Eksamenshefte 1. Eksamensinfo Hvordan foregår eksamen? Hvordan løse en eksamensoppgave? Hvordan skal du drøfte? 2. Læreplan for historiefaget
Eksamensinfo Du skal opp til eksamen i historie og da er det mange spørsmål som surrer i hodet. Dette lille heftet håper å gi deg svar på det viktigste spørsmålene dine. Når og hvor? Tidspunkt og eksamenslokale finner du enten i et informasjonsbrev fra Privatistkontoret eller Privatistweb. Det er best at du møter en halvtime før det oppgitte tidspunktet (dvs. kl. 8, 12 eller 16). Hvordan foregår eksamen? 1. Kandidatene må signere eksamenslisten så sørg for at du har med gyldig legitimasjon. o Bankkort eller pass. 2. Kandidatene kalles inn enten etter oppmøte eller etter eksamenslisten. o Hvis du har dårlig tid kan det gjøres en avtale om rekkefølgen. 3. Du skal trekke kun et oppgaveark fra eksaminators eksamensoppgaver. o Det er viktig at du benytter muligheten til å stille spørsmål. o Oppgavene baseres på kompetansemål fra hele læreplanen o Husk at du skal svare på oppgaveteksten, ikke kompetansemålene lengre nede på arket 4. Kandidaten har minst 30 minutters forberedelsestid o Her kan du benytte alle hjelpemidler (husk lærebok, seminarhefter og egne notater). Privatistkontoret endrer ofte reglene for hva du kan bruke av hjelpemidler, men PC/Mac og mobiltelefon er tillat. Du kan ikke forvente å få tilkobling til strøm så sørg for å lade batteriet.
5. Eksamineringen vil normalt ta ca. 20-25 minutter (noen ganger 30 minutter) o Kandidaten skal holde en selvstendig presentasjon av sitt svar på oppgaven (se under for tekniske elementer i besvarelsen) til eksaminator mens sensor foretar en vurdering. o Eksaminator og sensor står fritt til å spørre oppfølgingsspørsmål, og husk at sensor kan stille spørsmål fra hele læreplanen. o Etter eksaminasjonen må kandidaten forlate eksamenslokalet, men vil siden bli kalt inn for å motta en vurdering (dvs. karakteren). o Kandidaten har ikke klagerett, men rett til å få en forklaring på vurderingen. Hvis det har forekommet brudd på gjennomføringen av eksamen (forstyrrelser, mangler ved eksamen osv.) kan kandidaten klage.
Hvordan løse en eksamensoppgave? Svar på det oppgaveteksten spør etter! Mange kandidater kaster bort tiden på informasjon oppgaven ikke etterlyser, og mislykkes i å forstå ferdighetskravet i oppgavene. Eksamen er ingen vurdering av hva du kan gjengi, men en vurdering av hva du har forstått! 1. Identifiser først oppgavens tema og ferdighetskrav a. Tema hvilket problem du blir bedt om å svare på b. Ferdighet skal du redegjøre, diskutere, sammenligne eller drøfte? Karakteren avhenger i stor grad av at du faktisk gjør det oppgaven ber deg om. i. Å definere betyr å forklare hva et begrep betyr og presisere betydningen av det. En definisjon er saklig og kort. ii. Redegjøre betyr at du skal fortelle om et bestemt tema eller hendelse - Vise at du har oversikt over lange linjer og faktakunnskap. - Innebærer også at du skal sette et fenomen inn i en historisk kontekst (f. eks historisk, religiøs eller politisk). iii. Drøfting - Betyr at du må gjøre mer enn kun reprodusere kunnskap. Betyr at du må diskutere med deg selv og veie årsaker, virkninger og argumenter for og imot. - Betyr at du må problematisere - stille spørsmål du selv svarer på iv. Sammenligne - Betyr at du skal sette to eller flere hendelser/utviklinger opp imot hverandre og vise likheter, forskjeller eller lange linjer. 2. Introduksjon - presenter hva du skal si før du begynner a. Det er alltid lurt å fortelle sensor hva du skal snakke om i. Gi en svært kort skisse av din presentasjon. La sensor få vite hva som er hovedpunktene i din drøfting/diskusjon ii. Her kan du avgrense besvarelsen iii. Sørg for at presentasjonen din har en rød tråd, dvs. at du ikke bruker masse tid på noe oppgaven ikke spør etter 3. Drøfting og argumentasjon a. Å fortelle alt du vet om et tema er ikke det samme som å drøfte en problemstilling. På eksamen er det dette som i størst grad avgjør forskjellen mellom karakterene 1-3 og 4-6.
b. Drøfting i. Det viktigste ved drøfting er å diskutere med seg selv ved å veie for og imot på ulike spørsmål. Unngå å kun presentere fakta, årsaker eller virkninger til en hendelse eller utvikling. Du må forsøke å veie disse opp imot hverandre og vise sensor at du forstår. ii. Bruk teknikker og vendinger som for eksempel: - Veie-for-og-imot: «På den ene siden er årsak A viktig fordi., men på den andre siden er årsak B viktigere fordi. I sum er årsak B viktigere for hendelsen». De ulike sidene ved temaet som belyses må grunngis og forklares, og sammenhengen mellom dem må påvises. - SPØKT-modellen: «A er en økonomisk årsak og spiller stor rolle, men B er en politisk årsak og i dette tilfellet spiller det politiske størst rolle for utviklingen. Det kulturelle spiller liten rolle: - Problematisere: still spørsmål du selv svarer på. F.eks: «Hva kan forklare utbruddet av første verdenskrig? En langsiktig årsak som er viktig er A fordi, men langt viktigere er nok B fordi..». «Kan utbruddet forklares av A alene? Det er grunn til å ikke tro det fordi». - Begrunn påstandene dine. Du må unngå å komme med forklaringer som ikke følges opp med informasjon (på grunn av, fordi, osv.) - Perspektiver - skill mellom hva du mener og hva andre mener: «Tyskernes motivasjon for å invadere Norge var delvis basert på strategiske og økonomiske grunnlag, men britene vurderte invasjon utelukkende på strategiske grunnlag» - c. Argumentasjon i. Presenter en påstand om hva som skjedde eller hvorfor det skjedde og begrunn svaret ved å bruke tilgjendlig informasjon ii. Argumenter for og imot påstanden - vis hvorfor din påstand er rimelig, men påpek samtidig hva som undergraver påstanden iii. Vis at du kan analysere ved å vise til ulike områder ved et tema: sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk (SPØKT-modellen). Dette er glimrende merkelapper som hever presentasjonen din. d. Sammenligne i. Ikke redegjøre for hvert tema enkeltvis, men jobb med å vise likheter og forskjeller. Ta utgangspunkt i kategorier (SPØKT). ii. Likheter, forskjeller og lange linjer
4. Unngå følgende feil eller praksis som begrenser din vurdering a. Ikke les opp fra notatene dine! i. Bruk stikkord (unngå en skreven tekst) fordi du høres bedre ut med muntlige formuleringer. Ikke bruk 10-12 ark fordi det gir ikke inntrykk av at du faktisk kan fagstoffet. Med forberedelsestid holder det ikke å lese opp et svar. b. Ikke glem fagspråket! i. Fagbegreper gir besvarelsen din kontekst og du høres bedre forberedt ut. - Ulike årsaksbegreper, ulike forklaringer (motiv eller årsak) osv. - Årstall og riktige perioder. c. Ikke glem den røde tråden! i. Det bør være sammenheng mellom redegjørelsesdelen og drøftingsdelen la disse to elementene samsvare og jobbe for hverandre. d. Ikke spor helt vekk fra oppgaven! i. Det er alltid fint å vise kunnskaper, men forsøk å hold deg til oppgaven. Spør sensor om hva som skjedde i Norge i 1814 så må ikke du starte i vikingtiden på 800-tallet. Da tror sensor at du ikke kan svare på oppgaven. ii. Gå alltid rett på sak: «I 1814 ble Norge et selvstendig land og la grunnlaget for et demokratisk styre.» e. Ikke glem å være entusiastisk! i. Smil! Engasjer deg! Vis et ønske om å ville besvare oppgaven! Det kan være det siste lille ekstra. 5. Sist, men ikke minst: du må kunne pensum!!! i. Les alt, les hele tiden! ii. Skriv sammendrag så raskt som mulig iii. Lag tankekart og tidslinjer! iv. Jobb med muntlig fremføring - Benytt selvhøring - hele tiden! - Større presentasjoner på 10-12 min basert på stikkord v. Bruk Quizlet og repeter systematisk
Vurderingskriterier for karakterer Selvstendigh et Karakternivå 1-2 Stryk og lav målkompetanse Eleven er avhengig av teksten og leser delvis opp fra arket Karakternivå 3-4 Nokså god og god kompetanse Eleven kan presentere sitt svar uten å lese opp fra en tekst. Karakternivå 5-6 Meget god og fremragende kompetanse Eleven støtter seg til stikkord, men er svært selvstendig Eleven kan kun svare på enkle spørsmål og er avhengig av tekst/stikkord Eleven støtter seg til stikkord Eleven trenger spørsmål for å kunne vise sitt kunnskapsnivå Eleven presenter sitt svar selvgående og bruker den tildelte tiden Innhold Eleven kan i liten grad svare på/kommentere spørsmål om oppgaven Eleven viser gode fagkunnskaper og behersker fagbegreper Eleven viser svært gode fagkunnskaper og behersker svært godt fagbegreper Struktur Det eleven sier er for det meste relevant. Fokus er på det du kan og det er noen grad av sammenheng og relevans. Presisjonsnivået er lavt Eleven har fokus og fremstillingen er delvis strukturert. Det overordnede kommer delvis frem Presisjonsnivået er bra Eleven vektlegger det viktigste først, har et overordnet perspektiv og skiller mellom viktige og mindre viktige momenter Presisjonsnivået er svært bra Presentere Redegjøre Definere Eleven gjør springende og dels subjektivt rede for enkelte relevante momenter. Eleven gjenkjenner enkelte sentrale trekk ved det aktuelle begrepet eller emnet. Eleven gjør dekkende og saklig rede for noen sentrale momenter i en oversiktlig struktur. Eleven bruker flere av de viktigste trekkene ved det aktuelle begrepet eller emnet ved identifiseringen. Eleven gjør selvstendig, grundig, objektivt rede for flere sentrale momenter innenfor en klar logisk struktur. Eleven identifiserer presist, utdypende og klart avgrensende. Nyansert og saklig Eleven benytter fagbegreper til å støtte sin fremstilling Eleven benytter fagbegreper til å støtte sin fremstilling på en svært god måte
Eksempler Lange linjer Eleven gir et begrenset antall eksempler med en viss relevans. Eleven har en svak forståelse av historisk kronologi Eleven gir flere relevante eksempler med rimelig god bredde Eleven har en god forståelse av historisk kronologi Eleven gir flere treffende eksempler med god relevans, bredde og selvstendighet i utvalget Eleven har en svært god forståelse av historisk kronologi Forklari nger Eleven trekker fram enkelte relevante elementer med en viss sammenheng. Eleven forklarer strukturert, delvis begrunnet og med rimelig sammenheng Eleven kan gi gode og selvstendige forklaringer på avgjørende elementer i din presentasjon Eleven forklarer uttømmende, utdypende og viser logisk sammenheng der alt vesentlig er velbegrunnet Eleven kan gi svært gode forklaringer på avgjørende elementer i din presentasjon Drøfte Eleven analyserer fragmentert og forenklet et smalt utvalg elementer Eleven nevner enkelte relevante momenter og argumenterer springende uten klar konklusjon. Eleven analyserer sammenhengende og strukturert et utvalg elementer. Eleven drøfter balansert og saklig, med flere relevante argumenter og med klar eller åpen konklusjon. Eleven kan gi selvstendige vurderinger og historiske sammenligninger Eleven analyserer grundig, strukturert og kritisk et bredt utvalg elementer. Eleven argumenterer selvstendig og belyser flere aspekter. Resonnementene er klare og fører logisk fram til konklusjonen. Eleven kan problematisere, sammenligne, argumentere og reflektere (drøfte) Eleven viser historisk forståelse (lange linjer) Eleven kan gi selvstendige og rimelig begrunnede vurderinger og historiske sammenligninger Eleven kan problematisere, sammenligne, argumentere og reflektere (drøfte) Eleven viser historisk forståelse (lange linjer) Reflektere Eleven gjengir noen relevante momenter og argumenter i et løst sammensatt resonnement. Eleven kobler flere relevante momenter og argumenter sammen i logiske resonnementer med en viss grad av selvstendighet. Eleven viser en spørrende tilnærming og en selvstendig argumenterende tenkning omkring sentrale momenter. Resonnementene er konsistente.
Læreplan i Historie Vg2+Vg3 *forklaringer på de viktigste kompetansemålene finner du i arbeidsdelen av Seminarheftene. Kompetansemål for Historie VG2 + Vg3 Historieforståelse og metoder Mål for opplæringen er at eleven skal kunne finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger o dekkes av undervisningen presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger o Oppgave: sjekk Its identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon