Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: 03.05.2013 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 74 22 72 10. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringssaker: Barnevern MNS, tilsyn veien videre v/erik Stene og administrasjonssjef Lars-Erik Moxness Utfordringer og muligheter i skognæringa v/anna Ceselie Brustad Moe, Allskog 24.4.2013 Steinar Lyngstad Ordfører Lars-Erik Moxness Administrasjonssjef
Sakliste Utvalgssaksnr PS 23/13 Innhold Orientering om status i MNS barnevern - Nye tiltak PS 24/13 Midtre Namdal samkommune - Regnskap 2012 PS 25/13 PS 26/13 PS 27/13 PS 28/13 PS 29/13 PS 30/13 PS 31/13 PS 32/13 PS 33/13 Årsberetning 2012 - Midtre Namdal samkommune Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønnstoppen - Jahn Roger Gjertsås Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statsskogs utleiehytte ved Gilten - Leif Robert Sævik Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jan Roger Gjertsås Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor i perioden 2. mai 2013-1. mai 2016 - Rolf Lie Bruk av ATV med belter til vedkjøring - prinsippsak Søknad om deltakelse i forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring Lukket
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2012/7067-12 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Orientering om status i MNS barnevern - Nye tiltak Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse, barn og velferd 4/13 29.04.2013 Midtre Namdal samkommunestyre 23/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling 1. Med basis i orienteringen til samkommunestyret om status i barnevernet, mener samkommunestyret at mål og framdriftsplan i utviklingsprogrammet står fast. 2. Samkommunestyret vedtar å opprette to 100% stillinger som tiltakskonsulenter. Kostnaden dekkes over tiltaksbudsjettet, men fordeles etter kostnadsnøkkel med 10% fast og 90 % etter folketall. Hjemmel for vedtaket er:
Saksopplysninger / vurdering Administrasjonen ønsker med denne skriftlige rapporten å orientere samkommunestyret om status i barnevernet. Det vil i tillegg bli gitt en muntlig redegjørelse i samkommunestyrets møte både fra Fylkesmannens side og fra samkommunens side. Videre legges det opp til en politisk diskusjon om mulige nye tiltak, først i komité helse, barn og velferd for innstilling til samkommunestyret. Anmeldelsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har anmeldt Midtre Namdal samkommune på basis av opplysninger som har fremkommet i tilsynssaken som Fylkesmannen knytte til henleggelsespraksis og opplysningsplikt til politiet. Anmeldelsen er gjort bred. Fylkesmannen ber politiet vurdere MNS for har gjort seg skyldig i straffbare forhold som organisasjon gjennom de systemavvik som fremkommer i tilsynet og som kan ha rammet barn med rett til beskyttelse etter barnekonvensjonen og barnevernloven. I tillegg ber de politiet å vurdere om det er forekommet tjenesteforsømmelse. Fylkesmannen legger til grunn saker vedr 150 barn der det er påvist feil i henleggelsespraksis. I følge uttalelser i media vil politiet prioritere saken høyt. Administrasjonens kommentarer til anmeldelsen: MNS har engasjert advokat i saken for ivareta MNS sine interesser i saken. Så lenge etterforskning pågår vil ikke MNS prosedere saken i offentligheten. Vi finner det allikevel nødvendig å kommentere noen momenter: 1. Det er ikke riktig, slik det kan oppfattes av presseoppslag, at det er 150 barn som er utsatt for grove overgrep og vannskjøtsel i Midtre Namdal. Det er 150 meldinger til barnevernet som på ulik måte har feil eller mangler med henleggelsen. Det er kun i et fåtall av disse sakene at barn har levd i situasjoner med alvorlig omsorgssvikt og de ikke har fått hjelp eller pga. av henleggelsen har fått hjelp for sent. Dette er i seg selv alvorlig nok og sterkt beklagelig. 2. Status for de to sakene som er brukt som eksempler i anmeldelsen er at den ene er flyttet fra Midtre Namdal. Det er sendt bekymringsmelding til den nye bostedskommunen. Den andre saken har omsorgssituasjonen bedret seg betydelig og det er satt inn forebyggende tiltak i heimen. 3. Administrasjonen har bedt Fylkesmannen vurdere egen habilitet som tilsyn etter anmeldelsen. Dette er vurdert og de finner seg selv habil. Administrasjonen tar dette til etterretning. 4. Administrasjonen har forsøkt å få til en dialog med Fylkesmannen hvorvidt det er hensiktsmessig å fortsette tilsynet parallelt med etterforskningen i og med at anmeldelsen er gjort bred og generell. Saken er i skrivende stund ikke avklart. Administrasjonen har i påvente av denne avklaringen avsluttet arbeidet med å svare fylkesmannen i henlagte saker 2008 2010. Barnevernet arbeider videre med de sakene fra den perioden der meldingen er såpass alvorlig at det kan være barn som fortsatt lever i en omsorgssituasjon som beskrives i barnevernloven som grunnlag for tiltak. Eksklusjonskriterier: Barn som er fylt 18 år, barn som er flyttet fra kommunen etter at bekymringsmelding er vurdert sendt til den nye bostedskommunen, barn som har barneverntiltak på basis av senere meldinger, mindre
alvorlige meldinger der det ikke er kommet nye meldinger på senere. Pr nu vurderes 19 saker for gjenåpning. 5. Administrasjonen har under hele tilsynet og etter anmeldelsen hatt et hovedfokus: Å ha et fungerende barnevern også mens tilsynet og nå etterforskingen pågår. Mange er opptatt av barnas beste. Det er også administrasjonen i MNS. Vi anser det som avgjørende for at barn skal få ivaretatt sine rettigheter etter barnekonvensjonen og barnevernloven at vi faktisk har et fungerende barnevern. Det må innrømmes at det ikke er lett å drive godt barnevern akkurat nå. Internt er det store utfordringer for personalet å stå oppreist i situasjonen og holde fokus på å drive godt barnevern og utviklingsarbeid, omdømme overfor brukere og deres pårørende er svekket, det samme kan sies i forhold til samarbeidspartnere. Tilsynssaken Tilsynssaken er omfattende og har vært utvidet flere ganger under veis. Matrisen under forsøker å presentere saken og status. Tilsynsteam 1. Sak om fristoversittelser Antall saker Status Mulkt gis ikke på nåværende tidspunkt. Må ha fjernet avvik innen utgangen av 2.kvartal. Konsulentfirma innleid - gjennomført 62 undersøkelser. Saksbehandlingstiden går ned, og antallet fristbrudd går ned, men prosentvis av alle meldinger er det fortsatt for mange saker som har fristbrudd. Pr nu ligger 19 meldinger på vent. 2. Henleggelsespraksis Barnevernet har rettet opp lovanvendelsen i saker som blir henlagt og forbedret rutinene i undersøkelsessakene. Samtidig sliter vi med å følge opp handlingsplaner, vedtak og evalueringskrav. Skyldes hovedsakelig manglede personellressurser først og fremst i tiltaksapparatet, men også sakbehandlerkapasitet. Kontoret har også en kompetanseutfordring som det må arbeides strukturert og langsiktig med. Brev 1. 4 saker Saken avklart. Brev 2. (2011-2012) Brev 3. (2008-2010) 3. Anmeldelses -praksis og beskyttelseskravet 43 saker Brevet besvart, men 24 saker kom i retur fra Fylkesmannen med ulik begrunnelse: 9 henlagte saker i retur 15 skal på ulik måte følges opp Ett pålegg som er fulgt opp Det gjenstår 5 saker der første planlagte evalueringstidspunkt avventes eller som vil bli oversendt med det første. Utfordringen er at barnevernet pr i dag ikke makter å følge egne vedtak, planer og evalueringskrav pga. personellmangel. 104 saker Videre arbeid stoppet i påvente av avklaring med Fylkesmannen, jfr pk. 5 over. 10 saker Alle saker gitt tilsvar på. Beskyttelseskravet kommenteres i eget punkt om prioriteringer under. Anmeldelsespraksis (vold i nære relasjoner) Vi mener at vi har og har hatt nulltoleranse på området, allikevel konstaterer vi at dette også er med i anmeldelsesgrunnlaget fra FMNT. Alle saker der det har vært påpekt avvik er tatt opp på nytt og anmeldt. Svært komplisert område for alle ansatte i offentlig sektor. 4. Enkeltsaker 2 saker Sakene er besvart. Omhandler bl.a. forholdet til spesialisthelsetjenesten.
Tilsynssaken har vært svært omfattende og svært ressurskrevende for MNS. Fylkesmannen har fulgt mange saker tett og bedt om hyppige tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig. Et grovt anslag viser at vi har brukt ca. 1 mill. kroner så langt for å følge opp tilsynssaken. Vi har de 10 månedene brukt ca. ett årsverk i gjennomganger av alle henlagte saker fra 2008 og fram til i dag, samt å følge opp alle tilleggstema som Fylkesmannen har åpnet. I tillegg er det brukt betydelige resurser i ledelsen (MNS og barnevernet) og i saksbehandlerkorpset i barnevernet. Det har vært krevende å drive løpende barnevern og utviklingsarbeid parallelt med denne prosessen. Prioriteringer V har sagt at det er behov for full gjennomgang av MNS barnevern. Men i den situasjonen som vi har vært i har det vært nødvendig å gjøre noen prioriteringer. 1. Tilsynssaken har prioritert seg selv. 2. Arbeid med fristoverskridelser. 3. Ny grundig gjennomgang av forståelsen for når det er grunnlag for omsorgstiltak. Dette har to hovedbegrunnelser: a. Beskyttelseskravet som er gjort til tilsynstema. Fylkesmannen mener at vi ikke har sikret barn godt nok i forhold til kravene i barnekonvensjonen og barnevernloven. b. Midtre Namdal har hatt betydelig lavere antall barn under omsorg enn de kommuner som vi kan sammenligne oss med. Samtidig har kostnaden pr barn i omsorgstiltak vært til dels betydelig høyere. Det er gjort en grundig revurdering av når omsorgsovertakelse skal brukes som tiltak. Vi mener at det er viktig å starte med de barna som har det verst. Nyorienteringen har ført til flere frivillige plasseringer, flere akuttplasseringer og flere saker for fylkesnemnd. Antallet barn som har omsorg utenfor familien har økt fra 20 i 2011 til 30 i 2012 og er pr i dag 43 i et tiltak utenfor familien. MNS barnevern har hatt 8 saker i fylkesnemnd hittil i år. 8 nye saker er oversendt fylkesnemnd og venter nå på behandling, mens 3 saker er under utredning. Vi har siden 1 jan foretatt 3 akuttplasseringer. Antallet fylkesnemndsaker har tidligere år variert mellom 4 og 6 pr år. Denne prioriteringen har beslaglagt store deler av saksbehandlerkapasiteten og er hovedbegrunnelsen for at vi fortsatt sliter på andre områder. Noen eksempler: 81 pågående saker mangler pr i dag saksbehandler. Det betyr at de kun følges opp på et minimumsnivå. Vi har ikke lukket tidligere påpekt avvik med krav om tiltaksplaner i alle saker. Vi sliter med å innfri lovkravene i forhold til oppfølging av fosterheimer. Utviklingsprosjektet Framdriften i utviklingsprosjektet hemmes av tilsynssaken og anmeldelsen. Status er som følger: 1. Prosjektleder er tilsatt. 2. Vi har satt i gang rutineutviklingsarbeidet. Visma som leverandør av fagprogrammet er engasjert i arbeidet og rutinene integreres som del av fagprogrammet som forutsatt. Skal være operativt før sommerferien. 3. Det er opprett 1,5 faste vikarer som er utlyst og ansettelse er foretatt. 4. Det er utlyst 3 årsverk midlertidige stillinger. Det er ansatt en person i en to-årig midlertidig stilling. Ny ansatt som vil styrke staben kommer i mai.
5. Kontrakt med privat konsulentfirma er underskrevet etter anbudskonkurranse. Arbeidet er sluttført og evaluert som svært nyttig. Det er gitt klarsignal for ytterligere et anbud etter samme mal (forenklet anbud innom en ramme på 500 000). 6. ROS-analyse skal igangsettes i slutten av april. Den skal basere seg på det flytdiagrammet som er utarbeidet i pk. 1 over. Dette er i sin tur starten på utvikling av internkontrollsystemet. Hele dette arbeidet er noe forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan. 7. Det er startet et arbeid med resultatindikatorer. Målet er at det skal utvikles et sett med indikatorer rettet mot ledelse og politisk nivå og et sett for barnevernledelsen. Det er avtalt å bruke Visma i dette arbeidet også for å automatisere så mye som mulig. 8. 3 ledere deltar i lederutdanning igangsatt av FMNT og HiNT. God tilbakemelding fra våre ansatte og nyttig for utviklingsarbeidet. 9. Det er igangsatt personalrettede tiltak med et helsefremmende perspektiv (Træn og Friskgården). Det er registrert oppgang i korttidsfraværet, men ikke vesentlig oppgang i langstidsfraværet. 10. Det er underskrevet avtale med Nordlandsforskning som har ansvar for et større forskningsrådsfinansiert prosjekt som skal se på tiltaksapparatet i barnevernet. MNS er en av 4 barneverntjenester i landet som deltar i programmet. Forskningsprogrammets feltarbeid skal foregå i 2014 og dette passer godt med framdriften i utviklingsprosjektet å få delta i et forskningsprogram med fokus på fagutvikling på det tidspunktet. Vi kan ellers nevne at MNS er tildelt en stilling fra den statlige satsingen på barnevernet. Vi mener fortsatt at vi har en god plan for utviklingsarbeidet. Utgangspunktet var et toårig prosjekt. Det er sannsynlig at arbeidet vil ta noe lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Sammenligning av driftsutgifter MNS barnevern/andre Fosnes har en atypisk endring knyttet til en bruker som pga. av kommunestørrelsen får dette utslaget. Generelt viser tabellen at kommunene hadde betydelig lavere utgifter til barnevernet i 2004 enn landet for øvrig. Selv om kostnadene har økt kraftig til 2011, ligger fortsatt kostnadene for de tre største kommunene betydelig under landet for øvrig. Sammenligner vi med kommunegruppene ligger kommunene fra 53 % under for Overhalla sin del til 30 % under for Namdalseid sin del. Hovedårsaken til differansen er at vi fortsatt har færre barn med barneverntiltak enn kommunestørrelsene skulle tilsi. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at barnevernutgiftene fortsatt vil øke.
Avsluttende kommentarer Kommunene har et ansvar for at vi skal ha et godt barnevern. MNS har en stor oppgave foran seg i å få på plass kapasitet, systemer, kvalitet og internkontroll. Allikevel vil vi gjerne komme med noen kommentarer for å sette barnevernsarbeidet i et noe større perspektiv. Riksrevisjonen gjorde i 2011/2012 en undersøkelse om det kommunale barnevernet og konkluderer bl.a. med: 1. Mange barn får hjelp for sent Meldingene kommer for sent. Selv om undersøkelsene gjennomføres innen lovpålagt frist, venter mange barn på iverksetting av vedtatt tiltak. Gjennomgående mangel på sakbehandlerkapasitet, mangelfulle rutiner, svak ledelse, manglende internkontroll. 2. Oppfølging av barn med hjelpetiltak og i fosterheim er ikke gode nok. Manglende tiltaksplaner og dårlig kvalitet i tiltaksplanene, manglende oppfølging av egne planer og lovpålagt oppfølging av fosterheimer. 3. Tilbudet av hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig For små fagmiljøer og dårlig utviklet kapasitet og mangelfull metodikk. 4. Det mangler kunnskap om bruk og virkninger av hjelpetiltak Liten forskning på området, Kostra gir ikke kunnskap. Barnevernet i Norge har store utfordringer. Dette dokumenteres og diskuteres grundig i riksrevisjonsrapporten. Det foreslås en rekke tiltak for å bedre situasjonen for barnevernet i Norge. Eksempler på tiltak som foreslås er at departementet arbeider med: Forbedring av rutiner og arbeidsprosesser i alle faser av en barnevernssak Styrke lederkompetansen Styrke fagmiljøene i barnevernet f.eks gjennom å stimulere til økt samarbeid innad i kommuner og mellom kommuner Kompetansehevingstiltak Tydeligere avklaring i ansvarsforholdet mellom kommunene og BUF-etat Barnevernets forutsetninger for tiltaksutvikling forbedres Mer forskning på barnevern Mer faglig støtte til kommunene fra fagdirektorat Noen av disse er fulgt opp bl.a. gjennom statlig satsing på med øremerkede midler til barnevernet, lovendring og mer bevilgning til forskning. Det er en stor diskusjon både i fagmiljøene og på politisk hold om lovendringene går langt nok. Analysen i riksrevisjonsrapporten stemmer godt overens med den analysen som ligger til grunn for utviklingsarbeidet i Midtre Namdal. I en periode der fokus er på anmeldelse og etterforskning av mulige lovovertredelser bakover i tid er det viktig også å ta med de rammebetingelser og utfordringer som barnevernet i Norge står overfor. Parallelt med at det kommunale barnevern over hele Norge, har det statlige barnevernet blitt bygget kraftig opp. Vi skal ta vårt ansvar, men er helt avhengig av at fagfeltet fortsatt prioriteres høyt med økonomi, forskning og fagutvikling av sentrale myndigheter. Og vi er ikke tvil om at det er det kommunale barnevernet som nå er det svake ledd.
Barnevern er det mest kompliserte området som kommunene har ansvar for. Hvordan skal vi gjøre barnevernet transparent slik at politikerne får den informasjon de trenger for å gjøre gode beslutninger om rammer og retning for barnevernet? 1. amanuensis Randi Kroken har gjort sin dr.gradsavhandling på barnevern. I en kronikk i Klassekampen der innledningen er anmeldelsen av MNS barnevern, men der hun prøver å gjøre generelle betraktninger om status i barnevernet i Norge, sier hun bl.a.: «Barnevernet ser ut til å ha blitt til eit kommunalt kommunikativt tomrom, der kvinner i førstelinjen absorberer eit ansvar som svært langt på vei endar som eit personlig og privat ansvar.» Tankevekkende for MNS, men også for tilsynsmyndigheten. Mulige nye tiltak Arbeidsmengden er svært stor akkurat nå. Tilsyn, anmeldelse med etterforskning, korte ned ventelister, kraftig økning av antallet saker i fylkesnemnd, utviklingsarbeid skal gjøres i tillegg til det løpende barnevernsarbeidet. Vi ser nå to store utfordringer begge knyttet til personellressurser for å få gjennomført alt som «står i kø»: 1. Ansatte i tiltak. Tiltakskapasiteten er alt for lav i barnevernet pr i dag. Det betyr at vedtatte tiltak om veiledningsarbeid i familier og av ungdommer med sosiale problemer og atferdsavvik ikke kan iverksettes og følges opp bl.a. med lovpålagte evalueringsrapporter. Barnevernet har kun 0,5 stilling i dag. Det har vært kjøpt eller leid inn hjelp i enkeltsaker utover dette. Fylkesmannen har påpekt at det i for stor grad er satt inn kompenserende tiltak. Dette er barnevernet i ferd med å endre i nye tiltaksplaner og vedtak. Men det mangler altså tiltakskapasitet. Det beste på lang sikt er å ansette faste medarbeidere som kan utvikle tiltakskompetansen over tid. Vi vil forestå at det ansettes to nye tiltaksarbeidere umiddelbart. Kostnaden for disse tiltakene (tiltak i heimen) belastes vanligvis den enkelte kommune over tiltaksbudsjettet. Det foreslås at de faste stillingene kostnadsfordeles etter kostnadsfordelingsnøkkel (90/10). Vi kan allerede nå konstatere at tiltaksbudsjettene i sum vil sprekke i 2013. Vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med tertialrapporten i junimøtet. 2. Administrativ lederstøtte Arbeid med stillingsutlysninger, ansettelser, personaloppfølging (ikke fag), rapportering og utvikling av økonomisystemer er en stor utfordring å få tid til av faglig leder. Dette løses ofte i fagstyrte organisasjoner med lederstøtte. Forslaget er at vi forsøker å finne interne løsninger på dette på kort sikt, men varsler at vi vil komme tilbake til dette i budsjettsaken for 2014.
