EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 13. oktober. Humanioras historie. Christian Janss

Transkript

1 EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 13. oktober Humanioras historie Christian Janss

2 Dagsorden Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål?

3 Generelle mål emnebeskrivelsen 1/2 Kort om emnet [ ] utvikler du en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig perspektiv, og lærer å se din egen studievirksomhet innenfor en bredere vitenskapelig sammenheng. [ ]

4 Generelle mål emnebeskrivelsen 2/2 Hva lærer du? I andre del lærer du å gjennomføre en grunnleggende analyse av ulike typer tekster. Du diskuterer tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige, og får en innføring i litteraturvitenskapelig språkbruk og skrivemåte. Du blir kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område.

5 Forelesningsplan, litteraturdelen H Introduksjon til litteraturdelen. Humanioras historie Humanioras objekter (tekster). Retorikk Kunst Fortolkning

6 Als die Erde noch eine Scheibe war

7 Hva er humaniora? humaniora humanistiske fag humanvitenskaper kulturfag Geisteswissenschaften åndsvitenskaper historisk-filosofiske fag lettres arts sciences humaines human sciences studia humaniora humanities studia humanitas

8 Viktige spørsmål (Humaniora, s. 28): 1) Hva er de historiske betingelsene for utviklingen av en vitenskap om det menneskeskapte? 2) Hvordan henger denne utviklingen sammen med andre vitenskaper og med institusjonsbygging? 3) Hvordan har man argumentert for betydningen av humaniora i ulike tider og sammenhenger?

9 Humanioras evige spørsmål Hva er humanioras studieobjekt? Hva er humanioras mål?

10 Hva er humaniora? - det mer menneskelige - vitenskap som beskjeftiger seg med mennesket som subjekt - vitenskap som beskjeftiger seg med mennesket som kulturskapende - vitenskapen om det menneskeskapte

11 Det menneskeskapte historie, skrift, bilder, tanker, kunst kulturuttrykk mening

12 Hvor skal vi lete etter humaniora? Tre tråder som er flettet i bokens kap. 1: Tenkningen om det menneskelige: Hvem er vi? De andre? Hva er ikke menneskelig? Kunnskapsformer Institusjoner

13 Antikken Paideia Retorikk, dialektikk, filologi Akademiet, biblioteket

14 What happens to us as we read? Who am I, during the hours of reading or listening? What is the quality of the life I lead in the company of these would-be friends?

15 The Hereford mappa mundi

16 Historisk atlas Tyskland

17 Septem artes liberales Trivium: grammatikk, retorikk, logikk Quadrivium: musikk, aritmetikk, geometri, astronomi

18 Rafael: Scuola di Atene, freske i Vatikanpalasset, (Platon og Aristoteles i midten)

19 Renessansen Leonardo da Vinci ( ) Den vitruviske mann, 1492

20 Middelalderen og renessansen Klostrene: teologi, filologi Universitetene: septem artes liberales De lærdes republikk (res publica literaria ) Utvidelse av verden: ny empiri og opposisjon mot gamle autoriteters vitensmonopol

21 Uppsala universitet, Rudbecks anatomiska teater, Gustavianum, 1620-t.

22 1700-tallet fornuft og opplysning mennesket, naturen, fremskritt maskin, empiri, historie litteratur, filosofi Encyclopedien Giambattista Vico ( ): Scienza Nuova (1725, siste utg. 1744)

23 Encyklopedien, oversikt over forståelsens områder

24 Julien Offray de la Mettrie ( ) L homme machine (1748)

25 Humaniora etter 1700-tallet: Romantikken 1800-tallet: Humaniora blir vitenskap eget gjenstandsfelt kultur; språk, kunst, litteratur egne metoder filologi, lesning, fortolkning Institusjonalisering historisme (historiske disipliner) positivisme (krav til vitenskapelighet) universitetene, den humboldtske universitetsidé

26

27 Brødrene Humboldt Alexander von Humboldt ( ), radering avauguste Desnoyers etter en tegning av François Gerard, Wilhelm von Humboldt ( ), portrettbyste av Bertel Thorvaldsen, 1808, Schinkelmuseum, Berlin.

28 Dietrichson 1894: Vi lever ikke for at lære lære at plukke de enkelte Frugter af Kundskabens vidt forgrenede træ, men vi lærer for at leve, for selv å bli Grene på Livets træ, leve et Aandens Liv, der løfter os over alt Lavt og Urent mod den Sandheds Himmel, der skal frigjøre os.

29 Hva er vitenskap? systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning; fagområde som er gjenstand for slik undersøkelse eller forskning (Snl) utvikling og forvaltning av ny viten kunnskapspraksis Positivisme i litteraturvitenskapen: Hippolyte Taine ( )

30 Mistankens mestere Marx, Nietzsche, Freud kritikk offentligheten; masseuniversiteter disipliner og tverrfaglighet strukturalisme, poststrukturalisme, dekonstruksjon

31 Humanioras historie sentrale trekk med ulike tyngdepunkter til ulike tider Tenkningen om det menneskelige (før 1700) Kunnskapsformer, kunnskapspraksis (1700-tallet) Institusjoner (etter 1700) Nye veier, kritikk (etter 1900)

32

33 Litteratur Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.) Krefting, Ellen og Maurseth (red.): Mennesket. Arven fra opplysningstiden. Oslo, 2008 Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Takk til Anne Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen