Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt Utgave: 1 Dato: 2015-03-25
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt Utgave/dato: 1 / 25. mar. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 535912 Ny deponietappe på Haugen - FP Oppdragsleder: Cathrine Lyche Fag: Vann og miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Cathrine Lyche Kvalitetskontroll: Reidar Dahl Rasmussen www.asplanviak.no
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av (LAS) for å lage et forprosjekt for utvidelse av deponiet. Rammene for oppgaven ble lagt ved befaring på Haugen 17. juli 2014. Gjermund Vian har vært LAS sin kontaktperson for oppdraget. Cathrine Lyche har vært oppdragsleder for Asplan Viak.Terje Bråten har også deltatt i arbeidet. Sandvika, 25/03/2015 Cathrine Lyche Oppdragsleder Reidar Dahl Rasmussen Kvalitetssikrer
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 RAMMEVILKÅR... 6 2.1 Avfallsforskriften og veilederen til deponidelen... 6 2.2 Eksisterende deponietappe ift rammevilkårene... 7 3 TETTING AV BUNN OG SIDER... 8 3.1 Geografi og hydrologi... 8 3.2 Tiltak som er utført... 8 3.3 Bunntetting... 9 3.4 Sidetetting og tetting mot deponietappe 1...11 4 REFERANSER...12
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 4 1 INNLEDNING Avfallsanlegget på Haugen består av blant annet avfallsmottak med vekt, administrasjonsbygg, gjenvinningsstasjon, verksted, omlastingsstasjon, lagerhaller og deponi. Deponiet på Haugen ble etablert i 1995. Det har mottatt restavfall fra husholdninger og næringsavfall, men ikke farlig avfall. Kartet under, figur 1, viser avfallsanleggets og deponiets beliggenhet: Figur 1. Beliggenhet av LAS sitt deponi på Haugen Den første deponietappen (deponietappe 1) er snart full, og LAS har derfor behov for å etablere en ny deponietappe (deponietappe 2) nord for, og inntil deponietappe 1. Fotoet under, figur 2, viser eksisterende deponietappe 1 midt på bildet nederst (i sør), og omtrentlig omfang av den nye deponietappen:
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 5 Figur 2. Dagens deponiområde i rød ring (deponietappe 1), og areal for den nye deponietappen (skravert grått). Kilde: LAS Oppbygging av den eksisterende deponietappen er vist i vedlegg 1. Følgende føringer har vært gitt for forprosjektet: Omfang av den nye deponietappen skal være omtrent som vist i figur 2. Forprosjektet skal inkludere bortledning av overvann og sigevann til oppsamlingsledninger på nordøst/nedsiden av det nye deponiområdet. For øvrig skal dagens videre transport av overvann og sigevann brukes videre, og forprosjektet skal derfor ikke inkludere nærmere løsninger for det. Det skal ikke planlegges oppsamlingssystem for gass i forprosjektet. Dersom det skulle bli behov for behandling, oppsamling og/eller bortledning av gass i fremtiden, må det prosjekteres løsninger for det etter at etappen er tatt i bruk. I prinsippet kunne man ha etablert den nye deponietappen helt inntil fjellet i sørvest. Dette ville ha medført vesentlig større deponivolum, men ville ha krevd en mer komplisert tetting mot fjellet. Denne løsningen er ikke vurdert videre i dette forprosjektet.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 6 2 RAMMEVILKÅR 2.1 Avfallsforskriften og veilederen til deponidelen Deponering av avfall er regulert i Forskrift om behandling og gjenvinning av avfall (avfallsforskriften), kapittel 9. I tillegg laget daværende SFT i 2003 en «Veileder til deponiforskriften», dvs veileder til det som nå er kap 9 i Avfallsforskriften, der forskriftens krav blir utdypet. Under omtales viktige punkter fra avfallsforskriften: 9-5.Kategorier av deponier Ethvert deponi skal klassifiseres i en av følgende kategorier: a) kategori 1: deponier for farlig avfall, b) kategori 2: deponier for ordinært avfall, c) kategori 3: deponier for inert avfall. 9-6.Avfall som tillates deponert på de ulike deponikategoriene Deponier for ordinært avfall kan benyttes for a) ordinært avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for mottak av avfall på deponier for ordinært avfall, b) stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende de ordinære avfallstypene som er nevnt under bokstav a. Dette farlige avfallet skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall. Kravet til beskyttelse av jord og vann er beskrevet i vedlegg I til kap. 9, punkt 3 og er formulert som krav til permeabilitet og minste tykkelse for en naturlig geologisk barriere. Kravet er at barrieren skal oppfylle en tetthet som tilsvarer effekten av følgende verdier for permeabilitet og lagtykkelse: Kategori 2: Deponi for ordinært avfall: Permeabilitet: k 1 x 10-9 m/s, Lagtykkelse: L 1 m Der det ikke finnes en naturlig geologisk barriere skal det etableres en konstruert geologisk barriere. I tillegg skal det tettes med en kunstig etningsmembran der de vanligst benyttede tetningsmembraner er bygd opp av polyetylen (PE), polyvinylklorid (PVC) eller polypropylen (PP). Tekstboksen under viser vedlegg I, punkt 3.. 3. Beskyttelse av jord og vann 3.1. Ethvert deponi må være plassert og utformet på en slik måte at forurensning av jord, grunnvann og overflatevann forebygges, og at det sikres en effektiv oppsamling av sigevann i tilfeller der dette er påkrevd. Beskyttelsen av jord, grunnvann og overflatevann kan sikres med en kombinasjon av geologisk barriere og bunnmembran i driftsfasen, og med en kombinasjon av geologisk barriere og toppmembran i etterdriftsfasen.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 7 3.2. Det foreligger en geologisk barriere når de geologiske og hydrogeologiske forhold under og i nærheten av et deponi har tilstrekkelig tilbakeholdelseskapasitet til at faren for forurensning av jord og grunnvann forebygges. Fyllingens bunn og sider skal bestå av et mineralsk sjikt som oppfyller følgende krav til permeabilitet og tykkelse: - deponi beregnet på farlig avfall: K 1 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse 5 m, - deponi beregnet på ordinært avfall: K 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse 1 m, - deponi beregnet på inert avfall: K 1,0 x 10-7 m/s, tykkelse 1 m, eller på annen måte gir tilsvarende beskyttelse av jord, grunnvann og overflatevann. Dersom den naturlige geologiske barrieren på stedet ikke oppfyller ovennevnte vilkår, kan den suppleres kunstig eller styrkes på annen måte som gir tilsvarende beskyttelse. En konstruert geologisk barriere må ha en tykkelse på minst 0,5 m. 3.3. På deponier for farlig avfall og ordinært avfall skal det etableres en kunstig tetningsmembran og et dreneringslag med tykkelse på minst 0,5 m i tillegg til den geologiske barrieren nevnt i pkt. 3.2 for i størst mulig grad å samle opp og begrense opphopning av sigevann i deponiet. Det kan settes krav om topptetting dersom det anses nødvendig å forebygge sigevannsdannelse. 3.4. Dersom en miljørisikovurdering, jf. direktiv 80/68/EØF, 2 tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet, eller at deponiet ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann, kan det lempes tilsvarende på kravene i nr. 2 bokstav c, 3.2 og 3.3 ovenfor. Mer om krav til bunntetting etc. kommer i kapitlene for det. 4. Gasskontroll 4.1. Det skal treffes tiltak for å ha kontroll med opphopning og utlekking av deponigass. 4.2. Deponigass skal samles opp på alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall, og gassen må behandles. Dersom gassen ikke energiutnyttes, må den fakles. Oppsamling, behandling og utnyttelse av deponigass skal utføres på en måte som ikke medfører helse- eller miljøfare. 2.2 Eksisterende deponietappe ift rammevilkårene Deponiet på Haugen er et kategori 2-deponi; deponi for ordinært avfall. Deponiet ble i 1995 bygd med bunntetting (bentonittmembran), voller for drenering og bortledning av overvann, sigevannsoppsamling etc. Deponiet tilfredsstilte derfor i utgangspunktet ikke Avfallsforskriftens krav til dobbelt bunntetting, jfr. avfallsforskriftens vedlegg I, punkt. 3.3. Det ble derfor i 2004 gjennomført en miljørisikovurdering av avrenning fra deponiet, for å se om punkt 3.4 over kunne komme til anvendelse. Kilde: /1/ (referansene nr. i kapittel 8). Miljørisikovurderingen /1/ konkluderte med at deponiet er anlagt på areal med innadrettet grunnvannsstrøm, og at diffust utslipp med foreliggende bunntetting ville være ned mot null. Det ble av den grunn konkludert med at det ikke var behov for dobbelt bunntetting på Haugen avfallsdeponi.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 8 3 TETTING AV BUNN OG SIDER 3.1 Geografi og hydrologi Beskrivelsen av geologiske og hydrogeologiske forhold er i hovedsak basert på miljørisikovurderingen /1/ inkl rapport fra Kummeneje Grunnundersøkelse og miljøgeotekniske vurderinger datert 7.12.1992. Det er ikke gjort nye undersøkelser i forbindelse med forprosjektet. Deponiet ligger i en U-formet dalsenkning med fjellrygger på mer enn 200 m på begge sider (øst og vest) og med et høyere fjellparti i syd (rett syd for Haugvatnet). I bunnen av dalen med deponiområdet er det et tynt morenedekke og høy grunnvannstand som medfører relativt myrlendt terreng. Nedstrøms deponiet og på begge sider er det lav og til dels tett vegetasjon med bjørk og andre busker. Mellom deponiet og Haugvatnet er det åpent terreng med lite busker og trær. I det den gang fremtidige deponiområdet og opp til Haugvatnet ble det i 1992 gjennomført 22 sonderinger og 6 prøvetakinger av løsmasser over berggrunn. Det ble på tilsvarende måte gjennomført 15 sonderinger og 3 prøvetakinger langs fremtidig rørtrasé ned til fjorden. I deponiområdet besto i 1992 løsmassene i hovedsak av torv over graderte masser av morenekarakter. Total løsmassemektighet varierer mellom 1,2 og 5,0 m i borepunktene. Løsmassene hadde varierende korngradering (hovedsakelig sand og grus), noe mer finkornet i dalbunnen i forhold til grovere masser med noe blokker opp mot dalsidene. I tillegg var de øverste massene under torva humusholdige og mer finkornet i toppen enn dypere ned mot underliggende berggrunn. Permeabiliteten av massene i bunnen av deponiet ble i 1992 estimert til k = 7*10-5 m/s. Langs den den gang fremtidige rørtraséen mellom deponiområdet og fjorden varierte løsmassemektigheten mellom 0 og mer enn 3,5 m. Grunnvannet strømmer ned fra dalsidene og inn mot dalbunnen, og videre fra Haugvatnet og nedover mot nord mot fjorden. At dalbunnen hovedsakelig er dekket med myr, viser at grunnvannet står i dagen i største deler av det aktuelle området. 3.2 Tiltak som er utført Haugelva er lagt om i nytt løp på østsiden av hele deponiområdet, og ledet tilbake til sitt opprinnelige løp straks nedstrøms deponiet og industriområdet. Det er bygget avskjærende voller kombinert med grøfter rundt hele deponietappe 1. En lukket kulvert for rent overvann i nedre del av området er ført rett ut til Haugelva nedstrøms deponiet. Rett nedstrøms deponietappe 1, er det bygget en voll med avskjærende grøft for oppsamling av sigevann. Sigevannsgrøfter fra deponiområdet ledes til to parallelle sigevannsledninger som er ført inn i sigevannskummen. Derfra går sigevannet ubehandlet i lukket rør direkte til fjorden og ut på dypt vann.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 9 3.3 Bunntetting 3.3.1 Krav i veilederen Under vises krav til bunntetting iht deponiforskriften /2/ Figur 3. Deponiforskriftens krav til bunntetting. Fra Veileder til deponiforskriften. 3.3.2 Vurdering valg av løsning Deponietappe 1 er bygd med bunntetting (bentonittmembran), sigevannsoppsamling, overvannsanlegg kombinert med voller for drenering og bortledning av overvann. Med bakgrunn i at den nye deponietappen også skal anlegges på arealet med innadrettet grunnvannsstrøm, vil det generelt ikke kunne forekomme diffus utlekking fra avfallet. Miljørisikovurderingen /1/ konkluderte også med at det ikke ble ansett som nødvendig med dobbelt bunntetting for videre fylletapper, forutsatt tilsvarende drenering og bunntetting som i dagens etappe.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 10 Man har dermed en situasjon der det ikke er fare for utlekking fra den nye deponietappen, men heller en mulighet for at grunnvann kan trenge inn i deponiet og dermed bli forurenset av avfallet. Dersom så skjer, kan mengden sigevann bli større enn mengden som oppstår som følge av regnvann på deponioverflaten. Vi har imidlertid ikke opplysninger om hvor mye vann som står i dagen eller renner ut fra arealet for den nye deponietappen. Situasjonen er således at bunntettingens hovedformål ikke primært vil være å hindre diffus utlekking fra deponiet, men heller hindre diffus inntrengning av vann i deponimassene. Det finnes i flg LAS ikke leire i området som kan være tett nok til at en kan etablere en tilfredsstillende geologisk barriere. Av den årsak vil det bli etablert dobbel bunntetting under deponiet i form av en kombinert bentonittmembran (svelleleire) og en kunstig tetningsmembran. Bentonittmembranen vil svelle ved tilførsel av fuktighet, og derfor være tett så lenge det forekommer tilførsel av fuktighet (sigevann) fra avfallet. Bentonittmebranen skal ikke ha beskyttelsesduk under, dette vil redusere tilførselen av fuktighet, men er avhengig av å ligge på et godt planert underlag med relativt fine masser. Dersom underlaget er for grovt, som er sannsynlig i dette tilfellet med morenemasser under, må man enten harpe ut steinen i massene eller legge ut et 10 cm avrettingslag med sand eller 0-8 mm masser/stein. Den kunstige tetningsmembranen kan antagelig legges rett på bentonittmembranen, men må beskyttes med beskyttelsesduk med stor styrke som legges over den kunstige membranen. Beskyttelsen kan evt. kombineres med et sandlag el om leverandørene mener dette er nødvendig, dette avhenger av kvaliteten og tykkelsen på beskyttelsesmenbranen. Det finnes betnonittmembraner som leveres i en sandwich med kunstig membran, som kan være hensiktsmessig å bruke på Haugen. Over membranen og beskyttelsesduken/laget, er kravet et minimum 0,5 meter tykt drenerings- og beskyttelseslag med singel/pukk. Formålet med dreneringslaget er å sikre at sigevann blir ledet hurtig bort fra membranoverflaten til sigevannssystemet, og samtidig beskytte bunnmembranen. Kravet gjelder for alle deponier for ordinært avfall. Dreneringslag, samt tetting i deponiets bunn- og sidekanter, gjør at eventuelle hengende sigevannslommer eller overflatevann i deponiet kan renne ut til sidene og dreneres ned i deponiet og ut sammen med resten av sigevannet. Materialene som brukes i dreneringslaget skal - ha gode drenerende egenskaper og skal ikke påvirkes av sigevannet - være bestandig mot eventuell tele/frost, slik at dreneringsegenskapene opprettholdes, - motstå de fysiske påvirkninger som det blir utsatt for under etablering og under drift av deponiet. Dersom det benyttes andre materialer enn standard dreneringsmaterialer som singel/pukk som dreneringsmateriale, skal materialenes egenskaper og egnethet for formålet dokumenteres. Øverst, dvs over dreneringslaget og under avfallet legges det en fiberduk, slik at avfallsmassene ikke trenger ned i drenslaget og tetter det til. Dette kan være en enkel duk, f.eks veiduk klasse 2-3, siden styrken ikke er like vesentlig her som for beskyttelsen av den kunstige tettingsmembranen. Hele bunntettingen må legges med tilstrekkelig fall da det bl.a. skal drenere sigevann fram til sigevannsledningene. Fallet bør være minimum 2 % mot sigevannsledningen i nordvest, men kan gjerne være mer. I våre beregninger av massebalanse og deponivolum har vi regnet et fall på 4 %.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 11 Det er ikke noe krav til dreneringslag under bunntettingen, men på eksisterende deponietappe er et slikt lag etablert (se tegninger i vedlegg 1). Bunnen av deponiet vil i størst mulig grad bli etablert ved å avrette eksisterende terreng med sidevoller og deponibunn, og dersom de lokale massene tillater det, kan det med fordel brukes litt grove steinmasser til avretting og drenslag for eventuelt grunnvannsig. Trykket fra avfallet kombinert med den doble bunntettingen kan imidlertid gjøre at grunnvannet drenerer utenom deponiet også uten et slikt lag. Bentonittmembranen kan legges direkte på avrettede stedlige masser. Det kommer imidlertid an på hvordan de stedlige massene er. Underlaget må være fri for skarpe steiner etc som kan skadebentonittmembranen. Dette må avklares nærmere ved detaljprosjekteringen og man bør ha dialig med mulige leverandører av slike membraner i denne fasen. Figuren nedenfor viser oppbyggingen av bunntettingen som beskrevet over: Figur 4. Prinsippskisse for bunntetting For nærmere informasjon om membraner henvises det til kapittel 4 i SFTs «Veileder om bunn- og sidetetting av deponier» /5/. 3.4 Sidetetting og tetting mot deponietappe 1 Deponietappe 1 er godkjent i dag. Det legges dermed opp til at avfallet i deponietappe 2 legges opp mot deponietappe 1. Bunntettingen på etappe 2 legges over vollen mot etappe 1, slik at bunntettingen er tilstrekkelig helt inn mot etappe 1. Rundt hele den nye deponietappen med unntak av mot etappe 1, etableres det voller med høyde 1 2 meter og sideskråninger ca 1:2. Bunntettingen legges opp på og over kanten av vollene. Avfallet må da holdes på innsiden av vollene, slik at alt vann som kommer i berøring med avfallet dreneres til drenslaget og sigevannssystemet, og ikke renner over kantene på vollene.
Ny deponietappe på Haugen - forprosjekt 12 4 REFERANSER /1/Haugen avfallsdeponi. Miljørisikovurdering. Hjellnes Consult 2004. /2/ Veileder til deponiforskriften. SFT 2003. TA-1951/2003 /3/ Tegninger fra BEV for Haugen Avfallsdeponi, Entreprise II. 1994. /4/ www.lovdata.no /5/ Veileder om bunn- og sidetetting av deponier. SFT 2005. TA-095/2005.