Good luck or good policy? BIs Årskonferanse 10. mars 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP)
The Economist: Norway-The rich cousin in the North
Hvorfor har det gått så bra i norsk økonomi? Og hva nå? Hvor mye er flaks og hvor mye er godt politisk håndverk? Egentlig skulle det ha gått ganske dårlig
Stor ressursrikdom gir lav vekst (Hollandsk syke og ressursforbannelse) Kilde: Torvik (2009)
Ikke sikkert det er så interessant å sammenligne gjennomsnittlig effekter av olje mellom land som Nigeria og Norge. Kan man være rik på ressurser og unngå Hollandsk syke? Kanskje er vi mer like land som har samme institusjoner som oss?
Samvariasjon mellom oljepris og økonomisk aktivitet i Norge versus Sverige 0.51 0.5 0.49 Norway/Sweden Oil price (6 leads) 140 120 100 0.48 80 0.47 60 0.46 40 0.45 20 0.44 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 0 Kilde: SSB, SCB og Hilde C. Bjørnland
Ringvirkninger av olje og gas Ny forskning viser at aktivitet i petroleumsnæringen kan ha store ringvirkninger til andre næringer: Allcott og Keniston (2014), Smith (2014) og Bjørnland og Thorsrud (2014) Norge: Aktivitet i olje og gass vekstmotoren i Norsk økonomi Store positive ringvirkninger til fastlandet i form av økt vekst i etterspørsel, produksjon, sysselsetting, reallønn og formue Viktig kanal: Produktivitet Byggebransjen, forretningsmessige tjenester og eiendomsbransjen driver med NB: Siste årene har mye av stimulansen til norsk økonomi kommet via økte oljepriser. Økte kostnader og redusert konkurranseevne. Sårbare Bjørnland og Thorsrud (2014)
Effekt av 1% resursboom, prosent. Norge (heltrukken); Australia (stiplet) Norway Australia Source: Bjørnland and Thorsrud (2014)
Look to Norway Norge trukket frem som eksemplarisk - Sparer i et oljefond Har skilt bruk fra opptjening. Sparer mesteparten av oljeinntektene og bruker kun en liten del (4 %) av fondet hvert år (handlingsregelen) Men fondet har vokst. Har vi blitt oljeavhengige? Har oljepengebruken bidratt til å forsterke virkningen av et oljeprissjokk på norsk økonomi?
Offentlige utgifter har økt relativt mer i Norge enn i Sverige, periodevis medsyklisk med oljeprisen (og oppjustering av handlingsregelen) 0.65 0.63 G_Norway/Sweden Oil price 140 120 1.5 1 Endring i handlingsregel: faktisk 2015 - anslag 2002 Oil price 140 120 0.61 100 0.5 100 0.59 0.57 80 60 40 0-0.5 80 60 40 0.55 20-1 20 0.53 0-1.5 20032004200520062007200820092010 2011 2012 2013 0 Kilde: Nasjonalbudsjett 2002, 2015 og Hilde C. Bjørnland
Bidrar finanspolitikken til å dempe konjunkturene? Figur: Virkning av økte oljepriser på offentlige sektor i forhold til fastlandsøkonomien Finanspolitikken har vært mer medsyklisk med oljeprisen siden handlingsregelen ble innført, særlig når det er sjokk på tilbudssiden Kilde: Bjørnland og Thorsrud (2015) Topp på 1980-tallet og i dag. Mindre handlingsrom når konjunkturene snur
Nå snur fortegnet! Virkningen på norsk økonomi av lave oljepriser avhenger av: (worst case) Hvorfor oljeprisen faller (etterspørsel/tilbud ) Hvor lenge den vil være lav (utover 2015?) Reaksjon i oljebransjen: Reduksjon i kostnader fremfor kutt i investeringene? Men fallet i valutakursen har vært mye sterkere enn det vi har sett tidligere
Et tilbudssjokk i USA
Virkning av et 25% fall i oljeprisen pga: Økt tilbud av olje ( oil price shock ) svakere virkning på norsk økonomi da global vekst øker Fall i global aktivitet svekker norsk økonomi NB. Oljeprisen faller i 1-1,5 år, så øker prisen gradvis igjen
Virkning på fastlandet avhenger av hvorfor oljeprisen faller; tilbudssjokk (venstre) etterspørselssjokk (høyre) NB: Merk investering er plottet mot høyre akse 4 6 1 1.5 1 0.5 2 4 2 0 0 0-1 GDP EMPLOYMENT WAGES INVESTMENT -0.5-1 -1.5-2 0-2 GDP EMPLOYMENT WAGES INVESTMENT -2-4 -6-2 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35-2.5-4 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35-8 Source: Bjørnland og Thorsrud (2014a)
Hva nå? Den rike fetteren i Nord Nordmenn tar oftere langhelg Late nordmenn hviler på oljen
Mange i arbeid, men ikke alle jobber like mye Note: Antar fulltid=1800 timer (37,5 timer x 48 uker) = OECD snitt Kilde: Nasjonalbudsjettet og Hilde C. Bjørnland (desember 2012)
Norge har lav andel med nye bedrifter ( start-up rate ) Kilde: OECD
Andel med utdannelse i teknologitunge områder er lav (evne til entreprenørskap) Kilde: OECD
Utgifter på FOU fordelt på sektor er lav, (2011) Kilde: OECD
Kilde: Normann, Rønning, Nørgaard 2013
Good luck or good policy? Store og positive ringvirkninger fra råvaresektoren til fastlands-økonomien i Norge (good policy) Mye av stimulansen til fastlandet kommet gjennom økte oljepriser (good luck), som sender lønninger og kostnader i været (good and bad policy) Finanspolitikken har også virket medsyklisk med økte oljepriser (not good enough policy) Få ben å stå på. For lite fokus på innovasjon og entreprenørskap. Kan omstille oss, men er enda ikke godt nok rustet (bad policy)
Takk for meg!
Noen kilder: Bjørnland, H.C. and L.A. Thorsrud (2014) Boom or gloom? Examining the Dutch disease in two-speed economies, CAMP Working paper series no 6/2014. http://www.bi.edu/institutterfiles/samfunns%c2%b0konomi/camp/working_ CAMP_6-2014.pdf Bjørnland, H.C. and L.A. Thorsrud (2014 a) What is the effect of an oil price decrease on the Norwegian economy? A note based on the paper by Bjørnland and Thorsrud (2014) http://home.bi.no/a0310125/bt_oilprice_2014.pdf Aastveit, K.A., Bjørnland, H.C. and Thorsrud, L.A. (2015): "What drives oil prices? Emerging versus Developed Economies". Forthcoming in Journal of Applied Econometrics, 2015. http://www.bi.edu/institutterfiles/samfunns%c2%b0konomi/camp/working_ CAMP_2-2012.pdf Bjørnland, H.C. and L.A. Thorsrud (2015) "Commodity prices, fiscal policy design and economic activity" Work in progress.