Agenda. Stuttreist energi

Transkript

1 Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS

2 Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg Stuttreist bioenergi Rammebetingelser Teknologisk status

3 Eierforhold 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % 14,8 % 16,8 % 22,1 % Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner

4 Konsernsjef Konsernstab Økonomiog finans IKT Innkjøp Regnskap HR Kvalitet og HMS Finans Informasjon og samfunnskontakt Servicesenteret Controlling Vannkraft Marked Nett Anlegg Vekst Bioenergi Egne kraftverk BM Forvaltning Prosjektleder Organisasjonsutvikling EFI (66 %) Økonomi/adm. Forsyning/innkjøp KVO (12 %) Kundesenter Plan Prosjekt Eidsiva bredbånd (79,3%) Prosjektutvikling VK (28,33 %) Handel Anskaffelser Drift Elsikkerhet Øst (68 %) Region Oppland GLB (21 %) Fakturaservice Drift Økonomi/MA Scandicraft (55 %) Region Hedmark OK (25 %) Energihuset (100 %) OE (38,65 %) Servicepartner (100 %) Eidsiva MI (60 %)

5 Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Bioenergi AS et eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi Har samlet alt om bioenergi i Eidsiva Forretningsadresse Gjøvik Har 18 ansatte Skal realisere ambisjonen om 1 TWh Brensel/ Råvarer Produksjonvarme / el Distribusjon Salg Kompetanse Løsninger og konsepter Økonomi Prosjektutvikling og prosjektgjennomføring Drift, vedlikehold Innkjøp (råstoff, logistikk og oppfølging) Salg (rammebetingelser, alternativer og kundeoppfølging)

6 Bioenergi har mange muligheter i Innlandet Årlig tilvekst i skogen på 6,5 mill m3, tilsvarende 13,5 TWh (energiforbruket i boliger) Ca 40 % av årlig avvirking skjer i Innlandet Det er mulighet å ta ut inntil 2,5 mill m3 mer uten å forringe skogen i Innlandet (tilsvarer ca 5,0 TWh) Stor andel av norsk produksjonskapasitet innenfor trelast- og trevare industri Stort bioenergi potensial i Innlandet Store endringer i fiberforbruk Kursendring for skogbruket

7 Utfordringer knyttet til økt bruk av bioenergi Kostnader Råvarekostnader, logistikk Investeringer (produksjon, distribusjon) Konkurranse om råstoffet Annen industriell produksjon (eks biodiesel) Realiteter Små volumer Alle ledd i verdikjeden må delta Myndigheter Robuste og stabile rammebetingelser

8 Hvor er potensialet i Norge Til energiformål, TWh per år I dag Mulig økt anvendelse Trebearbeidende industri 6,9 4,3 Husholdningsavfall 0,9 1,5 Treavfall, bygg og anlegg 0,3 0,5 Deponigass 0,3 1 Annen biogass 0,1 3 Skogsbrensel 7, Halm og kornavrens 0,1 4,6 Sum 15, Kilde:

9 Teknologivalg RENT BIOBRENSEL FRAKSJONER AVFALL Mass burn Kvernet avfall Brennbart restavfall Tilfredsstille krav i forskrift vedr. forbrenning av rene brensler Bio-avfall trevare Rivningsvirke Flisanlegg -Returtre (RT) flis Diverse fraksjoner Samforbrenning -Avfallsfraksjoner med kjent opphav -Våtorganisk avfall -Med matavfall -Uten matavfall Tilfredsstille Avfallsforskriften kap 10 om forbrenning av avfall Bio-tørt -Flis -Kornavrens -Halm -Havreskall Bio-vått -Skogsflis -Bark -GROT -Rent produksjons avfall - Grønn flis C i 2 sekunder Posefilter Klargjort for Støttebrenner Denox Resirk røkgass Additiver Målerutrustning Kjølt sekundærkammer

10 Eidsiva Bioenergi har 4 anlegg i drift, 2 prosjekt under gjennomføring og 3-5 prosjekter under utvikling. BRUMUNDDAL TREHØRNINGEN 65% LILLEHAMMER PROSJEKT GJØVIK HAMAR 30 GWh PROSJEKT RAUFOSS 50 GWh LENA FJERNVARME 51% KONGSVINGER 8 GWh 5 GWh

