NoDas rådgivningsskriv for dansepedagoger ved videregående skole Intensjonen med dette skrivet er å gi informasjon og veiledning om lønns- og arbeidsforhold til våre medlemmer som underviser i programområde dans i videregående skole. Bestemmelser om arbeidsforhold, pensjonsforhold og lønns- og stillingsbestemmelser for undervisningspersonalet er festet i hovedtariffavtalen mellom forbundene i LO Kommune og KS, samt særavtalen SFS 2213 for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Det er viktig at du som ansatt i skoleverket har kunnskap til disse dokumentene. Link til hovedtariffavtalen: Mfos nettside : http://www.musikerorg.no/section.cfm?path=257,278 I tillegg sender vi SFS 2213 som lenke til dette skrivet. 1. Lønn Innplassering og ansiennitet Det er to faktorer som bestemmer hva slags grunnlønn du får som ansatt i skoleverket; innplassering og ansiennitet. Innplassering i stillingskode står i forhold til din formelle utdanning. Det er viktig å kunne dokumentere formell kompetanse (studiepoeng og/eller grad). Annen relevant realkompetanse; utøvende, skapende og pedagogisk virksomhet, etterog videreutdanning uten studiepoeng, kan gis uttelling. Arbeidsgiver skal kartlegge personalets kompetanse også i forhold til etter- og videreutdanning. Med realkompetanse menes summen av de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som en person har samlet seg gjennom opplæring, lønnet og ulønnet arbeid og aktiv deltakelse i organisasjoner og samfunnsliv (Vox; nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 2002). Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser finnes i kapittel 4 i hovedtariffavtalen (s. 43) og ny minstelønn pr. 01. 05. 2009 (tabell s. 95). Ansiennitetsberegning følger regler i hovedtariffavtalen.( 12, s.29-30). Lokale lønnsforhandlinger Det avtales i hvert oppgjør om det skal være lokale forhandlinger.under lokale lønnsforhandlinger er det mulig å forhandle seg til høyere lønn etter visse kriterier. Disse kriteriene (ref. skolens virksomhetsplan) skal etter avtaleverket bli fastlagt av partene i din virksomhet i forkant av forhandlingene. Sjekk at din ansiennitetsberegning er riktig i forhold til all relevant tjeneste før du signerer ansettelsesavtalen. Følg med på kriteriene som legges til grunn for de lokale lønnsforhandlingene og prosedyren for å fremme dine krav på ditt arbeidssted. 1
Det kan være nyttig å søke formell vurdering av sin realkompetanse. Rådfør deg med din tillitsvalgte om prosedyren for dette på din arbeidsplass, evt. kontakt NoDa. Dersom du har høyere utdanning, videreutdanning eller arbeidserfaring fra utlandet kan du få vurdert din kompetanse i forhold til det norske systemet, av NOKUT/høgskolene innen ditt fagområde. 2. Avtale om arbeidstid for undervisningspersonale Særavtalen SFS 2213 for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring gir rammene for arbeidstidsavtalen. Denne skal fastsettes lokalt innenfor rammene av de fastsatte intensjoner (dvs. lokale avtale inngås mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte arbeidstakerorganisasjoner). Årsverk Et fullt årsverk for undervisningsstillingene består av 1687,5 timer. For dansepedagoger inkluderer disse timene en rekke oppgaver som undervisning, forberedelse, etterarbeid, egentrening, koreografi/regi, forestillingsarbeid, møtevirksomhet m.m. Arbeidsplan Det står i SFS 2213 at tiden lærerne får avsatt til selve undervisning samt annet arbeid er berammet med 1150 timer i videregående opplæring. Annet arbeid beskrives som arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagt aktiviteter. Utregning av tiden avsatt til undervisning (årsramme) baseres ut ifra ulike faktorer avhengig av fagets art og hvilket trinn det undervises på denne utregningen fremkommer i en årsramme tabell (SFS 2213 s. 110). Noen fag er ansett for å kreve mer for- og etter arbeid enn andre fag og har derfor lavere årsramme. I tillegg er undervisningsbyrden ulik i forhold til hvilket trinn faget undervises på. Årsrammen for MDD felles programfag (FPF) /programfag (PF) er satt til 778 på Vg1 og 700 på Vg2 og Vg3. Resten av årsverket (som er 1687,5 timer) disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ajourføring (dvs. 537,5 timer). Fordelingen av de 1150 timene skal legges inn i en arbeidsplan, slik at den enkelte ansatte har oversikt over hvor mye tid som skal brukes på de forskjellige oppgavene. Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser skal en arbeidsplan vise når du er på jobb og når du har fri. Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplanen i samarbeid med og etter drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det står i SFS 2213 at: Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Kilde: SSF 2213 2
Din tillitsvalgte og arbeidsgiver skal ha en aktiv rolle i utarbeidelse av arbeidsplanen. Har du ingen tillitsvalgt, kan du søke råd hos NoDa. Tillitsvalgte bør ha en grundig gjennomgang med deg og dine kolleger før drøftingene med arbeidsgiver starter. Du kan også ha individuell samtale med arbeidsgiver. Arbeidsplanen skal legges opp slik at den ikke skal være belastende for din helse. Det bør være et overordnet mål at pedagogen kan stå i stillingen frem til pensjonsalder. Arbeidsplanen bør inneholde tid til blant annet egentrening og faglig videreutvikling, både på og utenfor skolen. Forarbeidet til danseundervisning krever egnet rom med tilstrekkelig plass for danseutøvelse samt mulighet til å spille musikk. Dersom ikke skolen kan tilby dette, kan du komme med forslag til andre steder utenfor skolen som er egnet for dette arbeidet. Har du andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisning som f.eks. koreografi og/ eller regi til forestillinger, prosjekter og/eller produksjoner, kan du avtale redusert årsramme for undervisning. Sørg for kreditering (muntlig og skriftlig) ved fremførelse av din koreografi. Dette er viktig dokumentasjon og anerkjennelse av ditt arbeid. Andre arbeidsoppgaver som kan medføre reduksjon i årsrammen: fagkoordinator/ fagansvarlig/ linjeleder NoDa har registrert at det finnes ulik praksis på skolene angående tidsressurs og kompensasjon for arbeidsoppgaver tildelt fagkoordinator/fagansvarlig/linjeleder for dansefagene. Arbeidsoppgavene varierer ut fra hvor stor del av de faglige og administrative oppgaver som utføres av avdelingsledere/ mellomledere. NoDa anbefaler en tidsressurs tilsvarende 10% av årsrammen for å utføre arbeidsoppgaver tildelt fagkoordinator/fagansvarlig/linjeleder ved skolene som har programområde dans på alle tre trinn. Eksempel: Lillestrøm videregående skole har innarbeidet en tidsressurs tilsvarende 10% av årsrammen. Tidsressursbruken kan begrunnes med bl.a. følgende arbeidsoppgaver: Utvikling av saksliste, innkalling og skriving av referat til møter som berører dansefagene. Ansvar for formidling av informasjon som berører dansefagene. Kontakt med fagmiljøet lokalt og nasjonalt. Initiering og oppfølging av faglig/pedagogisk utviklingsarbeid. Planlegging og koordinering av tentamen, heldagsprøver og eksamen i dansefagene. Koordinering av det kunstfaglige, praktiske og tekniske innholdet i danseprosjekter og forestillinger. 3
Koordinering av innkjøp og vedlikehold av utstyret brukt for undervisning i dansefagene. Koordinering og administrering av opptaksprøver. Koordinering av vikarer for dansefagene og rådgivning ved ansettelser. Utvikling og/eller oppfølging av budsjettet for midler tilknyttet dansefagene og aktiviteter. 3. Arbeidsmiljø Lærerne har, i henhold til arbeidsmiljøloven, krav på skikkelig arbeidsmiljø i forhold til det arbeidet som skal utføres.(aml- det fysiske og det psykiske arbeidsmiljø skal fungere godt både hver for seg og sammen). Det kan være at de ulike aspektene ved arbeidsplassen hver for seg ikke føles så belastende, men summen av alle momentene skal heller ikke overskride det som betegnes som godt arbeidsmiljø. Dersom arbeidsgiver ikke legger til rette for hensiktsmessige lokaler kan man gå til verneombudet som kan ta saken videre til arbeidstilsynet. Link til Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-004.html Hovedbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven slår fast at du skal ha et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Å arbeide som dansepedagog er et fysisk krevende yrke. Det kan være hensiktsmessig at arbeidsgiver anerkjenner dette f.eks ved utvidet rett til bedriftshelsetjeneste, f.eks ved rett til halvårlig sjekk hos bedriftslege. Forebyggende behandling og/eller trening kan være relevant for den enkelte, noe bedriftshelsetjenesten kan påpeke og arbeidsgiver kan legge til rette for. Se også vedlegget om anbefalte kriterier for lokaler for danseundervisning på videregående skoler. Dersom skolens lokaler for danseundervisning ikke er bra nok, kan du ta dette opp med arbeidsgiver, hvis ikke dette hjelper kan du ta det opp med tillitsvalgte, deretter verneombudet ved skolen, arbeidsmiljøutvalget, og til slutt hovedvernombudet i fylket. Om ingen av disse leddene tar det videre, kan du selv melde fra til Arbeidstilsynet. Bomberom, og rom med betonggulv, er ikke akseptable lokaler for danseundervisning. 4. Utgifter til utstyr/arbeidstøy MFO har følgende særavtale med KS: Arbeidstøy og musikkinstrumenter (SGS 1002) Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalen kap. 0. Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen 1. Avtalen gjelder for perioden 01.01.2009-31.12.2010. Særavtalen må sies opp minst en måned før gyldighetstiden utløper. 4
Dersom særavtalen ikke er sagt opp skriftlig av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år. Arbeidstøy Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A 4-5, jf. 6-2. I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene. Musikkinstrumenter Dersom private musikkinstrumenter eller privat utstyr må benyttes i undervisningen ved studieretningen Musikk/Dans/Drama og i undervisningen ved kommunale musikk- og kulturskoler, skal det inngås avtale mellom de lokale parter om dette. Kilde: http://www.musikerorg.no/_img/sgs_1002.pdf NoDa anbefaler minimums beløp for dekking av utgifter til arbeidstøy (treningsklær og sko) ca. kr. 3500,- per år for ansatte i 100 % stilling. Kompensasjon for bruk av privat utstyr som mp3 spiller, video kamera eller lignende skal avtales mellom de lokale parter. Denne refusjonsbestemmelsen er ment å dekke opp de faktiske utgiftene du har årlig. 5. Etter- og videre utdanning Definisjoner fastsatt i Statens personalhåndbok: Grunnutdanning: Med grunnutdanning forstås den allmenn- og fagutdanning, herunder videregående opplæring, som kreves i vedkommende stilling. Etterutdanning: Med etterutdanning forstås en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren i den stilling vedkommende til enhver tid har, er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret innhold i arbeidet og endrede bestemmelser eller forskrifter mv. Videreutdanning: Med videreutdanning forstås en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren utover det som trengs i den stilling vedkommende har nå. Kilde: http://www.sph.dep.no/templates/kapittel.aspx?id=1807 Bestemmelser angående kompetanse utvikling i hovedtariffavtalen er som beskrevet: Kompetanse læring og utvikling Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, høyskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og utvikling av realkompetanse. For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det 5
viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkes kommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeidelses en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Utdanningspermisjon Rett til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven 12-11. Hvis det, i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for arbeidstakeren og arbeidsgiver, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det. I den utstrekning det etter kommunens/virksomhetens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/ arbeids funksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter. Det er viktig å ha dialog med ledelsen på din skole for å kunne legge mest mulig til rette for etter og videreutdanning. Vær i forkant med god argumentasjon for hvordan ønsket kurs/seminar osv. er nødvendig for å fornye og utvide din faglige og pedagogiske kunnskap. 6. Seniortiltak Følgende seniortiltak for undervisningspersonalet står i særavtalen SFS 2213 for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring: 4 - Seniortiltak Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon Årsrammereduksjonen over er en minimumsbestemmelse som åpner for at det kan forhandles om en høyere prosentsats og lavere alder. Det er fysisk krevende å undervise dans fordi pedagogen selv viser øvelsene og er rollemodell for elevene. Ofte er det nødvendig med gjentagende bevegelser som sliter på ledd, 6
sener og muskulatur. Derfor kreves det tid til egentrening og restitusjon for å unngå belastingskader og slitasje. Danselærere bør få redusert årsrammen for undervisning fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv. 50 med 5, 8 % eller høyere og 55 år med 12, 5 % eller høyere. 7. Pensjonsalder NoDa jobber med utredning av dette punktet for å se på forhandlingsmuligheter i samarbeid med MFO. Gjeldende pensjonsforhold finnes i hovedtariffavtalen. NoDa- MFO-samarbeidet: NoDa og MFO har en samarbeidsavtale som går ut på at MFO forhandler i KSsystemet og at NoDa skal bistå med faglige råd i forhold til dansepedagogene. Som følge av avtalen kan dansepedagogene være dobbeltmedlemmer. Har man 80 % stilling eller mer og er medlem av MFO, kan man søke om FA - status i NoDa som gir halv NoDa - kontingent. Som dobbeltmedlem skal dine interesser i lønns- og ansettelsesforhold bli ivaretatt av MFO - tillitsvalgte på skolen. Alle NoDa - pedagogene kan søke faglige råd, kontrakt - og forhandlingshjelp hos NoDa. Vedlegg : SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring : http://www.musikerorg.no/_img/sfs2213.doc 7