Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06
Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i. www.telemarksforsking.no Rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved på oppdrag fra Oddbjørn Vassli, som er prosjektleder for forprosjektet. Rapporten ble utarbeidet i februar-mars 2006.
Befolkningsutvikling Regionene i Hedmark Folketallet i Norge har økt jevnt med 0,6 prosent pr år i de siste årene. Befolkningen i Hedmark har også økt, men ganske langsomt. Av regionene i Hedmark, er det bare Hamar-regionen som har hatt vekst i de siste årene. Sør-Østerdal hadde litt vekst fra 2000 til 2004, men nedgang etter dette. Glåmdal og Fjellregionen har hatt synkende folketall i de siste årene. 104 103 102 101 100 99 98 97 Norge Hamar Regionen Hedmark Glåmdal Fjellregionen 2000 2001 2002 2003 2004 2005 3kv2005 Figur 1: Befolkningsutvikling, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB.
Befolkningsutvikling Kommunene Det er stor spredning i befolkningsutviklingen mellom kommunene. 106 104 102 www.telemarksforsking.no Elverum har hatt en sterk befolkningsvekst, faktisk den sterkeste av alle kommunene i Hedmark etter 2000. Åmot har hatt omtrent konstant befolkning. Våler og Stor-Elvdal har hatt sterk nedgang i befolkningen etter 2000. Stor-Elvdal har den sterkeste befolkningsnedgangen av alle kommunene i Hedmark. 100 98 96 94 92 Elverum Åmot Våler Stor-Elvdal 2000 2001 2002 2003 2004 2005 3kv2005 Figur 2: Befolkningsutvikling, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB.
Mønstre i befolkningsutvikling www.telemarksforsking.no Befolkningen øker i og rundt de store sentra: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim. Områder som ligger langt fra storbyene har synkende folketall. I Innlandet danner Mjøsbyen Gjøvik, Lillehammer og Hamar et slikt sentrum.
Samlet sysselsetting i regionene 103 102 www.telemarksforsking.no I Norge var det en ganske svak vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004, men omtrent en halv prosent for hele perioden. Veksten i Hedmark var tre ganger så sterk. Både Hamarregionen og Sør Østerdal hadde sterkere vekst i sysselsettingen enn både lands- og fylkesgjennomsnitt. Glåmdal hadde lav vekst, mens Fjellregionen har hatt nedgang i samlet sysselsetting siden 2000. 101 100 99 98 97 Hamar Regionen Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 3: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Samlet sysselsetting i kommunene 110 105 www.telemarksforsking.no Åmot har hatt den sterkeste veksten i samlet sysselsetting. Her har det vært vekst i både privat og spesielt offentlig sysselsetting. Elverum har også hatt vekst i sysselsettingen, men ganske svak. I Våler og Stor-Elvdal har sysselsettingen falt ganske sterkt i de siste fem årene. 100 95 90 85 Åmot Elverum Stor-Elvdal Våler Figur 4: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF. 2000 2001 2002 2003 2004
Privat sysselsetting i regionene Norge hadde en nedgang i den private sysselsettingen fra 2000 til 2004. Hedmark hadde også nedgang i samme perioden. Hamarregionen hadde derimot vekst i den private sysselsettingen i perioden, selv om det var en nedgang fra 2003 til 2004. De andre regionene i Hedmark hadde alle en nedgang i privat sysselsetting sterkere enn landsgjennomsnittet. De prosentvise endringene i privat sysselsetting var imidlertid ganske små. 103 102 101 100 99 98 97 Hamar Regionen Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 5: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Privat sysselsetting i kommunene De prosentvise utslagene i privat sysselsetting i kommunene er langt større enn for regioner og fylker. Åmot hadde klar vekst i privat sysselsetting, mens Våler og Stor- Elvdal hadde nedgang. I disse kommunene var nedgangen generell, dvs det var ikke spesielle endringer i større hjørnesteinsbedrifter som førte til nedgangen. 110 105 100 95 90 85 80 Åmot Elverum Våler Stor-Elvdal 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 6: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Offentlig sysselsetting i regionene Det har vært en økning i offentlig ansatte i Norge i de siste årene. I Hedmark har økningen i offentlig ansatte vært sterkere enn landsgjennomsnittet. Regionene Sør-Østerdal og Hamarregionen har hatt sterkere økning enn fylkesgjennomsnittet, mens Glåmdal og Fjellregionene har hatt lavere vekst i offentlig sysselsetting. I Fjellregionen har antall offentlig ansatte gått ned. 109 107 105 103 101 99 97 Hamar Regionen Hedmark Glåmdal Norge Fjellregionen 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 7: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Offentlig sysselsetting i kommunene 120 www.telemarksforsking.no Det har vært relativt store endringer i antall ansatte i offentlig sektor i kommunene. Åmot har hatt en kraftig økning i offentlige ansatte. Det er først og fremst antall ansatte i statlig sektor (forsvaret) som har økt. Elverum har også en økning i offentlige ansatte. Både kommunalt ansatte og statlig ansatte (sykehuset) har økt sterkt. Våler har en sterk nedgang. Dette er hovedsaklige kommunalt ansatte, ettersom det er få fylkeskommunale og statlige ansatte i Våler. 115 110 105 100 95 90 85 80 Åmot Elverum Stor-Elvdal Våler 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 8: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Næringsstruktur i Sør- Østerdal Norge Hedmark Sør-Østerdal www.telemarksforsking.no I er det mange ansatte i offentlig sektor og bygg og anlegg. Her er andelen sysselsatte høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnitt. Det er tilsvarende få ansatte i tjenesteytende næringer og i transportbransjen. Her er sysselsettingsandelen lavere i Hedmark enn på landsbasis, men enda lavere i. 1 2 3 4 5 6 7 9 10 11 12 Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 9: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.
Næringsstruktur i kommunene Åmot har svært mange ansatte i offentlig administrasjon (som også omfatter forsvaret), samt transport. Våler har en stor andel av syssel-settingen i industrien, i hjørnesteins-bedriftene Forestia og Moelven. Elverum er service og handels-sentrum, med mange ansatte i handel og sykehus og annen tjenesteyting. Også Stor-Elvdal har en stor andel av sysselsettingen i offentlig sektor, spesielt undervisning og helse. Stor- Elvdal og Våler har også en stor landbrukssektor. 1 2 3 4 5 6 7 9 10 11 12 Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Elverum Våler Stor-Elvdal Åmot 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 10: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.
Strukturendringer i regionene På landsbasis har det vært en nedgang i sysselsettingen i primærnæringene, industrien, transport, hotell og restaurant og offentlig administrasjon. Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste www.telemarksforsking.no Vekstnæringer har vært helse og sosial, undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, handel og bygg og anlegg. Regionene i Hedmark har for en stor del fulgt det samme mønsteret. har imidlertid nedgang i antall ansatte i personlig tjenesteyting. Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Glåmdal Fjellreg Hamarreg Hedmark Norge -30-20 -10 0 10 20 30 40 Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting fra 2000 til 2004. Data: SSB.
Strukturendringer i kommunene Det blir lett store prosentvise utslag i sysselsettingen i de enkelte bransjene på kommunenivå, ettersom det er få ansatte i de minste bransjene i de små kommunene. Det mest framtredende trekket i perioden er at Våler har doblet sysselsettingen i hotell og restaurant. Det er imidlertid snakk om en økning fra 15 til 30 ansatte fra 2000 til2004. Ellers har Åmot og Stor-Elvdal en økning i industrisysselsettingen i perioden. Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Bygg og anlegg Handel Industri Primær Våler Elverum Åmot Stor-Elvdal -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 120 Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsetting fra 2000 til 2004. Data: SSB.
Nettopendling i regionene Alle regionene i Hedmark har netto utpendling. Det skyldes at fylket som helhet har ganske stor utpendling til Akershus og Oslo. Glåmdal har desidert størst underskudd på arbeidsplasser, mens de tre andre regionene har netto utpendling fra 5-8 prosent. Alle regionene unntatt Fjellregionen, har redusert underskuddet på arbeidsplasser fra 2000 til 2004. 42 64 32 29 Hamar Regionen -18,3 Glåmdal -15,5 Fjellregionen 2004 2000-6,8-7,3-7,2-7,6-5,3-5,9-20 -15-10 -5 0 Figur 13: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.
Nettopendling i kommunene Elverum oppnådde overskudd på arbeidsplasser for første gang i 2004. De andre tre kommunene har relativt stor netto utpendling. Stor-Elvdal og Åmot fikk redusert netto utpendling. I Våler økte underskuddet på arbeidsplasser fra 2000 til 2004. 262 70 195 210 Stor- Elvdal Åmot Elverum Våler -18,2-13,9-13,8-13,8-12,7 2004 2000-11,9-1,4 0,1-20 -15-10 -5 0 5 Figur 14: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.
Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål på hvor stor grad arbeidsmarkedet i et område har utveksling med arbeidsmarkedet utenfor området. Arbeidsmarkedsintegrasjon er målt ved å summere andelen av arbeidstakerne i området som pendler ut av regionen med andelen innpendlere i prosent av arbeidsplasser i området. De tre regionene, Hamarregionen og Glåmdal har litt over middels arbeidsmarkeds-integrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske regioner. Arbeidsmarkedet i Fjellregionen har svært liten integrasjon med områdene utenfor. 72 38 31 26 Hamar Regionen Glåmdal Fjellregionen 17,2 30,0 27,9 33,1 0 10 20 30 40 Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto utpendling i 2004. Tallene til venstre angir rangeringen blant 81 regioner i Norge, Data fra SSB.
Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Av de aktuelle kommunene har arbeidsmarkedet i Våler ganske stor integrasjon med andre kommuner. De andre kommunene, Elverum, Åmot og Stor-Elvdal har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske kommuner. 105 226 243 290 Stor- Elvdal Åmot Elverum Våler 40,6 46,5 48,4 74,8 0 20 40 60 80 Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto utpendling i 2004. Tallene til venstre angir rangeringen blant 433 kommuner i Norge, Data fra SSB.
Konkurranseutsatte næringer i regionene Bransjer hvor det er stor andel eksport og import i forhold til innenlandsk produksjon er konkurranseutsatte. Dette gjelder store deler av industrien, fiske og oppdrett, samt sjøfart og forretningsmessig tjenesteyting. Også reiselivsnæringen er regnet med som konkurranseutsatt. Alle regionene i Sør-Østerdal har lavere andel sysselsetting i konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske regioner, som er 21,9 prosent. Hamar ligger tett opp til dette gjennomsnittet, mens Sør-Østerdal ligger langt under. 61 51 43 65 Hamar Regionen Glåmdal Fjellregionen 13,1 14,0 16,0 18,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Figur 17: Andel ansatte i konkurranseutsatt næringsliv i 2004. Tallene til venstre angir regionene rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte næringer.
Konkurranseutsatte næringer i kommunene Våler og Elverum har begge større andel av sysselsettingen i konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske kommuner. Stor-Elvdal og Åmot hadde relativt sett mindre andel av den private sysselsettingen i de Elverum 19,8 konkurranse-utsatte næringene. 23,5 147 201 348 321 Stor- Elvdal Åmot Våler 12,3 11,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 18: Andel ansatte i konkurranseutsatt næringsliv i 2004. Tallene til venstre angir kommunenes rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte næringer.
Nyetableringer i regionene For å måle nyetableringer i et område, kan vi se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret.Alle regionene i Hedmark hadde lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i 2005. Hedmark hadde høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i 2003, ellers har etableringsfrekvensen vært under landsgjennomsnittet. Glåmdal hadde lavest etableringsfrekvens i 2005, og har også lavest etableringsfrekvens i snitt de siste årene. Det er små forskjeller på de andre regionene i Hedmark. 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 Hedmark Norge Fjellregionen Glåmdal Hamar-regionen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 19: Etableringsfrekvens. Data: Brønnøysundregistrene.
Nyetableringer i kommunene 12,0 www.telemarksforsking.no Små kommuner som Våler, Åmot og Stor-Elvdal får ofte ganske store variasjoner i etableringsfrekvens fra år til år. Åmot og Våler hadde ganske høy etableringsfrekvens i 2005, mens Elverum og Stor-Elvdal hadde få nyetableringer. 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 Åmot Våler Elverum Stor-Elvdal 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 20: Etableringsfrekvens. Data: Brønnøysundregistrene.
Lønnsomhet i regionene Som mål for den generelle lønnsomheten i næringslivet i et område kan vi bruke andelen foretak som har positivt resultat før skatt. Lønnsomheten i næringslivet har blitt kraftig forbedret i de siste årene. Utviklingen i Hedmark har vært ganske lik landsgjennomsnittet. Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom lønnsomheten i de ulike regionene i Hedmark. Hamarregionen har i hele perioden hatt bedre lønnsomhet enn landsgjennomsnittet, mens Glåmdal har ligget ganske nær landsgjennomsnittet. og Fjellregionen har hatt dårligere lønnsomhet enn gjennomsnittet. har nærmet seg landsgjennomsnittet i de siste par årene. 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Hedmark Norge Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 21: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.
Lønnsomhet i kommunene Elverum har hatt ganske god lønnsomhet i hele perioden. 80,0 75,0 70,0 Elverum Våler Åmot Stor-Elvdal www.telemarksforsking.no Stor-Elvdal og Våler har hatt varierende lønnsomhet, men i 2004 var lønnsomheten god i Våler, mens Stor-Elvdal hadde få lønnsomme foretak. Åmot har hatt svært stor andel foretak med underskudd i hele perioden. 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 22: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.
Vekst i regionene For å måle veksten i næringslivet, har vi brukt andelen foretak med omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen som mål. 65 63 61 59 57 Glåmdal Norge Hedmark Hamar Regionen Fjellregionen www.telemarksforsking.no Andelen vekstforetak steg kraftig på landsbasis i 2004. Regionene i Hedmark har hatt større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene. Glåmdal hadde høyest andel vekstforetak i 2004, mens Sør Østerdal hadde lavest andel vekstforetak. lå likevel på landsgjennomsnittet. 55 53 51 49 47 45 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 23: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Data: Brønnøysundregistrene.
65,0 Vekst i kommunene 60,0 www.telemarksforsking.no Det er ganske store variasjoner mellom de fire kommunene når det gjelder andel vekstforetak. Elverum og Åmot hadde ganske stor andel vekstforetak, mens Våler og Stor-Elvdal hadde relativt få vekstforetak. 55,0 50,0 45,0 40,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Elverum Åmot Stor-Elvdal Våler Figur 24: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Data: Brønnøysundregistrene.
Næringstetthet i regionene Næringstetthet er et begrep som forteller hvor mye næringsliv det er i et område i forhold til folketallet. Det er målt som antall arbeidsplasser i privat næringsliv i prosent av folketallet. Av kommunene i Hedmark, er det Fjellregionen og Hamarregionen som har høyest næringstetthet. På landsbasis er næringstettheten 34,2 prosent, men de fleste regionene ligger under dette fordi de største regionene, særlig Oslo, drar opp gjennomsnittet. Hamar- og Fjellregionen ligger derfor over gjennomsnittet (medianen) for regionene i Norge. Glåmdal og ligger under dette gjennomsnittet. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 31,3 25,0 30,8 Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen 27,0 Figur 25: Næringstetthet i 2004. Data: SSB.
Næringstetthet i kommunene Av kommunene i er det Elverum som har mest næringsliv i forhold til folketallet. Åmot og Stor-Elvdal har lavest næringstetthet. Her er også underskuddet på arbeidsplasser stort, med stor netto utpendling. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 24,3 29,1 26,9 21,3 21,2 Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Figur 26: Næringstetthet i 2004. Data: SSB.
Næringslivsindeksen regioner Næringslivsindeksen gir et samlet mål for næringsutviklingen i en region eller kommune. Indeksen er sammensatt av andel lønnsomme foretak, andel vekstforetak, etableringsfrekvens og næringstetthet. De regionene som har den beste næringsutviklingen de siste årene er Jæren, Trondheimsregionen, Oslo, Bergensregionen og Sørlandet. Hamarregionen har også gode resultat og er nr åtte av regionene i Norge. Fjellregionen, og Glåmdal ligger noe under gjennomsnittet av norske regioner. 81 75 80 67 77 59 65 52 19 3 5 12 11 1 81 80 79 78 77 63 54 46 8 5 4 3 2 1 Jæren Trondheimsreg. Oslo Bergen Sørlandet Hamarregionen Fjellregionen Glåmdal Indre Namdal Indre Troms Øst-Finnmark Nord-Troms Midt-Finnmark P2004 Snitt 2000-2004 6,8 7,7 6,5 6,2 6,4 6,1 6,2 6,6 6,0 6,9 5,9 5,7 4,9 4,6 4,7 4,0 4,2 4,4 3,1 3,1 3,1 4,0 3,1 2,5 2,8 3,2 2,5 1,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Figur 27: De fem beste og de fem dårligste regionene i Norge, samt regionene i Hedmark, næringslivsindeksen 2000-2004.
Næringslivsindeksen kommuner Kommuner i Rogaland dominerer blant de beste kommunene, med Bjerkreim, Hå og Klepp på topp. Verdal er nr fire mens Sola er nr fem. Elverum er nr 107 av 433 kommuner, og dermed langt bedre enn gjennomsnittet. Stor-Elvdal, Våler og Åmot skårer dårligere enn gjennomsnittet. Mange kommuner fra de nordligste fylkene er blant de dårligste. 433 432 431 430 429 381 337 294 107 5 4 3 2 1 ** ** ** * ** * * ** ** Bjerkreim Hå Klepp Verdal Sola Elverum Stor- Elvdal Våler Åmot Bjarkøy Frei Kåfjord Røyrvik Kvalsund 2004 Snitt 2000-2004 147 352 170 210 196 332 197 236 201 401 653 768 1019 1278 1121 1067 1220 1137 1482 1209 1487 1180 1493 1235 1546 1404 1567 1423 0 500 1000 1500 2000 Figur 28: De fem beste og de fem dårligste kommunene samt kommunene i Sør Østerdal, næringslivsindeksen 2000-2004.
Næringslivsindeksen www.telemarksforsking.no
Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling regioner Det er en sterk sammenheng mellom regionenes score på næringslivs-indeksen og befolkningsutviklingen. Regioner med positiv befolknings-utvikling har generelt bedre nærings-utvikling. I Hedmark har Hamarregionen og Sør Østerdal befolkningsvekst, mens Fjellregionen og Glåmdal har nedgang. Hamarregionen skårer svært bra på næringslivsindeksen, også korrigert for befolkningsveksten, mens skårer lavere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Fjellregionen har ganske bra resultat tatt i betraktning at regionen har synkende folketall. Glåmdal står omtrent stille befolkningsmessig, men skårer likevel en del under gjennomsnittet. Næringslivsindeksen 2000-2004 8,0 5,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. Fjellregionen Glåmdal Hamarregionen R 2 = 0,3879 2,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Endring i folketall 2000-2004 Figur 29: Regionenes score på næringslivs-indeksen 2000-2004 og befolkningsutvikling 2000-2004.
Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling kommuner Elverum har befolkningsvekst og en næringsutvikling som tilsvarer denne befolkningsveksten. Stor- Elvdal har størst befolkningsnedgang, men skårer likevel ganske bra. Våler og Åmot har dårligere næringsutvikling enn forventet i forhold til befolkningsendringen. Næringslivsindeks 2000-2004 Stor-Elvdal 8 5 2 Våler Åmot Elverum -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 25 Befolkingsendring 2000-2004 Figur 30: kommunenes score på næringslivsindeksen 2000-2004 og befolkningsutvikling 2000-2004.
Strategiske typer Stor konkurranseutsatt sektor www.telemarksforsking.no Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert arbeidsmarkedet er med omkringliggende områder, og med hensyn til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor. Disse to dimensjonene kan brukes til å kategorisere regioner i fire ulike strategiske typer. Svakt integrert arbeidsmarked KONKUR- RANSE SKJERMET Liten konkurranseutsatt sektor MOTOR BOSTED Sterkt integrert arbeidsmarked
Motor-regioner er områder som har en stor konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et arbeidsmarked som er integrert med naboregionene. Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer dermed som en regional motor. Konkurranse-regioner har stor konkurranseutsatt sektor, men liten pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv og samtidig sterk integrasjon til arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er regioner hvor store deler av befolkningen pendler til naboregioner, og utviklingen i eget næringsliv er ikke lenger avgjørende. Skjermede regioner har lite konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite pendling til og fra naboregioner. Slike regioner er avhengige av å leve av skjermet sektor, som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet. I figuren til venstre er regionene på Østlandet sortert etter de to dimensjonene. Østlandet har høyest befolkningstetthet av landsdelene, og har derfor mange regioner med høy grad av arbeidsmarkeds-integrasjon. Det gjør at mange regioner er enten motor- eller bostedsregioner. SSSSBBBBBBBBBBBBBBBKKMMMMMMMMM Akershus Vest Oslo Mosseregionen Ringerike/Hole Halden Sandefjord/Larvik Kongsbergregionen 9K Vestfold Nedre Glomma Gjøvik-regionen Grenland Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Hadeland Midtfylket Drammensregionen Indre Østfold Midt-Telemark Lillehammerregionen Vestmar Vest-Telemark Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Hallingdal Fjellregionen typen. Konkurranse 10 15 20 25 30 35 40 Integrasjon Konkurranse -20 0 20 40 60 80 100 Integrasjon Figur 32: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i regioner på Østlandet. Nullpunktene er medianverdien, og bokstavene til venstre angir
Strategiske typer Regioner Ingen av regionene i Hedmark har med konkurranseutsatt næringsliv enn gjennomsnittet blant norske regioner. Hamarregionen er nesten på gjennomsnittet. Glåmdal og har også relativt mye inn og utpendling, men lite konkurranseutsatt næringsliv. Disse regionene er derfor at typen bostedsregioner. Fjellregionen er karakterisert som skjermet region. Det er liten inn og utpendling, men også lite konkurranseutsatt næringsliv. Størrelse på konkurranseutsatt sektor 45 40 35 30 25 20 15 10 Storfjord Hitra/Frøya Jæren Fjellreg. Figur 33: Regionene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og konkurranse-utsatthet. 5 Strategisk type Hamarreg Midt-Gudbr Sør-Østerdal Indre Troms Oslo Ø Romerike Akershus Vest Øygarden N Romerike Follo 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Integrasjon i arbeidsmarkedet
Strategiske typer Kommuner Våler kommune er en motor-kommune. Det er mye konkurranse-utsatt næringsliv (industri), samtidig er det stor ut- og innpendling slik at også omlandet kan dele arbeids-plassene. Elverum har litt over middels andel konkurranseutsatt næringsliv, men også litt under middels integrasjon med andre arbeidsmarked. Dermed blir kommunen karakterisert som konkurransekommune. Stor-Elvdal og Åmot er skjermede kommuner. Det er lite konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite inn og utpendling. Kommunene lever for en stor del av offentlig virksomhet og landbruk. Konkurranse 74 56 37 19 0 Røst Stor-Elvdal Strategiske typer Elverum Stordal Åmot Våler Sola 0 20 40 60 80 100 120 140 Integrasjon Figur 34: Kommunene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og konkurranseutsatthet.
Strategiske kommunetyper Innlandet www.telemarksforsking.no Det er mange motorkommuner i Oppland og Hedmark, men kommunene Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik er de klart største. De sørligste delene av landsdelen er for en stor grad orientert mot arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo. Den nordlige delen av Hedmark er med unntak av Alvdal, bestående av skjermede kommuner og bostedskommuner.