Studieplan for Master i sosialt arbeid 120 studiepoeng Studieåret 2008-2009 Master Programme in Social Work Degree: Master of Social Work Avdeling for samfunnsfag Høgskolen i Oslo Godkjent av Høgskolestyret 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret juni 2008
INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING... 3 Bakgrunn for studiet... 3 Studiet kvalifiserer til... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Studiets oppbygging... 4 Studie- /arbeidskrav... 4 Undervisning og deltakelse... 5 Vurdering... 5 Internasjonalisering... 5 INNHOLD... 6 Obligatoriske emner... 6 Samfunnsvitenskapelig teori med spesiell innretning mot sosialt arbeid og... 6 velferdsfag... 6 Forskningsmetode og design... 9 Vitenskapsteori... 11 Valgfrie emner... 13 Aktiveringstiltak for mottakarar av sosialhjelp... 13 Barnevern og kunnskap - Eksplisitt og implisitt teori i barnevernets praksisfelt... 15 Barnevern og kunnskap - Barn, barndom og barnevern som forskningsfelt... 17 Familie og nettverk... 19 Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk... 20 analyseredskap i sosialfaglig arbeid... 20 Kasusstudier som forskningsmetode i klinisk sosialt arbeid -... 23 Kjønnsteoretisk analyse... 26 Organisasjon og endring i offentlig virksomhet... 28 Sosial og velferdspolitikk... 31 Velferd som tekst. Analyse av ulike tekster med relevans for... 35 sosialpolitikk, familiepolitikk og velferdsforvaltning... 35 Selvstendig arbeid... 37 Mastergradsoppgave i sosialt arbeid... 37 Oppgaveseminar... 39 ANDRE UNDERVISNINGSTILBUD... 39 2
INNLEDNING Bakgrunn for studiet Høgskolen i Oslo - Avdeling for samfunnsfag (SAM) har tilbudt mastergradsstudium i sosialt arbeid fra august 2003. Masterstudiet er en videreføring av hovedfaget i sosialt arbeid som høgskolen har hatt i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng og fører til mastergrad i sosialt arbeid. Avdeling SAM tilbyr blant andre bachelorstudier i barnevern, sosialt arbeid og velferd, etterog videreutdanninger, samt kurs og konferanser på området sosialt arbeid. Avdelingen har også en godt etablert forskningsenhet, Sosialforsk. Undervisningspersonalet som er tilknyttet mastergradsstudiet i sosialt arbeid driver egen forskning, og studentene vil kunne knytte seg til forskningsprosjekter ved avdelingen. Studiet kvalifiserer til høyere stillinger i sosialtjenesten som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen sosial- og barneverntjenesten. høyere stillinger innen klinisk sosialt arbeid som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen somatisk helsevesen og psykisk helsevern. undervisningsstillinger ved sosialarbeiderutdanningene forskerstillinger på lavere nivå innen fagfeltet sosialt arbeid opptak til doktorgradsstudier Målgruppe Mastergrad i sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, velferdsfag eller tilsvarende utdanning. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudiet ved Høgskolen i Oslo (se http://www.hio.no >For studenter >Regelverk og saksgang) Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For masterstudium i sosialt arbeid gjelder i tillegg følgende: Krav til faglig grunnlag Generelt grunnlag for opptak er fullført treårig barnevern-, sosionom-, velferdsutdanning eller tilsvarende utdanning. Søkere inndeles i to kvoter: 3
Kvote 1: Kvote 2: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2. Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20% av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Tilleggspoeng Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende. Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget, 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Med relevant utdanning menes emner innen samfunnsvitenskapelige fag samt jus, historie, filosofi og idéhistorie. Klage på opptak Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialt arbeid skal sendes til Avdeling for samfunnsfag. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling. Studiets oppbygging Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Foruten masteroppgaven består studiet av tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgaven. Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Sa Samfunnsvitenskapelig teori Valgfritt emne 20 10 Mastertorg Gruppemøte med kontaktlærer 2. semester vår Fo Forskningsmetode og design Valgfritt emne 15 10 Masterseminar 3. semester høst Vi Vitenskapsteori Valgfritt emne 10 10 Oppgaveseminar Veiledning 4. semester vår MaMasteroppgaven 45 Oppgaveseminar fortsetter Veiledning Masteroppgaven ferdigstilles Totalt 120 Studie- /arbeidskrav Det knyttes ulike former for arbeidskrav til hvert emne ved studiet og til det selvstendige arbeidet. Hvilke former for arbeidskrav som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene. 4
For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emner forutsettes deltakelse og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de enkelte beskrivelser. Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving. Malen finnes på våre nettsider. Undervisning og deltakelse For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. De valgfrie emnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Det vil være ulik nedre deltakergrense. Vurdering Det skal avlegges eksamen i tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I tillegg skal det gjennomføres et selvstendig arbeid. Den avsluttende eksamen er knyttet til det selvstendige arbeidet. Ekstern sensor vil bli involvert i alle eksamener, enten som hovedsensor eller ved stikkprøver. Ved klage på sensur blir ekstern sensor benyttet. For alle emner og for den avsluttende eksamen benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene inngår på vitnemålet. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle skoleeksamener. Det vises for øvrig til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo samt Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen ved Høgskolen i Oslo. Disse finner du på nettet: http://www.hio.no/for_studenter/lover_og_regelverk Internasjonalisering Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler. Ved masterstudiet i sosialt arbeid arbeides det nå særskilt med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet. Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad. Generell informasjon om utvekslingsmulighetene ligger ute på HiO sine nettsider. 5
INNHOLD Obligatoriske emner Samfunnsvitenskapelig teori med spesiell innretning mot sosialt arbeid og velferdsfag MSA104-20 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg en oversikt over sentrale bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori inklusiv spesielle bidrag innen sosialt arbeid og velferdsfag. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomen og videre opparbeide trening i å bruke teoretiske begreper som redskaper for analyse av sosiale og politiske fenomener i samfunnet. Studentene skal kunne analysere ulike prosesser der sosialt arbeid og velferdsfag inngår på ulike nivåer. Videre skal studentene gjøre seg kjent med primær så vel som sekundær litteratur. Innhold Undervisning og pensum gir oversikt over samfunnsvitenskapelige teorier inklusiv sosialt arbeid og velferdsfag. Sentrale begreper innen disse blir diskutert. Studentene skal analysere tekster ut fra ulike analytiske spørsmål som hentes fra pensumlitteraturen. Både klassiske og moderne bidrag vil bli omhandlet. Organisering og arbeidsformer Emnet er obligatorisk og går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger samt studentenes presentasjon av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Studie- og arbeidskrav En semesteroppgave skal leveres. Den må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal ha en seks timers skoleeksamen. Ingen hjelpemidler, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker, er tillatt. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca.1650 sider. * Addams, Jane. 1902. Democracy and Social Ethics. Mass. Cambridge. (s 11-135). Andreassen, Tone Alm. 2004. Brukermedvirkning i praksis. I Rannveig Dahle og Kirsten Thorsen (red) Velferdstjenester i endring. Oslo: Fagbokforlaget. (s. 53-73). 6
Barr, Nicholas. 1993. Political Theory: Social Justice and the State. London: Widenfeld and Nicholson (s. 44-69). *Bourdieu, Pierre. 2000. Den maskuline dominans. Pax Forlag: Oslo. (Kapittel 1: Et forstørret bilde. 50 s.) Deacon, Alan. 2002. Perspectives on Welfare. Buckingham: Open Univ. Press. (s. 13-88). Durkheim, Emile, Weber, Max og Compte August, 1991. Tre klassiske tekster. Göteborg: Korpen. Esping-Andersen, Gøsta. 1990. The three Worlds of Welfare Capitalism. Princeton: Princeton Univ. Press (s. 9-78) Giddens, Anthony. 1997. Modernitetens konsekvenser. Oslo: Pax. (s. 7-133) Goffman, Ervin, 1992. Vårt rollespill til daglig: En studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax. (s. 5-100). Hedström, Peter and Charlotta Stern. 2007. Rational Choice and Sociology. I L. Blum og S. Durlauf (eds.) The New Palgrave Dictionary. New York: Macmillan. (15 sider kan lastes ned fra nettet ) Hviid Jacobsen, Michael og Søren Kristiansen. 2004. Hverdagslivet sociologier om det upåaktede, København: Hans Reitzels forlag. (s. 106-220) Holter, Harriet. 1960. Sosialarbeiderens yrkesrolle, Tidsskrift for samfunnsforskning, vol.1, 1. s. 28-49. Korpi, Walter and Joakim Palme. 1998. The Paradox of Redistribution and Strategies of Equality: Welfare States Institusions, Inequality, and Poverty in the Western Countries. American Sociological Review. (s. 611-688) Levin, Irene. 1994. Stefamilien variasjon og mangfold. Oslo: Aventura forlag. (s. 13-24 og s. 238-261). Levin, Irene. 2001. Diskurser i og om sosialt arbeid i Mona Sandbæk (red) Fra mottaker til aktør. Oslo: Gyldendal. (s. 195-326). Levin, Irene og Jan Trost. 2005. Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Lorenzen, Håkon. 2004. Fellesskapets fundament. Oslo:Pax. (s. 18-32). *Marx, Karl, and Friedrich Engels. 1984. Det kommunistiske manifest. 3. oppl. ed. Oslo: Falken Forlag. Mead, George Herbert, 2005. Sindet, selvet og samfundet: fra et socialbehaviorsitisk standpunkt. København: Akademiske. (s. 5-100) 7
Moe, Sverre, 1994. Sosiologi i hundre år.. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap: Durkheim; solidaritetsproblemer i det moderne s. 47-68) Ohnstad, Anbjørg og Kirsti Malterud (red) Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta. Oslo: Det norske Samlaget. (s. 27-83). Pierson, Poul. 1998. Irresistible forces, immovable objects. Journal of European Public Policy. (s. 539-560). * Richmond, Mary E. 1922. What is Social Case Work. New York: Russel Sage Foundation. (s. 7-51). Rothstein, Bo and Dietlind Stolle. 2003. Social Capital, Impartiality and the Welfare State I Hooghe M. and D Stolle (eds) Generating Social Capital. New York: Palgrave (s. 191-210) *Seim, Sissel. 2006: Egenorganisering blant fattige. En studie av initiativ, mobilisering og betydning av Fattighuset. Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för socialt arbete, Skriftserien: 2006:3 (s. 63-114 og 155-170). Smith, Dorothy. 1990. K. is mentally Ill. Texts Facts and Femininity. New York: Routledge. (s. 12-51) Soydan, Haluk. 1993. Det sociala arbetets idehistoria. Lund: Studentlitteratur (s. 5-55). Wacquant, Loïc de. 1996. Introduksjonen i Bourdieu & Wacquant: Refleksiv sociologi mål og midler. Hans Reitzels Forlag, København. 40 sider. (Om en ikke får tak i denne boka kan en som erstatning lese innledningskapitlet i Bourdieu & Wasquant: Den kritiske ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget.) Van den Bosch, Karel. 2001. Identifying the Poor. Aldershot: Ashgate (s 1-12) *Weber, Max. 2000. Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. 3. utg. ed. Oslo: Gyldendal, s. 107-157 Innledning: Om Max Webers sosiologi ved Egil Fivelsdal IX-XXIV, (til sammen 64 sider) * Deles ut på studiet Anbefalt litteratur Blumer, Herbert. 1969. (1986). Symbolic Interactionism: Perspective and Method, Berkeley: University of California Press. Blumer, Herbert (1995 [1951]) Social Movements I Stanford M. Lyman (red.) Social Movements. Critiques, Concepts, Case-Studies. New York: New York University Press, Opptrykk fra Alfred McClung Lee (ed.) New Outline of the Principles of Sociology. New York: Barnes & Noble 1951:199-220 (Original 1934) Charon, Joel. 1991. Symbolic Interactionism. New York: Prentice Hall. 8
Eriksen, Thomas Hylland. 2002. Ethnicity and nationalism. 2nd ed. London: Pluto Press, 1-59. (60 s.) *Fraser, Nancy. 1995. From Redistribution to Recognition? Dilemmas of Justice in a 'Post- Socialist' Age. New Left Review (212). (34 s) Granovetter, Mark.1973. The Strength of Weak Ties. American Journal of Sociology, Vol.78, No.6: 1360-1380 Tarrow, Sidney. 1994. Power in Movement. Social Movements, Collective Action and Politics. Cambridge: Cambridge University Press Forskningsmetode og design MSAFMD - 15 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskaper om forskningsdesign og kvantitative og kvalitative metoder. Kunnskapene skal tilegnes slik at de kan anvendes i arbeidet med masteroppgaven. Studentene skal tilegne seg metodologisk refleksjon rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design, både når de er brukere av kunnskap og når de selv produserer kunnskap. Innhold Emnet inneholder to moduler, Kvantitative design og statistikk og Kvalitative design. I modulen Kvantitative design og statistikk undervises det i forskningsdesign og forskningsdesignets følsomhet for typer av forskningsspørsmål, om validitets- og reliabilitetsmodeller og om univariate, bivariate og enkelte multivariate statistiske metoder. Modulen Kvalitative design handler om hvilke kunnskapsspørsmål som kan belyses ved kvalitative design. Det undervises i ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju og observasjon/feltarbeid. Videre undervises det i bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, og hvilke typer resultater en kan få fra kvalitative studier. Formidling av resultater, begreps- og teoriutvikling, og generalisering av kunnskap fra kvalitative studier er temaer som inngår. Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene skal skrive en semesteroppgave. Foruten å gi begrunnelse for problemstilling og valg av innfallsvinkel skal de utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. Det er ønskelig at forskningsetiske spørsmål i forbindelse med datainnsamlingen drøftes. Semesteroppgaven skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 10-15 sider. 9
Vurdering Studentene skal ha 6 timer skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker, er tillatt. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 1280 sider totalt. Pensum i kvantitativ metode og statistikk Pensum er på ca. 480 sider Johannesen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. 2006. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapittel 15-17 (ca. 35 sider). Lund, T. 1997. Kausal metodologi: En kortfattet og enkel introduksjon. Pedagogisk forskningsinstitutt, rapport nr 7. Oslo: Universitetet i Oslo. Side 7 23 (16 sider). Ringdal, Kristen. 2007. Enhet og mangfold. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget kapittel 1-9, 11-14, 16-17, 19 (ca. 335 sider). Skog, O. J. 2004. Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4 (ca.100 sider). Pensum i kvalitative metoder Pensum er på ca. 800 sider *Andenæs, Agnes. 1991. Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5- åringer. Nordisk psykologi, 43, 274 292 (18 sider). *Bjerrum-Nielsen, Harriet. 1998. Forførende tekster med alvorlige hensikter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35, 190 217. (27 sider). Haavind. Hanne. 2000. På jakt etter kjønnede betydninger. I: Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning Hanne Haavind, Red. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S.7 59 (52 sider). * Hydén, Lars-Christer. 1995. De otaliga berättelserna. I Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medisinska perspektiv Lars-Christer Hydén & Margareta Hydén, Red. Stockholm: Gothia, S. 9 29 (20 sider). Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer, Nanna 2005 (red). Kvalitative metoder i et interaksjonistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter.københavn: Hans Reitzels forlag. Kap. 1,2,3,5,6,9,13 (157 sider). Kagan, Carolyn, Mark Burton and Asyia Siddiquee. 2008. Action research. I: Qualitative Research in Psychology. Carla Willig & Wendy Stainton-Rogers, eds. London: Sage. (18 sider) 10
Kvale, Steinar og Svend Brinkman. 2008. Interviews: an introduction to qualitative research interviewing. London: Sage (ca 200 sider). *Merrick, Elizabeth. 1999. An exploration of quality in qualitative research: Are reliability and validity relevant? I: Using qualitative methods in psychology. Mary Kopola & Lisa. A. Suzuki, eds Thousand Oaks/London/New Dehli: Sage Publications. S. 25 36 (11sider). Rhedding-Jones, Jeanette. 2005. What is research? Methodological practices and new approaches. Oslo, Universitetsforlaget. S. 18 149 (131 sider) *Riessman, Catherine K.(Ed.) 1994. Qualitative Studies in Social Work Research. Thousand Oaks: Sage Publ. Preface, s vii xx (14 sider). Søndergaard, Dorte Marie. 2000. Destabiliserende diskursanalyse: Veje ind i poststrukturalistisk inspireret empirisk forskning. I. Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind, Red Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S. 60 104 (64 sider). Widerberg, Karin. 2001. Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,4, 6,7,8 (94 sider). * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart Vitenskapsteori MSAVIT - 10 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg teorier og begreper som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og andre analytiske prosesser. Studentene vil få en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner. Det legges vekt på å gi studentene et teoretisk grunnlag for å utforme et epistemologisk konsistent analysefokus og forskningsdesign for sine mastergradsprosjekter. Kurset i vitenskapsteori henger således nært sammen med metodekurset ved at det fokuserer på ulike de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring. Innhold Vitenskapsteorien stiller grunnleggende spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser: Hva er kunnskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hvor går grensene for kunnskapen? Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller og forklaringer? Hva skiller vitenskapelige aktivitet og kunnskap fra andre typer aktivitet og oppfatninger? Kurset fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på slike spørsmål og knytter drøftelsen til studentenes egne kunnskapsprosjekter. Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. 11
Studie- /arbeidskrav Studenten gir en bok-/artikkelomtale av pensumtekst (1-2 sider) og to opponentkommentarer til to medstudenters essay. Midtveis i emnet vil studentene få tilbakemelding på et førsteutkast til essay fra henholdsvis to medstudenter og faglærer. Vurdering Et bearbeidet essay levert til en fastsatt frist der studenten analyserer en selvvalgt tekst med utgangspunkt i emnets teorier og metoder (10-12 sider). Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på 960 sider. Alvesson, Mats. & Sköldberg, Kai. 2008. Tolkning och reflektion. Studentlitteratur, kap. 3, 4, 5, 6 og 7 (249 sider) Bourdieu, Pierre. & Waquant, Loïc.J.D. 1995. Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 81-125 (45 sider) Buch-Hansen, Hubert & Nielsen, Peter. 2005. Kritisk realisme. Samfundslitteratur. Roskilde Universitetsforlag 7-105 (98 sider) *Butler, Judith. 989/2001. Imitasjon og kjønnsulydighet. I Agora nr. 1: 68-89 (21 sider) *Derrida, Jacques. (2002). Lovens makt. Oslo: Spartacus, Del 1 (ca. 50 sider) *Fay, Brian. 1996. Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. Oxford: Blackwell Publishers, side112-153 (41 sider) Foucault, Michel. 1999. Diskursens orden. m/ etterord av Espen Schaanning. Oslo: Spartacus (60 sider) Gadamer, Hans-Georg. 1999. Forståelsens historisitet som det hermeneutiske problem. I J. Guldahl og M. Møller (red.). Hermeneutikk. En antologi om forståelse. København: Dansk Gyldendal, s 127-176 (50 sider). *Habermas, Jürgen. 2004. Knowledge and Human Interests. A general perspective. I Knowledge and Human Interests. Cambridge: Polity Press (49 sider) *Kuhn, Thomas S. 2002. Innledning I Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus, s. 14-21 (7 sider) *Kuhn, Thomas S. 2002. Vitenskapelige revolusjoners vesen og nødvendighet I: Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo: Spartacus, s. 92-108 (16 sider) 12
*Levinas, Emmanuel. 1996. Humanisme og an-arkhia. I: Den Annens humanisme. Oslo: Aschehoug (17 sider) *Lovelock, Robin & Powell, Jackie. 2004. Habermas/Foucault for Social Work: Practices of Critical Reflection. I R. Lovelock (et al). Reflecting on Social Work Discipline and Profession. UK: Ashgate (40 sider) *Martinsen, Kari. 2005. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe (Kap: Livsfilosofi og evidens i helsevesenet) (57 sider) *Moi, Toril. 2002. Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Oslo: Gyldendal, s. 21-26 og 91-121 (35 sider) *Payne, Malcolm. 2005. The Origins of Social Work. Basingstoke : Palgrave Macmillan (kap 6: Values and Philosophy) (20 sider) *Polanyi, Michael. 2001. Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1 (22 sider) *Rorty, Richard. 1990. Objectivity, Relativism, and Truth. Cambridge: Cambridge University Press, s. 21-34 (13 sider) *Schøn, Donald A. 1987. Educating the reflective practitioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap. 1, 2 (38 sider) *Skinner, Quentin. 1988. Motives, intentions and the intrepretations of texts. I J. Tully (red.): Meaning and Context - Quentin Skinner and his Critics. Cambridge: Polity Press (11 sider) *Steinsholt, Kjetil & Øksnes, Maria. 2003. Stop making sense! Perspektiver på barn og barndom. I Sturla Sagberg og Kjetil Steinsholt (red.). Barnet konstruksjoner av barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget (21 sider) * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart Valgfrie emner Målsettingen er at hvert av de valgfrie emnene vil bli satt opp minimum en gang i løpet av en toårs periode, enkelte emner settes opp hvert år. Aktiveringstiltak for mottakarar av sosialhjelp MSA205-10 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studentane tileigne seg innsikt i ulike former for aktive tiltak som kommunane og NAV- kontora set i verk. Gjennom døme frå utanlandsk og norsk 13
tiltaksarbeid vil studentane bli kjende med sentrale dilemma knytt til denne type tiltak, og kva effektar desse kan ha både med omsyn til arbeidsinkludering og livskvalitet. Innhald Emnet gir innsikt i bakgrunnen for og iverksetjinga av arbeidslinja i sosialhjelpa. Ved å vise til døme i andre land og den seinare tids utvikling i Noreg, vil kurset også omfatte andre tiltak enn dei som har overgang til ordinært arbeid som mål. Dette inkluderer både rehabiliteringstiltak, nettverkstiltak og sosial aktivering. Studentane får både teoretisk og praktisk innsikt i systematisk kartleggingsarbeid; bruk av individuell plan (IP); forsking om iverksetjing av, og effektar av ulike typar tiltak for ulike målgrupper. Med utgangspunkt i nasjonale forsøk, internasjonale erfaringar og føreliggande planar vil det bli lagt særskilt vekt på kva følgjer innføringa av NAV- reforma og Kvalifiseringsprogrammet kan ha for sosialt arbeid i den kommunale sosialtenesta. Organisering og arbeidsformer Undervisinga vekslar mellom forelesingar av faglærar og gjesteforelesar, diskusjonar og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Det er obligatorisk deltaking i litteraturkollokvium med framlegging av sentral litteratur i temaet. Vurdering Studentane skal ha 6 timar med skuleeksamen. Det er ikkje lovleg med hjelpemidlar utanom rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker. Intern sensor og ekstern sensor vert nytta. Ekstern sensor vert nytta ved tvil om eksamen er greidd og ved eit utval på 20 % av eksamenssvara. Utvalet skal danna grunnlaget for karaktersetting på alle svara. Det vert gjeve graderte karakterar frå A til E, A for greidd og F for ikkje greidd. Pensum Pensum er på ca. 950 sider. *Dahl, Espen. 2003. Does workfare work? The Norwegian experience. International journal of social welfare. Vol 12 (4) 274-288. (10-15 sider) *Dahl, Espen, Lorentzen, T. 2005. What works for whom? An Effect evaluation of Active Labour market Programmes in Norway. International Journal of Social Welfare, vol 14 (2), s 86-98. (10-15 sider) *Hammer, AL & C Hyggen. 2006. Stengte dører? I Hammer, T & Øverbye (red): Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Oslo: Gyldendal Akademisk. (25 sider) Innvær, Simon (red). 2005. Bruk av kunnskap i sosialtjenesten BAKST - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sosial- og Helsedirektoratet (50-100s) Lødemel, Ivar og Johannessen, Asbjørn (red) 2005. Tiltaksforsøket: mot en inkluderende arbeidslinje? HiO-rapport 2005:1 (215 s) 14
*Lødemel, Ivar and Trickey. 2001. An offer you can t refuse. Workfare in international perspective. Ch. 1 (40 s) Lødemel, Ivar (ed). 2002. Workfare in Six European Nations: Findings from evaluations and recommendations for future development. Fafo-paper 2002:24 Summary report (85 s) Møller, G. 2005. Evaluering av samordningsforsøkene. Arbeidsrapport nr 1/2005. Telemarksforskning (100 sider) Rambøll A.S. 2005. Evaluering av Kartleggingsverktøy for sosialtjenesten (KIS) (50s) Schafft, A. K. et al. 2005. Evaluering av arbeidsmarkedstestingen for sosialhjelpsmottakere. Delrapport 2. AFI-notat 1/2005, Oslo Arbeidsforskningsinstituttet (50 sider) Schøne, Pål. 2006. Effekter av bruk av velferdskontrakter. Institutt for Samfunnsforskning rapport (100 sider) St.m. nr. 9 2006-2007. Arbeid, velferd og inkludering (50 s) Van der Wel, Kjetil (red) 2006. Funksjonsevnestudien. HiO-rapport, (150 s) * Blir delt ut av faglærer Barnevern og kunnskap Emnet tilbys i to sekvensdeler. Det er en fordel å velge sekvensen i sammenheng, men emnene kan også tas enkeltvis. Emnene vil sikte mot å generere prosjekter for masteroppgaven, og deltakernes arbeid med prosjekter trekkes inn i undervisningen. Barnevern og kunnskap - Eksplisitt og implisitt teori i barnevernets praksisfelt MSA211-10 studiepoeng Mål Deltakerne skal utvikle sin analytiske kompetanse for virksomhetsfeltet barnevern, og de skal kunne forholde seg til metodologiske spørsmål på flere nivåer. Deltakerne skal få kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som er relevant for barnevernets praksis. Innhold Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på forståelser og teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevernet er brukere av vitenskapelig kunnskap, hvor det er et felt der vitenskapelig kunnskap kommer til anvendelse. Ulike utviklingspsykologiske teorier er for eksempel viktige premissleverandører for barnevernets praksis. Barnevernets medarbeidere trenger et kritisk grunnlag for å vurdere hvilken kunnskap det er behov for og hvor kunnskap skal hentes fra, og hva som er gyldig og relevant kunnskap for deres virksomhet. Hva er hensiktsmessige teorier og begreper for barnevernsarbeidere når de skal forstå og handle i forhold til de komplekse fenomener de står ovenfor? Barnevernets praksiser kan betraktes som håndhevelse av kulturelle standarder for barneomsorg. Disse er mer eller mindre implisitte, tatt for gitt, i kulturen generelt så vel som i barnevernet. 15
Forholdet mellom foreldre og barn, og forholdet mellom det offentlige og det private, vil alltid ha en høy ideologisk og verdimessig ladning. Dette vil også prege kunnskapsspørsmålene. Organisering og arbeidsmåter Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårs periode. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene forventes å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca. 10-12 sider. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca 930 sider. * Alanen, Leena. 2001. Explorations i generational analysis. I: Conceptualizing child-adult relations, Alanen and Mayall eds. London: Routledge. 11-23 (12 sider). *Andenæs, Agnes. 2004. Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid, 24:19 33. (14 sider). *Andersson, Gunvor, Karin Aronsson, (Red.) Sven Hessle, Anna Hollander & Tommy Lundström. 2001. Haverier i social barnavård? Fem fallstudier. Stockholm: Gothia. Kap. 2, 6 og appendix. (58 sider) *Ericsson, Kjersti. 2000. Social Control and Emancipation Ambiguities in Child Welfare. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 1:16 26. (10 sider). Hennum, Nicole. 2002. Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. NOVA, Rapport 19/02. Kap 4, 6, og 7. (Ca. 166 sider) *Gulbrandsen, Liv Mette. 2002. Storbyjenter. I Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp, Thorsen og Toverud red. Oslo: Universitetsforlaget. (25 sider) Gulbrandsen, Liv Mette. Red. 2006. Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske teorier. Kap.1, 2, 8, 9, 10, 11. (ca 175 sider) * Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (15 sider). Jacobsen, Christine M. 2002. Tilhørighetens mange former. Unge muslimer i Norge. Oslo: Unipax s. 8 112. (104 sider). 16
*Parton, Nigel. 1999. Reconfiguring Child Welfare Practices: Risk, Advanced Liberalism, and the Government of Freedom. I Reading Foucault for Social Work, Chambon, Irving and Epstein eds. New York: Columbia University Press. (S. 101 130) (29 sider). *Prieur, Annick. 2007. Ulykkespunkter i kulturtrafikken. I Grenser for kultur. Perspektiver på norsk minoritetsforskning, Fuglerud og Eriksen red. Oslo: Pax (25 sider). Sagatun, Solveig. 2008. Kjønn i sosialt arbeid med ungdommer og foreldre. Oslo: Universitetsforlaget (170 s.) *Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2002. Barnevernsbarns kontakt med sine foreldre: En diskusjon av kunnskapssituasjonen. Nordisk Sosialt Arbeid, 22:66 75. (9 sider). Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2007. Seinmoderne fosterfamilier: En kulturpsykologisk studie av barn og voksnes fortellinger. Oslo: Unipub forlag. Kap.1, 5 og 6. (107 sider) *Woodhead, Martin. 1990. Psychology and the cultural construction of childrens needs. I Constructing and reconstructing childhood: Contemporary issues in the sociological study of childhood, James and Prout eds. London: Falmer Press. (14 sider) * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart Barnevern og kunnskap - Barn, barndom og barnevern som forskningsfelt MSA212-10 studiepoeng Mål Deltakerne skal utvikle sin analytiske kompetanse for virksomhetsfeltet barnevern, og kunne forholde seg til teori og kunnskapsspørsmål på flere nivåer. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike metodologiske tilnærminger til forskning om barnevernrelaterte temaer knyttet til barndom og oppvekst. Deltakerne skal utvikle sin kompetanse som bestillere av forskning/evaluering på vegne av barnevernfeltet. Innhold Det er et stigende krav til kvalitetssikring og til kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Forskerens og barnevernpraktikerens oppgave kan forstås analogt; de skal begge skaffe kunnskap om og analysere den komplekse situasjon barn befinner seg i. Dette reiser en rekke spørsmål av kunnskapsteoretisk og metodologisk art, som belyses i dette emnet: Hvilke fenomener skal utforskes? På hvilken måte skal de utforskes? Hvilke teoretiske perspektiver er egnet til å analysere empirien som framskaffes? Skal barnevernets virksomhet analyseres som særegne/isolerte fenomener eller skal de undersøkes i en større samfunnsmessig kontekst? Hvilken kunnskapskontekst skal det enkelte forskningsprosjekt inngå i? Hvordan kan barnevernet gjøre nytte av generell forskning om barn, barndom og oppvekst i dagens samfunn? Hvilke kunnskapsbaser/forskningstradisjoner og -miljøer er det nyttig å tilknytte seg når en forsker på barnevernrelaterte fenomener? Emnet vil gi 17
fordypning og trening i livsformsintervju som en måte å skaffe kunnskap om barn som sosiale deltakere i dagens samfunn. Organisering og arbeidsmåter Hver deltaker gjennomfører et barneintervju, og gruppen analyserer intervjuene samlet. Erfaringene fra intervjuarbeidet og mulighetene for analyse av det empiriske materialet som studentenes intervjuer utgjør, blir gjennomgått. De metodologiske diskusjonene knyttes til gjennomføringen av dette miniforskningsprosjektet. Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårs periode. Undervisningen vil være seminarpreget, der det veksles mellom forelesninger og aktiv deltakelse. Studie- /arbeidskrav Studentene planlegger, gjennomfører og analyserer et livsformsintervju med ett barn. Dette forutsetter gruppedeltakelse. Vurdering Individuell hjemmeeksamen som tar utgangspunkt i arbeidet med livsformsintervju. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca. 10-12 sider. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 820 sider *Andersson, G. 1998b. Barnintervju som forskningsmetod. Nordisk Psykologi, 50, 18 41. (23 sider) Christensen, P. & James, A. (Red.) 2000. Research with children: Perspectives and practices. London: Routledge. Kap. 1, 2,3,4,6, 7,8,10,11,12 (Ca. 210 sider) Greene, S. & Hogan, D. 2005. Researching children s experiences: Approaches and methods. London/New Dehli/Thousand Oaks: Sage Publ. 272 sider. *Gulbrandsen, L.M. 2000. Samspill mellom barn som kjønnsskapte og kjønnsskapende prosesser. Et analytisk perspektiv. I H. Haavind (red), Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. (26 sider). Gunaratham, Y. 2003. Researching Race and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London Sage, s. 3-156 Gulløv, E. og S. Højlund. 2003. Feltarbejde blant børn. Metodologi og etikk i etnografisk børneforskning. København: Gyldendal. s.15-166 Hærem, E. og B. N. Aadnesen. 2004. Barnevernets undersøkelse. Oslo: Universitetsforlaget. (120 sider) 18
* Rønnestad, M. H. 2000. Psykoterapiforskning: Noen utviklingslinjer og betraktninger om the Dodobird verdict : Everybody has won, and evereybody must have prizes. I Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, 1003 1016. (13 sider). *Artiklene merket med stjerne vil bli delt ut på undervisningen Familie og nettverk MSA209-10 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet med dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om begrepene familie og nettverk. Et annet mål er at studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike familieformer der kjernefamilien har et modellmonopol i forhold til andre familieformer i vår vestlige kultur. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om sin praksis gjennom en kritisk gjennomgang av den demografiske situasjonen før og nå i Norge og i andre land. Innhold Emnet gir kunnskap om og innsikt i hvordan begrepene familie og nettverk varierer til tross for at det hersker en enighet i dagligtalen og i vårt vitenskapelige språk om hva vi mener med dem og om hvem som inngår i disse. Gjennom den teoretiske undervisningen og øvelser vil analysene være avhengig av hvilket nivå de analyseres ut fra og med fokus på forskjellen mellom åpne og lukkede kategorier. Undervisningen består i å dekonstruere familie- og nettverksbegrepene, og dette arbeidet vil ha overføringsverdi til andre begreper. Det undervises også i ulike familieformer, og deres forhold til den overordnede familieformen blir vesentlig. De høye skilsmissetallene i forrige århundre har gitt oss flere nye familieformer, så som samboende, den moderne stefamilie og særbo. Blant de demografiske forholdene og forandringene det undervises i er fødsels- og dødstall, giftermåls- og skilsmissetall og forandringer i familiestrukturer i ulike land med spesiell vekt på norske forhold. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav En lærervurdert studentoppgave. Oppgaven må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med en varighet på 1 uke. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 10-12 sider. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 19
