Praksisplan Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag
Innholdsfortegnelse 1 Formål og egenart side 3 2 Mål side 3 3 Organisering og arbeidsformer side 5 4 Student øvingslærer og faglærerroller side 6 4.1 Praksisforberedelse side 6 4.1.1 Etablering av praksisgrupper side 6 4.1.2 Praksisskolens og øvingslærers ansvar side 7 4.1.3 Faglærers ansvar side 7 4.1.4 Retningslinjer for praksisoppfølging side 7 4.2 Praksisdokumentasjon side 8 4.2.1 Studentens praksisrapport side 8 4.2.2 Øvingslærers skriftlige praksisvurdering side 8 5 Øvingslærers vurdering side 9 5.1 5 kompetanseområder side 9 5.2 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått side 10 5.3 Ikke bestått praksis side 10 5.4 Skikkethetsvurdering side 10 6 Praksisperioder side 11 2
1 Formål og egenart Faglærerutdanningen har som formål å kvalifisere for lærerarbeid i skole og andre pedagogiske miljø. Det primære målet for utdanningen er virksomhet i grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole og voksenopplæring. I tillegg kommer annet arbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. Utdanningen sikter mot å etablere en solid faglig kompetanse innenfor kroppsøving, idrett, dans og friluftsliv med tanke på et bredt spekter av faglige og pedagogiske oppgaver i ulike aldersgrupper og læringsmiljø. Studiet gir studentene mulighet til ulik vektlegging av faglig bredde eller faglig fordypning med tanke på arbeid i ulike deler av opplæringssystemet. Faglærere vil derfor på en rekke områder og nivå i opplæringssystemet, kunne gå inn i lærerkollegier der lærere med ulik utdanningsbakgrunn samlet skal dekke både krav til allsidighet og til sterkere faglig spesialisering. Faglærerne i kroppsøving og idrettsfag bidrar i denne sammenheng med sin relativt sterke faglige kompetanse innenfor fagfeltet. I studiet foregår arbeid med fagstudiet kroppsøving og idrettsfag parallelt med studier i fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. Et slikt integrert studium gjør at utdanningen har en klar yrkesretting som lærerutdanning gjennom hele studiet. 2 Mål Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform didaktisk kompetanse: evne til å analysere lærerplanenenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv endrings og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvings og idrettsfaget og i organiseringen i skolen og til å legge til rette for personlig danning og yrkefaglig utvikling yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, og evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene som opplæringen bygger på. I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk, pedagogikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. 3
I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Institusjonen: legger til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere/ praksisveiledere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. Praksisopplæringen omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende 12 uker, er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever. Denne planen for praksis tydeliggjør ansvaret faglærere, studenter og praksisskoler sammen har for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. I praksisopplæringen skal studentene : få variert erfaring fra grunnskole, videregående skole og andre aktuelle praksisfelt få trening i å legge til rette utviklende læringsmiljø for ulike grupper elever gjøre seg nytte av yrkesbasert veiledning tilrettelegge opplæring for elever med ulik kulturell bakgrunn arbeider i utviklende læringsmiljø der de legger til rette for tilpasset opplæring reflektere over og utvikle didaktisk kunnskap i faget og på tvers av fag/fagområder utvikle kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid samarbeide med foreldre og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø få erfaring med praksisfeltet som arena for forsøks og utviklingsarbeid analysere praksiserfaringene i lys av teori og aktuelle læreplaner ( Fra Kap.2, s.13 i Rammeplan for Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag, Utdanning og forskningsdepartementet 2003. ) 4