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/1314-5 Saksbehandler: Tor Brenne/Jan Arne Alstad Saksframlegg Midtre Namdal samkommune - Regnskap 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 24/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i 2012 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i 2012 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Investeringsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk på kr. 606.501,74 Merforbruket dekkes ved hjelp av låneopptak. Følgende budsjettjustering foretas: D/05300 9120 12030 9010 kr. 606.501,74 Dekning merforbruk i 2012 K/09100 9120 12030 9010 kr. 606.501,74 Bruk av lån Med dette vedtar Midtre Namdal Samkommune å foreta låneopptak på til sammen kr. 1.982.502,- i 2013. Vedtaket oversendes Kommunestyrene i eierkommunene for godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samkommuneforskriften 3-2 og regnskapsforskriften 10
Dokumenter i saken Vedlegg 1 Regnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune 2 Signert uttalelse fra ledelsen - Midtre Namdal samkommunes regnskap for 2012 3 Revisjonsberetning for 2012 Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandlingen av årsberetning og årsregnskap i kommunene. Samkommunen følger etter forskriften kommunelovens bestemmelser. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling før 30. juni. Merforbruket i investeringsregnskapet på kr. 606.501,74 skyldes at Samkommunen ikke har tatt opp lån som forutsatt i budsjettet for 2012 til dekning av vedtatte investeringer innenfor IT sektoren. (prosjekt 9010). Låneopptaket foreslås gjennomført sammen med låneopptak til planlagte investeringsprogram for 2013 og innarbeides i budsjettet for 2013. Regnskapet har vært til behandling hos revisor og i kontrollutvalget. Revisors beretning følger saken. Kontrollutvalgets uttalelse legges fram på møtet.
Administrasjonssjefens innstilling Administrasjonssjefens innstilling
ÅRSREGNSKAP 2009- INNHOLD: Side Regnskap: 3 Driftsregnskap 4 Balanse 5 Regnskapsskjema 1A Drift 6 Regnskapsskjema 1B Drift 7 Endring i arbeidskapital 8 Anskaffelse og anvendelse av midler 9 Investeringsregnskap 10 Regnskapsskjema 2A Investering 11 Regnskapsskjema 2B Investering 12 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Noter: 13 1. Endring i arbeidskapital 13 2. Pensjon 14 3a. Kommunens garantiansvar 14 3b. Namsos kommunes deltakeransvar i IKS selskapene 14 4. Aksjer og andeler i varig eie 15 5 a Fordelingskostnader mellom medlemskommunene i MNS 15 5 b Salg av tjenester fra MNS til andre kommuner 16 6. Kapitalkonto 17 7. Bruk av og avsetning til fond 18 8. Langsiktig lån og avdrag 19 9. Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor 19 10. Tidligere endringer i regnskapsprinsipp belastet likviditetsreserve 19 11. Negativ likviditetsreserve i balansen 19 12. Regnskapsmessig merforbruk og udekket i investeringsregnskapet 20 13. Regnskapsmessig mer/mindreforbruk drift 21 14. Disposisjonsfond 21 15. Kapitalfond 22 16. Anleggsnote 23 17. Leieavtaler 24 18. Organisering
Driftsregnskap 2012 Driftsinntekter Noter Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Brukerbetalinger 53 819 0 0 23 057 Andre salgs- og leieinntekter 6 517 417 3 835 600 3 637 600 3 793 145 Overføringer med krav til motytelse 76 965 234 72 483 000 71 425 500 71 769 042 Rammetilskudd 0 0 0 0 Andre statlige overføringer 928 016 300 000 300 000 1 232 560 Andre overføringer 218 620 654 000 200 000 1 448 600 Skatt på inntekt og formue 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 84 683 105 77 272 600 75 563 100 78 266 404 Driftsutgifter Lønnsutgifter 38 678 823 38 891 030 38 004 530 34 246 817 Sosiale utgifter 6 348 559 6 150 500 6 089 500 5 104 862 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 17 049 900 15 308 920 14 624 720 15 303 397 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 12 298 490 7 311 400 7 057 400 8 187 499 Overføringer 12 883 383 12 721 250 12 664 450 12 916 769 Avskrivninger 623 460 675 800 675 800 341 688 Fordelte utgifter -1 337 644-2 036 000-1 959 000-1 548 984 Sum driftsutgifter 86 544 971 79 022 900 77 157 400 74 552 047 Brutto driftsresultat -1 861 866-1 750 300-1 594 300 3 714 357 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 129 624 138 000 138 000 416 007 Mottatte avdrag på utlån 301 909 410 000 410 000 0 Sum eksterne finansinntekter 431 533 548 000 548 000 416 007 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 59 217 70 000 70 000 72 028 Avdragsutgifter 8 506 600 458 000 458 000 506 600 Utlån 436 716 553 000 553 000 0 Sum eksterne finansutgifter 1 002 533 1 081 000 1 081 000 578 628 Resultat eksterne finanstransaksjoner -571 000-533 000-533 000-162 621 Motpost avskrivninger 623 460 528 000 528 000 341 688 Netto driftsresultat -1 809 406-1 755 300-1 599 300 3 893 424 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 7 3 391 559 8 268 800 8 137 800 1 950 241 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 3 391 559 8 268 800 8 137 800 1 950 241 Overført til investeringsregnskapet 219 728 165 000 165 000 222 455 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 7,14 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 7 1 362 425 6 348 500 6 373 500 5 621 211 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 1 582 153 6 513 500 6 538 500 5 843 665 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 5a,13 0 0 0 0 3
Balanse 2012 Noter Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler 3 013 518 2 479 023 Herav: Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 3 013 518 2 479 023 Utlån 0 0 Aksjer og andeler 3-4 0 0 Pensjonsmidler 2 0 0 Omløpsmidler 13 576 010 16 655 339 Herav: Kortsiktige fordringer 9 632 649 7 191 697 Premieavvik 2 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 3 943 362 9 463 642 SUM EIENDELER 16 589 528 19 134 362 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 13 672 042 15 538 991 Herav: Disposisjonsfond 7 119 922 119 922 Bundne driftsfond 7 12 664 903 14 694 037 Ubundne investeringsfond 7 0 0 Bundne investeringsfond 7 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 7 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 7 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 7-606 501 0 Likviditetsreserve 7 0 0 Kapitalkonto 6 1 493 718 725 032 Langsiktig gjeld 1 519 800 2 026 400 Herav: Pensjonsforpliktelser 2 0 0 Andre lån 1 519 800 2 026 400 Kortsiktig gjeld 1 397 686 1 568 971 Herav: Annen kortsiktig gjeld 1 397 686 1 568 971 Premieavvik 2 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 16 589 528 19 134 362 MEMORIAKONTI Memoriakonto 0 272 409 Herav: Ubrukte lånemidler 0 272 409 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0-272 409 4
Regnskapsskjema 1A - Drift 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Utenfor rammeområder: 2012 Budsjett Budsjett 2011 Inntekts- og formueskatt 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 0 0 0 Konsesjonsavgift og konsesjonskraftinntekte 0 0 0 0 Rammetilskudd 0 0 0 0 Andre statlige overføringer 0 0 0 0 Investeringskompensasjon 0 0 0 0 Momskompensasjon -219 728-165 000-165 000-222 455 Avskrivninger/kalk.rente -623 460-528 000-528 000-341 688 Overføring fra andre 0 0 0 0 Overføring fra deltakerkommuner -58 818 085-58 633 000-57 540 000-53 434 264 Netto driftsinntekter -59 661 272-59 326 000-58 233 000-53 998 407 Netto renter 78 889 70 000 70 000-208 290 Netto gjeldsavdrag 506 600 458 000 458 000 506 600 Netto finans 585 489 528 000 528 000 298 310 Dekning av underskudd fra tidligere års regnskap 0 0 0 0 Avsetning bundet driftsfond 0 0 0 0 Avsetning til disposisjonfond 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk bundet driftsfond 0 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 Overføring til investeringsregnskapet 219 728 165 000 165 000 222 455 Netto avsetninger 219 728 165 000 165 000 222 455 Til fordeling rammeområder -58 856 055-58 633 000-57 540 000-53 477 642 Netto driftsutgifter - Rammeområder 58 856 056 58 633 000 57 540 000 53 477 642 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 5
Regnskapsskjema detaljert - Drift 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Avvik Budsjett 2011 Politisk 604 204 787 000-182 796 694 000 491 306 Administrasjon 1 612 869 1 253 000 359 869 1 253 000 1 554 164 Skatteoppkrever 2 123 765 2 638 000-514 235 2 638 000 2 138 107 Utviklingsavdeling 2 447 794 2 915 000-467 206 2 915 000 2 939 727 Miljø og landbruk 5 711 055 5 825 000-113 945 5 825 000 5 212 304 IT-infrastruktur 3 177 168 2 889 000 288 168 2 889 000 1 730 940 Økonomisystem 890 581 934 000-43 419 934 000 768 976 Sak -/arkivsystem 410 524 410 000 524 410 000 403 573 Barnevernadm 6 976 762 6 492 000 484 762 6 492 000 6 385 173 Barnevern tiltak 15 360 341 12 432 000 2 928 341 10 432 000 11 868 156 Legevakt 1 375 987 1 365 000 10 987 1 365 000 1 117 663 Kommuneoverlege 1 438 063 1 519 000-80 937 1 519 000 1 458 726 PLO-system 300 809 541 000-240 191 541 000 530 307 Kartsamarbeid 447 852 371 000 76 852 371 000 429 882 Samhandlingsreform 1 063 000 1 063 000 0 1 063 000 1 027 000 NAV, administrasjon 7 924 600 8 060 000-135 400 8 060 000 6 820 185 NAV, tiltak 6 466 193 8 611 000-2 144 807 9 611 000 8 316 766 Finans 524 489 528 000-3 511 528 000 284 688 Sum rammeområder - netto driftsutgifter 58 856 056 58 633 000 223 056 57 540 000 53 477 642 6
Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital: Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler -5 520 280 392 100 Endring kortsiktige fordringer 2 440 951 3 125 128 Endring premieavvik 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) -3 079 329 3 517 228 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) 171 285-736 077 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) -2 908 044 2 781 151 7
Anskaffelse og anvendelse av midler 2012 Anskaffelse og anvendelse av midler: Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 84 683 105 77 272 600 75 563 100 78 266 404 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 0 0 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 703 942 1 208 000 1 208 000 1 305 825 Sum anskaffelse av midler 85 387 048 78 480 600 76 771 100 79 572 229 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 85 921 511 77 989 350 76 180 650 74 210 359 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 1 002 533 1 081 000 1 081 000 578 628 Sum anvendelse av midler 88 022 682 79 895 350 78 086 650 75 901 260 Anskaffelse - anvendelse av midler -2 635 634-1 414 750-1 315 550 3 670 969 Endring i ubrukte lånemidler -272 409 0 0-889 818 Endring i regnskapsprinsipp 2008 drift 0 0 0 0 Endring i arbeidskapital -2 908 044-1 414 750-1 315 550 2 781 151 Avsetninger og bruk av avsetninger: Avsetninger 1 362 425 6 348 500 6 373 500 5 621 211 Bruk av avsetninger 3 391 559 8 268 800 8 137 800 1 950 241 Til avsetning senere år 606 501 0 0 0 Netto avsetninger -2 635 634-1 920 300-1 764 300 3 670 969 Int overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 2 287 831 2 917 000 2 840 000 2 113 127 Interne utgifter mv 2 287 831 3 064 800 2 987 800 2 113 127 Netto interne overføringer 0-147 800-147 800 0 8
Investeringsregnskap 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 Sum inntekter 0 0 0 0 Utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 878 910 825 000 825 000 889 818 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0 0 Overføringer 219 728 0 0 222 455 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 0 0 0 0 Utlån 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 0 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 0 Finansieringsbehov 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 Dekket slik: Bruk av lån 272 409 660 000 660 000 889 818 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 219 728 165 000 165 000 222 455 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansiering 492 137 825 000 825 000 1 112 273 Udekket/udisponert -606 501 0 0 0 9
Regnskapsskjema 2A - Investering 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler jf. regnskapssjema 2B 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 Utlån og forskutteringer 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 272 409 660 000 660 000 889 818 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 272 409 660 000 660 000 889 818 Overført fra driftsregnskapet 219 728 165 000 165 000 222 455 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 Sum finansiering 492 137 825 000 825 000 1 112 273 Udekket/udisponert -606 501 0 0 0 10
Regnskapsskjema 2B - Investering 2012 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 Budsjett Budsjett 2011 IKT infrastruktur 1 098 638 825 000 825 000 598 428 IT økonomi samkommunen 0 0 0 0 IT Sak Arkiv Samkommunen 0 0 0 154 022 Hjemmesykepleie (IPLOS) 0 0 0 0 Barnevernstjenester (program) 0 0 0 359 823 Sum 1 098 638 825 000 825 000 1 112 273 11
Regnskapsprinsipper og vurderingsregler (jfr. KRS 6) Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og viser alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter plasseres tidsmessig i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (KRS). Pensjoner For Midtre Namdal Samkommune er pensjonskostnadene belastet i kommuneregnskapene for Namsos, mens Overhalla har belastet kostnadene i samkommunen i 2012. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Samkommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Anskaffelseskost Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. Prinsipper: Alle kostnader knyttet til de ulike ordningene i samkommunen fordeles mellom kommunene ut i fra en fordelingsnøkkel. Regnskapet blir gjort opp i balanse og et budsjettavvik blir tilbakeført eller krevd inn fra den enkelte kommune i hht. fordelingsnøkkel og innbyggertall pr. 01.07. i året før regnskapsåret. Kostnader knyttet til barnevernstiltak, blir belastet den enkelte kommune uten bruk av fordelingsnøkkel. Disse tiltakene relateres til den enkelte kommune ut i fra de konkrete behov som oppstår i den enkelte kommune. Kostnader knyttet til tiltak innenfor NAV belastes den enkelte kommune. Dette gjelder kvalifiseringsordningen, økonomisk sosialhjelp og bistand til etablering av bolig. 12
Note 1 Endring arbeidskapital (F 5 nr 1) Balanseregnskapet - Beløp i 1000 kr. 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital 31.12.2012 31.12.2011 Endring 13 576 010 16 655 339 1 397 686 1 568 971 12 178 324 15 086 368-2 908 044 Drifts- og investeringsregnskapet - Beløp i 1000 kr. Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 84 683 105 0 703 942 85 387 048 85 921 511 1 098 638 1 002 533 88 022 682 Anskaffelse - anvendelse av midler -2 635 634 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) -272 409 Endring arbeidskapital i balansen Note 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) -2 908 044 Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/over de neste 15 årene. For Midtre Namdal Samkommune blir all utbetaling av lønn og pensjon regnskapsført i vertskommunene Namsos, Namdalseid og Overhalla. Det vises til egen noteoversikt i regnskapet for disse kommunene. 13
Note 3a Kommunens garantiansvar (F 5 nr 3) Midtre Namdal Samkommune har ikke garantiansvar. Note 3b Kommunens deltakeransvar i IKS selskapene. Midtre Namdal Samkommune deltar ikke i IKS selskap. Note 4 Aksjer og andeler i varig eie (F 5 nr 5) Midtre Namdal Samkommune har ikke aksjer som er aktivert i regnskapet pr. 31.12.2012. 14
Regnskap 2012 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr 01.07.2011 12905 3674 1715 647 18941 Deltakeransvar 53,8 22,8 14,7 8,7 100 Antall landbruk 01.08.2011 71 147 109 34 361 Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever 2 123 764,97 1 355 373,21 423 847,58 226 159,50 118 384,68 2 123 764,97 10 % 90 % Utviklingsavdeling 2 447 794,42 1 139 847,57 543 374,56 416 791,25 347 781,04 2 447 794,42 50 % 50 % Miljø og landbruk 5 711 054,57 1 815 192,91 2 021 109,94 1 422 568,72 452 183,00 5 711 054,57 25 % 75 % IT 3 177 167,55 1 479 489,73 705 284,73 540 983,18 451 409,91 3 177 167,55 50 % 50 % Barnevernadm. 6 976 761,77 4 452 524,72 1 392 377,99 742 954,59 388 904,47 6 976 761,77 10 % 90 % Barnevernstiltak, 24400 1 273 933,44 478 223,49 464 647,86 331 062,09 1 273 933,44 100 % Barnevernstiltak, 25100 3 012 483,60 2 433 217,48 320 031,74 161 220,77 98 013,61 3 012 483,60 100 % Barnevernstiltak, 25200 11 073 923,49 8 690 726,70 974 277,46 565 703,15 843 216,18 11 073 923,49 100 % Legevakt 1 375 987,44 700 096,54 297 739,53 212 351,45 165 799,91 1 375 987,44 40 % 60 % Kommuneoverlege 1 438 062,71 731 680,17 311 171,53 221 931,32 173 279,69 1 438 062,71 40 % 60 % Politisk 604 204,32 325 061,92 137 758,58 88 818,04 52 565,78 604 204,32 100 % Administrasjon 1 612 868,97 867 723,51 367 734,13 237 091,74 140 319,60 1 612 868,97 100 % Økonomisyst 890 580,80 414 710,63 197 695,91 151 641,12 126 533,14 890 580,80 50 % 50 % Sak-/arkivsystem 410 523,82 191 165,80 91 130,28 69 900,78 58 326,96 410 523,82 50 % 50 % PLO-system 300 809,40 140 075,84 66 775,29 51 219,47 42 738,80 300 809,40 50 % 50 % Kartsamarbeid 447 852,00 208 548,16 99 416,59 76 256,73 63 630,52 447 852,00 50 % 50 % NAV administrasjon 7 924 600,09 5 057 429,07 1 581 541,57 843 889,79 441 739,66 7 924 600,09 10 % 90 % NAV tiltak, 27600 1 924 923,42 1 431 189,03 493 734,39 - - 1 924 923,42 100 % NAV tiltak, 28100 4 541 269,84 3 423 217,05 799 599,99 165 798,00 152 654,80 4 541 269,84 100 % NAV tiltak, 28300 - - - - - - 100 % Samhandlingsreformen 1 063 000,00 685 000,00 206 000,00 119 000,00 53 000,00 1 063 000,00 100 % Finans 524 489,26 282 175,22 119 583,55 77 099,92 45 630,57 524 489,26 100 % Sum 58 856 055,88 36 302 668,74 11 614 833,24 6 391 379,50 4 547 174,39 58 856 055,88 15
