sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner tjenesten hadde dratt. Problemer med å sovne per år (Fredrikstad kommune, 2016). igjen.» Vestre Toten kommune, 2016 Lyngbakken sykehjem i Skien har redusert bemanning med ett årsverk og variabel lønn er redusert på grunn av endringer i tjenesten og nytt sykesignalanlegg
Oppsummert i gevinstrapporter med anbefalinger 1. Første rapport (jan.2016): Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk dørlås Lokaliseringsteknologi 2. Andre rapport (jan. 2017): Digitalt tilsyn (kan inkludere kameratilsyn) Nye pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger bør inkludere digitalt tilsyn Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenesten Fra 2017: Spredning!
Standardisering og arkitektur 19
Velferdsteknologisk responstjeneste 20
Anbefalte krav til responstjenesten Kvalitetsindikatorer: 1. Tjenesten skal alltid være tilgjengelig 2. 95 % av alle varsler skal besvares innen 60 sekunder 3. Lavest mulig responstid for utførende tjeneste. Krav må tilpasses lokale forhold. Kompetansekrav: 1. Kunne gjennomføre riktige vurderinger og bidra til en forsvarlig og helhetlig helse- og omsorgstjeneste. 2. Minst en person på vakt har relevant utdanning på bachelornivå. 3. Gode egenskaper i muntlig dialog og menneskeforståelse 4. Skrive og snakke flytende norsk, og beherske engelsk muntlig 5. Beherske samisk der lokale behov tilsier dette 6. Tolketjenester skal benyttes ved behov Myndighetene vil: 1. Bidra til etablering av en felles kompetansemodul (e-læringsmodul) for personell i responstjenester 2. Sikre tilgang til nødvendig statistikk og styringsinformasjon ved å igangsette en videreutvikling av IPLOS-registeret for å dekke forventet utvikling innenfor velferdsteknologiområdet. 21
Dimensjonering av responstjenesten 1. Minimum to personer på vakt samtidig av forsvarlighetshensyn, selv med et lavt antall tjenestemottakere (tilsvarer ca. 10 årsverk som kan betjene opp til 1000-3000 tjenestemottakere basert på dagens erfaringer og anbefalte krav til svartid) 2. Responstjenesten må dimensjoneres ut fra krav til svartid og alarmfrekvens, og fremtidig fleksibilitet (4-5 personer på hver vakt, og vil kunne betjene opp til ca. 10.000 brukere basert på dagens erfaringer og anbefalte krav til svartid) 1. Store potensielle gevinster kan oppnås ved at flere kommuner samarbeider om anskaffelse av enten teknisk responstjenesteløsning eller komplett bemannet responstjeneste 2. Teknisk responstjenesteløsninger som skal betjene flere kommuner må kunne håndtere ulike varianter av tjenesteoppsett som for eksempel at varslene rutes på en intelligent måte rett til hjemmetjenesten, sykehjemsvakt eller pårørende Myndighetene vil: 1. Sørge for at det frem mot 2020 gjøres en grundig faglig og økonomisk analyse av responstjenester basert på ny erfaring 22
Spredning 2017 Tilskudd utlyst søknadsfrist 6. april Prioriterer samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner Sikre store og solide prosjekter Geografisk spredning viktig
Mål for spredningsstrategien Oppnå storskala spredning Bidra til at kommunene oppnår bedre omsorgskapasitet Sikre god spredning av velferdsteknologi slik at målet om at velferdsteknologi er en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen 2020 oppnås 24
Prioriteringskriterier ved opptak av kommuner i spredningsfasen Implementering av en eller flere anbefalte teknologiområder Forankring på rådmannsnivå Konkrete planer for implementering inkl investeringsmidler Geografisk spredning Samarbeid mellom flere kommuner (vil sikre større anskaffelser) Disse kriterier vil i tillegg vurderes: Beskrivelse av hvordan brukermedvirkning vil ivaretas i prosjektene Beskrivelse av planer for nødvendig tjenesteinnovasjon Beskrivelse av kommunenes deltagelse i ulike nettverk som bidra til økt måloppnåelse Beskrivelse av samarbeid med utviklingssentrene i fylket 25
Hva tilbyr vi kommunene som blir tatt opp i spredningsfasen Opplæring og støtte fra Velferdsteknologiprogrammet Tjenesteinnovasjon Gevinstrealisering Veiledning i anskaffelser sammen med Leverandørutviklingsprogrammet Veiledning i tekniske anbefalinger Prosessveiledning for å støtte endringsprosesser i kommunene Nasjonale samlinger for kommunene for læring og erfaringsdeling Støtte fra ulike aktører Ressurskommunene (31 kommuner som har mye erfaring) Utviklingssentrene i fylkene KomUt nettverket Leverandørutviklingsprogrammet Fylkesmennene KS regioner 26
Takk for at du lyttet! Kristin Standal kristin.standal@ks.no 27