3 Organisering og arbeidsformer Praksismodell for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag: Trinn Høst Vår Studiefag 1 årstrinn Punktpraksis tilsvarende 1 ukes praksis Aktivitetslære Basisfag 2 timer undervisning + 1 time veiledning 10 dager kl 8 12 Praksis i grunnskolens 5. 7. trinn. 25 stp. Leik, dans, idrett og friluftsliv 30 stp. Motorisk utvikling og læring Trenings og bevegelseslære Fysisk aktivitet og helse Idrett kultur og samfunn Fagdidaktikk Fagdidaktikk 5 stp. 2 årstrinn Periodepraksis i ungdomstrinn 3 uker 3. årstrinn Praksis i videregående opplæring 4 uker Utvekslingssemester Periodepraksis i enten: ungdomstrinn folkehøgskole videregående sk. (studenter som skal på utveksling i 5. semester skal i vgs.) 3 uker Praksis i tilpasset opplæring (TPO) 1 uke Pedagogikk 15 stp. Aktivitetslære 30 stp. Fagdidaktikk 10 stp. Valgfag 5 stp. Pedagogikk 15 stp. Fagdidaktikk 15 stp. Idrett og tilpasset opplæring 20 stp. Valgfag 10 stp. Studentene skal ha variert praksis i grunnskole, videregående opplæring og i andre relevante opplæringsområder innenfor faget. I første studieår organiseres praksis til vanlig som punktpraksis i grunnskolens 5. 7. trinn (3 4t en dag pr.uke fortrinnsvis i høstsemesteret). I 2.studieår er 3 uker periodepraksis på ungdomstrinnet lagt til høstsemesteret. Faglærerutdanninga har lagt utveksling til 5. semester, altså på høsten i 3. årstrinn. Avklaring om eventuell utveksling må foreligge seinest ved årsskiftet mellom 3. og 4. semester. Studenter som skal på utveksling skal ha praksis i videregående opplæring i 4. semester. Øvrige studenter kan velge mellom 3 ukers periodepraksis i ungdomstrinn eller i folkehøgskoler. Praksisadministrasjonen har faste avtaler med aktuelle ungdomsskoler og folkehøgskoler. I 3.studieår legges en 4 ukers periodepraksis til vanlig til høstsemesteret. Studentene 5
skal ha praksis i videregående skoler som har idrettsfaglinjer. I 6. semester ligger en ukes periodepraksis knyttet til tilpasset opplæring. Søknader om alternative praksisarenaer må foreligge ved studiestart i høstsemesteret, og behandles av praksisadministrasjonen. Praksisopplæringa skal være knytta til faga studenten studerer, men samtidig retta mot lærerprofesjonen generelt. Øvingslæreravtalen (2005) setter rammer for praksisopplæringa. I praksisperiodene skal øvingslærer/teamet til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at studentgruppa får gjennomsnittlig 20 timer øvingsundervisning per praksisuke. Studentgruppa skal til vanlig ha 10 13 timer veiledning per praksisuke i tilknytning til øvingsundervisningen. Studentgruppene består av inntil 4 studenter. Arbeidsmengden i periodepraksis skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Det betyr at studentene deltar fullt ut i øvingslærers arbeidsdag og arbeidsoppgaver, inkludert deltakelse i praksisskolens team og utviklingsarbeid. Periodepraksis er tidkrevende for studentene. I tillegg til å følge øvingslærers fulle arbeidsuke, kommer planlegging av egen undervisning individuelt og i praksisgruppa. 4 Student øvingslærer og faglærerroller 4.1 Praksisforberedelse 4.1.1.Etablering av praksisgrupper (gjelder punktpraksis i grunnskolens 5. 7. trinn og periodepraksis i ungdomstrinn) Studentene får til vanlig praksis i skoler der Høgskolen har faste avtaler om praksisopplæring. Etablering av praksisgrupper skjer ved at tillitsvalgte i klassene får utlevert oversikt over aktuelle praksissteder(seint i vårsemesteret eller tidlig i høstsemesteret). Tillitsvalgte leder en prosess i klassen der studenter som har fortrinnsrett til å velge praksisplass (sykdom eller aleneansvar for små barn) setter seg opp på ønsket praksisplass først. Øvrige studenter fordeler seg på resterende plasser (jfr. Dekanvedtak og vedtak i SOT). Tillitsvalgte leverer oversikt over praksisgruppene tilbake til praksisadministrasjonen. Praksisforberedende møter på Høgskolen arrangeres en til to uker før praksis starter. Her deltar øvingslærere, faglærere, studenter og til vanlig praksisadministrasjonen. Praksis i folkehøgskoler og videregående skoler Praksisadministrasjonen gjør alle formelle avtaler med praksissteder. Studenten skal ha fått tildelt øvingslærer og ha kontakt (enten via telefon, videokonferanse eller dagsbesøk) med praksisstedet så tidlig som mulig før praksis starter. Studenten skal da få tildelt fagplan, halvårsplan og timeplan etc., og det skal gjøres klare avtaler bl.a. om hvilke tema og undervisningsmåter det skal arbeides med i praksis. Slik får studenten mulighet til god planlegging i samvirke med øvingslærer og faglærere ved høgskolen. 6
4.1.2 Praksisskolens og øvingslærers ansvar I praksisperiodene skal studentene under veiledning prøve seg i mest mulig realistiske praksissituasjoner og utvikle sin yrkesrolle. Studenten har hovedansvar for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvar for opplæringa i praksis og for at studenten møter yrkesmangfoldet. Praksisstedets ledelse eller øvingslærer gir studentene innblikk i interne profesjonsordninger ved praksisstedet, f eks taushetsplikt. Øvingslærer har ansvar for at det gjennomføres en forventningssamtale i forkant av praksis, enten individuelt eller i praksisgruppa. Avklaring av gjensidige forventninger til praksis virker konfliktforebyggende. Øvingslærers oppgave er å støtte studenten i å tilrettelegge for hensiktmessig læring og undervisning og bistå studenten i å identifisere og reflektere over egen praksis. Øvingslærer har hovedansvar for praksis gjennomføring, veiledning og vurdering og deltar vanligvis på praksisseminar. Øvingslærer samtaler om studentens yrkesforventninger. I praksisperioden legges stor vekt på før og etterveiledning. Øvingslærer gir førveiledning på foreløpig undervisningsplan/veiledningsgrunnlag levert av studenten. Øvingslærer skal stimulere studenten til egenvurdering og til å prøve ulike praksisstrategier. Øvingslærer gjennomfører minst en individuell samtale med studentene i løpet av praksisperioden. Ved tvil om studenten består praksisperioden, følges rutiner beskrevet s. 10 i denne planen. 4.1.3 Faglærernes ansvar Faglærer i pedagogikk har ansvar for å gjennomgå prinsipper for loggskriving, observasjon og undervisningsplanlegging. Faglærerne har plikt til å delta i praksisseminar med undervisning, diskusjon og veiledning. Faglærer avtaler praksisoppfølging med praksiskolen. Praksisoppfølging kan omfatte observasjon og samtale med studenter og øvingslærer(e). Det er utarbeidet retningslinjer for praksisoppfølging, se nedenfor. 4.1.4 Retningslinjer for praksisoppfølging Hensikten med praksisoppfølging er å møte studenten i praksissituasjonen og ivareta kontakten mellom teori og praksis. Det er avsatt ressurser til kontaktlærer/faglærer for oppfølging av studenter ipraksis. Faglærer avtaler med rektor/inspektør/ øvingslærer i forveien: Dato, tidspunkt Praksisskolen lager et program På praksisoppfølging kan faglærer: Se studentene i aktivitet Delta på for eller etterveiledning enkeltvis eller i gruppe Snakke med studentene og praksislærer om for eksempel: Studentenes opplevelse av egen utvikling sammenliknet med utgangspunktet (vil variere fra årstrinn til årstrinn) også sammenliknet med praksisplan Studentenes kommunikasjon med elevene hvordan de opplever det Forholdet mellom planlagt og faktisk timeforløp. Studentenes opplevelse av praksissted (lærer/skole, veiledning m.m.) Drøfte/veilede i fagdidaktiske og didaktiske spørsmål. 7
4.2 Praksisdokumentasjon 4.2.1 Studentens praksisrapport Etter hver praksisperiode skal studenten til vanlig levere en individuell praksisrapport. Tema for praksisrapporten avtales med øvingslærer i forkant av praksisperioden. I praksisrapporten gjør studenten rede for sitt arbeid i praksisperioden. Strukturen på praksisrapporten er gjengitt nedenfor. Hovedvekten i rapporten legges på vurdering/refleksjon. Praksisrapporten leveres øvingslærer for godkjenning, og er en del av vurderingsgrunnlaget for praksis. Praksisrapport leveres øvingslærer i løpet av siste praksisuke eller etter avtale seinest ei uke etter avslutta praksis. I rapporten skal følgende hovedmomenter være med: Innledning Rammebetingelser/elevforutsetninger Planlegging Begrunnelse Gjennomføring Vurdering/refleksjon Studentens vurdering Studentene vurderer egenaktivitet og praksis både for å styrke sin egenutvikling og for å gi mulighet til å påvirke praksis. Det er utarbeidet skjemaer for studentenes vurdering av praksisperioden, både individuelt og i gruppe (gruppevurderingsskjema og individuell vurdering av praksisperioden se nettsida www.hit.no under praksisplan generell del vedlegg). 4.2.2 Øvingslærers skriftlige praksisvurdering Øvingslærer skriver en individuell sluttvurdering til hver enkelt student i skjemaet Vurdering av praksis som ligger på nettsida www.hit.no. Gå til avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, videre til praksisplaner. Studentens praksisrapport er en del av øvingslærers vurderingsgrunnlag, og skal være godkjent før praksis kan vurderes til bestått. Innsending av vurderingspapirer til praksisadministrasjonen: Alternativ 1: Dersom studentenes praksisrapport er levert og øvingslærers skriftlige sluttvurdering skrevet før siste dag i praksis: Øvingslærer, praksisskolerektor og student signerer praksisvurderinga. Øvingslærer gir studenten kopi av praksisvurderinga, og praksisrapporten leveres tilbake. Øvingslærer sender originalt undertegna vurderingsskjema til praksisasministrasjonen. Aternativ 2 Studentene leverer praksisrapport til øvingslærer seinest ei uke etter avslutta praksis. Øvingslærer henter inn praksisrapport og skriver praksisvurdering i løpet av den neste uka. Innen to uker etter avslutta praksis skal to eksemplarer av undertegnet praksisvurdering sendes praksisadministrasjonen. Studentens praksisrapport legges ved. Praksisadministrasjonen sørger for tilbakelevering av praksisvurdering og rapport via faglærer til studenten. 8
5 Øvingslærers vurdering 5.1 5 kompetanseområder Øvingslærer har ansvar for å fastsette karakter, evt. i samråd med praksisadministrasjon og kontaktlærer. Studentene vurderes til bestått eller ikke bestått praksis. All praksisvurdering tar utgangspunkt i de fem dannelsesområdene i FKØs rammeplan: kap. 1. Faglig kompetanse innebærer at studenten: viser faglig kunnskap og arbeider aktivt for å gjøre bruk av denne, og tilegner seg ny kunnskap viser kunnskap om sentrale perspektiver, teorier, begreper og arbeidsformer viser kjennskap til mål og virkemidler for opplæring i de enkelte faga kan utnytte kunnskapsstoffet tverrfaglig, temaorganisert og som prosjektarbeid kan omsette kunnskap til praktisk handling Didaktisk kompetanse innebærer at studenten: legger til rette for at elevene skal lære å lære kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeid i forhold til de elever/elevgrupper studenten arbeider med og i de fag studenten underviser i planlegge læring innen rammer satt i lover og forskrifter i planverket for grunnskolen kan initiere og gjennomføre tverrfaglige og prosjektbaserte læringsopplegg kan utforme individuelle opplæringsplaner og legge til rette for tilpassa opplæring ivaretar rollen som underviser og oppdrager Sosial kompetanse innebærer at studenten: viser omsorg for den enkelte og er en tydelig leder er i kontakt med og kommuniserer med elever kan lede læreprosesser for enkeltelever og for elevgrupper, herunder evne til ledelse, konfliktløsning og forebyggende arbeid er i kontakt med og samarbeider med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet framstår som et troverdig menneske en voksen som andre kan stole på Endrings og utviklingskompetanse innebærer at studenten: mottar veiledning og handler på bakgrunn av denne kan innta andres perspektiv er åpen for endring og nytenkning i forhold til kunnskapsinnhold, læringsformer og i forhold til det pedagogiske synet på opplæring ser sammenhengen mellom barn og unges utvikling, læring og danning i forhold til de endringer som skjer i dagens samfunn Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten: viser ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten har påtatt seg eller blitt pålagt arbeider i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan er punktlig og møter forberedt til veiledning og undervisning 9
Vurdering av studentens praksisarbeid skjer i stor grad helhetlig og ut fra faglig skjønn og skal bistå studenten med å utvikle sitt arbeid med barn og unge til et yrkesmessig forsvarlig nivå. Øvingslærer i neste praksisperiode har innsynsrett i tidligere praksisvurderinger. 5.2 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Dersom øvingslærer er i tvil om studenten vil kunne oppfylle krava til godkjenning av praksisperioden, kan hun/han rådføre seg med kontaktlærer. Dersom øvingslærer mener at studenten skal ha melding om fare for ikke bestått praksis, blir studenten innkalt til møte med øvingslærer og kontaktlærer. Møtet holdes før 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Melding skrives av øvingslærer på skjema Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått. Det må komme klart fram hva som kreves av studenten for å kunne bestå praksisperioden. Meldingen underskrives av de tre partene. Øvingslærer sender kopi av meldingen til praksisadministrasjonen. Studenten skal resten av praksisperioden ha løpende oppfølging og veiledning fra øvingslærer i forhold til det studenten skal forbedre ut ifra meldingen. Dersom det oppstår vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.. 5.3 Ikke bestått praksis Ved ikke bestått praksis får studenten til vanlig høve til å gjennomføre ny praksis i mai/juni. Hvis ny praksisperiode i mai/juni ikke lar seg gjennomføre, får studenten tilbud om ny praksis i ordinære praksisgrupper sammen med neste års kull. Ved ikke bestått praksis også i den ekstra perioden, må studenten avbryte studiet, jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark... 5.4 Skikkethetsvurdering Kirke, utdannings og forskningsdepartementet har 16. august 1999 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene med hjemmel i universitets og høgskoleloven 54 c nr. 7. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Se forskrift på www.hit.no under vedlegg til generell del. 10
6 Praksisperioder 6.1 1. studieår Praksis i 1. eller 2. semester Praksis i grunnskolens barnetrinn Punktpraksis i 1.eller 2. semester skal fortrinnsvis ligge til grunnskolens 5. 7. trinn. Det avholdes et førpraksismøte i god tid før oppstart av praksis. Studenter, øvingslærere og faglærere er tilstede. Førpraksismøtet avtaler vektlegging av samtaletemaer og eventuelt spesielle temaer for rapport. Studentene bør få anledning til noe observasjon ved oppstart av punktpraksisen. Studentene skal ha 2 timer undervisning + 1 time veiledning en dag per uke i 10 uker. Dersom det skal gis førveiledning, må undervisningsplaner leveres i god tid før undervisningen skal holdes. Skriftlig dokumentasjon av fullført punktpraksis leveres øvingslærer i løpet av siste praksisuke. Den skriftlige dokumentasjonen skal være en rapport fra praksis. Rapporten skal inneholde refleksjon rundt en avholdt time som ikke er veiledet av øvingslærer, samt kort refleksjon rundt hele perioden. Øvingslærer kommenterer rapporten i vurderingsskjemaet. Vurderingsskjemaet legges frem for studenten, som skriver under på at vurderingen er lest. Studenten få kopi av skjemaet fra øvingslærer, orginalen sendes praksiskontoret (se avsnittet om praksisdokumentasjon s. 8). Samtaletemaer for punktpraksis bør være: observasjon som metode for å avdekke elevforutsetninger og rammefaktorer for undervisningen skolen/lærerrollen fagets struktur innhold, organisering og arbeidsmåter i L06 undervisningsplanlegging/korte undervisningsopplegg temaarbeid hvorfor/hva oppnår vi? Vektlegging av samtaletemaer bestemmes i førpraksismøtet eller av den enkelte øvingslærer. 6.2 2. studieår Praksis i 3. semester Praksis på ungdomstrinnet i høstsemesteret Praksis i 3. semester er en 3 ukers periodepraksis i ungdomstrinnet. Studentene skal nå inn i en periodepraksis der møtet med mangfoldet i yrkesutøvelsen står sentralt. I tillegg til å følge øvingslærer i full stilling, vil studentene måtte påregne tid til planlegging både individuelt og i praksisgruppa. Praksisgruppa på 4 studenter skal til vanlig gjennomføre 20 timer undervisning + 10 timer veiledning i løpet av ei praksisuke. Faglærerstudenter må påregne at noe av undervisningsramma dekkes opp av tverrfaglige temaer eller prosjekter. Dette har sammenheng med størrelsen på praksisskolene og antall tilgjengelige timer i faget per uke. Samtaletema og tema for rapport kan avtales i førpraksismøtet, eller mellom øvingslærer og den enkelte praksisgruppa. Studentene bør i løpet av praksisperioden få innblikk i hvordan samarbeidet 11
mellom hjem og skole foregår ved den aktuelle praksisskolen. Studentene bør også delta i et foreldremøte. Tidspunkt for deltakelse i foreldremøte kan også avtales utenfor ordinær praksisperiode. Samtaletema bør være: skolefaget kroppsøving sett i relasjon til generell del L06 skolen som organisasjon vurdering lærerrollen samarbeid mellom skole og hjem undervisningsplanlegging Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i 4. semester Praksis i ungdomstrinn, på folkehøgskole eller i videregående skole 3 uker periodepraksis i ett av skoleslagene Studenter som vurderer utveksling til utenlandske samarbeidspartnere i 5. semester, må avklare dette innen utgangen av 4. semester. Utvekslingsstudenter som reiser i 5. semester skal ha 3 uker periodepraksis i videregående opplæring med idrettsfaglinje i 4. semester. Øvrige studenter kan søke om praksis i folkehøgskole. Høgskolen har faste avtaler med noen folkehøgskoler med egnet fagtilbud. En tredje mulighet for praksis i 4. semester er en ny periode i ungdomstrinnet. Eventuelle søknader om alternative praksisarenaer, for eksempel voksenopplæring, må leveres praksisadministrasjonen innen 1. november i 4. semester. Praksisperiode 2 i ungdomstrinn Se beskrivelse under praksis i ungdomstrinnet i høstsemesteret. Det er mulig å velge en ny periodepraksis i ungdomstrinnet. Dersom praksis legges til samme praksissted som i høstsemesteret, kan en oppnå fordeler i forhold til kontinuietet, dybde og progresjon i veiledningen. Praksis i folkehøgskoler Grunnet geografi og avstander lar det seg normalt ikke gjøre med praksisforberedende møter der studenter, øvingslærere og faglærere møtes før folkehøgskolepraksis. Det bør tilstrebes et dagsbesøk i forkant av praksis der studentene starter planlegging på folkehøgskolen sammen med øvingslærer. Folkehøgskolepraksis gir studentene spesielle utfordringer i forhold til lærer/lederrollen og i forhold til tilstedeværelse. Slike temaer bør fokuseres på i pedagogikkundervisningen i forkant av praksis. Samtaletema kan være: lærerrollen prosjektarbeid helheten i faget Øvingslærer vurderer vektlegging av samtaletemaer i veiledningen, eventuelt i samråd med faglærer på Høgskolen og med studentgruppa. Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i videregående skole Se avsnitt om praksis i videregående opplæring med idrettsfaglinjer s. 11. 12
6.3 3. studieår Praksis i 5. semester Praksis i videregående opplæring med idrettsfaglinger og praksis spesielt knyttet til tilpasset opplæring Praksis i videregående skoler med idrettsfaglinjer Første periodepraksis 3. studieår vil foregå i 5. semester og er på 4 uker. Praksisen legges fortrinnsvis til videregående skoler som tilbyr idrettsfag. Studentene bør i god tid etablere kontakt med øvingslærer. Sammen med øvingslærer bør gruppen planlegge undervisningen i praksisperioden, der hensyn til læreplaner, års eller semesterplaner, rammefaktorer og praksisgruppens spesielle kompetanse blir ivaretatt. Studentene har også anledning til å søke veiledning hos høgskolens undervisningspersonale i forberedelsene til praksis. Planlegging og gjennomføring av praksis foregår i nært samarbeid med øvingslærer. Øvingslærer legger samtaletimene til rette slik at allmenngyldige og fagdidaktiske temaer kan belyses ut fra situasjoner eller hendelser i den aktuelle klasseromssituasjonen. I tillegg bør øvingslærer rette oppmerksomhet mot forhold som kan styrke studentenes bevissthet omkring sin egen og de andres rolle innbyrdes i gruppa. Det er alles ansvar at gruppa fungerer, og at studentene sammen arbeider for å oppnå de mål som er satt for arbeidet. Studentenes arbeidsinnsats skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Studentgruppene består av inntil 4 studenter og skal ha 20 timer undervisning + 10 timer veiledning per praksisuke. Samtaletema kan være: planlegging, gjennomføring, vurdering og oppfølging skolens organisering hvordan lage oppgaver aktuelle lærerbøker prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid læreplan i praksis vurderingsarbeid, både formelt og uformelt læreren som underviser og oppdrager motivering, veiledning, formidling tilpasset undervisning I uken etter øvingsundervisningen, avsettes tid til praksisoppsummering. Praksisoppsummering innebærer å formidle, dokumentere og eksemplifisere erfaringer fra praksis til resten av klassen, slik at dette kan danne basis for refleksjon og diskusjon. Rutiner for praksisrapport/praksisvurdering, se avsnittet Praksisdokumentasjon s. 8. Praksis i 6. semester Praksis spesielt tilknyttet tilpasset opplæring TPO I tillegg skal studentene ha praksis tilsvarende en uke (6.semester) med vekt på tilpasset opplæring. Eksempel på dette er deltagelse som veiledere under Ridderuka på Beitostølen. Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis leveres, innen 1 uke, til faglærer i form av en rapport. Praksisperioden blir ikke sluttvurdert før rapporten er godkjent. En rapport som ikke godkjennes, sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den. Faglærer står for godkjenning av praksis tilknyttet TPO. 13