Note 5b Salg av tjenester fra Midtre Namdal Samkommune til andre kommuner 2012 2011 Salg av legevakttjenester (ikke avgiftspliktige)/miljørettet helsevern 833 400 861 333 Salg av barnevernstjenester inkl. tiltak 374 979 9 660 Salg av andre avgiftspliktige tjenester 2 320 680 1 858 517 Sum salg av tjenester 3 529 059 2 729 510 Kommune Flatanger, Høylandet, Lierne, Røyrvik Ytre Namdal (Vikna, Nærøy, Leka) Osen kommune Flatanger Private Type tjeneste Skatteoppkrever Arbeidsgiverkontroll Legevakt Legevakt Kommuneoverlege Barnevern IKT og felles systemer innenfor økonomi, sak/arkiv og karttjenester Skatteoppkrever Fallvilt 16
Note 6 Kapitalkonto (F 5 nr 7) Beskrivelse - Beløp i 1000 kr. Debet Kredit Inngående balanse 725 032 Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedsk. fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm. 564 142 Aktivering av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm. 1 098 637 Oppskriving av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportm. Salg av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP 0 Oppskrivinig av aksjer og andeler Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 0 Avskrivning sosiale utlån 0 Avskrivning andre utlån 0 Utlån 0 Bruk av midler fra eksterne lån 272 409 Avdrag på eksterne lån 506 600 Urealisert kurstap valutalån Urealisert kursgevinst valutalån Pensjonsforpliktelser 0 Pensjonsmidler 0 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpl. Utgående balanse 1 493 718 Sum 2 330 269 2 330 269 17
Note 7 Bruk og avsetning av fond (F 5 nr 6) Fond - Beløp i 1000 kr. 2012 2011 Disposisjonsfond - kap. 256 Beholdning 01.01. 119 922 119 922 Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Tilført fra bundet fond *) Avsetninger til fondet Beholdning 31.12. 119 922 119 922 Bundne driftsfond - kap. 251 Beholdning 01.01. 14 694 037 11 023 068 Bruk av fondene i driftsregnskapet 3 391 559 1 950 241 Overført til disposisjonsfond *) Avsetninger til fondene 1 362 425 5 621 211 Beholdning 31.12. 12 664 903 14 694 037 Ubundne investeringsfond - kap. 253 Beholdning 01.01. Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning 31.12. Bundne investeringsfond - kap. 255 Beholdning 01.01. Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning 31.12. Samlet avsetning og bruk av fondet i året Beholdning 01.01. 14 813 959 11 142 989 Avsetninger 1 362 425 5 621 211 Bruk av avsetninger 3 391 559 1 950 241 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) -2 029 134 3 670 970 Beholdning 31.12. 12 784 825 14 813 959 18
Note 8 Langsiktig lån og avdrag Kommuneloven 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Ved inngåelse av nye låneopptak fastsettes avdragstid på lånet ut fra gjennomsnittlig avskrivningstid på de anleggsmidler som blir lånefinansiert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf kommuneloven 50 nr 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel utgitt av KRD ved innføringen av dagens KL 50. Denne forenklede formelen benyttes etter anbefaling fra Norges kommunerevisorforbund. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra "forenklet formel utgitt av KRD Avvik (*1) *1 Et positivt avvik betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). kr 506 600 461 140 45 460,00 Lånegjeld i kr. 2012 2011 Lån med rentekompensasjon 0 0 Lån vann- og avløpsområdet 0 0 Start og formidlingslån 0 0 Lånegjeld - Uten risikoeksponering 0 0 Lånegjeld - Risikoeksponert 1 519 800 2 026 400 Total lånegjeld 1 519 800 2 026 400 Antall innbyggere pr. 31.07 18 941 18 764 Lånegjeld pr. innbygger 80 108 Rentesikring av risikoeksponert lånegjeld: - Herav fast rente i kroner - Herav flytende rente i kroner - Herav fast rente i % - Herav flytende rente i % * * 19
Note 9 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor 2012 2011 2010 Antall årsverk i Midtre Namdal Samkommune 56,1 56,1 35,98 Ytelser til administrasjonssjef kr 56 250 kr 225 700 kr 160 000 Ytelser til ordfører kr 56 250 kr 56 250 kr 56 250 Fosnes kommune har innehatt rollen som ordfører og administrasjonssjef i 2012. Økning i antall årsverk i 2011 skyldes innlemmingen av Nav i samkommunen som utgjorde 11,2 årsverk. I tillegg økte barnevern med 1,75 årsverk. Kommunens revisor er Komrev Trøndelag IKS. Godtgjørelser til revisor utgjør for 2012 kr 135.000 - og omfatter revisjon i sin helhet. Revisjon omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Komsek er sekretariatet for kontrollutvalget. Godtgjørelse for 2012 utgjør kr 32.000. Note 10 Tidligere endringer i regnskapsprinsipp Belastet konto for regnskapsprinsipp (2581) Samkommunen ble opprettet som egen regnskapsenhet pr. 01.01.2010. Det er ikke ført noen endringer i regnskapsprinsipp. Note 11 Negativ likviditetsreserve i balansen Kommunen har ikke bokført likviditetsreserve mot annen fri egenkapital drift. Konto for likviditetsreserve drift må ses sammen med kommunens disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. Note 12 Regnskapsmessig merforbruk /Udekket i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet - Beløp i 1000 kr. 2012 2011 2010 Udekket i investeringsregnskapet 2012 606 500,74 Udekket i investeringsregnskapet 2011 0 Udekket i investeringsregnskapet 2010 0 0 0 0 Det er ikke foretatt låneopptak i 2012, derfor er investeringsregnskapet 2012 gjort opp som udekket. Låneopptaket vil bli foretatt i 2013. 20
Note 13 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Midtre Namdal Samkommunes regnskap gjøres opp i regnskapsmessig balanse hvert år. Går regnskapet med overskudd, tildeles kommunene dette overskuddet i regnskapsåret. Motsatt belastes kommunene i regnskapsåret et regnskapsmessig underskudd. Kommunene i MNS ble belastet med til sammen 223 055,88 kroner i merforbruk i 2012. Dette merforbruket skyldes i hovedsak mindre forbruk på de fleste ordninger - spesielt Nav, som tilnærmet dekket opp de økte kostnadene innenfor barnevernstiltak. Det vises til note 5a. 21
Note 14 - Disposisjonsfond 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inngående balanse 1.1.2012 119 922 119 922 Avsetninger: Vedtatte avsetninger i budsjett 2011 0 Vedtatte avsetninger i budsjett 2012 0 Sum 0 0 Bruk rammeområder: Sum 0 0 Bruk utenfor rammeområder: Sum 0 0 Bruk investering: Sum 0 0 Beholdning 31.12 Avsetning til disposisjonsfond 0 0 Utgående balanse 31.12 119 922 119 922 Note 15 Bruk av budsjettert avsetting til kapitalfond Midtre Namdal Samkommune har ingen kapitalfond i 2012 22
Note 16 Anlegg Bokført verdi pr. 31.12.2012 2012 2011 05 ÅR* Sum 05 ÅR* Sum Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01. 2 820 711 2 820 711 1 708 439 1 708 439 Akkumulert/reverserte nedskrivinger 0 0 0 0 Akkumulerte ordinære avskrivinger pr. 01.01. -341 688-341 688 0 0 Bokført verdi 01.01. 2 479 023 2 479 023 1 708 439 1 708 439 Tilgang i året 1 098 637 1 098 637 1 112 272 1 112 272 Avgang i året 0 0 0 0 Delsalg i året 0 0 0 0 Årets ordinære avskrivinger -564 142-564 142-341 688-341 688 Årets nedskrivinger 0 0 0 0 Årets reverserte nedskrivinger 0 0 0 0 Bokført verdi 31.12. 3 013 518 3 013 518 2 479 023 2 479 023 *05 ÅR = EDB-utstyr, kontormaskiner
Note 17 Leie/Leasingavtaler Utvikling i leieavtaler Regnskap 2012 Regnskap 2011 Leie/leasing av transportmidler** 331 387 236 195 Leie/leasing av maskiner*** 103 154 91 920 Husleie * 3 802 501 4 037 306 Inkl strøm og vaktmester Sum langsiktige leieavtaler 4 237 042 4 365 421 *Hansengården, Siva Namsos Eiendom. Lokaler NAV. Årlig kostnad 1 875 000. Avtalelengde: 2017 *Postgården, Namsos kommune. Lokaler barnevernet. Årlig kostnad 788 000. Avtalelengde: 2017 *Namdalshagen, NIB Lokaler administrasjon, utviklingskontor og kommuneoverlege. Årlig kostnad 408.000. Avtalelengde 2022. * MNS har husleieavtaler for Miljø og landbruk i Overhalla og Namdalseid, NAV i Fosnes, Namdalseid og Overhalla Utvikling i Fosnes, Skatteoppkreveren i Namsos. IT i Namsos, legevakt i Namsos. **MNS leier biler fra Namsos kommune, med en varighet på 10 år. *** Gjelder kopimaskiner med en gjennomsnitlig leietid på 3 år.
Note 18 Politisk og administrativ organisering
Kom Til Samkommunestyret i Midtre Namdal Samkommune Rev REVISORS BERETNING 2012 Trondelag IKS Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Midtre Namdal Samkommune som viser kr 58 856 055 til fordeling drift og et regnskapsmessig resultat på kr 0. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2012, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggiore utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har giennomfort revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utføreise av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige ott om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Grunnlag for konkluyjon med forbehold Samkommunen har ikke tilfredsstillende rutiner vedrorende inntektsforing av tilskudd. Noen prosjekter er inntektsført med mer tilskudd fra andre, enn det vi kan se at det er tilsagn på. Forutsetningene for et estimert tilskudd til barnevern har endret sett, vi har fatt kjennskap til at fordringen mest sannsynlig er foreldet. Nevnte feil angående tilskudd medforer at resultatet er kr 870 000 for godt. Svakheter i den interne kontrollen på dette området er omtalt i nummerert brev til kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen. KomRev Trøndelag IKS Avdeling Namsos Postboks 333 7801 NAMSOS Telefon- 99 40 14 80 Organisasjonsnr 987 123 842 MVA e-post. post@krt.no www.krtno Hovedkontor: Steinkjer
Konklusjon medforbehold Etter vår mening er årsregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet omtalt i avsnittet "Grunnlag for konklusjon med forbehold", avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Midtre Namdal Samkommune per 31. desember 2012, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskri ft og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet oven for, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon medforbehold om registrering og dokurnentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen, har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av samkommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Namsos, 4. april 2013 Komilev Trøndelag IKS JuN,Ak,Rter Linda Pettersen Oppdragsansvarlig revisor Kopi: KomSek Trøndelag IKS v/kontrollutvalget Administrasjonssjefen Assisterende administrasjonssjef KomRev Trøndelag IKS Avdeling Namsos Postboks 333 7801 NAMSOS Telefon: 99 40 14 80 Organisasjonsnr: 987 123 842 MVA e-post: post@krtno www.krtno Hovedkontor: Steinkjer
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/3472-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Årsberetning 2012 - Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 25/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2012 for Midtre Namdal samkommune slik den er fremlagt fra administrasjonen.
Vedlegg: 1. Årsberetning for 2012 Midtre Namdal samkommune. Administrasjonssjefens forslag. Saksopplysninger / vurdering Samkommunen skal i flg. samkommuneforskriftens 3-2, jfr. kommunelovens 48, hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jfr. samarbeidsavtalens 4-2. Årsberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget behandler beretningen i møte 24.04. Kontrollutvalgets uttalelse i saken vil bli lagt fram i møtet.
ÅRSBERETNING20122 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag.........3 2 Midtre NamdalSamkommune...... 4 2.1 Hovedmålsettinger.........4 2.2 Organisering.........4 2.3 Administrativorganisering...... 5 2.4 Utviklingsprosjekti Midtre NamdalSamkommunei 2012......6 2.5 Befolkningsutviklingi MNS......8 2.6 Regnskapet2012-Økonomi......9 2.7 Rammeområder kommentarertil budsjettavvik......10 2.8 Investeringsregnskap -økonomi...11 2.9 Økonomiskstatus.........11 2.10 Personal.........11 2.11 Utfordringer2013og åreneframover......12 3 Årsmeldingfra virksomhetene......13 3.1 Administrasjon.........13 3.2 Internetjenester.IT og kvalitet......13 3.3 Skatteoppkrever.........16 3.4 Barnevern.........18 3.5 Kommuneoverlege og legevakt......22 3.6 NAV......... 26 3.7 Utvikling.........31 3.8 Miljø og landbruk.........35 4 Økonomiskeoversikter.........39 4.1 Regnskapsskjema1A..........39 4.2 Regnskapsskjema1B..........40 4.3 Investeringer2A.........41 4.4 Investeringer2B.........41 4.5 Fordeling av kostnadermellommedlemskommuneni samkommunen...42 2
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 1 Sammendrag Midtre NamdalSamkommuneble etablert09.09.09somet forsøkpåå prøveut enhelhetlig og forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid.kommunenenamsos, Overhalla,Namdalseidog Fosneser medlemmer.kommunalog regionaldepartementet godkjenteforsøketgjennomegenforskrift av 08.september2009.Samkommunesty ret behandleti sak36/11 handlingsprogrammet for 2012-2015 ogbudsjettetfor 2012. Handlingsprogrammet angirmålsetningenefor 2012. Dettedokumentetbeskriver måloppnåelsefor MNS og virksomhetenei MNS. Samkommuneforsøket haret tidsperspektivpå4 år og gåri 2013inn i sitt avslutningsår. Dette forsøketskalbidratil godkvalitet, effektiv ressursbruk,bedreorganiseringav kompetanseog bedresamhandlingmedregionaleaktører. Årsrapportenbestårav 3 deler:i førstedel presenteresaktivitet og måloppnåelsefor samkommunenspolitiskeog administrativeledelse,samtregnskapetfor samkommunen. I del 2 presenteresaktivitet og måloppnåelsefor samkommunensvirksomheter.dennedelener basertpåårsmeldingerfra tjenestestedslederne. Del 3 presentereregnskapsoversikter. 2012 var et relativt aktivt politisk år medmangeaktuellesaker.samkommunenhaddesom helhetet merforbrukpå223056kroner.det størstebudsjettavviketer knyttet til Namsos kommunestiltaksbudsjetti barnevernet.ogsåbarnevernadministrasjonogmnsadministrasjonharmerforbruk.skatteoppkreveren, Utvikling, Miljø og landbrukog NAV (administrasjonog tiltak) harbetydeligemindreforbruk. Fylkesmannenstilsynssakpåbarnevernetharpreget2. halvår2012.en rekkeavvik er avdekket. Antallet fristoversittelseri 2012harværtsværthøyt. Det er et omfattendearbeidpå gangmedå fjernefristbrudd,utvikle kvalitetssikrederutiner,innføregodt internkontrollsystemsamtsikretilstrekkeligkompetanseog kapasitetfor å løseoppgavenei barnevernet. Samkommunesty ret hari 2012behandletIKT -strategiplanenfor regionen.områdeter organisatoris komplisertog teknologiskutfordrende.med IKT strategiplanener grunnlaget lagt for utvikling av handlingsplanerpåulike prioriterteområder. NAV harhattenkraftig reduksjoni sosialhjelpsutbetalingene i 2012.Samkommunesty ret har etterinnspill fra NAV satsetpågjeldsrådgivingsommetodefor å økefolks selvhjulpenhet og derigjennomredusereavhengighetav sosialhjelp.satsingenserut til åværevellykket. Kommunestyrenei deltakerkommunenevedtoki 2012å oppretteenfelleslønnog regnskapsavdelingi MNS. Videreble detvedtattfellessentralbordsomentjenestelevertav Namdalseidkommune.LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen)ble i 2012entjeneste organiserti MNS. Vertskommuneavtalerer skrevetmedalle 14 samarbeidskommunene. Miljø og landbrukhari 2012gjennomførtet omdømmeprosjekt i landbruket.bl.a. ble det utgitt et egetlandbruksmagasin. Prosjektetavsluttesi 2013. 3
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2 Midtr e Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingenefor samkommunesamarbeideter nedfelti samarbeidsavtalenmellom kommunenevedtattvåren2009 Formåletmedsamarbeideter todelt: 1. Sikregodkvalitet,effektivressursbrukog utviklingskrafttil bestefor innbyggereog brukerei Midtre Namdal 2. Prøveut enhelhetligog forpliktendestyringsmodellfor interkommunaltsamarbeid Deltakerkommunenehar følgendehovedmålfor denkommendefireårsperioden: Bedrekvalitetpå servicetil innbyggernegjennomvidereføringog videreutviklingav dagensmnr-samarbeid Bedreressursbrukog uttakav økonomiskestordriftsfordeler Bedreorganiseringav regionenspolitiske,administrativeog faglige kompetanseressurser Bedreforutsetningerfor forpliktenderegionalsamhandlingog aktiv mobiliseringmot andrekommuner,fylkeskommunenog staten Etableringav et mottaksapparatog enberedskapfor ivaretakelseav nyeoppgaverog virkemidler Økt påvirkningskrafti forhold til fylkeskommunen, statenog andreaktører Styringsmodellenskalbidra til følgendemål: Forenklingav detsamledeinterkommunalestyringssystemet i retningav færreaktører, tydeligereansvarsplasseringog mereffektivesamhandlingsprosesser Demokratiseringav samarbeidetgjennomovergangtil merrettferdige representasjonsordninger og bedredialog mellommnrog kommunestyrene Vitaliseringav regionrådetspolitiskeroller somstrategiskorganog styreorgan Effektiviseringav denadministrativestyringen Utvikling av samarbeidetsinnhold,inkluderttilføring av nyeoppgaveområder 2.2 Organisering 2.2.1 Politisk organisering Figurenviserpolitisk organiseringi Midtre Namdalsamkommune. Samkommunesty ret Midtre Namdal bestårav 23 medlemmermed følgendefordeling: Namsoskommune:11 medlemmer Overhallakommune:5 medlemmer Namdalseidkommune:4 medlemmer Fosneskommune:3 medlemmer Samkommunesty ret hari 2012 hatt 6 møterog behandlet38 saker. Samkommunesty ret hari Fosnes kommunestyre Politisk organisering Kontr ollutvalg Komité miljø og landbruk Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Komité utvikling Overhalla kommunestyre Komité helse, barn og velf erd 4
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2012behandletsaker om samkommunalorganiseringav lønnog regnskap,sentralbordog dokumentsentersamtit-strategiplan. Deter vedtattplanfor forvaltningsrevisjon.ellershar samkommunesty ret hattfokuspåsamhandlingsreformenog barnevernet.det er vedtatt vertskommuneav talemedosenkommunevedr.kommuneoverlegesamkommunesty ret har ellershattmangesakerfra Miljø og landbruk,bådeenkeltsøknader, retningslinjerog høringer. I tillegg erdetbehandletulike budsjett-, rapportog regnskapsaker. 2.2.2 Politisk ledelse Midtre NamdalSamkommunesty re hari 2012værtledetav ordførereni Fosneskommune Bjørg Tingstad. Varaordføreri 2012harværtordføreri NamsosMortenStene. I 2013vil ledelsenfortsetteå gåpåomgangmellomkommunenei Midtre NamdalSamkommuneog da er detordførereni Namdalseidsomstårfor tur. 2.2.3 Komiteer og utvalg Samkommunenharsomegenjuridisk enhetet egetkontrollutvalgog egenklagenemnd. Samkommunesty ret haropprettet3 komiteermedansvarfor hhv.miljø- og landbruksområdet, utvikling og helse-,barn- og velferdssektoren.antallet møterog sakergårframav tabellen under. Utvalg Komité miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité utvikling Antall saker Antall møter Sentralesaker: 22 5 Delings-,konsesjons- og ervervssakeri landbruket Høringer Jakttider Omdømmebygging 26 8 Barnevernet- statusog utvikling Sosialpolitiskplan Samhandlingsreformen Regionalkompetansestrategi Legevaktsamarbeidet 14 3 SPARK RUP Omdømmeprosjekt 2.3 Administrativ organisering Figurenviserdenadministrative organiseringenog hvilke virksomhetersomer lagt under samkommunen. Midtre Namdalsamkommun er arbeidsgiverfor følgende: Administrasjonssjefi 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100% stilling Barnevernsleder i 100% stilling Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Mi dtre Namdal samkommune Administr ativ organisering Utvalg for hovedtillitsvalgte Adm. Støtte; arb.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Sosiale tjenesteri NAV Admi nistrasjonssjef Ass.administrasjonssjef Barnevern Miljø oglandbruk Utvikling Rådmannsgruppen Skat teoppkreveren IT og kvalitetssikring 5
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Lederfor MNS-NAV er ansatti staten.de andreansattei samkommuneordningene har beholdtsin arbeidsgivertilknytning til denenkeltekommune,slik denvar i forsøksperioden 2005-2009medMidtre NamdalRegionråd. 2.4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommunei 2012 Handlingsprogrammet fastslo8 utviklingsområderfor 2012. Underredegjøreskort for arbeidetmeddisseområdene 2.4.1 Utredning av samkommunalorganisering av økonomi og lønnsfunksjoner. En felleslønns- og regnskapsenhet ble utredeti 2011menutsatti påventeavutredningav fellessentralbordog post/arkivtjeneste(dokumentsenter). Innstillingenfra arbeidsgruppenog rådmenneneblefremmetpånytt i fellessakmeddissetre områdene,og samkommunesty ret anbefalteinnstillingen.felleslønnog regnskapsenhet i MNS ble vedtattavde4 kommunestyreneog iverksettesfra 01.01.13. 2.4.2 Utredning av fellesinterne fellestjenesterorganisert i MNS 2.4.2.1 Fellespost og arkivtjeneste Utredningom fellespostog arkivtjeneste(dokumentsenter)ble behandleti samkommunesty ret og vedtattutredetvidere.bl.a. skaldet utredesom dokumentsenteret kan leggestil Fosneskommune. 2.4.2.2 Fellessentralbord Fellessentralbordble utredetog anbefaltavsamkommunesty ret.kommunestyret sluttetseg til vedtaket.det skalarbeidesmedenløsningderfellessentralbordskalløsesav Namdalseid kommuneknyttet til sitt servicekontor. 2.4.3 IKT strategiplan. IK T strategiplanblebehandleti samkommunesty ret høsten2012.planenpekerut mål og iverksettingsstrategier på6 områdersomdetogsåskalutviklesegnehandlingsplanerfor: Kompetanse Kommunikasjon(bl.a.linjenett) Tekniskeløsninger arkitektur,infrastrukturog maskinvare IK T i grunnskoleopplæringen IK T i helseog sosialsektoren Administrativesystemer 2.4.4 Organisering av felleslegevaktog LINA Organiseringav LINA (legevakti Namdal nattog helg)ble utredetav arbeidsgruppenedsatt av representantskapet for ordningen.det ble anbefaltat samarbeidetble organisertsomen vertskommuneordningmedmns somvertskommune.innstillingenble vedtatti samtlige14 samarbeidskommuner og samkommunestyret i MNS og iverksattfra 01.01.13.Samtidigble forvaltningenav felleslegevakti Midtre Namdal(ettermiddag)overførtfra Namsoskommune til MNS. Formelter detteforankreti vedtattesamarbeidsavtalefor MNS-kommuneneog innarbeideti vertskommuneavtalenmedosenogflatanger. 2.4.5 Organisering av det interkommunale samarbeideti Midtre Namdal Prosjektperiodengårmot sluttenog samkommunesty ret harvedtattprosessfram mot endelig vedtaksommeren2013. 6
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2.4.6 Samhandlingsreformen MNS og samarbeidskommunene Osenog Flatangerharinngåttet planleggings- og implementeringssamarbeid om samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Befolkningsgrunnlaget for arbeidetmedreformener dermeddrøye 21.000innbyggere. Prosjekteti Midtre Namdalharfølgendemålsettinger: Formål 1 Formål 2 Formål 3 Formål4 Utvikle en helhetlig modell for en bedrehelsetjenestenefor innbyggernei Midtre Namdal medfokuspå framtidige utfordringer, samarbeid,kvalitetshevingog god samfunnsøkonomiskstruktur Etablerenyesamkommunaletjenester somskaløkedet forebyggendearbeidet,bedre pasientforløpogsikretidlig intervensjon. Planleggeog implementeresamhandlingsreformeni Midtre Namdali nært samarbeidmed hesleforetaketog nabokommunenei Namdalen. Utvikle og drifte felleskvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Formål5 Målrettet ogsamordnetkompetansehevingi regionen Formål6 Dokumentereog formidle erfaringerog resultater fra arbeidet med samhandlingsreformeni Midtre Namdalsamkommune Prosjektstøtt er innvilget av Helse- og omsorgsdepartementet. Ved utgangenav åretbestår satsingeni tillegg til generelleplan- og utviklingsoppgaver,av følgendekonkretetiltak som herogsågisenkort statusvurdering: 1. Legetjenesterter i Midtre Namdalog styrking av offentlig legetjenester. Sakener under utredningog detanbefalesopprettelseav egnesykeheimsleger. 2. Ambulerendeteamdemens.Teametnedlagthøsten2012,Samarbeidet fortsettermedet nettverkfor demenskontakter i kommunene. 3. Pasientkoordinator. Fellespasientkoordinator i gangfra sommeren2011,menfra høsten 2012omfatterordningenkun Namsosog Namdalseidkommunerog er utvidettil ogsåå gjeldefellesforvaltningskontor. 4. Ambulerendeteamriktigerelegemiddelbruk. FellesprosjektsammenmedHiNT avsluttet vedårsskiftetvåren2012.. Prosjektetoppsummeresomsværtvellykketogog deter initiert enoppfølgerdersammemetodikkskalbrukesfor gruppenmenneskermed utviklingshemming. 5. Kommunepsykologbarnogunge. unge Utlyst 3 ganger,meningenansettelse.midleneer sendt tilbaketil H.Dir. 6. Kompetanseutviklingsplan.. Regionalkompetansestrategi utarbeidetog behandlet i samkommunesty ret høsten2011. 7. Forsøkmedakuttplasseri sykeheimi Overhalla. Forsøketer fortsatti gangpr 01.01.13 medgoderesultater. Overhallasøkteog fikk godkjenttiltaket somø-hjelpstilbudi Overhallakommune.Overhallastårpå«venteliste»for tilskudd. 8. Planprosessvedrfellesø-hjelpstilbudigangsatt.Arbeidsgruppeharutredetsakenogigangsatt.Arbeidsgruppeharutredetsakenog innstilling foreliggertil behandlingi kompetenteorganervedårsskiftet. 9. IK T og ehelse.. MNS er tildelt prosjektmidlerfra Fylkesmannentil telemedisinprosjekt videreføresi 2013. Det er avsattmidler til videreutvikling av samarbeidpåområdet. 10. Frisklivstilbud. Kommunenearbeideri nettverkpåfagområdet.fou-prosjektvedrprosjektvedr overvektigebarnogog deresfamilier er igangsatt. 7
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Samhandlingsreformenbleigangsatt01.01.12samtidigsomny lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester og ny folkehelselovble iverksatt. Reformener vedigangsettingfra statens sidelansertsomenretningsreformog harfått ennoeannetomfangoginnretningenndetsom kommuneneble forespeiletvedstartenav samhandlingsprosjekt et i Midtre Namdal. Prosjekttilskuddetble ogsåvesentligmindrefra statenssidei 2012.Prosjektetharværtpreget av dettei 2012, ogdetbleforetattengjennomgangogavklaringavveienvidere. Samkommunestyret får halvårligestatusrapporter fra utviklingsprosjektet. 2.4.7 Organisasjons- og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Somet resultatav samkommunesty retsbehandlingav statusi barneverneti 2010,ble det vedtattå settei ganget 3-årig organisasjons - og metodeutviklingsprosjekt i MNS barnevern. Prosjektetkomi gangi april2011. Sommeren2012startetFylkesmannendetsomutoverhøstenble enbredanlagttilsynssak overformns barnevern.utgangspunktetvar henleggelsespraksis. Det ble avdekket systemsviktpåområdet.det ble opprettetflere tilsynssakerpåenkeltbarnsomfølgesoppav Fylkesmannenovertid. Tilsynstemaetble etterhvertutvidettil å gjeldeanmeldelsespraksis og avvergelsesplikten.paralleltmeddettehaddemns barnevernvedvarendeog omfattende fristoversittelserfor undersøkelseav meldtesakertil barnevernet. Somenkonsekvensav dettebehandletsamkommunesty ret sakom tiltak for lukkeavvik i barnevernetog vedtokplanog budsjettfor et utviklingsprosjekti forbindelsemedbehandling av handlingsplan2013 2016og budsjett2012.planener utviklet i nærdialog med Fylkesmannenog deter gitt forhåndstilsagnpåskjønnsmidler.utviklingsprosjektetigangsatti 2010er i forbindelsemeddettestoppetog målsettingen er i hovedsakinnarbeideti detnye prosjektet. 2.4.8 Helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjoni MNS Utviklingsprosjektvedrhelhetligsamfunnssikkerhet ble vedtatti 2010,menkom ikke i gang før høsten2011.fellesberedskapskoordinator ble datilsatt. Prosjektetharfølgende målsettinger: 1. Prosjektetskalhaet helhetligtverrsektorieltog tverrkommunaltperspektivpå samfunnssikkerhet og beredskap. Medbasisi ROS-analyser,utvikle fellesplanerfor kommunenei MNS og derdetkreveseller er ønskeligmedegnekommunaleplaner, utvikle fellesplanmaler. 2. Denregionaleberedskapskoordinatoren skalværeenfelleskompetanseressurs for alle kommunalesektoreri alle MNS-kommunene.Beredskapskoordinatoren skalogsåinngåi kriseledelsen i kommunenesomfaglig resurs. 3. Denregionaleberedskapskoordinatoren skalhaansvarfor utvikling og implementeringav enkompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene 4. Prosjektetskalogsåderdeter naturliginviteretil et brederesamarbeidi Namdalenog Nord-Trøndelag. Arbeidetgjennomføre somplanlagt. Kommunenei MNS hartatt i bruk et fellesdatasystem for kommunalkrisehåndteringutviklet av DSBog er i ferd medå gjennomføreros-analyser. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketalleti hverkommunedannergrunnlagetfor beregningenav fordelingenav kostnadene mellomkommunenei MNS pådeflestevirksomhetsområdene. Utvikl ing og 8
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag IT/kvalitetssikringhar50 % lik fordeling,og 50 % fordelt etterinnbyggertall. Kommuneoverlegeog legevaktharenfordelingpå40 % likt og 60 % etterinnbyggertall, mensnav, barnevernogskatteoppkrever fordelesetter10 % likt og 90 % etterinnbyggertall. Når detgjelderfordelingmiljø og landbrukfordeleskostnaden etter25 % etterinnbyggerog 75 % etterantallgårdsbrukmedproduksjon.tiltaksbudsjettet for barnevernog NAV fordeles konkrettil denenkeltekommuneut i fra gjeldendevedtaktilhørendedenenkeltekommune. Når detgjelderordningenepolitisk og administrasjoner fordelingsnøkkelenberegnetetter deltakeransvaret somer gjennomsnittetav detkommunenebidrarmedi Midtre Namdal Samkommunesisteår. Tabellenunderviserbefolkningsutviklingen i perioden2008 2013 1. Endringi %2008-2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013 1703Namsos 12607 12723 12795 12906 12953 12988 3,0 1725Namdalseid 1717 1720 1697 1707 1694 1699-1,0 1744Overhalla 3507 3562 3577 3636 3679 3688 5,2 1748Fosnes 687 680 670 653 668 669-2,6 MNS 18518 18685 18739 18902 18994 19044 2,8 Folketalleti MNS-kommunenesamletsettharværtjevnt økendefra 2008.BådeNamsosog Overhallaharhattenbefolkningsvekst,mensNamdalseidog Fosnesharhatten befolkningsnedgangi perioden2008-2013. 2.6 Regnskapet 2012-Økonomi 2.6.1 Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløpi 1000kr. 2012 2012 Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Nettodriftsinntekter -59 661-59 326-335 Nettofinans 585 528 57 Nettoavsetninger 220 165 55 Til fordeling rammeområer -58 856-58 633-223 Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder 58 856 58 633 223 Regnskapsmessigmindreforbruk 0 0 0 Driftsregnskapeter gjort oppi balanse. 2.6.2 Finans Nettofinansharet merforbrukpå57 489kroner.Årsakenskyldeset høyeregjeldsavdragenn budsjettert,og noehøyererentekostnader. 1 Tall fra SSBog vedinngangenav året. 9
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 2.6.3 Netto avsetninger Nettoavsetningererer påtotalt 219728og inneholderinvesteringsmomsomom er overførttil investeringsregnskapet.detingsregnskapet.det er 54 728kr høyere ennbudsjettert. 2.6.4 Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Beløpi 1000kr Overføringfra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente Regnskap Budsjett Avvik 2012 2012-58 818-58 633-185 -220-165 -55-623 -528-95 SUM -59 661-59 326-335 Avviket mellombudsjetterteinntekterog regnskapsførtenettodriftsinntekterer på335000 kroner.detteavviketskyldesøkteoverføringerfra deltakerkommunene, til dekningav økte utgifter. Momskompensasjonener avhengigav investeringsaktiviteten. 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallenevisertotaltalt et merforbrukpå223056kroner.tiltak i barnevernetrefunderes direktefra denenkeltekommune,ogbarneverntiltak kommune,ogbarneverntiltak hartotalt et merforbrukpåknappe3 mill, mendeter storevariasjonermellomkommunene.avviket harblitt varslettil samkommunesty ret i tertialrapportene. NAV tiltak haret mindreforbrukpåi overkantav 2,1 mill. Skatteoppkrever,Utviklingsavdeling, Utviklingsavdeling,NAV samtmiljø og landbrukharalle betydelige 10
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag mindreforbruk.ellersharadministrasjonet merforbruksomi hovedsakmåtilskrivesfor optimistiskeinntektsanslag. 2.8 Investeringsregnskap-økonomi Investeringsregnskapet er gjort oppi balanse. Oversiktenviserat investeringeneharværtinnenforitværtinnenforit infrastrukturi 2012. 2.9 Økonomisk status 2.9.1 Drift Driftsregnskapetergjortgjort oppi balanse.detteresultatetskyldesatat deltakerkommunenetar ansvaretfor avvik i sineregnskapi regnskapsåret, slik at avvik i samkommunensregnskap derfordekkesoppi regnskapsåret. Budsjettavviket t i samkommunener på223056kroner. 2.9.2 Netto driftsresultat Nettodriftsresultater på-1,809mill kroner.detteskyldesbruk av bundnedriftsfondfra tidligereår. Derprosjektfinansiertetiltak rosjektfinansiertetiltak blir igangsattsenereennplanlagt,blir midleneavsatt påbundnedriftsfondog brukt påfølgendeår. 2.9.3 Likviditet Somoversiktenviserbeståromløpsmidlenei all hovedsakav bundnedriftsfond. 2.10 Personal 2.10.1 Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværeti desamkommunalenheteneder Namsoskommuneer arbeidsgiverer på9,5%. Miljø og landbrukhar1,5%. Namsoskommuneharsommålsettingat sykefraværetkommer nedpå6,8%.barnevern,ansattei ansattei prosjektenei samhandlingsreformen, legevaktog utvikling er virksomhetermedhøyeresykefraværenndettemåltallet.inntrykketer eratalle alleenheterenheter arbeidergodtmedå forebyggeog reduseresykefraværet. 2.10.2 Andre personalpolitiskeområder MNS haringenegenarbeidsgiverpolitikk i og medat deansattefortsatter ansatti sine morkommuner.dermedfølgermns denseniorpolitikksomarbeidsgiverkommunenfølger 11
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag MNS følgerdemålsettingerom likestilling, diskrimineringog tilgjengelighet, samtvedtatte etiskeretningslinjersomeierkommuneneog sentraleretningslinjergir. HMS-arbeidetfølger morkommunene og gjennomføresi trådmedsentraleforskrifter og lokaleretningslinjer.i februar-marsblir denårligevernerundengjennomført.linjeledelsener ansvarligfor gjennomføringav vernerundepådetenkeltetjenestested.lokalt verneombudet skaldelta.alle arbeidsplasserskalhaet verneombud. 2.11 Utfordringer 2013 og åreneframover Utviklingsområderfor MNS er redegjortfor i handlingsplanenog omfatterbl.a.: 1. Utredningom fellesdokumentsenterorganiserti MNS 2. IT-strategiplan- handlingsplaner 3. Organiseringav detinterkommunalesamarbeidetettersamkommuneforsøket 4. Planleggingog implementeringav Samhandlingsreformen sisteprosjektår 5. Organisasjons - og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet 6. Samfunnssikkerhet og beredskap 12
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3 Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasj on 3.1.1 Beskrivelseav område Lederfor enheteni 2012: RønnaugAaring Områdetomfatteradministrasjonssjefog ass.administrasjonssjefsamtulike utviklingsprosjekter. Administrasjonssjefenivaretarrådmannsfunksjonene i MNS, delssom innstillendemyndighetoverfor samkommunesty ret (komiteene)og delssomansvarlig iverksetterav vedtak.ass.administrasjonssjefhari tillegg til funksjonensomstedfortreder, prosjektlederansvaret for samkommuneforsøket samtivaretarsaksbehandlingoverfor samkommunesty ret. 3.1.2 Ressursinnsatsdrift Det er avsatt1,2stilling til administrasjonavmns. 3.1.3 Sykefravær nærvær Det harikke værtregistrertfraværi perioden. 3.1.4 Mål og måloppnåelse. Måloppnåels er storgradknyttet til MNS somhelhetog slik presenterti kap. 2. Det vises ogsåtil kap. 2 nårdetgjelderhendelseri 2012 og utfordringerframover. 3.1.5 Økonomi. 3.1.5.1 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik 9000Politikk 500 474 694 604-90 9100Administrasjon 1 515 1 554 1 253 1 613 360 Sum 2 015 2028 1 866 2028 270 3.1.5.2 Budsjettavvik Ansvar9000(politikk) og 9100(administrasjon)viseret merforbrukpå270.000somi hovedsakeligreferersegtil for høyeinntektsanslagfor tilskuddfra Nord-Trøndelag fylkeskommunetil detinterkommunalearbeidet. 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet 3.2.1 Beskrivelseav området Lederfor enheten:ivar Stenvik IT MNS harsomhovedoppgaverdrift, vedlikeholdog implementeringav ITinfrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommuneneflatanger,fosnes,namdalseid, Namsosog Overhalla.Avdelingenhargitt rådgiving/veiledningsamtdrift og revisjonav kvalitets- og avviks- systemene.avdelingenbrukeri all hovedsaksineressurserpådrift av IK T- løsningene,meni og medat deansattei IT MNS harsitt tilsettingsforholdtil ulike 13
