Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Like dokumenter
RUBIN-konferanse, Hell 2010

Laksebein som ingrediens i fôr til torsk

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Fôr og ernæring hos ørret

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Bærekraftige fôrressurser

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Separasjon og tørking av lakseblod

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Kvalitet og industri

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Last ned Rågodt - Tiril Refsum. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Rågodt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Funkisfisk for folk flest

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Kunnskapsstatus; fôr til villfanget, levendelagret torsk

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Fett fisk fôring. Påvirkning

Rapport nr. 302/8 RUBIN-FÔR TIL OPPDRETTSFISK Delrapport 1 ALGIBIND I VÅTFÔR EFFEKT PÅ FORDØYELIGHET

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Vedlegg II. OMTALT UNDER PUNKT 1(c) I ARTIKKEL 6 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER. Artikkel 1. Tabell 1. HS posisjon HS nr.

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Totalutnyttelse av marint restråstoff - Utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk til konsum

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Kapittel 2: Næringsstoffene

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

EØS-avtalen Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

VEDLEGG III. OMTALT I ARTIKKEL 7 NR. 1 (c) FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER

NYHETER. Egil N. Austbø AS. 2. februar Egil N. Austbø AS, Fagerdalen 6, 5039 Bergen, Tlf: , Fax: ,

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

LIGHT - THE FAMILY DOG THE FAMILY CAT

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Månedsrapport pelagiske fiskerier

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

MAGNE LANDRØ AS MED NY SERIE HANSKER!

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Anisakis i laks hva er nytt?

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Helsepåstander i praksis

AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Transkript:

Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær Ca 80 % av total skjellvekt 50 75% av kraevekt 1

Skjell Nye produkt Generell ernæring - oppdrett ASKE Generell aktivitet -Analyse ASKE -Fordøyelighet -Optimal ernæring -Fysiologi -PROSESS Krae Fiskeein Flavour ++ Kollagent protein Kjemisk sammensetting Askerike marine råvarer / iprodukt Aske, % Krae Skall, ein, 61 Fiskeein Siktet fra FM 31 Lakseein Vasket 54 Ca, % 21 9.2 16.4 P, % 1.4 4.5 9.8 Protein, % 23 56 37 Fett, % 0.1 7.7 2.4 2

Foringsforsøk torsk - Dietter Alle dietter: 50% protein / 18% fett Kontroll : Fiskemel Kraeiprodukt: 6, 12, 18% Fiskeeinmel: 15, 30, 45% Inclusion of fish one and cra y-products in diets for Atlantic cod, Gadus morhua (Toppe et al., 2006) 1,20 Fôr,% Fiskemel Krae Fiskeein 65 5 Krae 62 12 62 18 Fiskeein 52 42 31 15 30 45 SGR, % 0,90 0,60 0,30 0.81 a 0.99 0.88 Krae 0.94 0.98 0.92 Fiskeein 0,00 12 % 15 % 18 % 12 % 15 % 18 % Økt fôrinntak Økt tilvekst God fôrfaktor - avhengig av type og nivå av råvaren Toppe et al., 2006 Fôrfaktor 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 0.89 0.75 0.76 0.74 0.76 0.75 Krae Fiskeein 12 % 15 % 18 % 12 % 15 % 18 % 3

Lakseein som fôrråstoff Lakseproduksjon i Norge (2005) 600 000 MT 60 000 MT ein 30 000 MT einmel Lakseproduksjon gloalt (2005) 1 200 000 MT 120 000 MT ein 60 000 MT einmel Lakseein i fôr til torsk Hode og ryggavskjær (Marine Bioproducts AS) 4

Vasket lakseein Tørket, formalt lakseein Aske: 54 % Protein: 37 % Fett: 2 % 5

Torskefôr Diett 1 2 3 4 5 6 Ingredienser, % Fiskemel 61 59 58 56 54 53 Fiskeolje Lakseeinmel 0 5 10 15 20 25 Hvete Næringsstoff, % Protein 51.7 ± 3 Fett 17.2 ± 4 Stivelse 22 12.5 19 12.0 15 9.7 12 7.9 8 5.5 5 3.9 Aske 9.2.6 14.1 16.2 18.6 21.0 Ca P 2.1 1.5 2.9 2.0 3.9 2.4 4.7 2.8 5.5 3.2 6.5 3.7 Fôrinntak og tilvekst Lakseein som fôrråvare 1,0 Fôrinntak, g/dg/bw 0,9 0,8 0,7 0,6 a a c Økende innlanding av lakseein i fôr til torsk gir signifikant økt fôrinntak 0,5 0,4 Daglig tilvekst, % SGR 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 Økende innlanding av lakseein i fôr til torsk gir signifikant økt vekst (regresjonsanalyse) 0,7 0,6 10% økt vekst (25% lakseein) 6

Fôrfaktor 1,0 0,8 0,6 0,4 Fôrfaktor Lakseein som fôrråvare Høyt askenivå asert på lakseein i fôr til torsk gir en god fôrfaktor opp til 20 % innlanding 0,2 0,0 18.5% aske i fôr 95 Fordøyelig protein, % 95 Fordøyelig fett, % ADC protein 90 85 a * ADC fett 90 85 * * 80 100 Fordøyelig stivelse, % 80 95 Fordøyelig energi, % a ADC stivelse 95 90 a ADC energi 90 85 80 85 75 7

Konklusjoner: Avskjær og iprodukter i torskefôr Marine iprodukter (krae og fiskeeinmel) gir positiv effekt på fôrinntak og tilvekst av torsk ved innlandinger som gir høye askenivå (18%) Lakseeinmel produsert fra iprodukter (hode/ryggavskjær) kan gi opp til 10 % edre fôrinntak og vekst av torsk ved innlandinger som gir høye askenivå (18 21 % aske). Høyt askenivå i torskefôr gir også god fôrfaktor, avhengig av nivå og type marin råvare som anvendes (maksimalt 15 20% aske) Det joes med å kartlegge mulige årsaker til positivt produksjonsresultat Sensoriske egenskaper, dg kjøl Lupinmel og kraepulver Tyggemotst Torsk/egen L ** 8 Grønn L Avvikende S Saftighet 6 4 2 Gam/em L * Hvithet Syrlig S 0 Matthet * Grønn S Hardhet Gam/em S * Torsk/egen S Samheng D1 D3 D5 D6 Skivarhet D1: 0% VP D3: 12% VP D5: 24% VP D6: Krae 8

Utfordringer Sesongvariasjoner Tekniske utfordringer Kjemisk sammensetning Kjemisk sammensetning av fiskeein Torsk Sei Sild Makrell Laks Fett 14 15-27 47 38 Protein (ffts) 39 40 46 54 54 Aske (ffts) 58 58 49 44 42 Aske/Prot 1,5 1,5 1,0 0,9 0,8 9

Prosess-foredret fordøyelighet Nitrogen Ca P Fiskeein 51 7,5 10 Behandling I 95 - - Behandling II - 34 46 Behandling III - - 30 Takk for oppmerksomheten Fiskeriforskning,, Bergen 10