11 0047 Jørstadmoen 450/900 kw kwh 0034 Honne (SKS) 500/250 kw kwh Tonlia 250/450 kw kwh 0038 Nortura Rudshøgda kw kwh 0032 Bagn 400/850 kw kwh 0006 Løten 1 500/3 000 kw kwh 0005 Gjøvik Stadion 500 kw kwh 0010 Raufoss Syd 400/900 kw kwh 0028 Blæstad Gård 200/400 kw kwh Definisjonsfase Investeringsfase Anlegg i drift

12 Stuttreist bioenergi Mjøsanlegget Våtorganisk Skogsbio Trysil Lillehammer EBio TFV Trehørningen Restavfall Hamar EBio Elverum GROT EBio EBio Gjøvik EBio Gjøvik EBio Raufoss Returtre Restavfall - forbrenning Våtorganisk avfall - forgassing Kongsvinger Returtrevirke forbrenning LFV GROT, skogsbio, tørt Lena

13 Råstoffet - hva har vi lært? Varierende krav til råstoffet til det enkelte anlegg. Riktig fuktighet er viktig for å få anlegget til å gå optimalt. Minst mulig variasjon i råstoffleveransen i form av fuktighet, finstoffandel mm. Forurensning i råstoffet skaper store problemer Stor fokus på logistikk/transport. De fleste utfordringer kan kobles opp mot transport: Snø, stein/grus, tomkjøring i helg, oppfyllingsgrad i silo. Aske og askehandtering er krevende med tanke på innhold og krav, selv med rent trevirke. Oppgjørsform for råstoffet. Veie lass, måle fuktighet, brennverdi formel Løs m3 - Fast m3 - KG tørrstoff - kwh Fliskvalitet. Lite/ingen problem med for store fliser. Finstoff andel kan være problem

14 Råstoff rett fra skogen eller via terminal Forurensning Snø og fukt Silokapasitet transport Må gjøre begge deler ikke enten eller

15 Mange miljømål ingen handlingsplaner? Per januar 2009 Dokument Miljømål Klimaforliket (mangler plan for gjennomføring) Reduksjon av mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 (= reduksjon av fossilt energibruk: 30 TWh) Bioenergistrategien (mangler plan for gjennomføring) 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 Enovas mål Fornybardirektivet (tentative mål ikke implementert): 40 TWh spart og produsert ny fornybar energi innen 2020 Norge: prosent økt produksjon av fornybar energi innen 2020?

16 Hvor skal vi ta redukjonen av klimagassutslipp og veksten i fornybar energi i Norge? Utfasing av oljefyr Bioenergi/fjernvarme Elektrifisering av sokkelen Elektrifisering av transport Energieffektivisering Nye prosjekter vannkraft Opprustning vannkraft Vindkraft Langsiktig satsning

17 Biovarme status Teknologisk status For det meste ristfyringsanlegg Antall anlegg i drift øker raskt Enhetsstørrelse opp mot 20 MW th Både fuktige og tørre biobrensler varierende partikkelstørrelse (for mye finstoff er problematisk) Brensel med lavt askesmeltepunkt (eks kornavrens, halm) er utfordrende Moderne anlegg har høy virkningsgrad (opp til 90 %) Stort sett lave emisjoner/utslipp Økonomi Lønnsomhet ved tilstrekkelige rammebetingelser

18 Biokraft - status Teknologisk status Dampturbiner og dampmotorer er moden teknologi ORC turbiner og Stirlingmotorer som demonstrasjonsanlegg Gassifisering av biomasse kan gi nye muligheter for kraftproduksjon Økt strømutbytte gjennom kombianlegg og brenselseller Økonomi Biokraft i Innlandet mulig i forbindelse med avfall og RT-flis (Hamar og Gjøvik) Annen biokraft er urealistisk pga manglende rammebetingelser Dampturbin i bioanlegg blir lønnsomt med langsiktige kraftpriser fra 60 øre/kwh og oppover Feed-in tariffer for biokraft i Tyskland mellom øre/kwh Grønne sertifikater i Sverige ligger på ca 20 øre/kwh Langsiktig kraftpris på 60 øre/kwh gir biokraft i Sverige Trenger stimulerende ordninger for å utløse biokraft i Norge

19 Takk for oppmerksomheten! Ola Syverinsen Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS