EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss
Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener kan/må fortolkes? Historiske: Hva er fortolkningens rolle innenfor humanistisk vitenskapsteori?
Franz Kafka: Promethevs (1918)
Roman Jakobsons kommunikasjonsmodell KONTEKST (informativ, referensiell) MEDDELELSE (estetisk, poetisk) AVSENDER -> MOTTAGER (ekspressiv, emotiv) (appellativ, konativ) KONTAKT (fatisk) KODE (metaspråklig)
Fortolkning forutsetter: at objektet inneholder en form for mening, som bare kan oppstå som produkt av menneskelig aktivitet at denne meningen ikke er åpenbar, men skjult Å tolke: hevde at X (egentlig) betyr Y
Hva er mening? Hva er menneskeskapt? Når noe har mening, er det fordi noen har villet noe med det, har hatt et formål med å si, skape, formidle eller gjøre noe. (Humaniora, s. 195) Naturfenomener vel ikke? Men våre beskrivelser av dem Intensjon
Hva betyr hermeneutikk? hermeneuein gr. fortolke, utlegge, oversette, tolke, толкoвать fortolkningslære teori og metode i humaniora filosofisk retning, tenkningen om hvordan mennesket erkjenner, forstår
Teori (gr. theorein = betrakte, beskue)
Metode (gr. methodos = å følge etter, å finne vei)
Teori mitt definisjonsforsøk En teori er et svar på et komplisert spørsmål. I akademisk sammenheng dreier det seg regel om sentrale spørsmålsstillinger, som gjennom teorien gis en overordnet forklaringsmodell. Forskning vil kunne styrke eller svekke denne teorien ut fra sine funn. God nok definisjon?
Teori og metode Humanioras definisjon (s. 223) Mens teori vil si noe om hva fortolkning er, hva som er formålet med den, og hvilke problemer som knytter seg til den, vil metode beskrive, skritt for skritt, hvordan vi går frem når vi fortolker. (223)
Fortolkningslære/hermeneutikk Er hermeneutikk teori eller metode eller ingen av delene? Hvordan har fortolkningen som teori og praksis tatt form i den hermeneutiske tradisjonen?
På vei mot å forstå hva det er å tolke historisk tilnærming 1. Hermeneutikkens historie før Gadamer 2. Gadamers hermeneutikk 3. Diskusjoner med og etter Gadamer
Hermeneutikkens historie en historie om anvendelse og filosofi (1) Regelhermeneutikker/spesialhermeneutikker den teologiske (Bibelen) den juridiske (loven) den filologiske (antikken)
Den hermeneutiske sirkel forforståelse del helhet
Den hermeneutiske spiral www.videnskap.dk; grafik: Mette Friis-Mikkelsen
Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Anbefales om hermeneutikk: kap. 8, 9 og 10. Disse kapitlene er også utgitt separat i: Krogh, Th.: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009
På vei mot å forstå hva det er å tolke prosessen 1. Subjektet: Fordommer, forforståelse dannes hos den enkelte 2. Objektet: Formodninger, antagelser om teksten (forutsetning: at man kan språket, historien m.v.) 3. Subjektet/Objektet: Møtet med teksten, dens forståelseshorisont, studiet av detaljer fører til korreksjoner av forforståelsen og av helhetsbildet av teksten.
Hermeneutikkens historie en historie om anvendelse og filosofi (2) Mot en universalhermeneutikk språket (Schleiermacher) historien (Boeckh og Dilthey)... og en filosofisk universalhermeneutikk væren (Gadamer)
Wilhelm Dilthey (1833 1911) det menneskelige = mening ikke forklaring, men forståelse og fortolkning skille mellom naturvitenskap og humanvitenskap (ty. Geisteswissenschaften) vi er en del av historien innlevelse
Hans-Georg Gadamer (1900 2002) Wahrheit und Methode (1960) Språklighet = menneskelighet Samtale Forståelse = selvforståelse Fortolkning er uttrykk for den menneskelige væren
Gadamer sentrale begreper intensjonens problem fordom, forforståelse forståelseshorisont horisontsammensmeltning virkningshistorie
Den hermeneutiske sirkel utvidet Tekst (helheten som skal fortolkes) Leser (med justert forforståelse) Leser (med sin forforståelse) Tekst (mer helhetlig forståelse)
Hermeneutikere etter Gadamer Paul Ricœur (1913 2005) Hermeneutikk som en øvelse i tvil Jürgen Habermas (1929 ) Hermeneutikk som ideologikritikk
Litteratur Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.) Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Krogh, Thomas: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009 http://prometheuscomic.files.wordpress.com Takk til Anne-Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen