Oplandske Bioenergi AS

Transkript

1 En beskrivelse av Innholdsfortegnelse: 1. VIRKSOMHETSKONSEPT RESULTATER SÅ LANGT ORGANISERING FINANSER ØKONOMI UTFORDRINGER I BIOBRANSJEN MILJØ... 6 Adresser: Organisasjonsnummer: Telefon: Telefaks: Honnevegen 60 post@oplandske.no NO MVA Biri doc

2 1. VIRKSOMHETSKONSEPT A. Stiftelsesdato, eierprofil og kapital er vist til høyre. B. Fire allmenninger og to aksjeselskaper fra skogen venter på tildeling av aksjer. C. Selskapets vedtekter ( 7) viser til vårt virksomhetskonsept som det er tatt utdrag fra i punktene D-G nedenfor. D. Aksjonærene bør; Være langsiktige investorer med interesse for lokal verdiskaping i hele kjeden og med interesse for miljøet. Skogens bioenergiaktør for befolkningen i tettsteder og næring utenom byene i Innlandet Kategori 1; 54 Landbrukseiere i Hedmark og Oppland 3 Skogeierlag (Biri, Gjøvik, Stange) (stiftet 24. januar 2006) (eierne har innbetalt kroner i aksjekapital til overkursfond) Kategori 3; (tradisjonelle el-energiaktører) Eidsiva Energi AS (34 %), som eies av; - Hedmark fylkeskommune - Oppland fylkeskommune - 25 kommuner i Hedmark og Oppland brenner for miljøet! Kategori 2; * Mjøsen Skog (34 %), som eies av landbrukseiere 2 Allmenninger (Furnes, Øyer) 17,8 % 36,7 % 34,0 % 11,5 % Kategori 4; (industri og andre store energibrukere) Hedalm AS, som eies av; Stange Almenning Romedal Almenning Løiten Almenning Vang Almenning * Aksjeopsjoner: Allmenningene i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre + Phil AS + Lillehammer Biovarme AS (23 lbr-e) Være inkluderende i den forstand at så mange som mulig kan bli medeier blant eierne av landbrukseiendommer i Innlandet. Se verdien av lokalt og differensiert eierskap i Innlandet; i. Landbrukseiere, skogeierlag, etc ii. Landbrukssamvirke (som i stor grad eies av kategori i) - f.eks skogeierandelslag, allmenninger, Felleskjøpet, etc iii. Tradisjonelle el-energiaktører (i praksis Eidsiva) iv. Industri og andre store energibrukere. E. Forretningsidé: Selskapet skal være totalleverandør av kortreist fornybar energi. Selskapet vil bygge biobrenselanlegg og produsere, distribuere og levere energi med basis i fornybart og CO2-nøytralt biologisk materiale. Transportavstander av råmateriale og ferdig energi skal være korte. Dette innebærer et distribuert konsept. F. Vi vil gradvis bygge ut bioenergianlegg og levere kwh energi med basis i kortreist skogsflis og eventuelt torv fra år G. Vi vil betjene tettstedene og næring utenom byene i Innlandet med anlegg som leverer mindre enn kwh/år. Etter hvert som vi kommer til nye steder med våre prosjekter og anlegg involverer vi lokale landbrukere og annet lokalt næringsliv som; Deltakere i prosjektet under investeringsfasen Flisleverandører Driftsoperatører Medeiere (fortrinnsvis landbrukere). Vi er av den oppfatning at vi, i partnerskap med lokale aktører som beskrevet ovenfor, skal få til mye bioenergi i Innlandet. Side 2 av 7

3 2. RESULTATER SÅ LANGT A. Vi har bygget et firma med solid eierskap og kapitalbase som har et utfordrende og fremtidsrettet virksomhetskonsept. Vi har faste avtaler med; a. Enercon AS (teknisk og økonomisk rådgiver). b. Advokatfirmaet Campbell & Co AS c. BDO Noraudit Ringsaker AS d. Skogbrukets Kursinstitutt AS (regnskap, administrative tjenester og nettside). B. I dag leverer vi bioenergi til; a. Sportsklubben Gjøvik-Lyn på Gjøvik Stadion b. Oppland fylkeskommune på Raufoss videregående skole Raufoss Syd. C. Vi skal levere energi til Prøvenlia Sameie (gradvis utbygging til 70 boenheter v/trysilhus) på Raufoss fra høsten D. I januar 2008 skrevet vi kontrakt om bioenergi til Sør-Aurdal kommune i Bagn. Der blir det leveranse av energi fra 1. september E. Vi har avtale med Nordre Land kommune om bioenergi til Tonlia boligfelt (30 eneboliger) på Dokka. Byggefeltet forberedes med infrastruktur nå. F. Vi har oppnådd fjernvarmekonsesjon fra NVE i Løten sentrum, er innvilget støtte fra Enova og har vunnet Løten kommune som kunde i åpen konkurranse - både kommunale og private bygg er inkludert i kundegrunnlaget vårt - leveransene stater 1. september G. Vi har forhandlet ferdig en avtale med Hedmark fylkeskommune om bioenergi til Blæstad gård. Energilevernasen starter 1. september H. Vi har kommet langt med en avtale om energileveranse fra et større bioenergianlegg på Rudshøgda. I. I samarbeid med kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Nordre Land har kommet lang med et konsept som kan gjøre bioenergilevernaser til nye boligfelter lønnsomt og hensiktsmessig for boligeierne, kommunen og energileverandøren. J. For øvrig arbeider vi med andre prosjektmuligheter på mer en 10 steder i Hedmark og Oppland. Side 3 av 7

4 3. ORGANISERING Til høyre viser vi organisering av selskapet i form av roller. Rollene bekles med aktører etter hvert som vi vokser. Generalforsamling 1) Landbrukseiere, skogeierlag, etc 2) Landbrukssamvirke (skogeierandelslag, allmenninger, Felleskjøpet, etc) 3) Tradisjonelle el-energiaktører: (i praksis) Eidsiva 4) Industri og andre store energibrukere (alle i Innlandet) Selskapet ønsker å ivareta alle de tre moderne kravene til seriøse virksomheter; Lønnsomhet Miljø Samfunnsansvar. Lønnsomhet er en selvfølge mens de to siste ordene er kjernen i biobransjen, særlig på den måten vi vil gjennomføre virksomheten vår i Innlandet. Styret skal i henhold til våre vedtekter ha 3 7 medlemmer. Generalforsamlingen har valgt et forholdsvis stort og bredt faglig sammensatt styre for å gi selskapet best mulig styringsfundament for en rask vekst i salget av bioenergi over hele Innlandet. Se lysarket til høyre. Jørgen Galtestad ledet både styret og selskapet i det daglige fra starten i januar 2006 til juni Da fikk han etter eget ønske ny rolle som daglig leder. HR + PR + QA Driftsleder Anlegg i drift områder områder Ola Syverinsen Sivilingeniør Teknisk direktør i Eidsiva Bioenergi AS aksjer (34,00 %) Helge Bryhni Ingeniør Skog- og jordbruk Avfall og renovasjon Fjæstad Lille i Romedal Stokke Nedre i Vardal 45 aksjer (1,13 %) Ole Maagaard 1. varamedlem til styret Gårdbruker Mågård og Ske i Romedal 20 aksjer (0,50 %) Styre Daglig leder Prosjektleder Anlegg under utbygging områder Styret i Even Mengshoel Bonde Ulven på Brøttum Styreleder i Mjøsen Skog BA aksjer (34,00 %) Ole Seegaard Styreleder Siviløkonom Prosjektkoord og -kontroll Jord- og skogbruk Seegaard i Snertingdal 40 aksjer (1,01 %) Erik A. Dahl Personlig vara for Even Mengshoel Forstkandidat Adm direktør i Mjøsen Skog BA aksjer (34,00 %) Daglig leder Jørgen Galtestad Sivilingeniør Firma- og prosjektledelse Ødegården i Biri 30 aksjer (0,76 %) brenner for miljøet! Administrasjon Prosjektleder Prosjekt i nytt område områder Jon Ole Johansen Siviløkonom Administrerende direktør i Hedalm AS 454 aksjer (11,45 %) Tord Kristian Rindal Forstkandidat Jord- og skogbruk Bioenergi Søndre Taraldsrud i Biri 30 aksjer (0,76 %) Jørn Erik Simonsen 2. varamedlem til styret Forstkandidat Bestyrer i Furnes Almenning 18 aksjer (0,45 %) Jørgen Galtestad har ledet alle prosjektene til denne dato. Jørgen Ouren tar nå over Blæstadprosjektet. For å sikre intern forankring i selskapet og samtidig stille opp med den beste kompetansen i hvert enkelt prosjekt etablerer vi styreutvalg i hvert eneste prosjekt. Medlemmene i disse arbeider på oppdrag fra og støtter daglig leder når det gjelder å vinne og gjennomføre prosjektene. Styreutvalgene består oftest av ett styremedlem men i prosjekter som er av stor betydning for selskapet er det opp til tre medlemmer. Vi har så langt fire driftsledere som har sine driftsteam for 24 timers / 365 dagers drift av anleggene; Nils Gillerhaugen på Gjøvik Stadion Einar Haugen i Raufoss Syd Svein Erik Wold i Bagn Side 4 av 7

5 Bjørn Holm på Blæstad Gård. 4. FINANSER Vi har 2-3 ubelånte energianlegg til en verdi av kroner 6,5 millioner pluss ca. kroner 13 millioner i banken. Når vi skal bygge flere energianlegg vil vi belåne disse og de allerede etablerte anleggene slik at vi på nåværende egenkapitalgrunnlag rår over ca. kroner 60 millioner for utbygging. Lysarket til høyre beskriver hvor kapitalintensiv bioenergibransjen er. Det er altså langt frem til fullfinansiering av en Investering/ Egenkapital (MNOK) Mål Energi GWh/år Gjennomsnittlig økning i energileveransen på 10 GWh/år produksjonskapasitet på kwh/år, men vi er av den oppfatning at vi har fått en god start. Vi har meget god likviditet og har gode utsikter til å klare den langsiktige finansieringen t ØKONOMI Vi holder administrative kostnader så lave som mulig og ruter våre ressurser til å finne og vinne prosjekter, gjennomføre prosjekter og drifte lønnsomme anlegg. Kontantstrøm i et energianlegg Kontantstrømmen i forbindelse med et energianlegg har et forløp som vist i lysarket til høyre for et anlegg som bygges i Positiv Kontantstrøm Akkumulert kontantstrøm 2023 t 2028 Under kalkylene for hvert Negativ prosjekt krever vi 8 % internrente etter offentlig investeringstilskudd, før skatt og uten inflasjonsprediksjon. Dette er det maksimale Enova SF tillater dersom offentlig støtte skal oppnås, og tilsvarer 10,7 % nominell rente med årlig Side 5 av 7

6 inflasjon på 2,5 % (kan sammenlignes med 10,7 % rente på bankinnskudd). Vi bruker realistiske forutsetninger om investeringskostnadene/-volumet. Med en vekststrategi som vi har, der vi stadig bygger nye anlegg med en kontantstrøm som vist ovenfor, vil driftsoverskudd som akkumuleres til egenkapital eller utbetales som utbytte til aksjonærene komme om noen år frem i tid. Verdien på selskapet vil imidlertid øke kontinuerlig i form av; 1. Lønnsomme anlegg med god fremtidig inntjeningsevne 2. Sterk evne til å finne og realisere nye anlegg 3. Generelt god posisjon i energimarkedet og hos myndigheter og finansinstitusjoner. 6. UTFORDRINGER I BIOBRANSJEN Enova SF fikk høsten 2007 utført en studie som ble kalt 10 ÅR MED RØDE TALL, med undertittel; Barrierer for økt utbygging av lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Ikke uventet anfører rapporten av de viktigste barrierene er; 1. Manglende marked 2. Manglene lønnsomhet. Vi venter som resten av bransjen på at myndighetene skal omsette politiske målsettinger til rammebetingelser som gjør at bioenergibransjen får gode vekstvilkår. Imidlertid, det er allerede sterk konkurranse om prosjektene og vi gjør noe nå for å sikre lønnsomme prosjekter under gjeldende regime og for å være i god posisjon for konkurransen når markedet starter å vokse sterkt. Vi utvikler oss selv internt og omgivelsene rundt oss innenfor 4 områder; Kunder Anlegg Råstoff Drift. 7. MILJØ Vårt selskap har som motto: Oplandske brenner for miljøet og for (spesialisert for hvert anlegg);. idretten på Gjøvik. skoleungdommen på Raufoss. Bagn som et utviklende sted for næring og et godt sted å bo. Tonlia som et godt sted å bo. Løten som et utviklende sted for næring og et godt sted å bo. Blæstad Gård som et drivende sted for læring og arbeid. Side 6 av 7

7 Vi tror på disse argumentene i miljøpolitikken; 1. Olje og gass bør være ute fordi CO 2 besparelse de bidrar til CO2-ubalansen i atmosfæren (forutsetter at det ikke er mulig å fange utslipp fra mindre anlegg rundt omkring). 2. Elektrisitet bør brukes til edlere ting enn oppvarming strøm vi ikke bruker i Norge kan erstatte Denne figuren viser det årlige temperaturavviket fra referanseperioden (NASA) 1 kwh produsert med biomasse sparer 1 kg CO2 i atmosfæren*. elektrisitetsproduksjon i Europa med basis i fossilt materiale. * Kilde: Universitet for miljø og bioteknologi; 3. Biologiske materiale (som ikke benyttes til edlere formål) bør brenner for miljøet! utnyttes til energi fordi bidraget til CO2 i atmosfæren blir akkurat det samme dersom den ligger og råtner i naturen. 4. Dersom fossilt materiale brennes til energi for oss mennesker i stedet for å utnytte tilgjengelig biologisk materiale blir det dobbelt galt; a. Forbrenningen gir CO2 i atmosfæren b. Biologisk materiale som ikke blir brent gir CO2 i atmosfæren. (Alternativet er olje eller strøm som kommer fra kullkraftverk eller kunne ha gått til Europa og spart kullkraft). Innlandet, 14. juli 2008 Jørgen Galtestad Daglig leder Side 7 av 7