Plan for innføring av velferdsteknologi i Midt-Telemark

Transkript

1 Plan for innføring av velferdsteknologi i Midt-Telemark

2 2 Innhold Bakgrunn... 3 Hva er velferdsteknologi?... 4 Mål for prosjektperioden... 5 Organisering av arbeidet... 5 Kompetansenettverk for velferdsteknologi i Telemark... 5 Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark... 6 Brukermedvirkning... 6 Strategier, suksessfaktorer og kompetanseheving... 6 Strategier... 6 Kritiske suksessfaktorer... 6 Opplæring av brukere og ansatte... 7 Velferdsteknologiens ABC... 7 Status og utfordringer... 7 Deltagelse i fellesanskaffelser... 8 Responssenter... 8 Tjenesteinnovasjon og økonomi Investering og driftskostnader Egenbetaling Etikk, personvern og informasjonssikkerhet Handlingsplan

3 3 Bakgrunn På bakgrunn av den demografiske utviklingen er helse- og velferdsområdet satt under press i årene framover. Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» utforsker mulighetene og ser etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Et av tiltakene som ble igangsatt som følge av denne stortingsmeldinga var «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi » - også omtalt som Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Direktoratet for e-helse oppfølgingsansvaret for «Nasjonalt velferdsteknologiprogram». Programmet skal bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen Hovedmålene i programmet er å gi personer med helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, og muligheter til å mestre eget liv og helse. Kommuner som har deltatt i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet fra har utviklet kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang de nødvendige endringsprosessene. Helsedirektoratet har på bakgrunn av disse erfaringene kommet med spesifikke anbefalinger til kommunene. Kommunene står fritt til å velge om de ønsker å følge Helsedirektoratets anbefalinger, og lokale behov og utfordringer må vurderes i forhold til hvilke prioriteringer en gjør. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tar i bruk følgende løsninger: Lokaliseringsteknologi (GPS) Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens (i en tidlig fase av sykdommen) og annen kognitiv svikt. Slike løsninger bør tilbys i nært samspill med pårørende. Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser) Dette omfatter både elektroniske multidosedispensere og elektroniske rondell-løsninger hvor pillene legges manuelt inn i en «karusell» med kamre. Elektroniske dørlåser (e-lås) Det anbefales generelt tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, og at kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger. Samme anbefaling gis til private utbyggere av boliger i kommunen. Digitalt tilsyn Kommunene anbefales å se på mulighetene for å innføre digitalt tilsyn som en del av sitt tjenestetilbud både i hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem Kommuner som skal oppgradere pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger anbefales å velge systemer som muliggjør passiv varsling fra beboerleiligheter og rom ved behov. Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester Det anbefales at alle kommuner innfører logistikkløsninger for å optimalisere og planlegge arbeidslister med kjøreruter i hjemmebaserte tjenester.

4 4 Digitale trygghetsalarmer Digitale trygghetsalarmer regnes nå som standard. Det er anbefalt at kommunene gjennomfører omlegging innen utgangen av Responstjenester Se eget punkt s. 9. Den demografiske utviklingen gir utfordringer også for kommunene Nome, Bø og Sauherad. I 2016 startet derfor arbeidet med å utvikle et felles utviklingsprosjekt uavhengig av framtidig kommunestruktur. I 2017 ble det ansatt felles prosjektleder for innføring av velferdsteknologi i et tre-årig prosjekt fram til Det utarbeides ny handlingsplan hvert år i prosjektperioden. Hva er velferdsteknologi? I NOU 2011:11 defineres velferdsteknologi på denne måten: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Stortingsmelding 29 framhever at Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre og at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen. Velferdsteknologi kan deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler.

5 5 Kommunene satser i første rekke på innføring av trygghets- og sikkerhetsskapende teknologi for å muliggjøre at flest mulig kan bo hjemme lenger. Mål for prosjektperioden Effektmål: Kommunene skal ta i bruk velferdsteknologi slik at brukerne får løst konkrete behov, får bedre trygghet, høyere mestring, kan bo lenger hjemme, tjenestene blir mer tilgjengelige og kommunen kan bruke de ansatte effektivt der det trengs mest Resultatmål: Etablere en koordinering og samordning av innovasjonsarbeidet våre kommuner gjør rundt velferdsteknologi Avklare valg av responssenter Nye rammeavtale for anskaffelse av teknologi Implementere bruk av GPS Implementere elektronisk medisineringsstøtte i hjemmetjenesten Utarbeide plan for bedre utnytting av signalanlegga på sjukeheimane Vurdere elektroniske dørlåser i nybygg og ved større utbedringer i bygg kommunen har ansvar for Ta i bruk mulighetene i Profil, fagdatasystem, i forbindelse med velferdsteknologi Gjennomgå arbeidsprosesser og organisering av arbeidet sett i lys av mulighetene som ny teknologi gir. Foreslå nye arbeidsprosesser og organisering Kompetanseheving av tilsatte som skal innføre teknologien Kompetansetiltak for brukerne Utarbeid plan for velferdsteknologi > Organisering av arbeidet Prosjektleder er ansatt i 100% stilling med Bø kommune som vertskommune og arbeidsgiver. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe med jevnlige møter 6 ganger per år. Prosjektets organisering Styringsgruppe: Kommunalsjef helse og velferd, Bø kommune Kommunalsjef Helse, omsorg og velferd, Sauherad kommune Helse og omsorgssjef, Nome kommune Felles Hovedtillitsvalgt for alle tre kommuner Prosjektleder Arbeidsgruppe: Kontaktperson, Bø kommune Kontaktperson, Sauherad kommune Kontaktperson, Nome kommune Representant fra Midt-Telemark IKT Prosjektleder Kompetansenettverk for velferdsteknologi i Telemark Prosjektleder deltar i kompetansenettverket for velferdsteknologi i Telemark (nettverket startet opp høsten 2015 og har 3-4 møter i året). Fylkesmannen deltar også i dette nettverket. Nettverkssamlingene planlegges av et eget arbeidsutvalg der prosjektleder sitter som representant. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark koordinerer og leder samlingene. I forbindelse med fellesanskaffelse av teknologi samarbeider nettverkene i Vestfold og Telemark om å arrangere nettverksmøter.

6 6 Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark Midt-Telemarkskommunene deltar i Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark, med totalt 25 kommuner. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og KomUt er med som samarbeidspartnere. Prosjektet fikk støtte fra Helsedirektoratet i 2017 og det søkes på nytt i Prosjektleder sitter som regionkontakt i prosjektgruppa i dette prosjektet. Brukermedvirkning Brukere har rett til å medvirke og brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Eldrerådene og Rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de tre kommunene er naturlig samarbeidspartnere for prosjektleder. I tillegg informeres det på medlemsmøter i lag og organisasjoner når det er ønske om det. Det vil bli lagt ut informasjon på kommunenes hjemmesider samt i lokalaviser ved behov. Strategier, suksessfaktorer og kompetanseheving Strategier Velferdsteknologi skal gjennom uttalt behov fra bruker, gi trygghet i hverdagen, være et supplement til allerede eksisterende tjenester og gi mulighet for bruker til å bo lenger hjemme. Velferdsteknologi skal understøtte brukers mestring og være et supplement til de varme hender. Teknologien er tilpasset bruker og helse og omsorgspersonell som skal bruke den. Ved innføring av velferdsteknologiske løsninger skal dette legges fram for aktuelle brukerråd. Det skal utarbeides en kost-nytte vurdering av aktuelle velferdsteknologiske løsninger. Aktuelle løsninger skal vurderes opp mot lovverk knyttet til tvang og makt. Det skal gjøres etiske vurderinger hvilke muligheter og begrensninger teknologien kan gi, og de løsningene som foreslås. De løsningene som velges skal stimulere til effektiv drift av tjenestetilbudet. Velferdsteknologi skal løse et konkret behov hos brukerne. Kritiske suksessfaktorer De som har lykkes har startet fra et ikke-teknisk ståsted og tatt utgangspunkt i ønske om å forbedre tilbudet til en brukergruppe, basert på en forståelse av brukers ønsker og behov. Man sier ofte at for å få en vellykket prosess i forhold til implementering av velferdsteknologi er 20% avhengig av en velfungerende teknologi, men hele 80% avhenger av organisasjonen og prosessene rundt den. Basert på faglitteratur på området, samt erfaringsinnhenting fra andre, gir oss følgende punkter for å lykkes med innføring av velferdsteknologi: Velferdsteknologien må oppleves som enkel å bruke Den må løse et reelt behov for bruker og pårørende Brukermedvirkning er viktig ved at bruker og pårørende deltar i utformingen av tilbudet Systematisk brukertilbakemelding må etableres for å lære og å videreutvikle

7 7 Velferdsteknologien må være lett tilgjengelig for aktuelle brukergrupper Helsepersonell må føle trygghet for at de velferdsteknologiske løsningene gir bruker økt livskvalitet Velferdsteknologien må bli en integrert del av tjenestetilbudet til den brukergruppe som den tenkes anvendt på Tildeling av velferdsteknologiske hjelpemidler må være en del av tildelingsprosessen og det ordinære pasientforløpet Helsepersonell må ha nødvendig utstyr, støttesystemer og tilganger som kvalitet sikrer oppfølgingen av brukerne. Rutiner må legges om. Ha beredskapsplaner for å håndtere svikt i teknologiske løsninger Helsepersonell må ha tilstrekkelig kompetanse til å ta i bruk velferdsteknologi. Opplæring av brukere og ansatte For å få effekt av velferdsteknologiske løsninger er det behov for opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende. En del av den praktiske opplæringen må knyttes til den konkrete innføring av velferdsteknologi. Leverandører skal levere e-læringsopplegg til ansatte. Opplæringsopplegget skal være tilpasset ansatte med ulike roller, for eksempel kartleggingsteam og servicetekniker. Det skal leveres enkle bruksanvisninger med stor skrift og bilder beregnet både på brukere og ansatte. Det skal utarbeides prosedyrer for opplæring av bruker i forbindelse med at utstyr blir tatt i bruk samt prosedyrer for opplæring av nytt personale. Velferdsteknologiens ABC KS har i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge utviklet en tverrfaglig opplæringspakke for ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har fått i oppdrag av helsedirektoratet å bidra til gjennomføringen av Velferdsteknologiens ABC. Telemark og Vestfold samarbeider om gjennomføringen. Det er planlagt en nytt undervisningsløp høsten 2018 hvor det satses på deltagelse fra Midt- Telemark. Velferdsteknologiens ABC Det er en virksomhetsintern opplæring som omfatter 5 temahefter, tverrfaglige ABC grupper som møtes regelmessig og ett eller flere fagseminarer underveis. Det bør beregnes ca. et halvt år for å gjennomføre de fem temaheftene. ABC gruppene består av 6 8 personer. De fem temaene er: Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Fra brukerbehov til ny løsning Emne C - Lovverk og etikk Status og utfordringer Statistikk fra SSB viser at Nome, Bø og Sauherad vil få en stor økning i den eldre befolkningen i årene framover (særlig fra år 2025 og framover). Samtidig viser statistikker at det vil bli knapphet på arbeidskraft innenfor omsorgsyrkene i den samme tidsperioden. Emne D - Utprøving og vurdering av bruk Emne E - Overgang til drift

8 8 120% 100% 80% 60% 40% 20% Økning i % 80+ i Nome Økning i % 80+ i Bø Økning i % 80+ i Sauherad % -20% Figur 1: Prosentvis økning av eldre over 80 år i Nome, Bø og Sauherad. Kilde: SSB Velferdsteknologi vil være et av tiltakene vi må ha fokus på for å møte disse utfordringene. Det blir derfor nødvendig å innføre velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene. Deltagelse i fellesanskaffelser Innovativ anskaffelse er en metode som brukes mye i anskaffelse av velferdsteknologi. Det forutsetter grundig kartlegging av brukerbehov, dialog med leverandørmarkedet og grundig beskrivelse av ytelses- og funksjonskrav. Dette er en tid- og ressurskrevende prosess. Det er derfor vanlig at flere kommuner går sammen i innovative fellesanskaffelser. Midt-Telemarkskommunene deltar foreløpig i to fellesanskaffelser. Den ene omhandler anskaffelse og implementering av digital trygghetsteknologi, lokaliseringsteknologi/gps og digitalt tilsyn. Skien kommune leder denne prosessen hvor 25 kommuner samarbeider. Den andre fellesanskaffelsen ledes av Larvik kommune og her gjennomfører anskaffelsesprosess på elektronisk medisineringsstøtte. 29 kommuner deltar på denne anskaffelsen. Tilslutning til slike samkjøpsavtaler innebærer ingen kjøpsforpliktelse, men dersom kommunen skal gå til anskaffelse av aktuell teknologi innenfor avtaleperioden forplikter en seg til å benytte gjeldene rammeavtale/er. Responssenter Responstjeneste er en tjeneste som tar i mot, vurderer, dokumenterer og responderer på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. Responstjenesten skal sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning og registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. Med økende grad av kompleksitet og ny type teknologi, vil det i fremtiden bli et større omfang av oppfølging og aksjoner. Alle mulighetene som velferdsteknologi gir medfører at antallet alarmer og

9 9 signaler til og fra utstyret også vil øke betraktelig i årene som kommer. Kommunene må derfor sørge for en responstjeneste som kan respondere på varsler fra løsningene. Helsedirektoratet anbefaler følgende kvalitetskrav til responstjeneste: Responstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet Minst 95 prosent av varslene skal besvares innen ett minutt For at responstjenesten skal yte forutsigbare og forsvarlige trygghetstjenester, må det stilles krav til den utførende tjenesten som reiser ut til tjenestemottaker. Kommunene anbefales å sette krav til utførende tjeneste i egen kommune. Kravene vil variere mellom ulike kommuner på grunn av ulike geografiske og trafikale forhold. Helsedirektoratet skisserer to modeller for en responstjeneste: Responssenter et senter etter modell av «call center» slik mange av dagens profesjonelle aktører driver tjenesten Direkte respons der varsler styres direkte til andre definerte roller i helse- og omsorgstjenesten (f.eks. hjemmebaserte tjenester, sykehjemvakt, pårørende). For våre kommuner er responssenteralternativet det mest aktuelle. Vi er i dag tilknyttet 110-sentralen i Skien. Der jobbes det med en omlegging til responssenter ettersom brannvarsling overflyttes til Tønsberg i løpet av Kongsbergregionen etablere også et responssenter i løpet av I tillegg leverer private aktører responssenterløsninger. Hvordan vi velger å organisere denne tjenesten må avklares på politisk nivå i løpet av 2018.

10 10 Figur 2: Oversikt over roller, komponenter og informasjonsflyt i et tjenesteoppsett som benytter trygghetsskapende teknologi. Kilde: Direktoratet for e-helse. Tjenesteinnovasjon og økonomi For å møte utfordringene i årene framover må vi se etter ny løsninger, det nytter ikke bare å gjøre mer av det samme. KS har utviklet en metodikk for å sette kommunene i stand til å endre tjenestene for å møte fremtiden ; Veikart for tjenesteinnovasjon. Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom mennesker, organisasjon og teknologi. For å lykkes med innovasjon, må alle disse tre faktorene ivaretas og balanseres. Målet er å integrere teknologien i tjenestene på en helhetlig måte. I tjenesteinnovasjon inngår også gevinstrealisering. Gevinster er verdier, positive effekter som oppnås ved å implementere nye løsninger i drift. Gevinster skapes når mennesker utfører tjenester og arbeidsprosesser på nye måter.

11 11 Figur 3: Faktorer i innovasjon. Kilde: KS. Gevinster deles inn i tre kategorier: 1. Unngåtte kostnader, eksempelvis unngått sykehusinnleggelse 2. Spart tid, eksempelvis redusert saksbehandlingstid 3. Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring For våre kommuner er den viktigste gevinsten å rigge tjenesten slik at den er i stand til å ta i mot flere tjenestemottakere i tida framover uten å måtte øke antall ansatte tilsvarende. Investering og driftskostnader Det legges inn investeringsmidler for hvert år basert på handlingsplanen. Egenbetaling Spørsmål om egenbetaling må vurderes i forhold til hver enkel teknologi som tas i bruk. Satsene må politisk behandles og egenandelen skal ikke overstige kommunens selvkost. I følge forskrift for egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kan kommunen ta egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 6b, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Tiltak som skal erstatte tradisjonell helsehjelp kan det ikke tas egenbetaling for. Etikk, personvern og informasjonssikkerhet Velferdsteknologi er et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Det skal alltid være brukerens behov som er utgangspunkt for vurderingen av hvilke tjenester som tilbys og om velferdsteknologi helt eller delvis kan bidra til å dekke disse behovene.

12 12 Ulike typer teknologi kan reise ulike typer etiske dilemmaer, men tjenestene skal ha som grunnleggende prinsipp at bruken og hensikten med bruken er etisk forsvarlig. Dette innebærer å vurdere grad av frihetsinnskrenkning, grad av ubehag eller belastning tiltaket medfører for pasient /bruker, tiltakets varighet, hvilken situasjon tiltaket benyttes i og hvor nødvendig tiltaket er for å oppnå formålet. På bakgrunn av disse vurderingene skal det minst inngripende tiltaket velges. Å ta i bruk velferdsteknologi kan generere mye ny informasjon som tjenesten ikke tidligere har måttet ta stilling til. Det må derfor skilles klart på hvilke informasjon som er arkivverdig og ikke. God informasjonssikkerhet innebærer at en sikrer at det kun er nødvendige opplysninger som behandles. Det må også etableres klare ansvarslinjer for hele tjenestekjeden. Norm for informasjonssikkerhet og tilhørende veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi skal følges. Veilederen oppdateres når EUs forordning for personvern, GDPR, blir norsk lov i mai Det skal utarbeides databehandleravtaler med den enkelte leverandør av utstyr.

13 13 Handlingsplan 2018 Prosesser Beskrivelse Tidsperspektiv Revidere plan for Velferdsteknologi for Midt-Telemark Trygghetsteknologi - rammeavtaler Plan for å bytte ut trygghetsalarmer Elektronisk medisineringsstøtte - rammeavtaler Plan for bedre utnytting av sykesignalanleggene på sjukeheimene Ta i bruk mulighetene i Profil fagdatasystem i forbindelse med velferdsteknologi Opprette arbeidsgrupper som skal foreslå nye prosedyrer ved innføring av ny teknologi Gevinstrealisering Plan for kompetanseheving for tilsatte Avklare responssenter Bytte ut trygghetsalarmer Planlegge implementering av elektronisk medisineringsstøtte Politisk behandling 2. kvartal 2018 Vår 2018 Fellesanskaffelse i regi av Skien kommune. Kontraktsinngåelse mai/juni Innkjøp blir mulig etter dette. Samarbeide med vaktmestre om hyppighet og rekkefølge på hvordan trygghetsalarmene skal byttes ut. Fellesanskaffelse i regi av Larvik kommune. Kontraktsinngåelse mai/juni Innkjøp blir mulig etter dette. Kartlegge eksisterende utstyr og behov. Arrangere studiebesøk til sykehjem med ny teknologi. Blir fra 2018 fast medlem i Midt-Telemark Profil faggruppe. Følge med på nasjonale prosesser rundt integrering opp mot Profil. Se på behov for lokale tilpasninger og nye rutiner/prosedyrer knyttet opp mot implementering av ny teknologi. Gjennomgang av dagens arbeidsprosesser, tjenestene som helhet, hvordan ønsker vi at tjenestene og arbeidsprosessen skal se ut med ny teknologi Fokusområde i Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark. Regionsvis prosessveiledning fra PA Consulting Fokusområde i Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark, planlegger samarbeid om opplæringspakker. Leverandør av trygghetsteknologi skal levere e-læringsopplegg til ansatte samt ha et opplegg rettet mot ulike roller hos ansatte. Koordinere arbeidet med igangsetting av Velferdsteknologiens ABC, opplæringsløp for ansatte Har foreløpig ikke mottatt formell henvendelse med tilbud om å knytte oss til responssenter Fysisk bytte av alarmer ute hos den enkelte bruker, oppkobling mot responssenter. Hjemmetjenesten i Nome har allerede startet et forberedende arbeid i fht elektronisk medisineringsstøtte, begynne der. Vår 2018 Vår 2018 Vår 2018 Vår 2018 Fortløpende Fortløpende Vår 2018 Vår 2018 Høst 2018 Høst 2018 Høst 2018 Høst 2018

14 14 Planlegge implementering av mobil Egne rammeavtaler under Høst 2018 trygghetsalarm og GPS trygghetsteknologianskaffelsen Plan for kompetanseheving av Leverandør av trygghetsteknologi skal Høst 2018 brukere av teknologien levere bruksanvisning tilpasset målgruppen Informere aktuelle Eldreråd og råd for mennesker med nedsatt Fortløpende samarbeidspartnere og innhente innspill funksjonsevne, politiske utvalg, IKT, lag og organisasjoner Styringsgruppemøter og 6 i året Fortløpende arbeidsgruppemøter Arbeidsgruppe som planlegger Sitter som fast representant Fortløpende nettverksmøter for velferdsteknologi i Telemark Nettverksmøter Delta på nettverksmøter 4 ganger i året Prosjektgruppe i Sitter som regionkontakt for Midt-Telemark. Hver måned Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark Koordinere aktuelle Sende ut invitasjoner, etterspørre Fortløpende kurs/seminar/samlinger innenfor velferdsteknologi for tilsatte i Midt- Telemark deltagelse Personvern og informasjonssikkerhet Fokusområde for prosjektleder, kompetanseheving, sikre at det er forsvarlig ivaretatt i alle nye prosedyrer i samarbeid med Otto Christian Dahl som har dette som ansvarsområde. Fortløpende