Pensum Pensum er på ca 990 sider. Brochmann, Grete, Tordis Borchgrevink, Jon Rogstad. 2002. Makt og flerkulturelle nasjonalstater. I: Brochmann, Grete, Tordis Borchgrevink, Jon Rogstad (red). Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademiske. s 9-26. Bredal, Anja. 2006. "Vi er jo en familie". Arrangerte ekteskap, autonomi og fellesskap blant unge norsk-asiater. Oslo: Unipax. s11-65, Brandth, Berit, Brita Bungum, Elin Kvande (red). 2005. Valgfrihetens tid, Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet.. Oslo: Gyldendal akademiske. s 11-25 og s 44-61. Bø, Inge, 1993. Folks sosiale landskaper. En innføring i sosiale nettverk. Oslo: Tano. Cheal, David, 2002. Sociology of Family Life. England: Palgrave. Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (red). 2004. Velferdsstaten og familien. Oslo: Gyldendal akademiske s 13-159. *Gubrium, Jaber F. (red), 1993. Rethinking Family as a Social Form, special issue, Journal of Family Issues, vol 14 Levin, Irene, 1994. Stefamilien variasjon og mangfold. Oslo: Aventura forlag. Kapitlene 1, 4, 5, 7 og 8. Levin, Irene og Jan Trost. 2003. Særbo ett par to hjem. Oslo: N. W. Damm & Søn. * utdeles av foreleser Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk analyseredskap i sosialfaglig arbeid MSA214-10 studiepoeng Mål I dette emne tilbys teoretiske perspektiver som utfordrer etablerte forståelser av sentrale sosiale kategorier. Deltakerne skal tilegne seg relevant kunnskap og sette seg i stand til å bruke denne analytisk i forhold til sosialfaglige utfordringer i aktuelle praksisfelt. Innhold I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet og seksualitet tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som løsrevne og fragmenterte komponenter ved menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien mann eller kategorien etnisk minoritet som tillegges 20
vekt? Tilbyr kategorien kvinne det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ung, gutt, muslim andre betydninger knyttet til seg enn ung, gutt, kristen? Kurset gjennomgår teorier som gjør det mulig å tilnærme seg hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre kategoritilhørigheter som seksuell orientering, sosial klasse, etnisk tilknyting og alder. På bakgrunn av dette tilbyr kurset teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele kurset vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene vil bli organisert/organisere seg i grupper som arbeider med tekster og framlegg. Studie-/arbeidkrav Et lærervurdert arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering En 6-timers skoleeksamen Kun ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker er tillatte hjelpemidler. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca 875 sider. *Appelros, Erica. 2005. Religion och intersektionalitet. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2, no. 3: 69 80. 12 s. *Ashcroft, Bill and Pal Ahluwalia. 1999. Edward Said. The paradox of identity. London and New York: Routledge. Kap. 3, s. 57 86. 29 s. *Barth, Fredrik. 2002. Toward a richer description and analysis of cultural phenomena. I Anthropology Beyond Culture, red. Richard G. Fox and Barbara J. King, 23 36. Oxford: Berg. 14 s. *Beauvoir, Simone de. 2000. Det annet kjønn. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S. 33 48. 15s. *Bjørby, Pål. 2001. Queer-teori: Asymmetriske identiteter. I Norsk homoforskning, red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 325 354, Oslo: Universitetsforlaget. 30 s. *Brah, Avtar. 2003. Diaspora, border and transnational identities. In Feminist postcolonial theory. A reader, Lewis and Mills eds. Edinburgh: Edinburgh University Press. S. 613 634. 21 s. 21
*Connell, R. W. 2000. The men and the boys. Cambridge: Polity. Kap. 1 og 2. 30 s. De los Reyes, Paulina og Diana Mulinari. 2005. Intersektionalitet: Kritiska reflektioner över (o)jämlikhetens landskap. Stockholm: Liber. 123 s. *Eriksen, Thomas H. 2007. Ethnicity and nationalism. London: Pluto Press. Kap. 1. 18 s. *Gosh, Flora 2007. Magt og intersektionalitet i socialt arbejde. I Nordisk sosialt arbeid 4: 320 32. 12 s. *Gulbrandsen, Liv Mette. 2006. Fra småjenter til ungjenter. Heteronormativitet som normativ utviklingsretning. I: Kvinneforskning 4: 5 20. 16 s. *Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6, Striden om ordet neger. 43 s. *Halberstam, Judith. 1998. Female Masculinity. London: Duke University Press. Kap 1. 44 s. *Hall, Stuart. 2001. The spectacle of the other. In Discourse theory and practice. A reader, eds. