Totale kostnader som basis for ekstern finansiering i UH-sektoren Arbeidsgruppe UHR og NFR Bjørn Haugstad
Bakgrunn for arbeidet Handlingsromsutvalgets l t innstilling Rundskriv F20-07 om eksternfinansiert aktivitet Ulik praksis for beregning og dekning av kostnader i EU og NFR Forskningsrådet ønsker å imøtekomme UHinstitusjonenes forventninger om å dekke større andel av totale kostnader i prosjekter
Bakgrunn: Handlingsromsutvalget «Arbeidsgruppen mener at totalkostnader knyttet til nye oppgaver i størst mulig grad skal synliggjøres og finansieres.» «Omfanget av eksterne prosjekter fra Norges forskningsråd og EU som forutsetter medfinansiering fra den frie grunnbevilgningen, har de senere årene økt betydelig. Arbeidsgruppen ber om at det gjøres en vurdering om innføring av fullkostkalkyler og på hvilke områder og i hvilket omfang det er naturlig at institusjonene bidrar med egenandeler for å fremme strategiske prioriteringer.»
Bakgrunn: Rundskriv F20-07 (utdrag) a. All bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne avtaler, periodiserte budsjett og regnskap for disse. Budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader b... c. For bidragsfinansiert aktivitet skal institusjonen søke å avklare alle direkte og indirekte kostnader som prosjektet fører med seg. Dersom institusjonen skal delfinansiere bidragsfinansiert aktivitet, skal institusjonen vurdere om prosjektet har slik faglig interesse at det tilsier delfinansiering, samt vurdere kostnadene ved dette. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres.
Bakgrunn: Ulik praksis i EU og NFR EU Prosjektene skal redegjøre for de totale kostnadene, inkludert forskernes bruk ev egen tid. EU dekker 75% av de totale kostandene NFR Prosjektene redegjør for tilleggskostnader og søker NFR om disse I noen sammenhenger dekker NFR etter søknad forskernes egen tid («frikjøp») Ulik praksis mellom programstyrer i NFR knyttet til egenfinansiering og «frikjøp»
Bakgrunn: Behov for beregning av totale kostnader Fra rapporten: «Forskningsrådet signaliserer en intensjon om å gi en høyere kostnadsdekning enn i dag i bidragsprosjekter der institusjoner i UH-sektor er kontraktspartner med Rådet.»
Problemer Eksisterende praksis er neppe i tråd med F20-07: 07: Riksrevisjonen vil interessere seg Uten robust beregning av totale kostnader mangler institusjonene fundamental styringsinformasjon Å fåhesttiljul : til eksterne prosjekter innebærer uklar egenfinansiering Ulik praksis fra søkere i hvilken grad tilleggskostnader inkluderes Ulik praksis mellom F20-07, 07 EU og NFR Forskningsrådet forutsetter et system som tåler revisjon for å legge de totale t kostnadene til grunn for sine bidrag
Løsning Det utvikles en felles nasjonal modell for beregning av totale kostnader i bidragsfinansiert virksomhet Modellen må: Kunne anvendes i alle typer UH-institusjoner Kunne virke mot NFR, EU (krever godkjennelse som «nasjonal modell»), og ved oppdragsfinansiert virksomhet Synliggjøre forskernes tidsbruk uten bruk av timelister Synliggjøre all finansiering, herunder egenbidrag fra grunnbevilgning Kunne gjensidig tilpasses institusjonens egne økonomisystemer Håndtere infrastruktur (som indirekte kostnader eller «leiesteder») Være transparent nok til å skape legitimitet (RR, KD, EU, NFR, institusjonene) i
Utfordringer Beregning av forskernes egen tidsbruk uten timelister Definering av indirekte kostnader og bruk av infrastruktur Fagforskjeller Konsekvenser ved økt kostnadsdekning av hvert prosjekt innen en fast ramme: Færre, men bedre finansierte prosjekter Institusjonsledelsens håndtering av økt handlingsrom viktig for legitimitet Synliggjøring av indirekte kostnader kan i seg selv gi uro Hvordan belønnes effektivitet?