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag arbeidsgivere,blir detogsåutført andreoppgaverknyttet til denenkeltekommune.it MNS selgerdriftsressursertil kommuneri samarbeidet. 3.2.2 Tjenesteproduksjon. Tjenesteproduksjon Omfang 2010pr 31.12 Omfang 2011pr 31.12 Brukerei detadministrativenettverk 2500 2400 2400 Eleveri grunnskole 2710 2700 2700 3.2.3 Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr. 31.12. Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 IT MNS 9 9 10 Omfang 2012 pr. 31.12 Ressursenbestårav alle organisertunderit MNS; 1 årsverki Namdalseid,1 årsverki Overhallaog 8 årsverki Namsos.1,5årsverklønnesav IT MNS. Namsoskommuneselgertil andrekommuner/enheter1 årsverk. 3.2.4 Sykefravær - nærvær Det rapporterespåsykefraværi forhold til denenkeltearbeidsgiver/kommune. 3.2.5 Mål og måloppnåelse. Infrastruktur Nytt serverromfor redundantløsningetablertog satti drift. MNS harnåto serverromsom samhandler,og beggeharbatteribackupog aggregat. Etablert10 Gbit- kommunikasjonmellomserverrommene. Ny terminalserverløsninger etablertog satti drift. Nye klienterer anskaffetpå tjenestestedene. Ny versjon av epostserverener installert,og gir bedrelagringsplassog arkivhåndtering. Migrering til ny mobiltelefonløsning,fra ProffNetttil Mobilt Bedriftsnetter startet. Ny løsningfor sikkerutskrift fra lukket nett,safeq,er etablertog satti drift. Flerei administrasjonsnettverket harvalgt å ta i bruk løsningen. Løsningfor backupav virtuelle servereer etablert. Satti drift løsningfor serverovervåkningog vedlikeholdav programvarepåmaskinenei nettverketer satti drift. Medvirketmeddentekniskeløsningeni prosjektet«nettbretttil politikerne»i Namsos kommune. IT MNS harikke hattkapasitetil å drive kompetansehevingi forhold til brukernei MNS. Tjeneste UtarbeidetIKT - strategiplansomblevedtatti Samkommunesty ret november2012. Utarbeidetog lagt frem forslagtil organiseringav IT MNS for rådmannsgruppen. Utsatt realitetsbehandlingtil etterevalueringav samkommunen. IT MNS harforeslåttat avdelingenbidrartil arbeidetmedkvalitetssikringog internkontrollfor medlemskommunene,i og medat avdelingenalleredeer involvert i dettearbeideti flere kommuner.det ble besluttetpårådmannsmøteat hverkommuneskal selvdrive sitt kvalitetssikringsarbeid. 14
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Miljø Målsettingenom redusertstrømforbrukvedovergangtil virtuelle serverepåfærremen kraftigeremaskiner,harført til at strømforbruketpåserverrommeti NamsosSamfunnshus er redusertfra 17kWhi 2009til 9 kwh i 2012.Detteer enreduksjonpånesten50 %. Ny utskriftsløsningerforventetå bidratil redusertutskriftsvolum.utskrifter somikke hentespåskrivereninnen24timer,blir slettet.ny utskriftsløsningvil ogsåbidrameden merdetaljertstatistikk,somkanværeet godtgrunnlagfor å vurderetiltak for redusert papirforbruk. At kommunenehartatt i bruk Lync for elektroniskemøter,harredusertreisevirksomheten 3.2.6 Økonomi. 3.2.6.1 3.1Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik Selskap1, IT/kvalitet Namsos 6721 6305 4686 5129-443 Selskap50, IT MNS 1469 1731 3177 2889 288 3.2.6.2 Økonomisk utvikling I forbindelsemedat IT MNS harfått enovergripenderolle i forhold til størredelerav driften i medlemskommunene, harflere avdriftstiltakeneblitt samlet.i storgradskyldesøkningeni budsjettetat deter felleslisensavtaleog avtalepålinjeleie. 3.2.6.3 Budsjettavvik Regnskapetfor 2012viseret overforbrukpåkr. 288000,-. Overforbruketkanforklaresog skyldesfølgende: - Bruk av fasttelefonivia ny Lync- sentralmot offentlig nett.det ble varsletfra IT MNS at detteforbruketville fremståsommerforbrukettersommanikke haddeerfaringstalli forhold til budsjettering. - Klient- lisenseri forhold til hjemmekontorløsning. Varslettil rådmannsgruppa. - Reparasjonav kjøleanlegg. - Ny brannmurtil gjestenett. - Kjøp av diversedatautstyr;diskstasjoner,kablero.l. sommanvar nødttil å skifte ut. - Kort og ny kort- printeri forbindelsemedutrulling av ny printløsning. - Anskaffelseav CIM- mobil. Vedtattav rådmannsgruppa. 3.2.6.4 3.2 Økonomisk oversikt investering Ferdigstilteprosjekter Regnskap Budsjettert Avvik i 2012 31.12.2012 totalramme IT infrastruktur9120 1098 1097 1 Forklaringtil avvik 3.2.7 Utfordringer framover. En av destørsteutfordringenemanser,er at utvikling av ny IKT- teknologiog lett tilgangtil den,gjør detvanskeligå styre organisasjoneninn i et fellesløp.likeledesvil ny teknologiog raskutvikling avprogramvaresmeltesammenjobbogfritid. «Bruk ditt egetutstyr» vil snart væreenrealitet,hvor du brukersammeikt- utstyr hjemmeog påarbeid.lagringi «Skyen» og IK T- programmerlevertvia internetti stedetfor fra lokaleserverevil gi ossstoreutfordringer i forhold til sikkerhet,eierskap,misbruk avdataosv.ikke minstvil dennye teknologienbringe 15
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag medsegutfordringeri forhold til reguleringav arbeidsforholdetog arbeidstiden,bådefor arbeidsgiverog arbeidstaker.itmns harenikt- strategiplan,og medet slikt perspektivsom beskrevet,er detviktig at IKT- strategiplanenrullereshyppig. 3.2.8 Miljø. IT MNS harredusertsitt strømforbrukvedå ta i bruk ny teknologimedvirtuelle servere,og færrefysiskeenheter.fra2005 2006frem til nåer strømforbruketredusertfra 27 kwh til 9 kwh. 3.2.9 Samfunnssikkerhet og beredskap IK T gjennomførerros- analyser hvertannetår eller vedstoredriftsendringer.det er planlagt ROS- analysei forhold til ny IKT- strategiplanog utarbeidelseavhandlingsprogramfor IKTarkitekturog infrastrukturi 2013. 3.3 Skatteoppkrever 3.3.1 Beskrivelseav resultatenhet Lederfor enheten:grethaolsonsjursen Skatteoppkreverkontoret haransvaretfor innkrevingav skatterog avgifter,føring av skatteregnskap, regnskapskontroll - og informasjontil deltakerkommunenesarbeidsgivereog skatteytere.i tillegg til deltakerkommunenei MNS harkontoretogsåansvarfor skatteoppkreverfunksjonen i Flatangerog Høylandet,LierneogRøyrvik kommune.kontoret utførerogsåarbeidsgiverkontrollpåtimebasisfor kommunenevikna og Leka.Årsrapportog årsregnskapfor skatteoppkreverfunksjonen er sendthverenkeltkommune.kontrollutvalget fremleggerårsrapport,årsregnskapog revisorberetningfor kommunestyret. 3.3.2 Tjenesteproduksjon Kommunenesandelav skatteinngangen2012 (Alle tall i 1000kr.) 2011 2012 Endring Namsos 217.472 239.880 +22.408 Overhalla 60.706 66.087 +5.381 Namdalseid 23.009 26.508 +3.499 Flatanger 17.360 18.982 +1.621 Fosnes 9.096 9.712 +616 Høylandet 18.559 21.372 +2.812 Lierne 23.997 26.104 +2.106 Røyrvik 11.149 11.879 +730 Somtabellenovenforviserer detpositiv utvikling i skatteinngangenfor alle kommuner. 16
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.3.3 Ressursinnsats Avdelinger Personalressurser Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte 2010 2010 2011 2011 2012 2012 5,8 2 6 5,8 6 5,8 6 3.3.4 Sykefravær nærvær Avdelinger Tiltak: Oppfølgingiht fastsatterutiner Utvikling i sykefravær 2010 4 % 2011 9,6 % 2012 4,5 % 3.3.5 Mål og måloppnåelse Kontoretsmål er følgende: Arbeidsgiverkontrollenskalbidratil økt etterlevelse,reduseresvartøkonomiog korrektegrunnlagsdata. Skatte- og avgiftsregnskapeneskalværekorrekteog à jour. Innkrevingenskalholdeet godtfaglig nivå, væreeffektiv og sikrebetalingsviljen. Skatteinnfordring: Det hari 2012værtenpositiv utvikling av skatterestansene dadeter ennedgangfor defleste deltakerkommunene, og kontoretharoppnåddresultatkravsomer fastsatti samarbeidmed SkattMidt Norgepådeflesteskattearter. Arbeidsgiverkontroll: 5 % av arbeidsgivernei deltakerkommunener kontrollert. Det er totalt avholdt60 arbeidsgiverkontrollerfor overfornevnte kommuner.detteer i trådmedresultatkrav. I forbindelsemedarbeidsgiverkontrollener detavdektat deter oppgittkr 2.742.352i for lite personinntekt,og kr 3.197.600i for lite arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er detavdekket uregelmessigheter hosca. 51 %av dekontrollerte. 3.3.6 Økonomi 3.3.6.1 Økonomisk oversikt drift Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik 2.563.867 2.768.000 2.138.106 2.123.765 +514.235 3.3.7 Økonomisk utvikling Regnskapetfor 2012viseret overskuddpåkr514.235somi hovedsakskriversegfra økte gebyrinntekterog vakansei stilling vedsykefraværsamtnedgangi frankeringsutgiftene. Gebyrinntekteneer enpostdeter vanskeligå budsjetteredadetteharsammenhengmed skyldnerensevneogvilje til å betale,noesomkanvarierefra år til år. I budsjettfor 2013er detforetattenøkningi gebyrinntektene. 2 To personerover60 år hariflg. Namsoskommunesseniorpolitikk10%fri medlønn. Kontorethar6 stillingshjemler 17
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.3.8 Begivenheteri 2012 En personhargåttav medpensjon,og deter ansattny personi stillingen.det harfor øvrig ikke værtspesiellebegivenheteri 2012. 3.3.9 Utfordringer fremover I 2013vil kontoretfå innførtnytt system(koss)i forbindelsemedarbeidsgiverkontrollen. Det forventesat dettesystemetvil værei funksjoni andrehalvdelav 2013. I denforbindelsevil flere av deansatteværeunderopplæringendel av året,og detvil bli en utfordringå nåresultatkravenepåarbeidsgiverkontrolleni 2013. Skatteetatenhari sinestyringssignalerfor 2013blantannetlagt vekt påat enskaløkeden frivillige innbetalingen,og kontoretvil i 2013sepåeksisterenderutinerfor å tilfredsstille dettekravet.kontoretvil påbakgrunnav dettevektleggeat deansattefår faglig oppdatering bådeinterntog eksternt.forøvrig vil detikke bli iverksattspesielletiltak i 2013. 3.4 Barnevern 3.4.1 Beskrivelseav fagområde Resultatenhetensnavn:Midtre Namdalsamkommunebarnevern Konstituertbarnevernleder:Aina TetlienSellæg Resultatenhetensansvarsområde: Lov om barnevern Forsøkmedoverføringavmyndighettil barneverntjenesten i Midtre Namdaltrådtei kraft fra 01.09.04.Forsøketble, 09.09.09,avløstmedforsøkmedMidtre Namdalsamkommune Namsos,Namdalseid,Fosnesog Overhallakommuner.Mål for samarbeideter todelt;å sikre godkvalitet,effektiv ressursbrukogutviklingskraftfor innbyggereog brukerei Midtre Namdalsamtå prøveut enhelhetligog forpliktendestyringsmodellfor interkommunalt samarbeid.denmyndighetog oppgaversomdeltakerkommuneneharetterlov om barnevernstjenester ble overførttil samkommunenog lederav barneverntjeneste n i samkommunen.fra 01.01.12harFlatangerkommuneenavtalemedMidtre Namdal samkommuneom kjøp av barneverntjenester. 3.4.2 Tjenesteproduksjoni Midtre Namdal Samkommunebarnevern. Tjenesteproduksjon 2008 2009 2010 2011 2012 Antall nye meldinger 145 188 216 258 179 3 Undersøkelser i alt 85 131 200 165 158 Avsluttedeundersøkelser i alt 69 117 186 129 127 Undersøkelserovertre måneder 3 20 108 85 103 Barnmedtiltak i løpetav året 127 139 156 204 206 Barehjelpetiltak 104 119 138 184 176 Omsorgstiltak 23 20 18 20 30 Barnsombv.tj. førertilsyn med 37 30 36 31 28 3 Tallenefra 2012er ikke direktesammenlignbarmedårenefør. Avdekketsystemsvikti forholdtil remeldingog ulik tellepraksisnårflere meldervirker inn. Det sisteharogsåinnvirkningpådenesteto kategoriene. 18
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.4.3 Ressursinnsatsdrift Avdelinger Årsverk 2008 Årsverk 2009 Årsverk 2010 Årsverk 2011 Årsverk 2012 MNS barnevern 8,0 9,5 10,2 13,35 14,35 I forbindelsemedregionaliseringav tjenesten(2004)ble barnevernetilført 1,60stillinger, slik at tjenestenhaddetil sammen8,00årsverk.samkommunesty ret hari flere runder behandletbemanningssituasjonen i barnevernetog vedtattøkningeri 2009,2010 og 2011.I tillegg er tjenestentilført resurserfra statligsatsingstiltakfor barnevernetog somfølgeav vertskommuneavtalenmedflatangerkommune.det ble i novemberutlyst etterfaste sykevikarerfor å økerobustheteni entjenestemedhøyt sykefravær. 3.4.4 Sykefravær - nærvær Utvikling i sykefraværpr. 31.12 Avdelinger Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedringav kontorlokalerog planfor utvikling av barneverntjenesten, herunderhelsefremmendetiltak og kompetansetiltak. Sykefravær Sykefravær Sykefravær 2010 2011 2012 12,6 10,7 14,5 MNS barnevernharhattet sværthøyt fraværovertid. Arbeidetskarakterog arbeidsbyrden gjør deti periodersværtbelastendeå arbeidei barnevernet.i tillegg hartilsynssakenog pressedekningenknyttet til dennebådeværtbelastende,menogsåavdekketinterneforhold somdetmåarbeidesvideremedfor at sykefraværetskalgåned.eksempelpådetteer rutiner for opplæringav nytilsatte.stabenopplevesbådeansvarlig,engasjertog lojal overfor barnevernetsmål. Vi menerat vi derforharet godtgrunnlag for å arbeidemedå få ned sykefraværet. 3.4.5 Mål og måloppnåelse. Barneverntjenestenskalsikreat barnog ungesomleverunderforhold somkanskadederes helse,eller utvikling får nødvendighjelp og omsorgtil rett tid. Videreskalbarneverntjenesten bidra til at barnog ungefår tryggeoppvekstvilkår.målgruppe;utsattebarn0-18 år (18 23 år). Målsetting:Beskytte barnmot omsorgssviktog motvirkeat barnlider fysiskog psykisk overlast.bidra til at barnkanvokseopphossineforeldre.barneverntjenestenhargitt flere barnog familier hjelp, antallbarnsomharfått hjelpetiltaki familien harøkt. Flerehenvender segtil barneverntjenesten for å beom hjelp. Tilsynet fra Fylkesmannenharvist at deter behovfor engrundiggjennomgangav barnevernt jeneste.dettearbeidetomtalesunder. Barneverntjenestener samlokalisertmedpptog helsesøstertjenesten i Familienshusi Namsos,og detjobbeskontinuerligmedforbedretsamhandlingog en dørinn til brukereav tjenestene.barneverntjenestendeltari tverretatligesamarbeidsmøter knyttet til skolerog barnehageri samkommunen. Barneverntjenestenharvalgt å prioriterebruk av ressursertil tiltak somharvist segå hagod effekt såsom:pmto terapeutog rådgivere(foreldreveiledning),bappgrupper (samtalegrupper for barnav foreldresomharpsykiskeog/ellerrusproblemer),familieråd 19
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag (metodehvor familie/nettverkog barnselvskalfinne løsningerpåsineproblemer),mandagsog tirsdagsklubbsamtsommerklubb(aktivitetstilbudtil utsattebarnog unge). 3.4.6 Økonomi. 3.4.6.1 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik MNS Barnevern,drift 5 598 6 727 6 977 6 492-485 Barneverntiltaki familien 1 716 2 779 3 012 1 428-1 584 Barneverntiltakutenforfamilien (inkl. juridisk bistandi fylkesnemndog tingrett 6 574 8 747 12 348 11 000-1 348 Tabellenunderviserfordelingenavutgifteneog avvik påkommunenivåfor tiltaksbudsjettene. Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Flatanger Barneverntiltaki familien R2012 2 433 320 161 98 147 Avvik -1 503 42-42 -81 125 Barneverntiltakutenfor R2012 8691 974 566 843 7 familien Juridisk bistandi fylkesnemndog tingrett Sumtiltak R2012 11 602 1 759 727 1 272 176 Avvik -3 147 150 122-260 185 Avvik -1 334 463 161 140 82 R2012 478 465 0 331 22 Avvik -310-355 3-319 -22 3.4.6.2 Økonomisk utvikling Kontinuerligøkningavutgifter til barneverntjenesten, sombl.a.skyldesøkt aktivitet flere barnfår hjelp av barnevernet.det er Namsosog Fosnessomharhattdenstørsteøkningeni 2012.Alle indikasjonertyderpåat utgiftenevil kommetil å øke.detteknyttetspesielttil omsorgstiltak.antallet barnunderomsorger sværtlavt i Midtre Namdal.Midtre Namdal brukerfortsattca.35 % mindreennlandsgjennomsnittet påbarneverntiltak.dettemedunntak av Fosnessompga.noenfå enkeltsakerharsværthøyt utgiftsnivåi barnevernet. 3.4.6.3 Budsjettavvik Avviket i administrasjonsutgifterer knyttetil detomfattendearbeidetsomtilsynssakenhar ført medseg.2. halvår2013ble sværtpregetav dette.det er sattinn resurserfor å svarepåde kravsomfylkesma nenharstilt for atdetløpendebarnevernsarbeidet skullefå arbeidemest mulig uforstyrret. Avviket er derforknyttet til lønntil ekstrainnleidpersonalesom utelukkendehararbeidetmedtilsynssaken. Avviket påtiltaksbudsjetteter knyttet til økt antall barnevernssaker og flere sakermed kostnadskrevende tiltak bådei og utenforheimen.pådenannensidebetyr utgiftsnivåetat flere barnfår hjelp og forhåpentligvisbedrehjelp. Avviket er meldti tertialrapportene. 3.4.7 Hendelser/aktiviteter i 2012. Tilsyn fra fylkesmannen.tilsynetharvart helehøsten2012og haromhandletflere tilsynstemaer;henleggelsespraksis, fristoversittelser(jfr. tabelli kap.3.4.2)samtrutiner knyttet til anmeldelse/avvergelsespliktet nåret barnopplevervold motsegselveller i nærerelasjoner. 20
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Deltakelsei 3-årigprosjekt2010 2012,Samordningav samkommunalbarneverntjeneste og rutineutviklingfor tidlig innsatsfor utsattebarni Midtre Namdal.Prosjekteter delvis finansiertavprosjektmidlerv. Fylkesmanneni Nord-Trøndelag.Detteprosjektetmed stoppethøsten2012damansåbehovfor enomdefineringav prosjektetetterat fylkesmannenhele2. halvår2012harhattet tilsyn medbarneverntjenesten. Det blir iverksattet nytt utviklingsprosjekt;organisasjonsutvikli ng, internkontrollog kvalitetsledelsei MNS barnevern.fylkesmannenharvedgjennomgangavtilsynssak avdekketavvik påsystemnivåi MNS barnevern.avvik påsystemnivåer avdekketog erkjent.det er i tillegg åpnettilsynssakerpåenkeltklienter.i denneprosessenhar Fylkesmannenog MNS i fellesskapløpendeanalysertstatusog utfordringeri MNS barnevernog vår oppfatninger at problemforståelseni storetrekk deles.mns barnevern harovertid hattstorandelfristoverskridelser.andelenfristoverskridelserer vesentlig høyereenngjennomsnitteti Nord-Trøndelagog sammenlignbarekommuner/distrikt. Forholdeter påpektav Fylkesmannenenrekkeganger,og deter gitt meldingom at mulkt er sværtaktuellreaksjonfra Fylkesmannenside.MNS barnevernharhat et utviklingsprosjektgåendei 1,5 år. Detteprosjektetharhattenproblemforståelseog målsettingersomi storgradomfattesav detteutviklingsprosjektet.det er derfornaturligå forenedisseto prosjektene. 3.4.8 Utfordringer framover. Konstituertbarnevernlederuttrykker fortsattsterkbekymring overdengradvisøkende arbeidsbelastningenpåansattei tjenesten,sombl.a.skyldesøkningi antallhenvendelser til barneverntjenesten, økendealvorlighetsgradog kompleksiteti sakersombarneverntjenesten jobbermed. Tilsynssakenharogsåført til enøkendearbeidsbelastning. Bådei forhold til at deter ressurskrevende i segselvog gjennomgåalle sakenesamtat vi oppleverat samarbeidsinstanser henvendersegi økendegradfor åfå rådog veiledningi enkeltsaker. Politietsnulltoleransemot familievold,lovendringsomomhandlerhelsepersonellsplikt til å bidratil å ivaretamindreårigebarnsompårørendeav foreldremedpsykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisksykdomeller skadeog engenerell holdningsendringsomharført til et åpnerebarnevern,stiller størrekrav og forventningertil barneverntjenesten. 2. linjetjenestenhenvendersegi størregradi forbindelsemed barn/ungdomsometterendtbehandlingsoppleggmåhaenannenomsorgsbasennhos foreldrene.barneverntjenestenharogsåi 2011jobbetmedflere fl yktninge- og asylsøkerfamiliermedomfattendeproblematikksomharværtressurskrevende. Barneverntjenestenarbeidermedålukke flere avvik somer påpektav Fylkesmanneni tilsynsrapporter.det gjelderbådesystemavvik(henleggelsespraksis, anmeldelsespraksis, beskyttelsespliktenogtiltaksplaner)ogtilsyn i enkeltsaker. Franesteår rettesendrerrapporteringsrutinenei SSB.Detteer blantannetfor å kartlegge hvilke frivillige hjelpetiltakbarneverntjenestenbenytter. I denforbindelseharmanved gjennomgangav sakersettat MNR barnevernmåstyrke oppsin kapasitetog kompetanse rettetmot endringstiltakrettetdirektemot familieneeller detenkeltebarn. Arbeidetmedtilsynssakenharaktualisertflere områdersomdetmåarbeidesvideremedi 2013.Det er nødvendigå sepågrunnlagetfor at MNS harlangtfærrebarnunderomsorgenn kommunersomvi kansammenligneossmed.det er klareindikasjonerpåat terskelenfor å overtaomsorgharværtfor høyi Midtre Namdal.Videremådetarbeidesmedåutvikle den samledekompetansebasen somvårt barnevernhar.detteskalgjøresmedkvalitetssikrede 21
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag rutiner,bedreopplæringssystemerfor nytilsatte,, veiledning,lederopplæringog nyrekruttering. Bl.a. er detsøktom egenstilling for jurist fra statligsatsingstiltakfor barnevernet. 3.5 Kommuneoverlegeog legevakt 3.5.1 Beskrivelseav resultatenhet. Lederfor enheten:kommuneoverlegeperw. Tvete 3.5.1.1 Kommuneoverlegen i MNS Kommuneoverlegetjenesten skalløseoppgaversomer pålagtkommunenei forhold til kommunalsamfunnsmedisin.detteomfatter: Miljørettet helsevern,smittevernog helsemessigberedskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikkog epidemiologi Organisasjon,ledelseog kvalitetssikring Sosialmedisinskefunksjoner(enkeltindivid/grupper) Kunnskapom og anvendelseav helsenettet Medvirkningog rådgivningi henholdtil kommunehelsetjenesteloven Samhandlingsreformen De samfunnsmedisinske tjenesteneselgestil Osenog ekskl.folkehelsekoordinatortiltil Flatangerkommune.Antall årsverk:2,58 3.5.1.2 Legevaktordningeni MNS Legevaktaomfattersamkommuneneog kommuneneflatangerog Osen.Dissebemannesav allmennlegerog turnuslegerfra deltagendekommuner.med full turnuslegedekningkaninntil 21 legerdeltai legevaktsordningen.ved utgangenav 2012deltok17 legeri vaktordningen.4 legervar fritatt fra legevaktsarbeidi henholdtil særavtale.i tillegg tar enkeltesykehuslegerog legeri nabodistriktenkeltevakantevakter. Vedrørendelegevaktaktivitet seegenrapportfra LINA. 22
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.5.2 Statusmiljørettet helsevern Aktivitet Statuspr 31.12.2012 1 Tilsynmedskolerog barnehageriht. forskrift om miljørettet helseverni skoler ogbarnehager 22 enheterer godkjent,ingenendringfra forrige år, nytt tilsyni løpet avåret avdekketforhold somgjørat godkjenningavventespå en del enheter.det burdeværemuligheterfor noengodkjenningeri løpet av2013. Gjennomførtnytt tilsyni et utvalgavprivatebarnehager,samtoffentligeskoler ogbarnehager Oppfølgingavfunn fra tilsyn2011/2012 Iverksatttilsynmedskolerogbarnehageri Osenkommune Oppfølgingav5 tilsynpå enheterinnenoppveksti Liernekommune. 2 Tilsynmiljørettet helsevern Oppfølgingavsakknyttet til støyfra nattklubb-virksomheti Namsos Tilsynmedet forsamlingshus Stikkprøvekontroll avet utvalgsolarieri Midtre Namdalpå tilsynsdagsolarier og noendageretter. 3 idrettsanleggeneog hallenei Namsos Tilsynmedutgangspunkti påvisningavrisikofylt forhold. Styrkeromstengten periode. 4 Bygge/ plansaker Gitt uttalelsevedrørendeendelavløps- ogstøysakerelatert til arealdisponering Rådgivningvedrørendeutforming avnyeoffentligekommunalebygg Rådgivningrelatert til utbyggingendringav privatebarnehager 5 Rådgivningi tilknytningtil utarbeidelseav internkontrolldokumentasjon Osenkommunearbeidetpågåroghar en flott framdrift. Flatangerkommune IK-arbeidetendaikkesluttført. 6 Radoni bygninger Rådgivningtil enkeltekommunervedrørendekartleggingavradoni skolerog barnehager 7 Fastemånedligekontordager Pågårnår det er praktiskmuligsett i forhold til andreoppgaver ute i de andrekommunene 8 ROS-analysebistand Offentligeogprivatebarnehagerpågårjevnlig 9 Deltagelse/rådgivningi tilknytningtil ISO14001 miljøstyring 10 Deltagelsepå kursetc - SpesielthelseutfordringFlatangerkommunefortsetter Osenkommune Biståtti forbindelsemedinternrevisjoni Overhallakommune - Fagmøteom gulvbeleggog helse - Nasjonaltfuktseminar - Seminarom byggeavfallog miljøgifter 11 Inneklimakartlegging Ferdigstillingav spørreundersøkelseblant foresatteog elevervedhøknes barneskole - Deltagelsepå møtermedfauvedskolen 12 Deltagelsepå tilsyn utført av Arbeidstilsynet 13 Deltagelseog innleggpå kurs ogmøter 14 Rådgivningrelatert til luftforurensningfra industri Rådgivningfor Psykiskhelsei Namsos Arbeidstilsynetanbefalerat helsemyndighetersomhar ansvarfor folkehelsedeltar på tilsynsbesøk.kommuneoverlegenhar vært representertvedet tilsyn - Informasjonom radonfor FAUvedskolei Overhalla - Deltagelsepå Namdalskonferanseni Overhalla - InneklimafagdagHelsedirektoratet - Etoppdragmedå vurdererisikoknyttet til utslippi Namsos 15 Samhandlingsreformen Avsluttendearbeidrelatert til UP-7 sinrapport 23
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.5.3 Status folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinatorer arbeidsgruppeleder for Underprosjekt10 i Helhetligehelsetjenester. Kommuneneharkommetulikt i opprettelseavfrisklivstilbud. Frisklivstilbudskalværeet gratishelsetilbudfor innbyggerne.her gis tilbud om helsesamtalerog videretilbud om 12 ukersoppfølgingut fra egnebehovog ønskeom livsstilsendring.hovedsakeligfysisk aktivitet, ernæringog/ellerrøykeslutt.deretterskal frisklivsdeltagerenmotiveresfor å deltai ordinæreaktiviteteri kommunen.fosnes, Namdalseidog Namsosharpr i dagkommetlengsti opprettelseav frisklivstilbud, meningenav kommunenedriver i henholdtil utarbeidet veilederfor frisklivssentraler. Dettepågrunnav blantannetmangelpåressurser.det er ikke avsattøremerkedemidler til frisklivstilbud, og kommunenemåbrukeeksisterenderessurser. Kommuneneoppfordreså brukeav deresfrie midler til bruk av opprettelseav frisklivstilbud. Detteer pr i dagenutfordring.i referatfra prosjektgruppeni HH 23.01.13vedtasfølgende: Prosjektgruppenønskerat arbeidsgruppeni UP-10 skaljobbeviderefor å opprette frisklivstilbudtilpassethverenkeltkommune. Flatanger,Namdalseid,Namsosog Overhallafikk kr 55.000,- i tilskuddtil utvikling av frisklivstilbud fra Fylkesmannen.Pengeneskalbrukestil å holdeernæringskursog røykesluttkurs.kursenevil bli gjennomførti 2013.To fysioterapeuterfra Namsoskommune harutdannetsegog blitt sertifisertrøykesluttinstruktører.3 dagerskursble arrangertgratisav Helsedirektoratet.MNS fikk noenmidler fra Fylkesmanneni Nord-Trøndelagtil dekningav reiseutgiftertil deto deltagerneog Namsoskommunedekketresterendeav utgiftene. Fosneskommunesøktetilskuddtil Fylkesmannenalene,og fikk tildelt kr 30.000,- til utvikling av frisklivstilbud. Fosneskommuneharåpentfrisklivstilbud tredjehveronsdag. Det utarbeidesfellesstrategifor barnehagerog skoler innenernæring,fysiskaktivitet og tobakksforebyggingi arbeidetmedfrisklivstilbud. Detteer et samarbeidmellomindreog Midtre Namdal.Her krevesmersamarbeidmellomdeulike etaterfor å finne enløsningsom alle kanfå til innenforsinerammer. Folkehelsekoordinator i MN og IndreNamdalarrangertekursi Mini-Rørisfor alle barnehageansatte i MNS, Flatangerog Osenog kommunenei IndreNamdali november2012. Mini-Røriser et bevegelsesprogramedmusikkutarbeidetav Friskis& SvettisNorgefor barnehagebarn. Det deltokogsårepresentanter fra fysioterapeuter,helsesøstre,mn Vekstog HINT. Kursetble finansiertmedmidler fra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog aktivitetsmidlerfra hverkommune.119deltageremedet regnskappåkr 12 900,-. Ungdomsskoleklasser tilbys åbli medi tobakksforebyggingsprogrammetfri. I våre kommunerdeltar21 klasser.folkehelsekoordinatorsøktefylkesmannenom støttetil å kurse lærerei programmetog invitertetil kurs31.01.13.mns fikk innvilget kr 10 000,-. Pågrunn av lite påmeldingfra lærereble kursetavlyst. Det er søktnamdalsmidleri regi HINT, Indreog Midtre skoleutviklingog MNS til prosjekt Næringfor læring kantinematfor og av skoleelever. Detteer et samarbeidsprosjekt for åse påhvasomserverespåskolekantinerog vurdereom detbørgjøresendringer. Ernæringsfysiologog vernepleierstudenter skaldeltai kantinenesammenmed ungdomsskoleelevene, og detplanleggeså lageenoppskriftsbok.prosjektmidlerpåkr 201.000,- erinnvilget ogprosjektethar planlagtoppstarti 2013.(full rapportfra folkehelsekoordinator ligger påhjemmesidentil kommuneoverlegen). 24
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.5.4 Statussamfunnsmedisinog smittevern Arbeid meddeltagelsei prosjektet Helhetligehelsetjenester og implementeringav denne harhatthovedfokusi 2012.Veiledningsfunksjonervedrørendeavdelingensplanarbeidog arbeidinnenmiljørettethelseverner andreprioriterteoppgaver.smittevernmessighar2012 forløpt utenstorepandemier. I 2012ble detmeldt31 tilfelle av nominativtmeldepliktige smittsommesykdommer.i 200968 tilfeller, i 201046tilfeller, i 201131tilfeller. 3.5.5 Legevakttjenesten Legevaktstjenesten i MNS ivaretasav kommunenesfastlegerog turnusleger for 2012innebardette at 17 legerdeltoki legevaktpåettermiddag,kveld og helger: Forbruketav legevakttjenesterer ganskelikt fra år til år, medet relativt overforbrukav tjenestenfor kommunennærmestvaktsentralen.for statistikkvisestil redegjørelsei årsmeldinglina. Legevakttjenestenharikke mottattklagerpåbehandling i 2012. 3.5.6 Ressursinnsatsdrift. Kommuneoverlegen Folkehelse Legevakttjenesten 3.5.7 Økonomi. Personalressurser2011 Personalressurser2012 Årsverk Ansatte Sykefravæfravær Årsverk Ansatte Syke- 1,58 2 1,58 2 1 1 1 1 0,9 0,9 3.5.7.1 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2010 R2011 B2012 R2012 Avvik Kommuneoverlegen 1344 1458 1519 1438-80 MNS legevakt 908 1117 1365 1375 10 3.5.8 Utfordringer framover. Bevisstgjøringav helseutfordringervil havesentligbetydningfor aktivitetenved kommunelegekontoret i årenesomkommer.ny folkehelselovinnebærerøktekrav til kunnskapog rådgivningomkringnåværendeog framtidigedemografiskeog helseutfordringer.den n samfunnsmedisinske tjenestenomfatteri dag6 kommuner.stillingen somkommuneoverlegeinnebærer40 % avtaltkontortid.6 kommunerskalbetjenesi forhold til samfunnsmedisinske tjenester.samhandlingsreform folkehelselovmedøktekrav til oversiktover r sykdomsbildeti kommuneneog utfordringerframoverinnebærerenbetydelig 25
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag økningi behovetfor samfunnsmedisinskompetanse.kommuneoverlegenpåpekerat den avsattestillingsressursener knappfor å få gjennomførtoppgavene. 3.6 NAV 3.6.1 Beskrivelseav fagområde Lederfor enheten:geir ToreBuvarp Fagområdetharansvaretfor Arbeids- og velferdsetatenstjenesteri Midtre Namdal samkommunei henholddettil enhvertid gjeldendedelegasjonsreglement, medunntakav oppgaversomer organiserti spesialenhet er og forvaltningsenheter.minimumsløsningfor kommunaletjenesteri NAV er definertsomlov om sosialetjenesteri Arbeids- og Velferdsetaten.I tillegg harkommuneneoverførtoppgaverinnenfor: Husbankensbostøtteordning Husbankenstartlån(medunntakav Overhalla) 3.6.2 Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr. 31.12. Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 Stat Før 18,5 18,5 Kommune samkommunen 12,2 13,9 Tabell1 Årsverki NAV Årsverker stabiltpåstatligside.påkommunalsideer detøkt oppmed1 årsverk gjeldsrådgiverog 0,5 årsverkveilederi fht oppfølgingav fl yktninger.i tillegg er detnoen omsorgspermisjoner somer redusert. 3.6.3 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr. 31.12 Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Sykefravær 2012 Statligeansatte(inkl Flatanger) 10,1% 9,8% 13,2 Kommunaltansatte Førsamkommunen 3,5% 5,6 Tabell2 Sykefraværi NAV Sykefraværfor kommunaltansatteharhattenliten økninggrunnetlangtidsfravær.samme gjelderfor statligeansatte.fraværeter i all hovedsakknyttet til forhold utenfor arbeidsplassen. 3.6.4 Mål og måloppnåelse. 3.6.4.1 Økonomi. I trådmedlav arbeidsledighetharkommunenskostnaderinnenforøkonomisksosialhjelpblitt redusert.detteharværtensvaktrendoverflere år, og somharstyrket segmarkanti 2012. Internressursinnsatshardessverreikke ståtti forhold til reduserteutbetalinger.de somstår utenforarbeidsmarkedet i dag,kreverbetydelig størreinnsatsfra NAV for å kommenærmere arbeideller skole. Det harværtenmegetkrevendeoppgavedaregnskapsrapportene harværtenbetydelig 26
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag feilkilde i ulik overføringav utbetalingeri denenkeltekommuneog overtil samkommunens regnskap.dettegjelderbådetiltak og driftsmidler.viderehar detværtbetydeligeforsinkelser i fakturahåndteringi regnskapsavdelingen, somharmedførtbådekostnaderog enbetydelig omdømmeutfordring. 3.6.4.2 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2011 B2012 R2012 Avvik 12000Administrasjon 390 291 543 253 24200Sosialrådgivningog veiledning 6 555 7 650 7 381-268 27600Kvalifiseringsordningen 2 032 2 683 1 925-758 28100Økonomisksosialhjelp 6 271 6 998 4 541-2 457 Tabell3 Budsjettogregnskap2012 3.6.4.3 Tiltak pr kommune Servi pådeto størstepostenei tiltaksregnskapetserdisseslik ut pr kommune: Tjenester(tall i hele1000) R2011 B2012 R2012 Avvik 27600Kvalifiseringsordningen 2 032 2 683 1 925-758 Namsos 1 745 1 972 1 431-541 Overhalla 287 404 494 90 Namdalseid 0 0 185-185 Fosnes 0 0 122-122 28100Økonomisksosialhjelp 6 271 6 998 4 541-2 457 Namsos 4 934 5 709 3 423-2 286 Overhalla 979 758 800 42 Namdalseid 202 219 166-53 Fosnes 155 192 153-39 Tabell4 Fordeltpåkommune 3.6.5 Tjenesteproduksjon 3.6.5.1 Aktivitet i 2012. Aktiviteten i 2012harværtpregetav at vi harblitt samkommuneog vi seretterhvertgode effekterav samarbeidet.fellessaksbehandlermøter i Samkommunengir ossmulighetfor å finne godefellesmetoderfor ågi brukerneenmestmulig lik behandlingog veiledning.i den sammenhenger innføringav Standardfor arbeidsrettetoppfølging.dennegir ossenfelles tilnærminguavhengigavstørrelsepåkontorellergeografi.fylkesmannenharikke hatt tilsynsbesøki samkommuneni 2012.Vi harikke greidå nåmåltall for antalldeltakerepå Kvalifiseringsprogrammet. 27
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Antall brukere NAV MNS Kvalifiseringsprogrammet 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Janua r Febru ar Mars April Mai Juni Juli Augu st Septe mber Oktob er Nove mber Totalt antallbrukere 378 353 375 403 400 401 377 379 367 351 348 370 Heravantallflyktninger 32 29 32 30 37 39 33 32 23 18 15 16 Heravi KVP 19 18 15 11 12 17 15 15 12 12 14 15 MåltallKvalifisering 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 19,6 Dese mber 25 20 15 10 5 0 Tabell5 Antallbrukere2012 Aldersfordeling. Denstørstegruppener personermellom25 40 år. Ungdomsgruppendvsdeunder25 år, er fortsattfor storog vi arbeiderkontinuerligfor å reduseredenne. Aldersf or deling 250 200 150 100 50 0 < 24 år 25-44 år 45-66 år 67 år > Tabell6 Aldersfordeling2012 Arbeidsledigheten i Midtre Namdal(Inkl. Flatanger)er genereltmegetlav. Relativendringi antallhelt ledigei Nord-Trøndelagviserenøkning.Flereav bykommunenei fylket haropplevdmarkert nedgangi arbeidsledigheteni løpetav 2012.Størster nedgangeni Levangermedover17 prosent,mensstjørdalog Steinkjerharennedgangpåhenholdsvis12,5og 9,3 prosent.i Inderøy er nedgangenpåhele27 prosent,menssnåsaharhalvertantallledigei løpetav 2012. Ledighetenhari 2012økt betydelig i enkeltedelerav Namdalen.Namsoshar13,3flere ledige ennpåsammetid i fjor, mensbådeflatangerog Vikna haromtrentdobbeltsåmangeledige somfor et år siden.lavestledighetvedutgangenav 2012harHøylandetmed0,8 prosent, mendeter høyestandelarbeidsledigei Flatangermed4,8 prosent. 28
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Tabell7 Relativendringi antallhelt ledigesisteår (des.2012) Innvandrere Av helt ledigeservi at andeleninnvandreresomer helt ledigeer redusertfra 20 % i Midtre Namdal(Inkl. Flatanger)i 2011til 17 % i 2012.Detteer engledeligutvikling og kanha bakgrunni at vi harsattinn ekstraressurssammenmedflyktningetjenestenfor åhastørre fokuspådette.samlokaliseringmedflyktningetjenestenharetter hvertblitt megettett og fungeremegetbra.videreservi at norskkunnskapblir stadigviktigerefor å kommei arbeid. Mangearbeidsgiverestiller krav til norskkompetansefor å sikreat bådearbeidsoppgaverog sikkerhetsforskrifterblir forståttog etterlevd. Tabell8 Andelinnvandrereavallehelt ledige(des.2012) Hovedkilde til livsopphold domineresav to grupperi 2012somtidligereår. Det er supplerendeytelsertil personersom mottartrygd/pensjonog desomharøkonomisksosialhjelpsomhovedinntekt.detkanstilles spørsmålom destatligestønadssatserer tilstrekkeligfor å haet verdigliv og enanstendig økonomi.normaltskalenpensjonværetilstrekkeligfor livsopphold,menvi serstadigat detteikke er mulig meddagenskostnadsnivå. 29
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hovedkilde til liv sopphol d Arbeidsinntekt Kursstønad/arbeidsmarkedstiltak Trygd/Pensjon Stipend/Lån Sosialhjelp Introduksjonsstønad Ektefelle/samb. Inntekt Kvalifiseringsstønad Annen inntekt Tabell9 Hovedkildetil livsopphold Gjeld og disponering I 2012omdisponertevi midler fra økonomisksosialhjelptil stilling somandregjeldsrådgiveri samkommunen.detteharværtenubetingetsuksessog noeav årsakentil at vi harennedgang i utbetalingav økonomisksosialhjelp.det harværtenformidabeløkningi antallsaker. Gjeldsrådgivinger megetkrevendeog sammenmeddisponeringsavtaler tar dettemye av tidentil saksbehandlerne. Gjeld- og disponeringssaker Status pr utgang avhver mnd 120 100 80 60 40 Gjeldssaker Disponeringsavtaler 20 0 Tabell 10Gjeld- ogdisponeringsavtaler Klagesaker. Antall klagesakerkangi ossen formeningom kvalitetenpå saksbehandlingen. Vi haret relativt lavt nivå av klagesaker.klagesakene er ogsået retningsgivende virkemiddelfor vår praksisi tilfeller derfylkesmannengir klager medholdog vi endrerdavårerutiner for åtilpasseossdette.dethartotalt vært16 klagesakeri 2012.Av disse er 1 omgjortav oss,5 er videresendt 5 4 3 2 1 0 Klagesaker Klagesaker 30
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag til Fylkesmannen.Ingensakerer gitt medholdav Fylkesmannen. Bostøtteog Startlån NAV administrererbostøttefor alle kommuneneog startlånfor alle medunntakav Overhalla. Startlån: Namsos Namdalseid Fosnes Utlånt beløp 19.058.468 1.542.233 690.000 3.6.6 Utfordringer framover (2014) Sikrepersonermedgjeldsproblemerenkvalitativ godhjelp og veiledningi entidlig fase Færrearbeidsledigemedikke-vestliginnvandrerbakgrunn Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet, for å sikreøkt deltakelsei arbeidslivetfor langtidsmottakereav sosialstønadeller somståri farefor å bli det. Gjennomføresystematiskog tett samarbeidmedarbeidsliveti Midtre Namdalfor å oppnå målsettingenebl.a.i sosialpolitiskplan,slik at flere mednedsattarbeidsevnegårtil arbeid, skoleeller avklarestil andrevarigeordninger. Forbedreog effektiviseredekommunaletjenestene. Sikreet faglig og kvalitativt godttilbud til alle brukere. Videreutvikleungdomsteami Midtre Namdal,somskalhahovedfokuspåungdomunder 25 år. Innførebalansertmålstyring innenforulike delerav dekommunaleoppgavenei NAV. Tett og forpliktendesamarbeidmedfl yktningetjenesten,vekstbedriftene, barnevernstjenesten, rus- og psykiatritjenestenog NamsosOpplæringssenter Fokuspåspråkog arbeidoverforfremmedspråklige. 3.7 Utvik ling 3.7.1 Beskrivelseav resultatenhet. Lederfor enheten:oddarne Flasnes FormåletmedMNS Utvikling er å løseregionaleog lokalekommunaleoppgavermed nærings- og samfunnsutviklingunderledelseavsamkommunesty ret somhardetoverordnede ansvarfor næringspolitikkog tilretteleggingfor næringsutvikling.mns Utvikling er kommunenesførstelinjetjenestei forhold til lokalt næringslivog InnovasjonNorgeog yter støttetil fornyelse,omstilling og etableringeri regionen.ordningenskalbidratil økt kompetansei arbeidetmednæringsutviklingog samfunnsutvikling.mns Utvikling arbeider for de4 kommunenesomdeltari samkommunensomtil sammenutgjør18.941innbyggere, dvs.nærmere50 % av Namdalensbefolkning. 3.7.1.1 Tilrettelegging for ny virksomhet. Diskusjonspartnervedr.etablering/utviklingav forretningsmodell/forretningsplan, herunderveiledningi søknadsprosesser. Formidlertilbud om etablereropplæring, kontaktmedoffentligemyndigheterog ulike fagmiljø, andrebedrifterog investorer. Informasjonom offentligestøtteordninger. Utarbeidernæringsfagligevurderingerfor arbeidssøkervia NAV. 31
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Saksbehandler søknadsprosjekter for regionaltnæringsfonddersøkerer innenfor lokalt/regionaltmarked. Tilbyr inntil 10 timer veiledningkostnadsfritttil denenkelteetablerer. Gir praktiskhjelp om aktuelletomterog lokaliteterfor eneventuelletablering. 3.7.1.2 Tilrettelegge for og delta i utviklingsarbeid i eksisterendebedrifter/næringsliv. Oppsøkerog tar initiativ til utviklingstiltak derbedrifteneinviterestil å delta. Informererom offentligevirkemidlerog kanforetaforhåndsvurderinger i forholdtil finansieringssaker. Kan tilretteleggefor etableringav nettverkmellombedrifterog bedrifter/offentlige myndigheter. Formidlerkontaktmedfagmiljø/forskningsinstitusjoner /bedrifteretterbehov. Deltarsomdiskusjonspartnersammenmedbedriftenvedbedriftsutviklingsprosjekter. Saksbehandler søknadsprosjekter for detregionalenæringsfondet( egenorienteringfor søkereer utarbeidet). Gir praktiskhjelp om aktuelletomte- og lokaliteterfor eneventuelletablering. Veiledebedrifteni forbindelsemedsøknadsprosesser. 3.7.1.3 Være samkommunensfaginstansi utviklingsspørsmål. Initiere, etablereog deltai regionaleog lokaleutviklingsprosjekter. Utarbeiderog gjennomføreregionaleutviklingsprosesserog utviklingsprogram. Er saksbehandlere for samkommuneni næringssaker. Kan forestådendagligeledelsenav kommunalenæringsbygg,herunderdrift og utbyggingsprosjekter. Forvalterøkonomiskevirkemidlerpåvegneav regionen. MNS Utvikling er samkommunensførstelinjetjenesteoverforlokalt næringslivog yter støttetil fornyelse,omstilling og etableringer. Bistårkommunenei arbeidetmedutvikling av offentligeinfrastrukturtiltak. 3.7.2 Tjenesteproduksjon. 4 Tjenesteproduksjon Omfang 2009pr. 31.12 Omfang 2010pr. 31.12 Omfang 2011pr. 31.12 Omfang 2012pr. 31.12 Veiledningetablerere 60 43 52 49 Veiledning/møtermedbedrifter 208 519 531 486 Prosjektledelse 14 12 15 16 Daglig ledelseav selskaper 1 1 1 1 Forvaltningav regionaltnæringsfond 71 47 57 46 Initiering av utviklingsprosjekter 5 8 4 5 32
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.7.3 Ressursinnsatsdrift. Personalressurser pr. 31.12. Avdelinger Årsverk 2010 Årsverk 2011 Årsverk 2012 HovedkontorNamsos 3 3,3 3,3 AvdelingskontorFosnes 1 1 1 Konsulent 0,3 0,3 0,2 Sum: 4,3 4,6 4,5 3.7.4 Sykefravær Utvikling i sykefraværpr. 31.12 Avdelinger Tiltak Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Sykefravær 2012 HovedkontorNamsos Ingen 1,2 0 0 AvdelingskontorFosnes Ingen 0 0 8 Sum: 1,2 0 8 3.7.5 Mål og måloppnåelse. MNS Utvikling harikke hattnoenmålparametere utenomdemålenesomer definerti Utviklingsplanfor Midtre Namdal.Denneplanen er ikke mentåværeet styringsprogramfor kontoret,menet verktøy for partnerskapet i den hensiktå leggetil rettefor enpositiv næringsutvikling i regionen. Det redegjøresunderfor aktuellemåleparametre. 3.7.5.1 Nyetablerte bedrifter i Midtre Namdal samkommunei 2012. Somvi serav tabellenovenforble detetablert152bedrifteri Midtre Namdalsamkommunei 2012mot 157nye foretaki 2011.Detteer ennedgangpå3 % i forhold til åretfør. Andelen kvinnerligger på27 % somer noelavt og aldersfordelingenviserat 14 % av etablerern er under35 år. Detteer ennedgangpå20 % i forhold til åretfør. 3.7.5.2 Nyetablerte bedrift er somhar fått veiledning i 2012. For 2012har30 % av desometablerteny bedrift i vår region fått veiledning/oppfølgingav MNS Utvikling. Grunnentil at detikke er flere, kommerav at deter relativt mange etableringerinnenbygg- og anlegg,endel innenjordbruk/skogbrukog innenhelsesomikke etterspørvåretjenester,videresøkerendel tilbud om Etablereropplæringog Alk ymisten. 3.7.5.3 Eksternt tilførte virkemidler i 2012. For 2012ble detfra InnovasjonNorgetilført 64.3mill. kronertil bedrifteri Midtre-Namdal samkommune.detteer enøkningpå32,0mill. kronersammenlignetmed2011. 33
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3.7.5.4 Regionalt Næringsfond2012 Totalt tilført rammefor detregionalenæringsfondet i 2012var på3.460.000kronerhvorav detble gitt tilsagnom tilskuddpåtil sammen3.792.948kroner.fordelingenmellom fellesprosjekterog kommunerfølgerav nedenstående tabell. Kommune/År 2008 2009 2010 2011 2012 Fosnes 143.000 280.000 490.500 103.800 204.000 Overhalla 10.400 412.125 432.500 594.600 399.000 Namdalseid 352.000 432.950 258.500 157.500 514.000 Namsos 738.000 1.384.400 814.150 1.216.599 1.920.000 FellesMNS 758.437 542.368 1.026.242 1.958.430 755.848 Sum 2.001.837 3.051.843 3.021.892 4.030.929 3.792.948 TypiskefellestiltakMNS for 2012harværtGründerlab,Ung Tiltakslyst, MuseetMidt, Sommeri Namdalen,RegionNamdal. Indikatorer forvaltning av regionalt næringsfond2012. Indikator Mål Resultat 2012 Avvik Næringsutvikling 90 % 75 % - 15 % Kompetanseutvikling 50 % 30 % - 20 % Innovasjon 40 % 26 % - 14 % Internasjonalisering 20 % 10 % - 10 % Ungdom 20 % 27 % + 7 % Likestilling 20 % 25 % + 5 % Kultur 30 % 23 % - 7 % Miljø 20 % 7 % - 13 % Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 18 % - 2 % Attraktivitet/livskvalitet 20 % 38 % + 18 % Utviklingssjefenhardelegertmyndighettil å forvaltedetregionalenæringsfondet innenfor kurantesakerdefinerti regionaltutviklingsprogram RUP.For 2012harfondetfått tilført 3.460.000kronerfra Nord-Trøndelagfylkeskommune.Deter behandleti alt 46 sakerog det er gitt tilsagnpåtil sammen3.792.948kronermot 4.030.929kr og 57 sakeri 2011.I forhold til rapporteringtil Nord-Trøndelagfylkeskommunevisestil tabellenovenforsomviser måloppnåelsenfor 2012. 3.7.6 Økonomi. 3.7.6.1 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12 Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik 9400MNS Utvikling 2.972.176 2.939.727 2.447.210 2.915.000-467.789 9405RegionaltNæringsfond 3.021.892 3.460.000 3.675.000 3.460.000 215.000 3.7.6.2 Budsjettavvik Årsaktil budsjettavviketer at avdelingendeltari mangeulike til sammen12 utviklingsprosjekterdervi utførerprosjektledelseog disseprosjekteneikke følger 34
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag kalenderåretslik at vi ett år kanet overskuddpå467.000kroneri 2012,mensdetet annetår kanværeet negativtresultatvedårsskiftet.selvedrifta utenprosjektergåri balanse. 3.7.7 Begivenheteri 2012. StørreprosjektersomUtvikling harjobbetmedi 2012: NamsosOpenArt, Etableringav oljerelatertvirksomhetpåspillum, HogaHeim-prosjektet, Ka skjerheim2012,miljøsertifisering,utbyggingav Statlandvassdraget, SalsnesGjestehavn, SagvikaGjestehavn,Forlengelseav NamsosLufthavn,Mobildekning,Jøabrua,Næringi Namdalen2012,Visit Namdalen,Helårlig Turistkontor,EMINA, Omdømmeprosjektet for regionbyennamsos. 3.7.8 Utfordringer framover. Midtre Namdalsamkommuneligger noetilbakei forhold til restenav landetnårdetgjelder ungdommersomvelgerå etablereegenvirksomhet.nedgangenfra 2011er påhele 20 % og deter foreslåtttil tak somkan væremedpåå snudenneutviklingen.selvom denneregionen er blantdeti besteregionenei landetnårdetgjelderveksti eksisterendenæringsliv,er dette entrusselfor framtidensommåtaspåalvor. 3.8 Miljø og landbruk 3.8.1 Beskrivelseav fagområde Formålet medsamarbeideter å prøveut enfellesorganiseringav forvaltningsoppgaverog utviklingsoppgaverunderledelseav et interkommunaltpolitisk styre medansvarfor miljø- og landbrukspolitikken.denregionaleorganisasjonenskal: Væreutviklingsorientertog offensivi forhold til nyeoppgaverog utfordringer Yte støttetil fornyelseog omstilling i landbruksnæringen Sikreensamordnetog balansertavveiningav miljø- og næringsinteresser Sikreenkompetent,effektiv og habil forvaltningtil bestefor innbyggerneog brukernei heleregionen Midtre Namdalsamkommuneharovertattkommunenesansvarog oppgaveretterfølgende lover medtilhørendeforskrifter: Naturmangfoldloven Jordloven Viltloven Skogbruksloven Laks- og innlandsfiskeloven Odelsloven Motorferdselsloven Konsesjonsloven Friluftsloven Forpaktningsloven I praksisharsamkommunesty ret ansvaretfor følgendesakstyperinnenforovennevnte områder: Alle forvaltningssakerav juridisk karakter Alle økonomiskevirkemidlersomer regelbestemtogindividretta,for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiskevirkemidlerfor næringsutvikling,herundermiljømidler,kulturlandskapsmidler,skogmidleretc. 35
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Samkommunesty ret hari hovedsakdelegerttil administrasjonenå avgjørealle sakerav ikke prinsipiell betydning. 3.8.2 Hovedmål Satsingsområder for 2012 og restenav økonomiplanperioden gårfram av Strategiskplan for 2010 2014.Planen,somer behandletsamkommunesty ret,inneholdermålsettinger, strategierog tiltak for 5 forskjelligesatsningsområder: 1. Agroturisme Natur- og kulturbasertnæringsutvikling. 2. Utnytte potensialetinnenfortradisjoneltjord- og skogbruk. 3. Klima og miljø. 4. Bosettingsstrukturi regionen. 5. Omdømmebygging. 3.8.3 Tjenesteproduksjon Enheter Omfang 2009 2010 2011 2012 Miljø og landbruk Ant. brukere 390søkereom produksjonstilskudd 372søkereom produksjonstilskudd 361søkereom produksjonstilskudd 358søkereom produksjonstilskudd Antallet søkereom produksjonstilskuddviserhvor mangeaktivegårdbrukeredeter i regionen.noeav nedgangenskyldesendringeri antalldeltakerei samdrifter,og hvordan dissesøkerom produksjonstilskudd,mendeter enreell nedgangi antallaktivebruk. Produksjonsomfanget i regionenblir likevel opprettholdtbl.a.gjennomjordleie.nedgangen harliten betydningfor etterspørselenettertjenester,dadeter deminstaktivesomsluttermed drift i egenregi. Antallet eiereav landbrukseiendommer reduseresikke i sammetakt, og etterspørselenettervåretjenesterfra øvrigeinnbyggerei regionenopprettholdes. 3.8.4 Ressursinnsatsdrift Personalressurser pr. 31.12. Avdelinger Årsverk2010 Årsverk2011 Årsverk2012 Ansvarsområde9410 9,1 9,1 9,1 3.8.5 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefraværpr. 31.12 Avdelinger Sykefravær2010 Sykefravær2011 Sykefravær2012 Ansvarsområde9410 2,4% 4,3% 1,5% 3.8.6 Mål og måloppnåelse. Tilbakemeldingenom måloppnåelser basertpåhvasomer utført i forhold til arbeidsplanen for 2012.Arbeidsplanener bygd oppettersammemønstersomstrategiskplanfor miljø- og landbruksforvaltningeni Midtre Namdal,medaktuelletiltak underdeulike satsingsområdene. 1. Agroturisme Natur- og kulturbasertnæringsutvikling. De planlagtetiltakeneer for detmestegjennomført,mensdelerav aktivitetenvidereføresi 2013. 2. Utnytte potensialetinnenfortradisjoneltjord- og skogbruk. Tiltakenegjennomførti henholdtil arbeidsplanen.økt aktivitet innenforbruksutbygging, SMIL (spesielletiltak i jordbruketskulturlandskap)og NMSK (nærings- og miljøtilskudd i skogbruket). 36
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 3. Klima og miljø. Det er arbeidetmedvidereføringav pilotprosjektetmedenøk-analyse pågårdsbruk. Delerav prosjektetvidereføresi 2013somet samarbeidsprosjekt mellomnorsk LandbruksrådgivingNamdalog Mærelandbruksskole. 4. Bosettingsstrukturi regionen. Gjennomførti forhold til strategierfor handteringav drivepliktsaker,mendeter ikke utarbeidetstrategifor behandlingav bopliktsaker. 5. Omdømmebygging. Omdømmeprosjektet er gjennomførtnesteni henholdtil arbeidsplanen.videreføresog avsluttesi 2013. 3.8.7 Økonomi. 3.8.7.1 Økonomisk oversikt drift pr. 31.12(i 1.000kr.) Tjenester R2010 R2011 R2012 B2012 Avvik 32900,Landbruk 5.116 5.185 5.711 5.605 106 32952Viltforvaltning - 1 16-3 180-183 32953Fiskeforvaltning 2-2 - 4-2 - 2 32954Miljøforvaltning 10 13 7 42-35 Sum 5.127 5.212 5.711 5.825-114 3.8.7.2 Økonomisk utvikling Forskjelligpraksisi budsjettering/innbetalingav arbeidsgiversandelav pensjoni KLP mellomoverhallaog Namsosharført til at M&L harfått enekstrakostnadi 2012påkr. 220.000.Ellershardetikke værtnoenvesentligeendringeri treårsperiodenut overnormal lønnsutvikling. 3.8.7.3 Budsjettavvik Innsparingeneskyldesi hovedsak: Økteinntekter behandlingsgebyr og sykepenger Sparteutgifter til viltforvaltning, somfølgeav at detkommunalefellingslagikke harvært i aktivitet 3.8.7.4 Økonomisk oversikt prosjekter i drift Følgendeprosjekterharværti gangi 2011: Omdømmebygginginkl. landbruksmagasin SkogbruksplanNamdalseid Skogryddinglangsveg Prosjekten er finansiertmedeksternemidler/bundnefond. Gjennomføringenharværti henholdtil budsjettet. 3.8.8 Begivenheteri 2012. Etterflere år medstoraktivitet påbruksutbygging,var detfå søkereom BU-midler i 2011. I 2012tok aktivitetensegoppigjen, og MNS-kommunenefikk 20 % av BU-midlenei Nord-Trøndelag. 37
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag Etterspørselenettermiljøvirkemidleri landbruketer stabilt,og i 2012fikk regionenøkt sin andelav midlenefra kr. 850.000til kr.1.250.322for SMIL og fra kr.800.000til kr. 848.000for NMSK. Melkekvotenei regionenøktemednesten1,2 millioner liter, deravknappe500.000liter nettovedkjøp/salgog 700.000liter nettovedleie/utleieav kvoter. Midtre Namdaløkersin andelav matproduksjoneni Nord-Trøndelaginnenfordefleste produksjonene. Det mesteav Omdømmeprosjektet er gjennomført.ved årsskiftetgjenstobareenav aktivitetenesomvar finansiert,gjennomføringenav landbrukspolitiskmøte. 3.8.9 Utfordringer framover. Videreføringav Omdømmeprosjektet Kompetansehevingi landbruket nye metoderfor erfaringsutvekslingmellombrukere Nye skogbruksplaner i Fosnesog Namdalseid Bidra til utarbeidelseav vannforvaltningsplanfor kommunenei Midtre Namdal 38
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4 Økonomiskeoversikter 4.1 Regnskapsskjema 1A 39
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.2 Regnskapsskjema 1B 40
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.3 Investeringer 2A 4.4 Investeringer2B 41
Årsberetning 2012 Administrasjonssjefensforslag 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommuneni samkommunen 42
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2175-5 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 26/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 27/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla den 20.3.2013. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 07.03.2013 Søknad om motorisert ferdsel i utmark. S 12.03.2013 Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa X 20.03.2013 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa U 20.03.2013 Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Moa, Roger Moa, Roger Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningen i Overhalla - Roger Moa Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 27/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2175-2 Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lillenget til leid hytte ved Storgrønningeni Overhalla - Roger Moa Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 27/13 20.03.2013 Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav kommunaleretningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallaav 14.02.1999fatteti medholdav Motorferdsellovengis RogerMoa ikke tillatelsetil bruk av snøscooteri forbindelse medleie av hytte vedstorgrønningen.vedtaketbegrunnesmedat retningslinjenekun åpnerfor tillatelsefor kjøring til ordinæreutleiehytter,ellerderhytteeierdriver utleiesomnæring. Behandlingi Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 20.03.2013 Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 20.03.2013 I medholdav kommunaleretningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallaav 14.02.1999fatteti medholdav Motorferdsellovengis RogerMoa ikke tillatelsetil bruk av snøscooteri forbindelse medleie av hytte vedstorgrønningen.vedtaketbegrunnesmedat retningslinjenekun åpnerfor tillatelsefor kjøring til ordinæreutleiehytter,ellerderhytteeierdriverutleiesomnæring.
Saksopplysninger / vurdering RogerMoa søkerom å få kjøresnøscooterfor transportav utstyr og proviantfra Lilleengettil leid hytte vedstorgrønningeni Overhalla.Hytta someiesav Ola Fuglår,er oppsattfor privat bruk. Dener leid for perioden23.03.2013til og med01.04.2013. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfellekankommunestyreteller annetfolkevalgtorgansomkommunestyretbestemmer - etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersomsøkerenpåviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annenmåte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskader og ulemperi forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. Retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,sistegangrullert i kommunestyrevedtak14.02.2000,sierfølgendeom kjøretillatelsetil leid hytte: 1. Avstandenmellombrøytabilvegog leid hytteskalværemerenn2,5 km. 2. Transportbehovetskaloppgisi søknad. 3. Leieforholdetskaldokumenteres 4. Kjøretillatelsenskalbaregis for aktuellleieperiode. 5. Bare1 kjøretillatelsepr. hyttepr. leieperiode. 6. Det skalhenvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelsetil leid hytteskalbaregjeldevedleieav ordinæreutleiehytter, dvs.fjellstyretsog Statskogshytter. Det kangis kjøretillatelsetil leier av privat hytteder detkandokumenteresat hytteeierdriver hytteutleiesomnæring. 8. Det skalikkegis kjøretillatelsetil leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil - 10. Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering De kommunaleretningslinjenei Overhallapunkt7 vurdereså væreavgjørendei dennesaken. Kjøretillatelsetil leid hytteskalbaregjeldevedleie av ordinæreutleiehytter, dvs.fjellstyretsog Statskogshytter.Det kangiskjøretillatelsetil leier av privat hytteder detkandokumenteresat hytteeierdriver hytteutleiesomnæring. Utleier er privat og driver ikke hytteutleiesomnæring. Hytteeierharselvscooterløyvefor transportavutstyr ogbagasjetil hytta. Dermedvil detkunne væreenmulighetfor leietakerå få hytteeiertil å foretatransporten.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/1845-12 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jahn Roger Gjertsås Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 27/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 29/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen den 22.3.2013. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 12.03.2013 Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til leid hytte S 21.03.2013 Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen X 22.03.2013 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen U 22.03.2013 Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen John Roger Gjertsas Jahn Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 29/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/1845-9 Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 29/13 22.03.2013 Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JohnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transport av proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytteved Lønntoppen. :22.03.2013til og med24.03.2013 : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 22.03.2013 Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 22.03.2013 I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :JohnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transport av proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytteved Lønntoppen.
Periode Annet :22.03.2013til og med24.03.2013 : Dokumentasjonpåleie av hytta medbringes
Saksopplysninger / vurdering JohnRogerGjertsåssøkerom å få benyttesnøscooterfor transportavutstyrogproviantfra Lilleengettil OverhallaFjellstyreshytte ved Lønntoppen.Hytta er leid for perioden 22.03.2013tilog med24.03.2013. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderesmot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurdere farefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil - 10. Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsierlite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelseli lleengettil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppenfor omsøktperiode.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2543-5 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statsskogs utleiehytte ved Gilten - Leif Robert Sævik Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 28/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 28/13 vedrørende søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten den 20.3.2013. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 19.03.2013 Søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag S 19.03.2013 Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten X 20.03.2013 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten U 20.03.2013 Melding om vedtak - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten Leif Robert Sævik Leif Robert Sævik Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Gilten Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 28/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2543-2 Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil Statskogsutleiehytte ved Gilten Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 28/13 20.03.2013 Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet Hjemmel for vedtaket er: : Leif RobertSævik : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. : 27.03.2013til og med01.04.2013. : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes. Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 20.03.2013 Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 20.03.2013 I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet : Leif RobertSævik : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. : 27.03.2013til og med01.04.2013. : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes.
Saksopplysninger Leif RobertSæviksøkerom å få benytte snøscooterfor transport av utstyr og proviantfra Romstadi Bangdalen,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrandtil kommunegrensemot SteinkjervedGilten. Viderekjøretillatelsemåsøkesfra Steinkjerkommune.Endeligmål er Statskogsutleiehytte GiltseterstuavedGilten. Hytta er leid for perioden27.03.2013til og med 01.04.2013. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil - 10. Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra endenav brøytet vei sørfor Romstadi Bangdalen,langsubrøytetskogsbilveivia Skatlandstrand, til kommunegrensemot Steinkjerved Gilten for omsøktperiode.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2894-4 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunlovens 13 ang. søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Jan Roger Gjertsås Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 29/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 30/13 vedrørende søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyrets hytte ved Lønntoppen den 11.4. 14.4.2013. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 04.04.2013 Søknad om scooterløyve til Lønntoppstu S 05.04.2013 Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen X 08.04.2013 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen U 08.04.2013 Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Jan Roger Gjertsås Jan Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 30/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2894-2 Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 30/13 08.04.2013 Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JahnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppen. :11.04.2013til og med14.04.2013 : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker- 08.04.2013 Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker- 08.04.2013 I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :JahnRogerGjertsås :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum som gjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Lilleengetpåvedtattkjøreleitil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppen. :11.04.2013til og med14.04.2013 : Dokumentasjonpåleie av hytta medbringes
Saksopplysninger / vurdering JahnRogerGjertsåssøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyrog proviantfra Lilleengettil OverhallaFjellstyreshytte ved Lønntoppen.Hytta er leid for perioden 11.04.2013tilog med14.04.2013. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteres at hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil - 10. Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader - 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødekt marktilsierlite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra Lilleengettil Overhallafjellstyreshytte ved Lønntoppenfor omsøktperiode.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2325-5 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 30/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 31/13 vedrørende søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2016. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 09.03.2013 Søknad om kjøretillatelse med traktor m vinsj for vedkjøring S 15.04.2013 Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor U 16.04.2013 Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Rolf Lie Rolf Lie Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 31/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2325-2 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 31/13 16.04.2013 Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv. 776. Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker - 16.04.2013 Forslag fra Per Olav Tyldum: Hasteutvalget godkjenner årets kjøring. Søknad for kjøring fra og med høsten/vinteren 2013 1. mai 2016 oversendes til samkommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker - 16.04.2013 Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2013 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv. 776. Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.
Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2325-6 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor i perioden 2. mai 2013-1. mai 2016 - Rolf Lie Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 7/13 29.04.2013 Midtre Namdal samkommunestyre 31/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 2. mai 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv. 776. Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 09.03.2013 Søknad om kjøretillatelse med traktor m vinsj for vedkjøring S 15.04.2013 Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor U 16.04.2013 Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor S 17.04.2013 Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor - Rolf Lie Rolf Lie Rolf Lie Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Søknaden ble behandlet i hasteutvalget i MNS 16.4.2013. Hasteutvalgte godkjente årets kjøring og oversender søknad på resten av perioden til samkommunestyret. Viser til vedlagte særutskrift. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/2325-2 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om tillatelse til vedkjøring med traktor Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 31/13 16.04.2013 Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2016 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv. 776. Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker - 16.04.2013 Forslag fra Per Olav Tyldum: Hasteutvalget godkjenner årets kjøring. Søknad for kjøring fra og med høsten/vinteren 2013 1. mai 2016 oversendes til samkommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker - 16.04.2013 Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Rolf Lie tillatelse til å bruke traktor til fremkjøring av ved langs skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776 i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 17. april 2013 til 1. mai 2013 og gjelder fra botnbrua ved Kvennvasselva og langs skogsveien fram til fv. 776. Kjøringen skal foregå på vinterføre. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at skader på vei og i terreng unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.
Saksopplysninger Rolf Lie søker om å få kjøre fram ved med traktor ved Skrøyvstad i Fosnes kommune. Kjøringen skal foregå på skogsvei fra Kvennvasselva til lunneplass ved fylkesvei 776. Vedtransporten vil foregå i vinterhalvåret. Det søkes om en periode på 4 år. I og med at vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknadene skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurdering Hogsten skal foregå langs veikanten og i umiddelbar nærhet av veien. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 4 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/3463-1 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Bruk av ATV med belter til vedkjøring - prinsippsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 8/13 29.04.2013 Midtre Namdal samkommunestyre 32/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 kan det gis tillatelse til framkjøring av ved med beltegående ATV fra vedteig og fram til brøytet veg. Hvis det gjelder vedkjøring fra vedteig til egen hytte, kan det gis tillatelse i en tidsbegrenset periode på to sammenhengende uker. I disse tilfellene gis det tillatelse til inn- og uttransport av kjøretøyet, kun en gang. Det forutsettes at transporten foregår på vinterføre, og at denne avsluttes før 30. april. Det skal gis melding til MNS Miljø og landbruk når tiltaket settes i gang. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at terrengskader unngås, og at kjøretillatelsen skal medbringes under kjøring.
Saksopplysninger En person har tidligere søkt om bruk av ATV med belter til vedkjøring. Saken ble sendt til hasteutvalget, men det ble ikke fattet noe vedtak. Hasteutvalget ønsket at saken skulle behandles i samkommunestyret som en prinsippsak. Tidsrommet det opprinnelig ble søkt om kjøring for, er nå passert. Saken behandles som en prinsippsak, der det ikke er tilknyttet en bestemt søker. Saken gjelder vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. I og med at vedkjøringen skal foregå med ATV med belter må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurderinger Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder spesielle tilfeller: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Vedkjøring er et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring. I denne saken dreier det seg om vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. Skadepotensialet på snøføre må betraktes som minimalt. Det ble fremmet en sak i samkommunestyret i februar som omhandlet kjøring til egen hytte med ATV med belter. Vedkommende søker fikk ikke tillatelse til kjøring, med den begrunnelse at transportbehovet kunne dekkes på annen måte, altså med snøscooter. Saken fra februar og denne saken har visse likheter, men den vesentlige forskjellen er tidsavgrensningen. Kjøring til egen hytte på vinterføre kan i prinsippet strekke seg over halvparten av året. Det er også rimelig å anta at det vil søkes om kjøring hvert år. Ut fra Miljøverndepartementets mål om å redusere motorferdselen hjemlet i forskriftens 6, til et minimum, vil det være naturlig å kreve at den type transport bør foregå med snøscooter. I denne saken kunne behovet hypotetisk sett blitt dekket med snøscooter, men søker har kun ATV med belter. Hvis det var snakk om ordinær transport til og fra hytte, der gjentaksintervallet er hyppig og foregår over et lengre tidsrom, er det rimelig å forlange at behovet dekkes med snøscooter. I dette tilfellet, der bruken avgrenset til vedtransport og for et kortere tidsrom, vil det være urimelig å forlange at søker må anskaffe snøscooter. Det gis av og til tillatelse til vedkjøring med landbrukstraktor, etter forskriftens 6. Traktor har tradisjonelt vært det mest brukte motorkjøretøy til framkjøring av ved, men er samtidig det
kjøretøy som har størst skadepotensiale for miljøet. En ATV med belter vil uten tvil være mer skånsom i terrenget enn en traktor. Konklusjon Det er søkt om vedkjøring med ATV med belter på vinterføre. Skadepotensialet med lett beltegående kjøretøy av denne typen på vinterføre anses vanligvis som minimalt. Det vil være urimelig å pålegge søker å gå til anskaffelse av snøscooter når transportbehovet er så begrenset. Transportbehovet knytter seg til et særlig behov som da ikke kan dekkes på annen måte. Søknaden vurderes derfor til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en tidsbegrenset periode med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Der det søkes om vedkjøring til egen hytte, kan det gis tillatelse til en tur for inn- og uttransport av kjøretøyet, samt en tidsbegrenset periode på to uker med framkjøring av ved fra vedteig til hytte.
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/3572-1 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om deltakelse i forsøksordning med lokal oppretting av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 9/13 29.04.2013 Midtre Namdal samkommunestyre 33/13 03.05.2013 Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre støtter forslaget om at det skal gjennomføres et forsøk med lokal opprettelse av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring, og vil fremme en søknad om deltakelse i forsøket. Dersom frist for høringsuttalelse på endring av Motorferdselsloven og frist for søknad tillater det, legges saken fram for samkommunestyret på nytt. Dersom dette ikke er mulig gis administrasjonssjefen fullmakt til å avgi uttalelse og søke om deltakelse i forsøket på vegne av Midtre Namdal samkommune. Hjemmel for vedtaket er: