Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1

Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova... 5 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører og roller... 7 2.1 Aktuelle aktører i utredningen... 7 2.1.1 Eidsiva Energi AS... 7 2.1.2 Hamar kommune... 9 2.1.3 Eidsiva Bioenergi AS, Hamar... 10 2.1.4 Hias IKS... 11 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 12 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 12 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 13 3.2.1 Endring av holdninger... 13 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 14 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 14 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kommune, med tilhørende statistikker... 14 3.3.1 Energibruk... 14 3.3.2 Energioverføring... 18 3.3.2.1 Elektrisitet... 18 3.3.2.2 Andre energikilder... 19 3.3.3 Energiproduksjon... 21 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 22 4.1 Befolkningsutviklingen i Hamar kommune... 22 4.2 Prognosert energiutvikling... 23 4.2.1 Energibruk... 23 4.2.2 Energioverføring... 26 4.2.2.1 Elektrisitet... 26 4.2.2.2 Andre energikilder... 27 4.2.3 Energiproduksjon... 27 4.2.3.1 Elektrisitet... 27 4.2.3.2 Andre energikilder... 27 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 28 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 28 5.1.1 De internasjonale energirammene... 28 5.1.2 De nasjonale energirammene... 29 5.2 Potensial for småkraftverk... 30 5.3 Oversikt over planlagte områder i Hamar kommune... 30 5.3.1 Byfortetting og byfornyelse... 32 3

5.3.2 Strandsonen... 33 5.3.3 Martodden... 33 5.3.4 Stavsberg... 33 5.3.5 Hamar næringspark (Trehørningen/Gålåsholmen/Øversvea) 33 5.3.6 Andre områder... 33 5.4 Arbeid gjort i Hamar kommune... 34 5.4.1 Kommunens egne bygg og anlegg... 34 5.4.2 Gålås/ Trehørningen... 34 5.5 Føringer i overordnede kommunale planer... 34 5.5.1 Kommuneplanens arealdel... 34 5.5.2 Kommunedelplan for Strandsonen m.m.... 35 5.5.3 Reguleringsplan for Hamar stadion... 36 5.5.4 Miljøplan for Hamar... 36 5.6 Fremtidige utfordringer og tiltak... 36 5.6.1 Hamar kommune... 36 5.6.1.1 Landbruket i Hamar kommune... 36 5.6.1.2 Barnehager og skoler i Hamar kommune... 38 5.6.1.3 Gatelys i Hamar kommune... 39 5.6.1.4 Oppsummering- Strategiske mål- Klimahandlingsplan 2009 40 5.6.2 Alternative løsninger, tiltak, kampanjer etc.... 40 5.6.3 Tiltak i forbindelse med områdevise, fremtidige energibehov41 6 Referanseliste... 43 Vedlegg 1. Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 44 Ulike energikilder... 44 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Hamar kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 5

1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva Nett skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Hamar kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Hamar, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vanligvis avholdes møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Hamar kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Eidsiva Nett har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For utredningen for Hamar kommune er det Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken som er prosjektansvarlig. Den lokale energiutredningen for Hamar er lagt ut på hjemmesidene til Hamar kommune (www.hamar.kommune.no) og Eidsiva Nett (www.eidsivanett.no). Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Kjell Storlykken Lise Wenche Dufseth Urset Terje Ruud Karlsen Steinar Hagelund Eidsiva Nett AS Tlf. 95 98 14 30 email: kjell.storlykken@eidsivaenergi.no Hamar Kommune Eidsiva Bioenergi AS Tlf. 98 47 09 80 Tlf. 91 39 26 40 email: lise.urset@hamar.kommune.no email: terje.ruud.karlsen@eidsivaenergi.no Hias IKS Tlf. 95 06 50 59 email: steinar.hagelund@hias.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Hamar kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Hamar kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunene. 6

2 Aktører og roller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen 2.1.1 Eidsiva Energi AS Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi AS. 7

Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark og Oppland. Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. 8

Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. Øvrige aktører: Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 2.1.2 Hamar kommune Øyer Stor-Elvdal Lillehammer Nordsæter Sjusjøen Mesnali Åmot Rena Trysil Brøttum Åsmarka Ringsaker Biri Moelv Rudshøgda Hamar Elverum Brumunddal Gjøvik Gaupen Øvre Vang Løten Løten Gjøvik Stavsjø Hamar Ådalsbruk Ottestad Ilseng Tingnes Elverum Raufoss Vestre Toten Østre Toten Med forbehold om feil Lena Romedal Stange Stange Gata Våler Åsnes Våler Figur 2.3 Kartutsnitt, Hamar kommune Hamar kommune er den minste og nest folkerikeste kommunen i Hedmark fylke, med et areal på 351 km 2. Kommunen er langstrakt og smal og grenser i sør mot Mjøsa (123 m.o.h.) og ender i en spiss ca. 50 km lenger nord på Raudfjellet (925 m.o.h.). Kommunen har 28 662 innbyggere pr. 01.01.11 og de fleste bor i Hamar by og i tettstedene rundt byen (Solvang, Ingeberg, Åker, Ridabu og Hjellum). Kommunen har et rikt og variert tilbud på de fleste områder innen idrett, kunst, kultur og fritidsaktiviteter. Hamar er dessuten hovedstaden i Hedmark fylke og senter for Hedmark fylkes administrasjon, statsetatene i fylket og dels hele innlandet og Eidsivating lagdømme. Hamar er også bispesete, skolesenter og kommunikasjonssenter. I all kommunal planlegging skal man bestrebe seg på å finne løsninger med lav energibruk. 9

Figur 2.4 Bilde over Mjøsstranda med klokkespill 2.1.3 Eidsiva Bioenergi AS, Hamar Våren 2001 startet utbyggingen av fjernvarmenett og varmesentral i Hamar kommune. En biobrenselbasert varmesentral på Børstad sto ferdig i september 2002, og i januar 2003 overtok fjernvarmeselskapet et mindre eksisterende fjernvarmenett og tilhørende kunder fra Hamar-regionen Energiverk AS. 1. januar 2009 overtok Eidsiva Bioenergi AS alle aksjene i Hamar-Regionen Fjernvarme AS. Kjelanleggene på Børstad består av en biobrenselenhet på 5 MW, 20 MW (4 + 8 + 8) olje og 2,4 MW (2 +2) elektrisitet. Figur 2.5 Børstad varmesentral i Hamar Etter avtale med Strand Unikorn AS bygget EBio Hamar i 2007 en biobrenselbasert varmesentral som er integrert i bygningsmassen ved Storhamar kornsilo. Det er installert en biobrenselkjel for 3,5 MW for kornavrens/treflis/ trepellets. En oljekjel på 3 MW står som reserve. Varmesentralen kom i drift i oktober 2007 og leverer varme til kornsiloen og fjernvarmenettet i Hamar. Etter overtakelse av det gamle NSB s sentralfyrhus i Stangevegen, ble dette rehabilitert og utvidet i desember 2006. Det ble installert nytt kjelanlegg for 12 MW (4 + 8) olje og sirkulasjonspumper som beredskap for Hamar sentrum. Trehørningen Energisentral ble satt i drift i 2011, og er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall pr. år og produserer fjernvarme til Hamar by i tillegg til elektrisitet og damp. Den totale energiproduksjonen er på ca. 200 GWh. Mobile kjelanlegg benyttes i kortere eller lengre perioder for enkelte nye bygg i påvente av utbygging av fjernvarmenettet. 10

2.1.4 Hias IKS Hias IKS er et interkommunalt vann, avløp og renovasjonsselskap i Hamar-regionen. Selskapet eier og driver fellesfunksjoner for eierkommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Selskapet er medeier i Mjøsanlegget AS på Lillehammer med en andel på 44,6%. Dette anlegget behandler matavfall fra husholdninger i deler av mjøsregionen, og som et resultat av utråtningsprosessen produseres det blant annet biogass. Denne gassen benyttes til strømproduksjon og det produseres ca 3-5 GWh strøm pr. år. Selskapet driver også næringsvirskomhet knyttet opp mot kjerneområdene. Dette er skilt ut i det heleide holdingselskapet, Hias Næring AS, som sitter med eierskap i andre selskaper. I tillegg er selskapet operatør av Driftsassistansen i Hedmark. Dette er en stiftelse med formål å tilby kompetanse på området teknisk drift og miljøspørsmål innen vann- og avløp, for medlemskommuner i Hedmark. Selskapet som ble etablert i 1974 var den gang et rent avløpsselskap.i 2010 hadde selskapet 72 ansatte og omsatte for drøye kr. 165 mill. Renseanlegget for avløpsvann, som ligger i Ottestad syd for Hamar, produserer 1,7 GWh strøm basert på biogass fra behandlingsprosessen for slam. Renseanlegget installerte i 1980 Nordens første varmepumpe på avløp. Denne ble skiftet ut i 2010 med et nytt og moderne varmepumpeanlegg, og produksjonen etter utskifting er ca. 3,5 GWh varme med en effektfaktor (COP) på 6,44. Hias har også installert en gassmotor for produksjon av strøm på Heggvin avfallsdeponi. Produksjonen har vært ujevn, og per i dag produseres det ikke strøm her. Mengden deponigass tilsvarer i dag en energimengde på ca. 9 GWh/år. Det største potensial for varme/strømproduksjon ligger i utnyttelse av restavfallet fra husholdninger, næringsavfall og treverk i et forbrenningsanlegg. Hias besitter ca. 15.000 tonn som har et varmepotensial på ca 25 GWh. Eidsiva Bioenergi har bygget et slikt anlegg på Trehørningen. Det er inngått en seksårig avtale mellom Hias og Eidsiva Bioenergi om levering av restavfall til dette anlegget.(næringsavfall kanaliseres ikke gjennom Hias). Figur 2.6 Fra Hias anlegg 11

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der både fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi i form av varme. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. 12

- Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. - Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge. - Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming, varmt tappevann, snøsmelting, prosess mm. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. 13

Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Tidligere var dette generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Dette har imidlertid endret seg de siste årene. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Hamar kommune er en bykommune i innlandet, med sentrumspreg i selve bykjernen og med mange eneboliger nært inntil sentrumsområdet. Figur 3.1 Fra gågata i Hamar Som det fremgår av tabell 3.1, har energiforbruket i kommunen i hovedsak vært basert på elektrisitet. Andre vesentlige bidragsytere har vært gruppene Diesel, gass, olje, Ved, treavfall, avlut og Bensin, parafin. Etter år 2000 har i tillegg levering av fjernvarme vokst mer og mer. 14

Tabell 3.1 viser en detaljert oversikt over energibruken i kommunen fra år 2005 til 2009. Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 472,6 487,7 491,5 490,9 455,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 74,8 83,3 91,1 95,2 99,6 Gass 2,8 2,0 2,8 4,5 2,1 Bensin, parafin 11,5 10,5 8,9 7,2 6,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 68,2 80,1 76,8 53,6 57,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 630,0 663,7 671,1 651,2 621,1 Tabell 3.1 Total energibruk (temperaturkorrigert) i Hamar kommune Energiforbruket i tabellen er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Fra de data som er gjort kjent for oss, har det vist seg å være vanskelig å sette opp en god statistikk. Det ser ut til at fjernvarme nå er lagt inn under «Ved, treavfall, avlut» i forbruksgruppen «Industri, bergverk», og da også i tabellen for sum forbruk ovenfor. Det settes derfor ikke opp egen «rad» for fjernvarme i tabellene for energibruk. Produksjon av fjernvarme er satt opp i egen tabell. Tabellen viser en markert økning i sum energibruk fra 2005 til 2006 og videre til 2007. Etter 2007 har energibruken gått tilbake både i 2008 og 2009, og endt opp på et nivå som er lavere enn 2005. Delt opp i de ulike energikilder, følger bruken av elektrisitet den samme trenden men med en lavere nedgang fra 2007 til 2008. Dersom «Ved, treavfall, avlut» omfatter fjernvarme, vil dette forklare den store økningen fra år til år. For Diesel, gass- og lett fyringsolje og spesialdestilat er det registrert økning fra 2005 til 2006, og så en nedgang videre frem til 2008 og stigning igjen til 2009. Nivået for 2009 er likevel lavere enn for 2005. Bruken av «Gass» holder seg ganske jevnt og lavt, mens bruken av Bensin, parafin derimot har en fallende tendens. Statistikken fra SSB foreligger i denne omgang kun for årene fra 2005 til 2009. Vi er som nevnt usikker på hvorfor og hvordan fjernvarme er endret/behandlet i statistikken, og vi ønsker ikke å gå inn på en nærmere analyse av den nå. Til sist i dette kapittelet, er statistikken fra SSB fordelt også på de ulike forbruksgrupper. Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg til statistikken fra SSB selv innhentet data fra egne statistikker. Disse varierer en del med elforbruket i SSB statistikken. I tabell 3.2 er satt opp data fra Eidsiva for perioden 2002-2010. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med flere år enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. Dette forklarer noe av avviket mellom SSB- og Eidsivastatistikken. Tabellen viser en markert nedgang i elforbruket fra 2002 til 2003. Deretter stiger forbruket for hvert år frem til 2008, for å så å gå ned både i 2009 og 2010. Nivået for 2010 ligger nær det lave forbruket som ble registrert i 2003. I de videre vurderinger velger vi å bruke egen statistikk, da vi mener dette gir best grunnlag for videre prognosering. 15

Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 474,6 431,8 457,4 449,0 464,5 473,1 467,4 457,4 482,5 Temp.korr. forbruk [GWh] 482,7 423,5 456,7 467,7 482,6 486,5 490,9 455,6 429,3 Graddagstall 4544 4572 4439 4106 4126 4197 4107 4539 5324 Tabell 3.2 Elforbruk i Hamar kommune i perioden 2002-2010. Den samme utviklingen er vist i figuren nedenfor: 500,0 480,0 460,0 440,0 420,0 400,0 5400 5200 5000 4800 4600 4400 4200 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 380,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4000 Figur 3.2 Elforbruk i Hamar kommune i perioden 2002-2010. For energikilden Fjernvarme har vi innhentet opplysninger direkte fra Eidsiva Bioenergi AS. Fjernvarme ble levert i Hamar fra høsten 1998. Denne gjør seg først gjeldende for fullt fra høsten 2002 og videre frem til i dag med siste oppdaterte tall i 2010, se tabell 3.3. Fjernvarme 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 8,8 25,6 31,4 34,7 42,3 46,5 50,3 56,8 69,4 Tabell 3.3 Produsert fjernvarme i Hamar kommune i perioden 2002-2010. Med utgangspunkt i forbruket i tabell 3.1, har vi fordelt dette på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Hamar er Husholdninger og Tjenesteyting, mens gruppen Primærnæring er den med lavest forbruk. Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper (temperaturkorrigert). 16

Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 195,0 199,3 190,8 184,0 185,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 43,7 47,5 43,2 41,0 41,0 Gass 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Bensin, parafin 11,0 9,9 8,4 6,8 6,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 17,7 18,9 14,5 13,2 15,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 267,5 275,7 257,2 245,2 249,1 Tabell. 3.4 Energiforbruk, Husholdninger i Hamar kommune Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 225,3 234,6 225,9 234,3 228,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,4 3,4 3,7 2,4 2,3 Gass 2,2 1,4 1,9 2,7 1,4 Bensin, parafin 0,5 0,6 0,5 0,4 0,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 29,9 31,7 29,0 25,3 24,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 260,4 271,7 261,0 265,1 256,7 Tabell 3.5 Energiforbruk, Tjenesteyting i Hamar kommune Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 7,9 7,9 8,3 9,0 7,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,0 1,3 1,2 0,8 0,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 8,9 9,2 9,5 9,8 8,6 Tabell 3.6 Energiforbruk, Primærnæring i Hamar kommune 17

Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 44,5 46,0 66,4 63,6 33,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 28,7 32,5 44,2 51,7 56,3 Gass 0,4 0,4 0,7 1,6 0,5 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 19,6 28,2 32,1 14,3 16,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 93,2 107,1 143,4 131,2 106,7 Tabell 3.7 Energiforbruk, Industri, bergverk i Hamar kommune Vi gjør også oppmerksom på at fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper ikke er helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk Sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet (som vi har konstatert ovenfor). Et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen, må være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget og at statistikk og grunnlag revideres hvert år. 3.3.2 Energioverføring Som nevnt i kap. 3.3.1 har energiforbruket i Hamar kommune frem til de siste årene i all vesentlighet blitt dekket av elektrisitet. Fra 2002 ble det startet opp levering av fjernvarme fra Børstad Varmesentral, og med det en sentrumskonsentrert utbygging av ledningsnettet. Fra 2011 startet energisentralen på Trehørningen opp, og nytt ledningsnett ble etablert derfra til Olrudområdet og videre mot Hamar. 3.3.2.1 Elektrisitet I fig. 3.3 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare en av mange mulige modeller for nettoppbygging. Fig. 3.3 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fra produksjon til forbruker. 18

Det er ingen produksjon av elektrisitet i Hamar. Eidsiva eier og driver regionalnett (66- og 132 kv) i kommunen. Disse er tilkoblet sentralnettet, og forsyner selv følgende transformatorstasjoner som igjen sørger for transformering ned til distribusjonsnettnivå (11 kv): Børstad, Vestbyen, Ajer, Hjellum, Greften og Furnes. 11 kv nettet består både av kabel- og luftnett, med konsentrasjon av kabel i de sentrale strøk. Det samme gjelder stort sett for lavspentnettet som består av 230 V-, 400 V- og 1000 V- anlegg. Elnettet er godt utbygd i Hamar kommune. Det er i dag ingen problemer med å opprettholde strømforsyningen selv i tunglastperioder. Men planer om øvrige utbygginger påvirker også kapasiteten i vårt nett, og vi ser at det er behov for utbygging av nettet i Hamar Nord (Stavsberg, Trehørningen, Ingeberg) og etter hvert også til sentrumsområdet (Strandsonen) og Hamar Vest. Utbyggingen av fjernvarmenettet i Hamar så langt og videre fremover, har også betydning for utbyggingsbehovet i elnettet. I Hamar sentrum har etablering av fjernvarme så langt frigjort ca. 70 GWh årlig energi. Dette påvirker utviklingen av 11 kv kabelnettet i stor grad, og har også stor betydning for vurdering av en ev. ny transformatorstasjon i Stangevegen. 3.3.2.2 Andre energikilder Fjernvarmenettet i Hamar er ved utgangen av 2011 på ca. 30 km, som vil si ca. 60 km rørledninger, og leverer fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann til ca. 140 større bygninger og anlegg. Rørnettet er utbredt fra Trehørningen til Børstad, Storhamar, Martodden og Åkersvika. Eksisterende og planlagt utbygging av fjernvarmenett er vist i figur 3.4. 19

Fig. 3.4 Eksisterende og planlagt utbygging av fjernvarmenett i Hamar. 20

3.3.3 Energiproduksjon Eidsiva Bioenergi AS står for den kjente energiproduksjonen i Hamar, og oversikt over produksjonen er vist i tabell 3.3. 21

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutviklingen i Hamar kommune Fig. 4.1 viser bosettingsmønsteret i Hamar kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi i Hamar sentrum og omkringliggende områder. Figur 4.1 Bosettingsmønster i Hamar kommune Figur 4.2 viser utviklingen i folketallet i Hamar kommune for perioden 1995-2007, sammen med forventet, fremskrevet vekst for 2008-2025. Fremskrivningen er basert på middels vekst. Vi har ikke funnet noen oppdatert vesrjon hos SSB av denne fremstillingen. Pr. 01.01.11 var det 28 662 innbyggere i Hamar kommune. 22

Figur 4.2 Folkemengde 1995-2007 og fremskrevet utvikling 2008-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). 4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering av fremtidig energibruk i Hamar, tas det utgangspunkt i 2010-data. I utgangspunktet er det mest riktig å prognosere utvikling for all energibruk i kommunen. Vi har imidlertid valgt å prognosere på elforbruk og fjernvarme, og holde øvrig energibruk stabilt for perioden fremover. Når vi ser på de data vi kjenner, var reelt forbruk for 2009 for energikilder utenom el og fjernvarme ca. 110 GWh. Ved å holde dette stabilt i 2010, og legge til reelle verdier for el og fjernvarme, blir totalt energiforbuk (ikke temp.korrigert) 662 Gwh (483 GWh i el og 69 GWh i fjernvarme). Det er gjerne hensiktsmessig å prognosere fremtidig energiforbruk ut fra en forventet økning pr. innbygger pr. år. Prognosert utvikling i folketallet ganget med forventet energiforbruk pr. innbygger, gir oss da forventet økning i totalt energiforbruk. I Hamar kommunes miljøplan av mars 1999, er målsettingen: Energiforbruket pr. innbygger skal ikke overstige dagens nivå. Fossilt brensel skal i betydelig grad erstattes av fornybar energi. Nå viser gjennomsnittstallene for Norge at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i 10 års perioden 1994-2004. Når vi snakker om energiforbruk pr. innbygger, kan dette imidlertid tolkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det totale energiforbruket for hele kommunen og deler på antall innbyggere, får man totalt forbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til forbruk til husholdningen også forbruk til industri og all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, og vanskelig sammenligningsmessig mot andre kommuner. Det vil jo være av stor betydning hvor stort forbruket i kommunen er for andre sluttbrukergrupper enn husholdning (som er den eneste forbruksgruppen som kan relateres direkte til folketallet). Tar vi utgangspunkt i det totale energiforbruket for husholdninger i kommunen og deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne forbruk pr. husholdning kommunene i mellom. Men denne statistikken er heller ikke her helt korrekt. Det tas ikke hensyn til hvor mange innbyggere det er pr. husholdning, og dessuten er forbruk til fritidsboliger med i oversikten for husholdninger. Og når mange av brukerne av fritidsboliger ikke er 23

bosatt i kommunen, blir husholdningsforbruket sammenligningsmessig alt for høyt som vist for Trysil i tabell 4.1 nedenfor. Energiforbruket i tabellen er ikke temperaturkorrigert, men det har liten betydning sammenligningsmessig mellom kommunene i og med at vi kun ser på 2008. Pga. stor usikkerhet i statistikkene vi har innhentet fra SSB, velger vi å beholde dataene fra 2008. Oppdaterte verdier vil i stor grad gi den samme snittbetraktningen kommunene i mellom. Kommune Forbruk husholdninger 2008 (MWh) Forbruk totalt 2008 (MWh) Folketall 2008 (31.12) Forbruk husholdninger pr. inn bygger (kwh/innb.) Forbruk totalt pr. innbygger (kwh/innb.) Forbruk totalt pr. areal (MWh/km2) Hamar 173 980 467 392 28 211 6 167 16 568 1 332 Løten 47 837 84 731 7 255 6 594 11 679 230 Kongsvinger 112 228 282 327 17 326 6 477 16 295 273 Lillehammer 182 764 462 933 26 104 7 001 17 734 998 Ringsaker 223 054 561 171 32 402 6 884 17 319 438 Trysil 87 750 147 570 6 749 13 002 21 865 49 Tabell 4.1 Oversikt elforbruk i 2008, sammenligning kommunevis. Figur 4.4 viser tilsvarende data fordelt prosentvis mellom kommunene. Sammenligning mellom kommuner, div. forbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Rings. Lilleh. Kongsv. Hamar Løten 0 % Forbr. hush. Forbr. tot. Innb. Forbr. hush. pr. innb. Forbr. tot. pr. innb. Forbr. tot.pr. areal Figur 4.4 Prosentvis oversikt, energiforbruk pr. kommune Ser vi på forbruk husholdning pr. innbygger, er det svært liten variasjon mellom kommunene, men med Lillehammer noe over de andre og Hamar lavest. Unntaket er 24

Trysil pga. alle fritidsboligene. Det samme utslaget finner vi ikke for Ringsaker tross alle fritidsboligene på Sjusjøen. Når det gjelder forbruk totalt pr. innbygger, ligger Hamar i midtsjiktet i forhold til de andre kommunene. Løten ligger klart lavest, noe som tyder på at det er mindre forbruk til industri og annen næring i Løten i forhold til de andre vi sammenligner med. I andre enden finner vi Lillehammer og spesielt Trysil. I Lillehammer er det stort forbruk til Tjenesteyting som trekker opp, mens det for Trysil som nevnt er forbruk til fritidsboliger som virker inn. Når det gjelder totalforbruk pr. areal i kommunen, ligger Hamar klart over de andre kommunene. Lillehammer ligger også høyt og Trysil helt nederst. Dette sier noe om hvor sentralt bosetting og øvrig aktivitet i kommunen er i forhold til størrelsen på kommunen. Prognosering Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Hamar kommune i kommende 10-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet og fjernvarme ligge på 2009 nivå for hele perioden fremover (110 GWh). Vi tar utgangspunkt i sum ikke temperaturkorrigert energiforbruk elektrisitet og fjernvarme i 2010 (552 GWh), og med 28 211 innbyggere blir forbruk pr. innbygger på 19,06 MWh. Det forventes økt aktivitet i Hamar kommune i tiden fremover, både med hensyn til boligutbygging/økt innbyggertall og industri/næring. Vi velger i prognosen for Hamar en årlig økning for energibruk pr. innbygger som ligger jevnt med landsgjennomsnittet i 10- års perioden 1994-2004 (0,8 %). Vi setter derfor den årlige økningen i energibruk (el og fjernvarme) på 0,8 % for perioden 2011-2031. Fraviker denne prognosen den reelle utviklingen, korrigerer vi prognosene i de kommende utredningene for Hamar kommune. For å se hvordan prognosen forholder seg sammen forventet utvikling i folketallet, har vi satt dette opp i tabell 4.2. Prognosert forbruk pr. innbygger multiplisert med forventet folketall gir forventet energibruk (el og fjernvarme) for perioden 2011-2031. Det er i samråd med Hamar kommune valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven for folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Innbyggertallet som er satt opp er pr. 31.12. det aktuelle året, dvs. det samme som 01.01. for neste år i SSB tabellene. Forbruk 2010 Innbyggere 31.12.2010 Elforbr. pr. innb. 2010 552 GWh 28662 innbyggere 19,3 MWh Progn. årlig økn. pr. innb. 0,8 % År Folketall -Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2011 28662 19,4 561,0 2016 30012 20,2 606,3 2021 31382 21,0 659,7 2026 32699 21,9 715,4 2031 33762 22,8 768,7 Tabell 4.2 Prognosert energibruk i Hamar kommune, elektrisitet og fjernvarme 25

Når vi ser på prognosert energiforbruk i tabellen over, er det tidsrommet 2010-2021 som er interessant i denne omgang. En gjennomsnittlig årlig vekst i forventet økning i den totale energibruken (fra 556,4 til 659,7 GWh), blir denne på 1,63 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2009 nivå (110 GWh) for hele perioden fra 2010 til 2021, forventes den totale energibruken å øke fra 662 GWh til 769,7 GWh. Dette tilsvarer en årlig økning i total energibruk på 1,38 %. Fra Eidsiva Bioenergi har vi fått oversendt prognose for fremtidig produksjon energiproduksjon. Energi (GWh/år) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 88 155 164 177 181 186 189 198 200 202 204 Fjernvarme 61 60 69 82 86 91 94 103 105 107 109 Prosessdamp NP 12 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 Dampbasert El-produksjon 15 45 45 45 45 45 45 45 45 45 45 Tabell 4.3 Prognose for levering av fjernvarme og prosessdamp 2011-2021. Med å ta utgangspunkt i prognose for sum energiøkning el og fjernvarme i tab. 4.2, samt prognosen for fjernvarme i tabell 4.3, blir forventet endring i elforbruk som vist i tabell 4.4 (NB: Når det gjelder fjernvarmen, tar vi her ikke med prosessdamp til NP). Fjernvarme (GWh) Elforbruk (GWh) Sum (GWh) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 76 105 114 127 131 136 139 148 150 152 154 485 465 465 462 467 471 479 480 489 497 506 561 570 579 589 598 607 618 628 639 649 660 Tabell 4.4 Prognose for elforbruk og fjernvarme i perioden 2011-2020 Med ingen økning i øvrig energibruk, vil økt levering av fjernvarme dermed stå for ca. 80 % av energiøkningen for perioden 2011-2021. Det er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Hamar kommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi å ikke fordele prognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Fremtidig forsyning til sentrumsområdet er avhengig av utviklingen i Strandsonen, og det kan på et gitt tidspunkt være aktuelt å bygge ny transformatorstasjon i Stangevegen. Det samme kan være aktuelt på Hamar Vest, helt avhengig av fremtidig utbygging i området. For Hamar Nord er etableringen av 11 kv transformering i Furnes transformatorstasjon grunnlaget for fremtidig forsyning til dette området. Eidsiva disponerer tomt for ny transformatorstasjon på Trehørningen, og en utbygging av denne kan bli aktuelt dersom 26

utviklingen i området blir tilstrekkelig stor. Pr. dato er det lite som taler for en slik løsning, spesielt med tanke på etablering av el-produksjon i det nye kraftvarmeverket på Trehørningen. I Hamar kommune planlegges det en betydelig utbyggingsaktivitet for de kommende år, og når nye tiltak etableres, vil dette utløse også en omlegging/utbygging av 11 kv nettet. Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger. Videre utvikling av fjernvarme i Hamar påvirker vår lokale kraftsystemplan, og ved nært samarbeid vil vi sørge for optimal fremtidig utbygging av nettet. 4.2.2.2 Andre energikilder Utvidelsen av fjernvarmenettet i Hamar skal skje gjennom en systematisk og strukturert utbygging. Figur 3.4 i kap. 3.3.2.2 viser kart over Hamars bydeler, og angir både eksisterende fjernvarmenett og skissert utbygging i perioden frem til 2012. 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet På Heggvin vil det også i årene fremover produseres ca. 1 GWh strøm i eksisterende gassmotor. I forbindelse med den avfallsbaserte energisentralen på ca 28 MW som er bygd på Trehørningen, er det startet opp med produksjon av elektrisk kraft i Hamar kommune fra 2011. Anlegget som ble satt i drift produserer elektrisitet, damp til industrien og varme til fjernvarmenettet. Elproduksjonen blir på ca 45 GWh/år. Dette er i samsvar med myndighetenes målsetting om framtidig elproduksjon i kraftvarmeverk basert på biomasse. 4.2.3.2 Andre energikilder I tillegg til produksjonen av fjernvarme fra biomasse, kan det i perioden bli aktuelt å ta i bruk ny teknologi som varmepumper etc. for bruk av lavtemperaturteknologi. Dette er aktuelt både ved rehabilitering og nye utbygginger. 27

Millioner tonn oljeekvivalenter 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 14000,0 Verdens energiforbruk 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 28

5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles 29