NNI-Rapport 376 Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen NNI-Rapport 376 Bergen, desember 2013 NNI-Rapport 376 Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold 1
NNI - Rapport nr. 376 Bergen, desember 2013 Tittel: Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold Forfattere: Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Arnold Håland, Beate Hult og Kjerstin Longva Nilsen Oppdragsgiver Constrada AS NNI Resources AS Adresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Tlf. + 47 55 17 77 10, Fax. + 47 55 17 77 11 E-post: post@nni.no På nettet: http://www.nni.no Forside: Bøkeskog mot Alvøypollen. 10. okt. 2013. Foto: B. Hult. NNI-Rapport 376 Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og. 2
Forord FORORD NNI ble medio september 2013 forspurt av Constrada AS om å gi tilbud på en konsekvensutredning knyttet til et vegveiprosjekt og ny gs-vei i Håkonshellaveien ved Alvøen, Bergen kommune. NNIs opplegg ble akseptert og vi har høsten 2013 gjennomført prosjektarbeidet med nytt feltarbeid, analyser og rapportering. NNI retter en takk til Constrada AS for oppdraget og et godt samarbeid i prosjektperioden. Bergen, desember 2013 Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI Resources AS 3
Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING... 6 2 MATERIALE OG METODER... 7 2.1 Tema og struktur... 7 2.2 Foto... 7 2.3 Gjennomføring av feltarbeidet... 7 2.3.1 Kartlegging av biomangfoldet i fjære-, strand- og sublittoral sone... 9 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag... 9 2.4.1 Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder... 10 2.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering... 10 2.5.1 Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter... 10 2.5.2 Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper... 10 2.5.3 Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper... 11 2.5.4 Kontinuitetsområder... 11 2.5.5 Artsrike naturtyper... 11 2.5.6 Viktig biologisk funksjon... 11 2.5.7 Områder for sterkt spesialiserte arter... 11 2.5.8 Naturtyper med høy biologisk produksjon... 12 2.6 Tilleggskriterier... 12 2.7 Bruk av kriterier... 12 2.8 Oppsummering verdisetting... 12 2.9 Konsekvenser og konsekvensvurderinger... 13 2.9.1 Egenskaper ved tiltaket... 13 2.9.2 Influensområder... 13 2.9.3 Virkningsfaktorer... 14 2.9.4 Nivåsetting av konsekvenser... 15 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG... 17 3.1 Lokalisering av planområdet... 17 3.2 Geologi, landskap og klima... 17 3.3 Naturgeografi... 18 3.4 Dagens arealbruk... 19 3.5 Planområdet i kommuneplanen... 19 3.6 Vernede og inngrepsfrie områder... 20 4 PLANOMRÅDET OG ALTERNATIVER... 21 4.1 Avgrensing av planområdet... 21 4.2 0-alternativet... 22 5 NATURSTATUS OG NATURVERDIER... 23 5.1 Kartlegging av naturtyper, vegetasjonstyper, flora og marin fauna i ulike deler av planområdet... 23 5.2 Terrestrisk naturmiljø i 5 soner... 24 5.2.1 Sone 1 - Kulturmarkene ved Alvøen Gård... 24 5.2.2 Sone 2 Løvskog m/granfelt... 27 5.2.3 Sone 3 Bøkeskogen... 31 5.2.4 Sone 4 Bratte berg og veianlegg i Valsmogbukten... 34 5.2.5 Sone 5 Bebygde områder, veikant og skrotemark... 35 5.3 Akvatisk naturmiljø dammer... 36 4
Innhold 5.4 Marint naturmiljø i delsone 4... 38 5.4.1 Delsone 4A Variabel fjære... 40 5.4.2 Delsone 4B Hardbunnsfjære... 41 5.4.3 Miljøstatus i marint miljø... 43 5.5 Tidligere registreringer av natur og arter i området... 45 5.6 Oppsummering av naturverdier i planområdet... 46 6 VURDERING AV KONSEKVENSER... 47 7 AVBØTENDE TILTAK... 49 8 REFERANSER... 50 8.1 Informasjon hentet fra nettressurser... 52 9 VEDLEGG... 53 9.1 Artslister... 53 9.2 Termer, uttrykk og definisjoner... 58 9.2.1 Naturtyper... 58 9.2.2 Vegetasjonstyper... 58 9.2.3 Arealreduksjon, fragmentering og barrierer... 58 9.2.4 Rødlistearter... 58 9.3 Sjøkart for Alvøypollen... 60 5
Innledning 1 INNLEDNING Naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter, et fokusområde som Stortinget har bestemt gjennom ny lovgiving (Naturmangfoldloven - NML), et lovverktøy blant annet til stopp i tap av biologisk mangfold som Norge har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner. I tillegg til å sikre at viktige livsmiljøer og landskap (NML 4 og 5) blir ivaretatt gjennom arealforvaltningen, skal god naturkunnskap også være et verktøy for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset mellom utbygging og bevaring der situasjonen krever det og mulighetene er tilstede. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på lokale økosystem, og på plante- og dyresamfunn og tilknyttede arter. Hvilke endringer som inntrer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet og ikke minst hvilken type natur som utbyggingen er planlagt i. Avbøtende tiltak for om mulig å redusere eventuelle uønskede effekter er derfor også en viktig del av en verdi- og konsekvensvurdering. Med bakgrunn i fremlagte planer for utvidelse av eksisterende veitrase på Fv. 197 Håkonshellaveien, en ca. 850 meter lang strekning ved Alvøen vest i Bergen kommune, samt tilhørende ny gang- og sykkelvei, persenterte NNI et kartleggingsopplegg som favnet både terrestre og marine naturtyper i tiltaks- og influensområdene. Oppdatert og god biologisk kunnskap om naturmangfoldet i berørte arealer er lagt til grunn for en naturfaglig verdisetting, samt for å kunne drøfte hvilke konsekvenser tiltakene vil kunne få for biologisk mangfold, der både hele økosystem, naturtyper samt arter og samfunn står i fokus. I tillegg til egne feltdata fra høsten 2013 har vi søkt etter naturfaglige data/kunnskap fra tidligere undersøkelser i området. Rapportene er strukturert med løsningsmodell etter Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Feltundersøkelsene høsten 2013 ble utført av fagbiologene Cand. scient. A. Håland, Dr. scient Åge Simonsen, Cand. scient Kjerstin Longva Nilsen og fagkonsulent Beate Hult, alle NNI. Rapporten er skrevet høst/vinter 2013-2014. 6
Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne konsekvensutredningen omhandler tema knyttet til natur- og biologisk mangfold, med fokus på både det terrestre og marine naturmiljøet, samt arter og samfunn knyttet til disse livsmiljøene. For vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser, har vi benyttet en løsningsmodell som omhandler tematisk verdisetting, vurdering av tiltakets omfang samt vurderinger av aktuelle konsekvenser og nivået for disse, jfr. Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Tilsvarende er metoder og prosedyre omtalt når det gjelder å vurdere og klassifisere miljøtilstand og eventuelle forurensninger i marin strandsone, dvs i de grunne sjøområder i som blir berørt øst i Alvøpollen. Som grunnlag for slik tematisk utredning er det krav til en del naturfakta og dokumentasjon fra planområdet. Opplegg og kilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Foto i denne rapporten er fra vårt feltarbeid i oktober 2013. Foto i rapporten er tatt av B. Hult og A. Håland, NNI. Fig. 1. Karplanteflora og kryptogamer kartlegges langs Fv. 197 ved Håkonshelleveien. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 2.3 Gjennomføring av feltarbeidet NNI har gjennomført eget feltarbeid for å sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting og vurdering av konsekvenser av planlagte tiltak langs Håkonhellevegen. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema; I planområdets terrestre deler er det lagt vekt på kartlegging og beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige 7
Materiale og metoder vegetasjonstyper (Fremstad 1997),og eventuelt forekomst av truede vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001), inkl. kartlegging av floraen. Karplanter, moser og lav er kartlagt. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Det botaniske kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig for verdisetting og vurdering av konsekvenser av de planlagte veiutvidelser. For å oppnå et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om biomangfold og marine miljøforhold i tiltaksområdet ved Valsmogbukten, ble det gjennomført en kartlegging av marine forhold med vekt på alger og bunndyr, jfr. beskrivelse i kap. 2.3.1. Fig. 2. I et avsnitt av planområdet, ved Valsmogbukten, ligger dagens vei mellom en bratt fjellvegg i øst og en grunn bukt ved marinaen. 10. okt. 2013. Foto: B. Hult. Feltarbeidet i planområdet ble gjennomført av Cand. scient. A. Håland, Dr. scient Åge Simonsen, Cand. scient Kjerstin Longva Nilsen og fagkonsulent Beate Hult. Tidspunkter: terrestrisk feltarbeid 24. sept og 10. okt., samt marinbiologisk feltarbeid 16. og 18. okt. 2013. Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet. Basert på feltarbeid er forekomst av terrestre naturtyper, vegetasjonstyper og flora kort beskrevet, vurdert og verdisatt i lokalt og nasjonalt perspektiv (botaniske tema). Zoologiske fagtema er behandlet ut fra potensial for ulike artsgrupper i lokale naturforhold, i tillegg til bruk av egne ornitologiske data fra Alvøypollen. I marint miljø er både algesamfunn og dyrelivet kartlagt for planlagt berørte områder. 8
Materiale og metoder 2.3.1 Kartlegging av biomangfoldet i fjære-, strand- og sublittoral sone Kartleggingen av marin flora og fauna i Valsmogbukten bestod av 8 transekter i strandsonen (fjæresonen), samt en undervanns sonekartlegging. 2.3.1.1 Bruk av transekter og soner Ruteanalyser (her 1x1 m ruter) gir et godt bilde av semikvantitative artsforekomster, dekningsgrad og diversitet i den enkelte rute og samlet for hele transektet. Nøye gransking av enkeltruter gir også en bedre oversikt over forekomsten av de små arter som man ellers lett kan overse ved undersøkelser over større arealer/områder. Fastsittende makroalger og dyr (>1mm) ble kartlagt ved å registrere antall arter og dekningsgrad etter en 4 delt skala for hver art (Tab. 1). Fastsittende makroalger og mindre dyr blir angitt i prosentvis dekningsgrad, mens større fastsittende og mobile dyr blir angitt i antall individ observert. Tab. 1. Kategorisering av forekomsten av alger og dyr i strandsonen. Forekomst Kategori Dekningsgrad i % Antall ind per m Dominerende 4 >80 >125 Vanlig 3 20-80 20-125 Spredd forekomst 2 5-20 5-20 Enkeltsamfunn 1 <5 <5 Ikke tilstede 0 0 0 Registreringene ble foretatt på 2 datoer i løpet av oktober måned 2013, og gir et godt bilde av algeforekomstene i området. Arter som ikke kunne registreres i felt ble innsamlet, merket med rute/lokalitet og tatt med tilbake til laboratorium for bestemmelse. I tillegg til undersøkelsen i de 8 utvalgte rutene ble hele strandsonen befart for en samlet oversikt over naturtilstand og miljøforhold. 2.3.1.2 Kartlegging av marin sublittoralsone ved fridykking Det ble foretatt semikvantitative undersøkelser i de litt dypere partier ved marinaen, dvs. areal som potensielt skal fylles ut ved en veiutvidelse. Fokus var på en kartlegging av flora og fauna i den sublittorale sonen. Feltregistreringene som ble foretatt i løpet av oktober måned gir et godt bilde av algeforekomster og marin bunnfauna i undersøkt område. Arter som ikke kunne registreres i felt ble innsamlet, merket med lokalitet og tatt med tilbake til laboratorium for bestemmelse. 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til planer for veitraseen skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men sjelden uttømmende når det gjelder kartlegging av planområdets natur og biomangfold. I dette prosjektet har vi ikke kartlagt det terrestre dyrelivet, for 9
Materiale og metoder eksempel fugler, da tidspunkt for arbeidet er utenfor aktuell sesong for slik kartlegging. Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på vårt eget feltarbeid i 2013 (jfr. kap. 3.3). Ellers har vi også som standard prosedyre ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler. 2.4.1 Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Lindegard & Henriksen 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, for eksempel i DNs Naturbase og Artsdatabankens Artskart, samt i oversikter på Miljøstatus.no; Naturbasen: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Miljøstatus: www.miljostatus.no Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder. 2.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på naturtyper med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Lindgaard & Henriksen 2011) har også brakt inn flere premisser for verdisetting av lokal natur. Klassiske verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt og er brukt i vurdering av områdets biologiske/økologiske egenskaper og verdier. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende. 2.5.1 Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale verdiperspektivet skal vurderes. 2.5.2 Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære 10
Materiale og metoder områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog etc (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med utvalgte naturtyper (UN), dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne. Hule eiker (DN 2011) og slåttemark (DN 2009) er eksempler på nasjonalt utvalgte naturtyper. 2.5.3 Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype. 2.5.4 Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med slikt kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011). 2.5.5 Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet). 2.5.6 Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc. 2.5.7 Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller gammel skog. 11
Materiale og metoder 2.5.8 Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.6 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap jfr. DN (1994) 2.7 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste 25-30 år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke utbyggingsprosjekter. 2.8 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av planområdet ved utvidelse av deler av Håkonshellaveien i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2010). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 2) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer, varierende over tid. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. 12
Tab. 2. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Materiale og metoder Verdinivå Kriteriegrunnlag Ingen spesiell verdi = O Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Liten verdi = 1 Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels verdi = 2 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Stor verdi = 3 Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Svært stor verdi = 4 Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte/truede naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (jfr. Naturbasen) og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) og som påvirkes av planområdet eller ligger sentralt i influensområdet, er også med i vurderingene da slike områder ofte rommer livsvilkår for sky og arealkrevende arter. 2.9 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak (i dette prosjektet vurdert som veiutbygging med tilhørende arealutnyttelse for utvidet veitrasé, jfr kap. 6) er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvens- vurderingsprosessen omtalt og definert. 2.9.1 Egenskaper ved tiltaket Fv. 197 er en av hovedveiene i Bergen Vest, der denne konsekvensutredningen dekker Fv. 197 på strekningen mellom Alvøen gård og krysset ved Bjorøyveien. Strekningen i planområdet er på ca. 850 meter. Viktige forhold ved planlaget tiltak er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå. 2.9.2 Influensområder Alle tiltak og inngrep vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i 13
Materiale og metoder et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaks- og influensområdet. Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike BM-elementer Tiltaksrådet er felles for alle BMelementer Fig. 3. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til forskjellige BM-elementer. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder). 2.9.3 Virkningsfaktorer Alle tiltak og inngrep har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper. Etablering/ utvidelse av veitraséer i natur- og kulturlandskap implementerer et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og for konsekvenser for hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (jfr. Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan imidlertid deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks. i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers forflytning og spredning (dispersal ) Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. Viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet (myrer, våtområder, bekker, elver vog vann). Endringer i lokale hydrologiske forhold kan også ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er art- og artsgruppesrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer 14
Materiale og metoder som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap. 2.9.2 og Fig. 3. For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 3 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. Tab. 3. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområder, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. *: ferdsel kan medføre slitasje. Virkningsfaktor Arealinngrep Barriereeffekt og fragmentering Støy, ferdsel og forstyrrelser Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Fugler Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Pattedyr, reptiler og amfibier Konsekvensobjekter og konsekvensnivå Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Marint biomangfold (samlet) Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor 2.9.4 Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til veiutvidelse og ny gsvei er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 4 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 4, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper også gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold og hvis det er tilfelle er forholdet omtalt i rapporten. Fig. 4. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). 15
Tab. 4. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Kriteriegrunnlag Ingen negativ konsekvens = O Liten negativ konsekvens = 1 Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels negativ konsekvens = 2 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Stor negativ konsekvens = 3 Tiltaket berører flere prioriterte naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Meget stor negativ konsekvens = 4 Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon 16
3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering og naturgrunnlag 3.1 Lokalisering av planområdet Planområdet er lokalisert i Alvøen, Bergen vest, og omfatter eksisterende Fv. 197 og nærliggende areal fra Alvøen gård til krysset ved Bjorøyveien, en strekning på ca. 850 meter, i Bergen kommune (jfr. Fig. 5). Innen planområdet er det fremlagt 4 alternativer for ny trase for Fv. 197, der et av alternativene er via tunnel, mens tre alternativ har hele strekningen i dagen. Detaljer i plan og planskisse er gitt i kap. 4. Fig. 5. Lokalisering av planområdet på deler av Håkonshellaveien i Bergen kommune. Kartkilde: Statens Kartverk 2013. 3.2 Geologi, landskap og klima I et storskalaperspektiv ligger Håkonshella innen den geologiske formasjonen Bergensbuene. Planområdet ligger i et område der berggrunnen er relativt homogent, dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online), og med lite løsmasser. Jfr. Fig. 6. Gneisen er hard, forvitrer sent, og frigjør lite mineraler. Mesteparten av jordsmonnet blir derfor næringsfattig. Et slikt berggrunnslag gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem, men en rekke andre faktorer, så som klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon, økosystemets alder og kontinuitet, påvirker alltid artsforekomster og artsrikhet lokalt. 17
Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 6. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved planområdet for Fv. 197 Håkonshellaveien i Bergen kommune. Berggrunnen er dominert av gneisser i plan- og influensområdet. Kilde: NGU 2013. Tab. 5. Dominerende bergarter i tiltaks- og influensområdet ved Håkonshellaveien. Kilde: NGU 2013. Kartfarge Hovedbergart Bergarter Dekkenhet Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Øyegneis, granitt, foliert granitt Tonalittisk til granodiorittisk gneis, båndet, stedvis med amfibolitt og/eller rød granittisk gneis, stedvis migmatittisk, lokalt øyegneis ( ) Vesentlig granittisk mylonittøyegneis Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Planområdet er lokalisert i ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, Underregion 21.5, Indre Bergensbuene (NIJOS 2005). Landskapet er relativt åpent i form med småkupert terreng der også mindre fjellformasjoner og åser dominerer landskapsbildet. Landskapsregionen karakteriseres også av tydelige fjordløp med smalere lavtliggende strandflater, en vegetasjon med hovedvekt av lauvskog, en del furuskog, gran og planteskog i spredning. I bynære områder er jordbruket under sterkt press, og landskapet i denne regionen preges i dag av mye menneskelig aktivitet bl.a. i form av tettstedsbebyggelse, både eldre og nyere, skoler, barnehager etc, infrastuktur og og mange kontor- og næringsområder. 3.3 Naturgeografi Klimatisk tilhører Bergen kommune og området ved Håkonshella den sterkt oseaniske seksjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et mildt vinterklima. Sommertemperaturene på den ytre kyst er relativt lave, mens vinterklimaet er mildt og Håkonshella ligger innen 0-isotermen for de kaldeste månedene (underseksjon O3t). 18
Lokalisering og naturgrunnlag Sammenlignet med kystfjellene lengre øst er årsnedbøren relativt lav langs den ytre vestlandskysten (Moen 1998). Antall nedbørsdager ligger i snitt på 200-220 dager (>0.1mm nedbør) og årsnedbøren mellom 1200 og 1600 mm. Vindregimet er kystrelatert, med få dager helt uten vind, men med klart mindre vind enn ved den ytre kyst i vest. De medfører at den marine strandsone er mindre bølgeeksponert enn hva vi finner i de ytre kystområder. 3.4 Dagens arealbruk Eksisterende inngrep i planområdet ved Håkonshellaveien er i hovedsak knyttet til dagens arealbruk i omgivende jordbruk- og naturslandskap (Fig. 7), i tillegg til bruk av fylkesveien og lokale veier, bruk marinaen i Alvøypollen, samt et mindre areal for næringsdrift helt sør i planområdet. I kulturmarken langs deler av Håkonshellaveien (ved Alvøen gård), finnes spredt tresetting og mindre skogholt. I området fra kulturmarken ved Alvøen gård ned mot Valsmogbukten domineres arealet av skogsvegetasjon, deriblant en eldre bøkeskog ned mot Alvøpollen. Søndre deler av planområdet, ved marinaen i Valsmogbukten, domineres av båthavnens anlegg samt et mindre område med næringsdrift. Fig. 7. Dagens arealbruk i planområdet illustrert med markslagskart. Området er lokalisert på kartet med rødt, jfr. også Fig. 11 for en eksakt plangrense. Kartkilde: Skog og Landskap 2013. 3.5 Planområdet i kommuneplanen I kommuneplanen er hoveddelen av arealene ved planområdet vist som bebyggelse og anlegg, samt grøntstrukturområder, jfr. Fig. 8. 19
Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 8. I kommuneplanens arealdel er planområdet i markert som bebyggelse og anlegg blandet og grøntstruktur. Kilde: Bergen kommune. Kommuneplanens arealdel 2010. 3.6 Vernede og inngrepsfrie områder Planområdet og det omgivende influensområdet har ikke arealer som er omfattet av vern etter Naturvernloven. Utfyllende informasjon om registrerte naturverdier i et større omland er omtalt i kap. 5. Inngrepsfrie områder er kvalitetsområder i naturforvaltnings- sammenheng, for biomangfoldet med all flora og fauna, knyttet til fravær av større tekniske inngrep og et generelt lavere forstyrrelsesnivå enn i inngreps- og inngrepsnære områder. Plan- og influensområdet berører ikke inngrepsfrie naturområder. Fig. 9. Ingen registrerte vernede eller INON-areal i denne delen av Bergen kommune er relevant for plan- og influensområdet. Status pr. nov. 2013. Kilde: Miljødirektoratet. 20
Planområdet og alternativer 4 PLANOMRÅDET OG ALTERNATIVER 4.1 Avgrensing av planområdet Denne utredningen er knyttet til utarbeidet planprogram for deler av Håkonshellaveien, Fv. 197, på strekningen fra Alvøen gård til like ved avkjørsel til Bjorøyveien, der det innen planområdet er fremlagt 4 alternativer for utvidet trasé for Fv. 197, der et av alternativene er via tunnel, mens tre alternativ har hele strekningen i dagen; Alternativ 1: Følger i hovedsak dagens trasé, med tilrettelegging for ny gang- og sykkelsti. Alternativ 2: Følger i hovedsak dagens trasé, med tilrettelegging for ny gang- og sykkelsti. Alternativ 3: Følger i dagens trasé langs Alvøen gård, før den går inn i ny trasé via tunnel i Ørnefjellet og ut i dagen ved Myraskjenet. Alternativ 4: Følger i hovedsak dagens trasé, med tilrettelegging for ny gang- og sykkelsti. Denne delen av Fv. 197, på strekningen fra Alvøen gård til like ved avkjørsel til Bjorøyveien, er ca. 850 meter lang, der veien på strekningen er smal. Planlagt arealbeslag ved traséforslagene er vist i Fig. 11. Samlet berørt areal for hele planområdet omfatter ca. xx daa. Utredningen har fokus på en utbygging etter Alt. 4 Fig. 10. Lokalisering og avgrensning av utvidelse av Fv. 197 på strekningen fra Alvøen gård til avkjørsel til Bjorøy. Plankart: Constrada 2013. 21
Planområdet og alternativer Fig. 11. Lokalisering og avgrensning av utvidelse av Fv. 197 og ny gs-vei ved Valsmogbukten. Plankart: Constrada 2013. Fig. 12. Lokalisering og avgrensning av utvidelse av Fv. 197 og ny gs-vei fra Valsmogbukten til Alvøen gård. Plankart: Constrada 2013. 4.2 0-alternativet Området forblir som i dag, dvs. areal bestående i hovedsak av kulturlandskap og omgivende natur/skogsområder og spredt boligbebyggelse. 22
Naturstatus og naturverdier 5 NATURSTATUS OG NATURVERDIER Grunnlaget for verdisetting av natur og biomangfold som kan bli berørt av nye inngrep knyttet til veiprosjektet er kartlegging av viktige elementer tilknyttet tema naturmangfold og biomangfold. Vi har som grunnlag for beskrivelse og verdisetting kartlagt naturtyper og vegetasjonstyper i aktuelle tiltaks- og influensområder, jfr. avgrensning og beskrivelse av fremlagte planer. I tillegg har vi kartlagt floristiske forhold med vekt på karplanter, moser og lav. For berørt strekning i strandsonen har vi også kartlagt marin flora og fauna i Valsmogbukten. Ellers er zoologisk forhold gitt en begrenset omtale pga tidpunkt for gjennomføring av feltarbeidet (for eksempel fuglefaunaen). Vi rapporterer i denne rapporten etter hovedsak etter prinsippet speilvendt, dvs. funn som gir delområder/soner spesiell naturfaglig verdi i forhold til ulike kriterier (se kapittel om metoder), neves spesielt, mens for forekomst av mer vanlige arter henviser vi til artslister gitt i vedlegg i rapporten. 5.1 Kartlegging av naturtyper, vegetasjonstyper, flora og marin fauna i ulike deler av planområdet Planområdet og aktuelle influensområder omfatter i hovedsak kulturlandskap i nord (sone 1), partier med skog sentralt (sone 2 og 3) og marint miljø i sør (sone 4), i Valsmogbukten. I tillegg et lite areal som i hovedsak er bebygd og/eller eksisterende vei (sone 5). Sonene har derfor ulik karateristikk og ulikt natur- og artsmangfold. For en helhetlig beskrivelse av planområdet har vi omtalene etter de 5 soner, sett i forhold til dominerende naturtyper og terrengforhold, jfr. Fig. 13 for avgrensning. For hver av sonene er det også vist foto som viser dagens natur- og inngrepstilstand. 1 2 3 5 4 Fig. 13. Planområdet ved Håkonshellaveien ble delt inn i 5 soner, som til sammen dekker arealet som kan bli berørt av nye tiltak knyttet til Alt. 4. Kartgrunnlag: Norkart, Map data. 23
5.2 Terrestrisk naturmiljø i 5 soner Naturstatus og naturverdier Vi har delt planområdet inn i 5 soner, jfr. Fig. 13. Sone 1, 2, 3 og 5 er dominert av terrestre (land) naturtyper, mens sone 4 har både terrestrisk og marine livsmiljøer. I det følgende er naturforhold og viktige forekomster i de ulike sonene omtalt og vurdert. 5.2.1 Sone 1 - Kulturmarkene ved Alvøen Gård I sone 1 går riksveien i hovedsak gjennom åpen kulturmark ved Alvøen gård (Fig. 14 17). Det åpne kulturlandskapet er brudt opp av mindre partier med løvskog, enkelte mindre felt med gran og ikke minst en del frittstående, litt større løvtrær. I tillegg til boreale løvtrær som bjørk, selje, rogn med mer, finnes flere større ask i landskapet. Arten er pt rødlistet pga akutt trussel fra sykdomsutbrudd (askeskuddsyken). I tillegg finnes en gruppe med større eik, der flere klassifiserer til nasjonalt utvalgt naturtype (UN), dvs. eik med stammeomkrets > 2 meter. Lokalisering er vist i kartet (Fig. 14). Fig. 14. Aktuell influenssone langs Håkonshellavegen i sone 1 ved Alvøen gård. Lokalitet med store eiker er vist med stjerne. Kartkilde: Miljøstatus. De små kulturmarkene i området nyttes som beiteområder for husdyr, men det er stor forskjell i beitetrykk og flere av engene bærer preg av lite beitetrykk og tendens mot gjengroing. Når det gjelder arter i dette kulturlandskapet ble 25 karplanter, 12 moser og 2 lav registrert i denne sonen. Ingen av de påviste arter er sjeldne arter. Ask er den eneste arten som er nasjonalt rødlistet (i kat. NT). Av reginoalt viktige slåttemarksarter var det relativt få arter å finne i sonen (følblom, tveskjeggveronika, legeveronika og fuglevikke jfr. artslisten). Botaniske forekomster i sone 1 vurderes samlet til liten, lokal verdi. 24
Naturstatus og naturverdier Når det gjelder zoologiske bioelementer, dyr og fugler, er det ikke gjennomført kartlegging av hekkende fuglearter pga tidspunkt for gjennomføring av prosjektet (høst). Potensialet er alminnelig godt for denne type natur, der relativt mange store løvtrær er viktig, samt en relativt variert og lang kantsone (økoton) mellom skog og åpne kulturmark. Området kan ha gode kvaliteter for flere arter flaggermus, en gruppe som har flere rødlistede arter (jfr. Kålås mfl. 2010). Av pattedyr ellers er sannsynligvis regionalt vanlige arter forekommende i området (rødrev, ekorn, mår, røysekatt, piggsvin, flere smågnagere mfl). Ut fra naturkarakteristikk vurderer vi sone 1 med liten til middels verdi for vertebrater. Virvelløse dyr er ikke kartlagt. Gruppen er artsrik og har mange rødlistede arter. Ser vi samlet på alle vurderte bioelementer verdisettes sone 1 til liten til middels verdi. Forekomst av flere små dammer omtales i eget kapittel i rapporten. Fig. 15. Uten utvidelse av veitraséen og ny gs-vei vil planområdet bestå som i dag, med kun en naturlig utvikling i vegetasjonsbildet i kulturlandskap og skog over tid. Viktig eikeforekomst sentralt i bildet. 10. okt. 2013. Foto: Arnold Håland. Fig. 16. Avsnitt av kulturlandskapet ved Alvøen gard, nord i planområdet. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 25
Naturstatus og naturverdier Fig. 17. Kulturmark med liten dam tett ved riksveien sentralt i sone 1, samt dalstrekket med åpen beitemark mot nordøst. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 18. Kulturmarken SV for riksveien bærer preg av et lavere beitetrykk enn andre marker langs riksveien. Øst for veien (bildet til høyre) står flere større eiketrær, der 2 eik klasser som nasjonalt utvalgt naturtype. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 26
Naturstatus og naturverdier 5.2.2 Sone 2 Løvskog m/granfelt I sone 2 (Fig. 19) står gjennomgående variert løvskog tett innpå veien, jfr. foto fra området (Fig. 20 24). I tillegg til rødlistet ask vokser det flere litt større bøk tett inn mot veien. Feltsjiktet er dominert av vanlige vegetasjonstyper og arter, stedvis er det lite vegetasjonsdekke der løvs fra bøk dekker bunnsjiktet. 37 karplanter, 16 moser og 7 lav ble registrert, samlet 60 taxa. Det botaniske artsmangfoldet har liten, lokal verdi. Større løvtrær omfattes av naturtypen D12 Store gamle trær og delvis D13 parklandskap, jfr. DN (2007) for omtale og verdisetting. Samlet verdi liten til middels verdi. Når det gjelder sone 2 funksjon for dyre- og fuglelivet, vurderes potensialet som middels godt, og med antatt verdinivå liten til middels verdi. Samlet verdi for naturmangfoldet i tiltaks- og influensområdet er liten til middels verdi. Fig. 19. Aktuell influenssone langs Håkonshellavegen i sone 2. Kartkilde: Miljøstatus. 27
Naturstatus og naturverdier Fig. 20. I sone 2 står skogsnaturen tett inn på Håkonshellaveien, flere steder med større løvtrær, blant annet flere større bøketrær. 10. okt 2013. Foto: A. Håland. Fig. 21. I midtre deler av sone 2 er det et parti med fuktig løvskog like vest for riksveien. Oppstuing av vann her skyldes sidevei til bolighus. Arealet her er preget av mye ung skog. 10. okt. 2012. Foto: A. Håland. 28
Naturstatus og naturverdier Fig. 22. Stor ask (rødlistet) i sone 2 viser klare tegn på askeskuddsyke (til venstre). Løvskog i SV var høsten 2013 skjemmet av mye boss i den bratte skråninga ned mot sjøen. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 23. Avsnitt ved avkjørsel frå riksvei til Ørneberget; et lite parti med open kulturmark og løvtrær. Til høyre utsnitt av bergvegg med relativt artsrike mosesamfunn. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. 29
Naturstatus og naturverdier Fig. 24. Veikrysset i sone 3 er omgitt av løvskog og parti med åpen kulturmark. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. 30
Naturstatus og naturverdier 5.2.3 Sone 3 Bøkeskogen Sone 3 er i stor preget av en bøkeskog på vestsiden/nedsiden av riksveien. På oppsiden av veien variert, blandet løvskog (Fig. 25), samt våte, til dels mosegrodde berg. Løvskogen på oversiden av veienb er blanding av både ung skog/løvkratt og litt større trær. Vegetasjonstypen er vanlig. Bøkeskogen på nedsiden av veien har et allé/parkpreg (type D13 DN 2007 - jfr. Fig. 26-27), da bøk i området er plantet skog og ikke en naturlig forekommende skog. Feltsjiktet i bøkeskogen er nesten fraværende, typisk for denne type skog (bøkeløvet er tungt nedbrytbart). Samlet påviste vi 41 karplanter, 36 moser og 12 lav i denne sonen, dvs. den mest artsrike sonen i planområdet med samlet 89 taxa, jfr. artslisten i vedlegg 1. Flere fuktsig og mindre berg (og mur) var grunnlaget for en relativt rik, lokal moseflora. Ask var også i denne sonen den eneste rødlistede arten i sone 3. Fig. 25. Blandet, rik løvskog på oppsiden av riksveien. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. Bøkeskogen har en fin og intakt overgang til strandsone mot sjø, deriblant flere læger av større bøk (liggende, døde trær) som er et viktig element for flere artsgrupper (sopp, virvelløse dyr), dvs. en god økologis status. Verdi av omkringliggende natur er middels verdi for de botaniske tema. Dyrelivet er ikke kartlagt, men sonen har bra potensial for en del fuglearter knyttet til løvskog og skogkanter og småskala dyreliv (virvelløse dyr, insekter med mer) i varierte biotoper. Området vurderes å ha lokal, liten verdi fpor zoologiske fagtema. Sone 3 sin samlede verdi for naturmangfoldet er i nivået liten til middels verdi. 31
Naturstatus og naturverdier Fig. 26. Utsnitt av bøkeskog og gangvei ned til marinaen. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 27. Bøkeskog og strandsone i sone 3. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 32
Naturstatus og naturverdier Fig. 28. Bøkeskogen sett fra marinaen i sone 4. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 33
Naturstatus og naturverdier 5.2.4 Sone 4 Bratte berg og veianlegg i Valsmogbukten Sone 4 i planområdet omfatter i tillegg til bratte berg også det marine naturmiljøet i Valsmogbukten. Marin natur- og biomangfold er omtalt i kap 5.4. Bratte berg, murer og veikant hadde få arter: 12 karplanter, 5 moser og ingen lav. Samlet lokal, liten verdi. Fig. 29. Det smaleste partiet i sone 4 mot, sett mot nord mot sone 3. Her må kjøretøy vente på motgående trafikk. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 30. Riksveien ligger tett ned mot sjø og marina i sone 4. 10. okt. 2013. Foto: B. Hult. 34
Naturstatus og naturverdier 5.2.5 Sone 5 Bebygde områder, veikant og skrotemark Fra marinaen og sørover til avkjørsel for Bjorøyveien preges området i stor grad av eksisterende veianlegg og lokal bebyggelse, både til næring og boliger. Kun mindre areal med grøntstruktur er gjenstående i denne delen, blant annet flere litt større bøketrær (Fig. 32 og 32). For registrerte arter, se artslisten. For tema naturmangfold har denne sonen liten verdi. Fig. 31. Sone 5 er stort sett veianlegg, bebyggelse og små grøntstrukturer og enkelte bøketrær. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 32. Sørgrensen i planområdet ved avkjørselen/krysset til Bjørøy. 24. sept. 2013. Foto: A. Håland. 35
5.3 Akvatisk naturmiljø dammer Naturstatus og naturverdier Innenfor planområdet langs Håkonshellaveien finnes flere mindre vannansamlinger eller små dammer. Tre lokaliteter ligger inn mot Håkonshellaveien, og alle er et resultat av selve veiens etablering (to delområder) eller på grunn av bygging av sidevei til bolig (et delområde), dvs. dammene er et resultat av bygging av veianlegg tilbake i tid, dvs. langt på vei menneskeskapte smådammer. Lokalitetene er vist i Fig. 33, 34 og 35. Fig. 33. Liten dam i våt skog i sone 3, dannet av sidevei til bolighus. Ungskog og flekkvis dekning av karplanter i løvskogen. Utan viktige botaniske funn. Dyrelivet ikkje kartlagt. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Fig. 34. Mindre dam tett opp til riksveien i sone 1, der veianlegget har forårsaket dammen. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. 36
Naturstatus og naturverdier Fig. 35. Mindre dam ved veikanten i sone 2. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Det botaniske mangfoldet er kartlagt i alle 3 områdene, uten at det ble gjort viktige funn av arter (karplanter og moser). Dyrelivet er ikke kartlagt (virvelløse dyr, insekter inklusive). Dammer kan ha et rikt dyreliv, spesielt i fravær av predasjon fra fisk, blant annet kan de ha viktig funksjon for amfibier (hos oss arter som padde, buttsnutefrosk eller salamandere). Det er ikke kjent noen slik funksjon for amfibier for de 3 aktuelle lokalitetene, men det kan ikke utelukkes at buttsnutefrosken reproduserer i en eller flere av dammene i området. Samlet verdi for dammene isloert er liten, lokal verdi. Vi henviser også til avbøtende tiltak vedr. muligheter for å skape kompenserende tiltak. 37
5.4 Marint naturmiljø i delsone 4 Naturstatus og naturverdier Prosjektet i Håkonshellaveien har et inngreps-/influensområde i marin littoralsone i Valsmogbukten, med omfang litt avhengig av hvilket alternativ som velges for prosjektet. Alt. 4 som er utredet i denne rapport gir inngrep i deler av denne bukten (jfr. prosjektkart og Fig. 36). Den marine sonen i dette området har to klare naturtyper, i tillegg til at deler av området preges av noe fyllmasse og mur. Littoralsonen i Valsmogbukten er inndelt på bakgrunn av forskjeller i utforming og biologisk karakter, og i det følgende er det marine naturmiljøet omtalt i for delsone 4A-Variabel fjære og 4B-Hardbunnsfjære, jfr. Fig. 37 for avgrensning. Fig. 36. Alvøypollen er et avgrenset marint økosystem lokalisert ved vatlestraumen vest i Bergen kommune. Valsmogbukten utgjør en del av strandsonen i Alvøypollen, jfr. Fig. 36. Relativt mye av strandsonen er belastet av tidligere inngrep og utbygginger, dvs. Samlet belasting (jfr. 10 i NML) på marin strandsone i dette området er relativt stor. Planlagt utbygging og inngrep i dette prosjektet vil påvirke en del som pt ikke har inngrep, jfr. omtale i det følgende. 38
Naturstatus og naturverdier Delsone 4 B Delsone 4 A Fig. 37. Gps-posisjon for underøkte rutetransekter ved marinaen i Valsmogbukten, der rutetransektene 3-6 er plassert i delsone 4A, mens rutetransektene 1-2 og 7-8 er plassert i delsone 4B. 39
Naturstatus og naturverdier 5.4.1 Delsone 4A Variabel fjære Delsone 4A ligger i småbåtshavnen med gangvei bygget av tre oppå steinfyllmasser (jfr. Fig. 38). Fyllmassene består av store og middels store steiner. Fyllmassen utgjør et hardbunnshabitat for makroalger og stasjonære dyr i indre del av bukten. Fig. 38. Indre deler av Valsmogbukten preges av steinfylling og mur der strandsonen grenser opp mot eksisterende vei. 16. okt. 2013. Foto: B. Hult. Det ble funnet 15 arter i denne sonen, med arter som blæretang Fucus vesiculosus, spiraltang Fucus spiralis og krusflik Chondrus crispus som de vanligste. Faunaen var lik 4B i littoralsonen, men det ble overraskende også observert en hummer Homarus gamarus i en hulelignende struktur i fyllmassen. Videre ned i sublittoralsonen er det en vestvendt bløtbunnsfjære med en hellingsvinkel på ca 20 til 40 grader. Området er vestvendt eksponert mot Alvøypollen og viser en typisk algeflora for denne type naturmiljø. Ved dykking undersøkte vi 3 transektliner og 4 rutetransekter (Transekt 3-6, jfr. Fig. 37) for å få kartlagt representative utsnitt av fjæreområdet, og med god dekning av makroalger. Fig. 39. Kartleggning i rutetransektene 3-6 er representativ for habitattypen i denne delen av bukten. 16. okt. 2013. Foto: B. Hult. 40
Naturstatus og naturverdier Den sublittorale sonen inneholdt små areal av den habitatbyggende algen sukkertare Laminaria saccharina (Fig. 44). Sukkertaren er en mye fokusert art grunnet stor nedgang i populasjonen de senere årene (særlig langs Skagerakkysten, men også på Vestlandet). Naturtypen er pt nasjonalt rødlistet i kat. VU Sårbar. Nedgangen i sukkertareforekomstene er trolig forårsaket av økt sedimentering, økt temperatur i havet og økning i næringstoffer i det marine miljøet. Selv om arten var dominant i de analyserte ruter i Valsmpogbukten var forekomsten arealmesig sett relativt liten, men forekomsten bør påaktes. Transektene hadde en lav algediversitet i nedre del av den kartlagte littoralsonetransekten, noe som kan forklares med at substratet er sand og mudder og ikke hardbunn. På løsere bunn har ikke makroalger samme mulighet til å få feste som på hardbunn og rseultatet er færre arter. Faunaen bestod av vanlige arter som er typiske for bløtbunnsområder, som mudderbunnsjørose Bolocera tuediae, sandkutling Pomatoschistus minutus og vanlig korstroll Asterias rubens. Mudderbunnsjørosen er en filtrerer og viser at det er en god gjennomstrømning i denne delen av Alvøypollen. Strandkrabbe Carcinus maenas, tanglopper Amphipoda sp og teppeskjell Venerupis pullatra ble også registrert. Begge artene er vanlige i fjæreområder langs norskekysten. Gravende arter i denne del av bløtbunnsfjæra ble ikke kartlagt (for eksempel arter i gruppene flerbørstemakk/ polychaeter, bivalver etc). 5.4.2 Delsone 4B Hardbunnsfjære Delsone B utgjør sjøkanten ved bøkeskogen nord for marinaen. Området ble undersøkt med 4 rutetransekter (Transekt 1-2 og 7-8, jfr. Fig. 37). Strandbergene og littoralsonen er eksponert mot vest, mot den åpne Alvøypollen. Den marine delen er hardbunnsfjære med hellingsvinkel på mellom 20-30 grader. Fig. 40. Avsnitt av vestvendt hardbunnsfjære nedenfor bøkeskogen i Valsmogbukten. 18. okt. 2013. 41
Naturstatus og naturverdier Fig. 41. Bøkeskogen strekker seg helt ned i det marine naturmiljøet nord i Valsmogbukten, der utfyllinger for ny gangvei er planlagt ut i strandsonen. 10. okt. 2013. Foto: A. Håland. Øverst i littoralsonen er det et bredt, oppstykket belte av blæretang Fucus vesiculosus og sagtang Fucus serratus, fulgt av små mengder tarmgrønske Ulva intestinalis og vanlig fjærehinne Porphyra umbilicalis. Under tangvegetasjonen er det blant annet forekomster av vorteflik Mastocarpus stellatus, krusflik Chondrus crispus og grønndusk Cladophora rupestris. Samlet ble det påvist 14 makroalgearter i denne delsonen. Fig. 42. Rutetransekt nr. 1 og 2 er lokalisert på hard bunn i selve marinaen, like nord for overgang til delsone 4A med bløtbunnsfjære. 16. okt. 2013. Foto: B. Hult. 42
Naturstatus og naturverdier Fig. 43. Rutetransekt nr. 7 og 8 er representative for hardbunnsfjæren nedenfor bøkeskogen i Valsmogbukten. 18. okt. 2013. Foto: B. Hult. Faunaen i strandsonen har en normal sammensetning av arter, med fjærerur Semibalanus balanoides og vanlig strandsnegl Littorina littorea som de dominerende artene. Det finnes også strandskrukketroll Ligia oceanica, spiss strandsnegl Littorina saxatalis og butt strandsnegl Littorina obtusa. Samlet registrerte vi 22 marine dyrearter i dette området. Med en middels bratt helling og middels eksponering har faunaen på denne lokaliteten en normal sonering og artssammensetning. 5.4.3 Miljøstatus i marint miljø Det ble funnet 22 forskjellige arter av alger i Valsmogbukten. Dette nivået mht artsrikhet indikerer at miljøtilstanden er på nivå moderat miljøstatus. Når det gjelder fordelingen mellom hovedgruppene alger var det ca. 15% grønnalger og ca 45% rødalger, noe gir god miljøstatus. Kartleggingstidspunktet er noe seint på sesongen for optimal kartlegging av marine makroalger, dvs. en kartlegging sommerstid vil nok gitt en noe høyere artsantall og kanskje en litt annen fordelingsom også kunne påvirket nivået mht miljøstatus. Konklusjonen er imdilertid at marine miljøstatus i dett området er relativt god. Sett i et mangfoldperspektiv er har littoralsonen i Valsmogbukten en god variasjon av marine arter. Fig. 44. I Valsmogbuten finnes arter som sukkertare som er tareskogdannende og anemonen hesteaktinie. Begge arter er vanlige langs norskekysten Foto: G. Sverdrup. 43
Naturstatus og naturverdier Den fysiske tilstanden sublittorært i området er pt god sett i perspektiv av etablert marina, selv om den indre delen er påvirket av veimur og litt fylte steinmasser. Den indre delen av Alvøypollen har således stedvis en god del inngrep samt ferskvannskilder som påvirker lokal miljøstatus, men en god sirkulering i vannmassene ser ut til å holde lokaliteten frisk og relativt artsrik. 44
Naturstatus og naturverdier 5.5 Tidligere registreringer av natur og arter i området Når det gjelder temaet viktige naturtyper er det i tiltaksområdet og influensområdet ikke registrert og avgrenset noen viktige naturtyper/områder fra tidlige naturfaglige undersøkelser (pr. nov. 2013). Fravær av viktige områder vil være at enten finnes ikke slike naturområder, eller som er det ikke gjennomført kartlegging tidligere. De nærmeste registrerte lokaliteter ligger alle utenfor planområdets influensområde, jfr. Fig. 45. Fig. 45. Avgrensning av viktige naturtyper i området.planområdet vist (rødt). Kilde: Miljødirektoratet 2013. Plan- og det nære influensområdet har ingen registrerte funksjonsområder for vilt, og annen fauna, jfr. Fig. 46. Det NV avsnittet i Alvøypollen er avgrenset som viktig for andefugler (Fig. 46), men avgrensningen er ikke korrekt (NNI data se seinere i rapporten). Holmene i dette området er viktig hekkeplass for terner (egne data 1985 2013). Fig. 46. Ingen viktige funksjonsområder er lokalisert i plan- og influensområdet for Håkonshellaveien. Kilde: Miljødirektoratet 2013. 45
5.6 Oppsummering av naturverdier i planområdet Naturstatus og naturverdier En oppsummering av naturfaglige verdier vurdert i dette prosjektet kan tredeles mht terrestrisk, marint og akvatisk naturmiljø, som står i direkte relasjon til planlagte inngrep i området. Planområdet langs riksveien er en del av et kultur- og skoglandskap ved mellom Alvøen gård og krysset Håkonshellaveien-avkjørsel til Bjorøy, lokalisert vest i Bergen kommune. Tematiske deler av natur- og biomangfoldet er kartlagt og vurdert, så som naturtyper, vegetasjonstyper i det terrestre naturmiljøet, samt et inngrepsområde i sjø, dvs. med dokumentasjon av de marine naturtyper. Langs riksveien finnes også noen mindre dammer, dvs. en viss forekomst av akvatiske naturtyper. Når det gjelder forekomts av arter er karplanter, moser og lav i representative utsnitt av de terrestre naturtyper kartlagt, særlig delområder som ble vurdert å ha et potensial for et rikere artsmangfold ( nøkkelområder ). I sjø har vi kartlagt marine samfunn og artsgrupper. Basert på nevnte kartlegginger har vi ved verdisetting av delområder lagt spesiell vekt på eventuelle forekomster av 1) nasjonalt viktige naturtyper (prioriterte, utvalgte og/eller rødlistede naturtyper), 2) viktige vegetasjonstyper; 3) områder med spesiell økologisk tilstand samt 4) funksjonsområder for rødlistede arter og til slutt 4) artsrike områder. I tillegg er andre viktige kriterier tillagt vekt der det har vært faglig relevant, jfr. opplegg, metoder og kriterier beskrevet i kap. 2. Viktige funn er listet i Tab. 6 og 7. Verdisetting er gjort i henhold til DN (2007) for naturtypene. For rødlistet naturtype henviser vi til Lindgaard & Henriksen (2011). Samlet naturverdi er satt til nivået middels til liten verdi. Tab. 6. Verdifulle naturtyper i tiltaks- og influensområdet samt tiltakets aktuelle påvirkning. Naturmiljø Naturtype Forvaltningskategori Verdi I sone Inngrep Terrestrisk Hule eiker Utvalgt naturtype* B 1 Ikke Terrestrisk Slåttemark Utvalgt naturtype* C 1 Ikke Terrestrisk Store gamle trær Prioritert naturtype*** C 3 Utfylling Terrestrisk Parklandskap Prioritert naturtype*** C 3 Utfylling Marint Sukkertareskog Rødlistet naturtype** VU 4 Utfylling *: Etter Naturmangfoldloven; **: Artsdatabanken.no; ***: DN (2007) Tab. 7. Rødlistede arter* registrert i plan og influensområder ved Håkonshellaveien. Artsgruppe Rødlisteart Rødlistekategori Funnsted Påvirkningsfaktorer* Karplanter Ask NT I skogkanter Sykdom - askeskuddssyke *: Kilde: Artsdatabanken Rødliste 2010. Samlet naturverdi Liten Middels Stor ----------------------------------- -------------------------------- 46
Vurdering av konsekvenser 6 VURDERING AV KONSEKVENSER Fremlagte planer om utviding av Håkonshellaveien, samt etablering av ny gs-vei langs riksveien medfører en del konsekvenser for natur- og biomangfoldet i området. Negative konsekvenser er i første rekke knyttet til fysiske inngrep i omgivende natur, dvs. knyttet til det areal som er planlagt for 1) veiutvidelse og 2) gs-vei. Konsekvenser for plante- og dyrelivet og de lokale økosystem er nærmest totale når det gjelder fysiske veianlegg. Tap av økologiske funksjonsområder knyttet til endret arealbruk er imidlertid begrenset i dette prosjektet da arealtap er relativt lite, sett i forhold til større, og ikke minst nye veganlegg. Vi vurderer derfor omfanget av inngrep og arealtap samlet sett som lite negativt omfang. I de arealer der konsekvensene for lokalt biomangfold blir store, dvs. i inngrepsområdene, har vi i begrenset grad registrert viktige naturtyper og artsforekomster i det terrestre naturmiljøet. Den viktigste forekomsten, naturtype hule/store eiker i sone 1, ligger utenfor selve inngrepsområdet, men i tiltakets influensområde. En nasjonalt utvalgt naturtype bør derfor hensynstas ved en utbygging. Ellers må flere litt større løvtrær felles, i første rekke flere vei nære bøk i sone 2 og spesielt i sone 3 der en mindre bøkeskog av parkkarakter finnes. Alléer og parker er klasset inn blant nasjonalt viktige kulturmarkstyper (jfr. DN 2007) og forekomsten i sone 3 har derfor lokal verdi som et C-område. Vi har ellers ikke påvist spesielt viktige artsforekomster blant karplanter, moser og lav som vokser langs Håkonshellavegen. Utvidelse av eksisterende vei og ny gs-vei vil bygge ned en del areal, men tiltaket vil ikke gi negative konsekvenser knyttet til tema som i) forurensning; ii) støy og forstyrrelser; iii) økologisk barrierevirkning og iv) fragmentering av natur- og kulturlandskap. En forutsetning for at negative konsekvenser ikke vil gjøre seg gjeldende for disse tema er at tiltaket ikke vil øke trafikken på Håkonshellaveien større enn 0-alternativet. En viss økt bruk knyttet til bedre fremkommelighet kan forventes, men vi antar at omfanget av dette blir marginalt og med ubetydelig negativ konsekvens for disse deltema. Ut fra disse vurderinger vurderer vi de negative konsekvenser for terrestrisk naturmangfold i planområdet til nivået liten-middels negativ konsekvens, der inngrepene i bøkeskogen veier tyngst. Når det gjelder marint miljø vil tiltaket påvirke deler av intakt strandsonemiljø, samt et marint miljø ved marinaen som pt har en god økologisk status. Inngrepene i det marine miljø ved etablering av marinaen er i dette tilfellet relativt begrenset og knyttet til utlegging av flytebrygger i båtanlegget, dvs. der er lite av fysiske inngrep som har ødelagt strandsone og sjøbunnen. I strandsonen nordover i Valsmogbukten er naturmiljøet intakt, og en del av den marine strandsonen i Alvøypollen som ennå er fri for inngrep (ellers nesten fri noen små kaianlegg finnes - jfr. kart i rapporten). Det marine miljøet i Valsmogbukten er normalt artsrikt mht alger og dyreliv (bunndyr og fisk) og har derfor lokal verdi som C-område. Vi observerte blant annet stor tetthet av små fisk som tangkutlinger et perspektiv er at slike fiskerike, grunne bukter er viktige næringsøksområder for arter som makrellterne (nasjonalt rødlistet art som hekker på skjær i Alvøypollen seinest i 2013), rødnebbterne og siland (internasjonal ansvarsart). Innen disse artenes leveområder er det alltid nøkkelområder med god tilgang på byttedyr, og Valsmogbukten har sannsynligvis en slik funksjon for de nevnte arter pga stor tetthet av småfisk. Bukten har derfor også lokal verdi i viltsammenheng. Samlet vurderes verdien av dette marine området til middels verdi og omfanget av tiltaket til 47
Vurdering av konsekvenser middels negativt omfang. De negative konsekvenser for det marine naturmiljøet vurderes derfor til middels negativ konsekvens. Når det gjelder akvatisk naturmiljø finnes 3 mindre dammer tett inn til eksisterende riksvei. Alle 3 forekomster er skapt av tidligere veibygging, dvs. naturmiljøene er menneskeskapte. Vi påviste ikke spesielle artsforekomster av karplanter og moser tilknyttet disse forekomstene, så verdien har vi vurdert til liten verdi. Dyrelivet (virvelløse dyr) har vi ikke kartlagt, men vi vurderer potensialet for viktige artsforekomster og samfunn som lavt. Alle 3 vannforekomster vil bli endret/ødelagt, men det er relativt lett å nyskape smådammer langs gs-vei som erstatningsbiotoper (jfr. Vegdirektoratet 2013 og avbøtende tiltak i denne rapport). Samlet vurderer vi den negative konsekvens for tema akvatisk naturmiljø som ubetydelig til liten negativ konsekvens. For alle berørte naturmiljøer vurderer vi samlet negativ konsekvens til nivået liten til middels negativ konsekvens, jfr. Tab. 8. Avbøtende tiltak drøfter om og hvordan de negative konsekvenser kan reduseres (kap. 7). Tab. 8. Vurdering av konsekvenser for de ulike typer naturmiljø i planområdet. Naturmiljø Verdi Negativt omfang Negativ konsekvens Terrestrisk Liten - middels Lite til middels Liten til middels Akvatisk Liten Lite Ubetydelig til liten Marint Middels Middels Middels Samlet Liten til middels Lite til middels Liten til middels 48
Avbøtende tiltak 7 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak innebærer at det skal finnes et potensial for å redusere eventuelle negative virkninger ved realisering av det planlagte tiltaket. For mange typer tiltak kan det være vanskelig å finne konkrete avbøtende tiltak som gir slik virkning, mens det i andre situasjoner er lettere å konkretisere realistiske justeringer av direkte tiltak. I forhold til biologisk mangfold er det de fysiske inngrep og varig tap av livsmiljø som er det mest negative, dvs. areal som går tapt ved utvidelse av Håkonshellaveien og bygging av ny gs-vei. Minimalisering av alle fysiske inngrep ved gjennomført utbygging vil avbøte omfanget og derved den redusere den negative konsekvens på lokalt biologisk mangfold. Endelig detaljplanlegging bør så langt som mulig gjøres med mål om å bevare lokale naturelementer f.eks. de store løvtrær. I dette området er det i det terrestre naturmiljøet spesielt store eiketrær som er viktig å ta hensyn til (nasjonalt utvalgt naturtype), samt partier med bøk og bøkeskog (kulturmarkstype park og alleer). Flere litt større asketrær (nasjonalt rødlistet) må sannsynligvis felles, men vi registrerte askeskuddsyke på alle aktuelle, dvs. dette er trær som i løpet å få år sannsynligvis vil dø uansett. Når det gjelder inngrep i det marine naturmiljøet i Valsmogbukten kan et aktuelt tiltak for gs-vei være at denne bygges på pæler og ikke basert på steinfyllinger. Det vil kunne redusere de fysiske inngrep i det marine miljøet og derved opprettholde deler av livsmiljøet for planter, dyr og fisk. Den samlede belastning, jfr. NML 10, på strandsonen i Alvøypollen er allerede relativt stor og tiltaket vil øke den samlede belastning for dette økosystemet. Når det gjelder akvatiske naturmiljøer finnes det lite av slike innenfor tiltaks- og influensområdet, men 3 dammer langs riksveien vil bli ødelagt. Vi anbefaler som avbøtende og kompenserende tiltak at flere mindre dammer anlegges på utsiden av gsveien der landskapsmessige forhold ligger til rette for det. Små dammer, som kan ha viktig funksjon for planter og dyr, blant annet for amfibier, bør ikke ligge inn til trafikkert vei pga forurensning og det faktum at risiko for overkjørsel er stor. Vi er ikke kjent med viktige forekomster av amfibier i området (ikke kartlagt pga prosjekt utenom aktuell sesong), men slik funksjon kan ikke utelukkes. Dersom det er aktuelt med åpne vannpassasjer under utvidet vei/ny gs-vei, bør passasjen utformes etter funksjonelle løsninger, jfr. Statens Vegvesen (2005). Der terrenget er kupert, med synlig knauser og rygger, bør inngrep minimaliseres mht sprenging og utlegging av masse. Slike terrengavsnitt bør sikres slik at lokal identitet av landskapet opprettholdes og det gis et grunnlag for et intakt naturmiljø. 49
Referanser 8 REFERANSER Bergen kommune 2010. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025). Kart. Direktoratet for Naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. - DN Håndbok nr. 13; revidert utgave 2007 Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Utkast til handlingsplan for slåttemark. - DN rapport 2009-4. Direktoratet for Naturforvaltning 2012. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. - DN Rapport 2012-1. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: 1-279. Fremstad, E. & Elven, R. 1991. Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - NINA Utredning 028. Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Botanisk Rapport Serie 2001-4. NTNU. 231 s. Hallingbäck, T. 6 Holmåsen, I. 1985. Mossor. 2. reviderte utgave. Interpublishing, Stockholm. 288 s. Haugset, T., Alfredsen, G., Lie, M. H. 1996. Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse. 110 s Holien, H. & Tønsberg, T. 2006. Norsk lavflora. Tapir Akademisk forlag. 224 s. Hågvar, S. & Berntsen, B. 2011. Norsk urskog og gammelskog. Unipub, 341 s. Håland, A. & Hult, B. 2008. Kollsnes Vindpark, Øygarden kommune. Konsekvensutredning - KU. - NNI-Rapport 189, 155 s. Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1980. Lavflora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget. 368 s. Kålås, J.A., Viken, Å & Bakken, T. (red.) 2010. Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lid, J. og Lid, D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgave. Det Norske Samlaget. 1230 s. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. NIJOS. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS rapport 10/2005 Pushmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. - NIJOS-Rapport 10/2005, 196 s. 50
Referanser Skogen, A. 1992. Håndbok for feltregistrering - viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Vest-Norge. - Håndbok Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. 17 s. Statens Vegvesen 2005. Veger og dyreliv. Veiledning. Håndbok 242, 136 s. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 51
8.1 Informasjon hentet fra nettressurser Referanser Databaser o.a. Bergen kommune GisLink Hordaland Fylkeskommune Miljøstatus i Hordaland: Naturbasen Norsk Institutt for skog og landskap Norges Geologiske Undersøkelse Statens kartverk [http://www.bergen.kommune.no/] [http://www.gislink.no/] [www.hordaland.no] [http://miljostatus.no/hordaland] [www.dirnat.no] [http://www.skogoglandskap.no/] [http://ww.ngu.no] [norgeskart.no] 52
Vedlegg 9 VEDLEGG 9.1 Artslister Stasjoner / Substrat: 1: Sone 1 - Alvøen Gård 2: Sone 2 - løvskog 3: Sone 3 - bøkeskog 4: Sone 4 - marina 5: Sone 5 areal sør for marina A: Eikeforekomst 020 Bark B: Eikeforekomst 020 Bunn C: Eikeforekomst 021 Bark Ik: ikke kartlagt Moser Antall arter: 45 Latinsk Norsk 1 2 3 4 5 A B C Atrichum undulatum Stortaggmose x Blepharostoma trichophyllum Piggtrådmose x Blindia acuta Rødmesigdemose x Blepharostoma trichophyllum Piggtrådmose x Brachythecium albicans Bleiklundmose x x Brachythecium rutabulum Storlundmose Brachythecium sp 1 Lundmose sp 1 x x Brachythecium sp 2 Lundmose sp 2 x Breutelia chrysocoma Gullhårsmose x Bryum sp 1 Vrangmose sp 1 x x x x Campylopus flexuosus Trøsåtemose x Cephalozia sp 1 Glefsemose sp 1 x Cephaloziella sp 1 Pistremose sp 1 x Chiloscyphus pallescens Bleikblonde x Chiloscyphus sp 1 Blonde sp 1 x Dicranum montanum Stubbesigd x x x Diplophyllum albicans Stripefoldmose x Drepanocladus fluitans Vassklomose x Eurhynchium sp 1 Moldmose sp 1 x Frullania dilatata Hjelmblæremose x x Frullania tamarisci Matteblæremose x x Herzogiella seligeri Stubbefauskmose x x x Hylocomium splendens Etasjemose x x x x Hypnum cupressiforme Matteflette x x x Hypnum andoi Granflette x x Hypnum jutlandicum Heiflette x x Isothecium alopecuroides Rottehalemose x x x Isothecium myosuroides Musehalemose x x Lophocolea bidentata Totannsblonde x x x Metzgeria furcata Gulband x x Mnium hornum Kysttornemose x x x x Neckera crispa Krusfellmose x x Pholia sp 1 Kildemose sp 1 x 53
Vedlegg Plagiochila porelloides Berghinnemose x Pleurozium schreberi Furumose x Polytrichum commune Storbjørnemose x x x Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose x x Racomitrium aciculare Buttgråmose x Racomitrium ericoides Fjærgråmose x Racomitrium lanuginosum Heigråmose x Rhizomnium punctatum Bekkerundmose x Rhytidiadelphus loreus Kystkransmose x x x x x Rhytidiadelphus squarrosus Engkransmose x x x x Scapania nemorea Fjordtvebladmose x Thamnobryum alopecurum Revemose x x Antall arter mose antall taxa 12 16 36 5 ik 5 7 2 Lav Antall arter: 22 Latinsk Norsk 1 2 3 4 5 A B C Bryoria indet Skjegglav indet X Cladonia cenotea Meltraktlav X Cladonia furcata Gaffellav X X Cladonia phyllophora Kystrødbeger X Cladonia pyxidata Kornbrunbeger X Cladonia merochlorophaea Brunbeger X Cladonia ochrochlora Stubbestav X X X X Cladonia squamosa Fnaslav X X X Evernia prunastri Bleiktjafs X X X Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav X X Lecanora sp. Kantlav indet X Parmelia saxatilis Grå fargelav X Parmelia sulcata Bristlav X X X X Peltigera britannica Kystgrønnever X Peltigera canina Bikkjenever X Peltigera sp Årenever indet X Platismatia glauca Vanlig papirlav X X Pseudevernia furfuracea Elghornslav X Ramalina farinacea Barkragg X Usnea dasypoga Hengestry X Usnea subfloridana Piggstry X Antall arter lav antall taxa 2 7 12 0 ik 7 0 6 Karplanter Samlet antall arter: 72 Latinsk Norsk 1 2 3 4 5 Acer pseudoplatanus Platanlønn x x x Achillea millefolium Ryllik x Aegopodium podagraria Skvallerkål x Agrostis capillaris Engkvein x x x Alchemilla sp Marikåpe sp x Anthoxanthum odoratum Gulaks x x Asplenium trichomanes Svartburkne x Athyrium filix-femina Skogburkne x x x 54
Vedlegg Avenella flexuosa Smyle x Betula pubescens Bjørk x x x Blechnum spicant Bjønnkam x Calluna vulgaris Røsslyng x Centaurea sp Knoppurt (hage) x x Chamerion angustifolium Geitrams x Cirsium arvense Åkertistel x Corylus avellana Hassel x Cotoneaster sp Mispel sp x x Cystopteris fragilis Skjørlok x Dactylis glomerata Hundegras x x x x x Deschampsia cespitosa Sølvbunke x Digitalis purpurea Revebjelle x Dryopteris dilatata Geittelg x Epilobium montanum Krattmjølke x x x Equisetum sylvaticum Skogsnelle x Fagus sylvatica Bøk x x x x Festuca vivipara Geitsvingel x Fraxinus excelsior Ask (NT) x x x Galeopsis tetrahit Kvassdå x Geranium robertianum Stankstorkenebb x Geum urbanum Kratthumleblom x Holcus lanatus Englodnegras x x Ilex aquifolium Kristtorn x Impatiens parviflora Mongolspringfrø x Juncus conglomeratus Knappsiv x Juncus effusus Lyssiv x Juniperus communis Einer x x Lonicera periclymenum Vivendel x Luzula pilosa Hårfrytle x x Luzula sylvatica Storfrytle x Molinia caerulea Blåtopp x x x Oxalis acetosella Gauksyre x x Picea abies Gran x Plantago major Groblad x Poa pratensis Engrapp x Polypodium vulgare Sisselrot x x x Populus tremula Osp x x Prunus padus Hegg x x Quercus robur Sommereik x Ranunculus acris Engsoleie x Reynoutria japonica Parkslirekne x x Rosa canina Steinnype x Rubus idaeus Bringebær x x x Rumex acetosa Engsyre x Rumex acetosella Småsyre x 55
Vedlegg Rumex longifolius Høymol x x Salix aurita Ørevier x Salix caprea Selje x x x x x Scorzoneroides autumnalis Føllblom x Solidago virgaurea Gullris x x x Sorbus aucuparia Rogn x x Sorbus sp Asal x Spergula arvensis Linbendel x x Succisa pratensis Blåknapp x Taraxacum officinale Ugrasløvetann x x x x x Thymelicus sp Timotei sp x Trifolium repens Hvitkløver x Urtica dioica Brennenesle x x Vaccinium myrtillus Blåbær x x Vaccinium vitis-idaea Tyttebær x Valeriana sambucifolia Vendelrot x Veronica chamaedrys Tveskjeggveronika x x Veronica officinalis Legeveronika x Vicia cracca Fuglevikke x x Antall arter antall taxa 25 37 41 12 10 Marine arter Hardbunn Bløtbunn 0 til 5 m dyp Samlet Latinsk Norsk Brunalger Saccharina latissima Sukkertare x x X Sphacelaria cirrosa Bruntufs x x x X Desmarestia aculeata Vanlig kjerringhår x x X Desmarestia viridis Mykt kjerringhår x X Fucus spiralis Spiraltang x X Pelvetia canaliculata Sauetang x X Fucus vesiculosus Blæretang x X Fucus serratus Sagtang x x X Ectocarpus sp Brunsli x X Grønnalger Enteromorpha intestinalis Tarmgrønske x x X Cladophora rupestris Grønndusk x X Cladophora sp x x X Rødalger Lithothamnion, Phymatolithon Vorterugl, slettrugl x x X Chondrus crispus Vorteflik x x x X Chondrus crispus Krusflik x x X Phyllophora pseudoceranoides Krusblekke x X Coccotylus truncata Hummerblekke x X Phycodrys rubens Eikeving x x X Lomentaria clavellosa Vanlig Rosenrør x X Hildenbrandia rubra Fjæreblod x x X Ascophyllum nodosum Grisetangdokke x X Porphyra purpurea Purpurfjærhinne x X Antall registrerte alger 10 12 13 22 56
Vedlegg Hardbunn Bløtbunn 0 til 5 m dyp Samlet Latinsk Norsk Bløtdyr Nucella lapillus Purpursnegl x X Mytilus edulis Blåskjell x x X Patella vulgata Albueskjell x X Littorina saxatilis Spiss strandsnegl x x x X Littorina littorea Vanlig strandsnegl x x x X Littorina obtusata Butt strandsnegl x x X Venerupis pullastra Teppeskjell x X Krepsdyr Carcinus maenas Strandkrabbe x x X Balanus balanoides Fjærerur x x x X Balanus crenatus Skipsrur x X Gammarus locusta Tangloppe x x X Caprella linearis Spøkelseskreps x X Pagurus bernhardus Vanlig eremittkreps x x X Crangon crangon Hestereke x x X Myside sp 1 Reke sp 1 x x X Homarus gammarus Hummer x X Leddormer Spirobis sp Posthornmark x x x X Polychaeta sp 1 Flerbørstemark sp 1 x X Leddyr Ligia oceanica Sjøskrukketroll x X Mosdyr Bryozoa Bryozoa x X Nesledyr Hydrozoa Hydrozoa x X Actinia equina Hesteaktinie x x X Urticina felina Fjæresjørose x X Bolocera tuediae Mudderbunnsjørose x X Pigghuder Asterias rubens Vanlig korstroll x x x X Henretsia sp Sjøstjerne sp x X Henricia spp Kamelonstjerne x X Ryggstrengdyr Ciona intestinalis Tarmsjøpung x X Botryllus schlosseri Kolonisekkedyr x X Fisk Pomatoschistus minutus Sandkutling x x X Gobiusculus flavescens Tangkutling x x X Gasterosteus aculeatus Trepigget stingsild x X Labrus bimaculatus Rødnebb x X Labrus bimaculatus Blåstål x X Symphodus melops Grønngylt x X Antall marine dyrearter 13 11 31 35 Samlet artsmangfold antall taxa 57 57
Vedlegg 9.2 Termer, uttrykk og definisjoner 9.2.1 Naturtyper Sentralt i kartlegging og bevaring av biologisk mangfold står registrering og avgrensning av naturtyper (DN 2007). Hovednaturtyper er et begrep som benyttes om større arealer i et landskap som har klare felles elementer, som f.eks. skog. Naturtyper er neste nivå og rommer inndeling i underkategorier av hver hovednaturtype, eksempelvis kan skog deles opp i ulike skogstyper som edelløvskog, gråorskog, barblandingsskog, fjellbjørkeskog mm. 9.2.2 Vegetasjonstyper Vegetasjonstyper er et begrep som beskriver abstrakte fellesenheter av plantearter som opptrer mer eller mindre utbredt sammen. Ved samme ytre økologiske forhold vil en i forskjellige geografiske områder finne tilnærmelsesvis lik floristisk artssammensetning, dvs. samme vegetasjonstype. De kan sees på som litt mer spesifikt inndelt enn naturtypene beskrevet over. Det foreligger en nasjonal standard (Fremstad & Elven 1991). Vi deler gjerne vegetasjonen opp i strukturelle enheter; tresjikt bestående av treartene, busksjikt bestående av buskartene, feltsjikt bestående hovedsakelig av urter og graminider og bunnsjikt bestående av moser og lav, når vi beskriver en vegetasjonstype. Feltsjiktet er vanligvis det mest artsrike sjiktet. 9.2.3 Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Større, sammenhengende naturområder blir stadig sjeldnere i Norge. Et viktig mål nasjonalt er derfor å unngå å redusere eller minimalisere inngrepene i naturlandskaper som har lite inngrep fra før. Fragmentering og barrierevirkninger i slike områder kan gi mange negative effekter, særlig på arter som bruker store leveområder, eks. mange pattedyr, en del fugler og amfibiearter som vandrer mellom sesongvise levesteder. Også for plantearter som har en mer langsom spredning (ikke luftspredning eller spredning med fugler), kan fragmentering og barrierer være negative faktorer i et bevaringsperspektiv. Når det gjelder nye veianlegg vil en økt trafikk og lettere tilkomst også kunne gi grunnlag for uheldige påvirkninger på lokalt biologisk mangfold (tråkk, forstyrrelser, støy, forurensninger mm). 9.2.4 Rødlistearter Rødlistedefinisjoner, etter Kålås mfl (2010). De seks kategoriene som brukes i den gjeldende nasjonale rødlisten for truede arter er utviklet i regi av Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). Etter anbefaling av IUCN brukes de engelske forkortelsene også i de nasjonale rødlistene: Lokalt utryddet RE (Regionally extinct) Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet i aktuell region (dvs. Norge) (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). Kritisk truet CR (Critically endangered) (50 % sannsynlighet for utdøing innen 10 år) Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. 58
Vedlegg Sterkt truet EN (Endangered) (20 % sannsynlighet for utdøing innen 20 år) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing. Sårbar VU (Vulnerable) (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år) Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing. Nær truet NT (Near threatened) (5 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år) Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient) Arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. Øvrige kategorier Livskraftig (Least concern - LC). En art tilhører kategorien Livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE. (15 arter) Ikke vurdert (Not evaluated - NE) En art tilhører kategorien Ikke vurdert når det ikke er gjort noen vurdering for arten. Dette kan for eksempel skyldes dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse. Ikke egnet (Not applicable NA). En art tilhører ikke egent når den ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmende arter) arter kommet til Norge ved hjelp av mennesket etter år 1800) eller er tilfeldige gjester. 59
9.3 Sjøkart for Alvøypollen Vedlegg Utsnitt av sjøkart for Alvøypollen antyder aktuelle dybder i pollen samt terskelen mot Vatlestraumen. 60