Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Like dokumenter
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

agrohydrologi, grøfting, kalkulatorer og mer Johannes Deelstra, mm Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Hva er baseflow Johannes Deelstra

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer. Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Korn og husdyrområder

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Modeller for landbruk i Norge

Effekter av redusert jordarbeiding

Viktige moment ved drenering:

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Hydroteknikk. Rennebu

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august Jarle T. Bjerkholt

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Jordsmonndata for bedre drenering

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet

Vedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref Ringsaker kommune /5345, Agros

Våtere og villere agronomi og energi

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Strømningsveier for vann, partikler og næringsstoffer i jord

Grøfting i Vestfold Innledning

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Helt på kanten - og litt på jordet

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Kan vi simulere avrenning fra jordbruks dominerte nedbørsfelter? Erfaringer ved bruk av Drainmod, SWAT, HBV, Coup og INCA i Skuterudfeltet

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Helhetlig jordarbeiding

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Tirsdag 3. september 2013

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Velkommen til fagdag dekk!

Tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Lysimeterforsøk på Særheim 2013

Partikler i drensvann

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Transkript:

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold, og muliggjør jordarbeiding, innhøsting, såing, eller andre aktiviteter

Mer nedbør, hva kan, må eller skal vi gjøre? Mer nedbør med ofte høy intensitet Er nedbørintensitet > jorda s infiltrasjonsevne overflate avrenning, erosjon og P tap (tiltak mot overflateavrenning/erosjon) Nedbør over lengre perioder Metning nedenfra som fører igjen til overflateavrenning Vi må legge grøftene tettere på hverandre/øke kapasiteten, eller (?)

Total fosfor (kg/daa) Suspendert stoff (kg/daa) avrenning (mm) nitrogen avrenning (kg/daa) Nedbør, avrenning, tap av jord og næringsstoffer Skuterud, 1994-2015 Skuterud, 1994-2015 1000 5 800 600 y = 1,0103x - 339,26 R² = 0,8356 4 3 y = 0,0036x + 1,0373 R² = 0,5709 400 2 200 1 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 0 0 200 400 600 800 1000 nedbør (mm) avrenning (mm) 350 300 250 200 Skuterud, 1994-2015 y = 0,3363x - 35,504 R² = 0,5423 250 200 150 Skuterud, 1994-2015 y = 0,1322x - 3,2716 R² = 0,2045 150 100 100 50 50 0 0 200 400 600 800 1000 avrenning (mm) 0 0 200 400 600 800 1000 avrenning (mm)

Hvordan fungerer det eksisterende grøftesystemet Spørsmål i Landbrukstellinga 2010 spørsmål om tilstand drenering. I gjennomsnitt for hele landet var det 8 prosent av arealet dårlig drenert. Men hva betyr dårlig drenering, hva er det?

Hvordan fungerer det eksisterende grøftesystemet Øvre Time Vandsemb Bye Size 2.4 ha 6.5/5 ha 4 ha Temperature 7.1 C 4.0 C 3.6 C Precipitation 1189 mm 665 mm 585 mm Texture topsoil Siltig sand Silt, planert leire Lett leire Drain depth/spacing 0.8 1.00 m/6 m 0.8 m/8 m 1 m/10 m Main crops Eng Kornvekster Korn/potet Measurement period 1997 2013 1992 2005 1992 2013 Bye er fortsatt i drift, del av JOVA Vandsemb ikke lenger en del av JOVA Øvre Time anvendes, ikke rapportert i JOVA

Grøfteavrenningen og den totale avrenningen

Avrenningen fra mindre nedbørsfelt Store endringer i vannføringen innenfor en dag Døgnverdier avrenning

Avrenningen fra mindre nedbørsfelt Store endringer i vannføringen innenfor en dag

Avrenningen fra mindre nedbørsfelt Hvor fort blir avrenningen redusert? Avrenningen i en resesjons periode kan beskrives som q t = q 0 e t, hvor = π2 kd μl 2 og q t and q 0 avrenningen ved tid, t = t og t = 0 α iser en resesjonskoeffisient.

Avrenningsprosesser Ofte en to-eksponent tilnærming var nødvendig som q t = q 0,1 e 1 t + q 0,2 e 2 t

Foregår det to strømningsprosesser? Makroporer Jord matriks

Målinger i Øvre Time feltet, Jæren Både grunnvann og grøfteavrenningen

halveringstid 80 Resultater Øvre Time Øvre Time, small field scale catchment 60 40 20 0 0 0,5 1 1,5 2 Vannføring ved start recession periode Halveringstid (timer) en eksp to eksp begge antall avr epi 20 130 150 gjennomsnitt 17 9 10 maks 62 40 62 min 5 2 2

halveringstid Resultater Vandsemb Vandsemb, small field scale catchment 30 25 20 15 10 5 0 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Vannføring ved start recession periode Halveringstid en eksp to eksp begge Antall avr. epi 87 44 131 gjennomsnitt 11 10 11 maksimum 25 23 25 minimum 5 4 4

halveringstid (time) Resultater Bye Bye small field scale catchment 120 100 80 60 40 20 0 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Vannføring ved start recession period http://draintech.net.au/ Halveringstid (timer) en eksp to eksp begg antall avr. epi 40 96 136 gjennomsnitt 30 32 31 maks 101 84 101 min 6 2 2

Hva/hvordan videre Er denne halveringstiden som ble beregnet ut i fra resesjonskurves god nok? Fungerer systemet? Grøftesystemer ser ut til å fungerer veldig bra Klima endringer med økt nedbør Effekter på jordarbeiding legge en grøft inn i mellom? Når vi har drenert bort det drenerbare vannet (pf = 0 2) kan vi da starte med jordarbeiding/andre aktiviteter. Vi må vente til en matrikspot h m = -200 til -300 cm (ref.: Hugh Riley, Bioforsk Apelsvoll. Research note of 19 th May 2015. The percentage amount of topsoil moisture, relative to that held at field capacity, is used as a criterion for trafficability. Literature suggests that suitable values lie in the region of 70-95%. ) Legger vi grøfter tettere får vi mer nitrogen avrenning (I all fall resultater fra utlandet viser dette. Hvordan i Norge? Kanskje Furenest/Kvithamar skal gi resultater.) Gjør vi ikke det får vi kanskje mer tap av lystgass(n 2 O)

Hva/hvordan videre. Effekter av grøfteavstand på avrenningen/vannbalansen og mer. Brukt DRAINMOD modellen for å simulere avrenning Rk standard kartlagt Nedbør ET Grøft Overflate L 864 360 485 20 5 864 360 484 20 10 864 361 473 29 20 864 370 419 74 40 sikt cm bss cm/hr Ap 0-26 6.13 Eg/Bt 26-34 2.38 Bt 34-71 12.63 BCg 71 + 0.01 Rk mod, 3. sikt Nedbør ET Grøft Overflate L 864 361 480 23 5 864 365 457 42 10 864 381 385 97 20 864 404 261 197 40 sikt cm bss cm/hr mod Ap 0-26 6.13 Eg/Bt 26-34 2.38 Bt 34-71 1.26 BCg 71 + 0.01

Takk for meg. Te En kopp te trenger 30 liter med vann. Kaffe Trenger 140 liter med vann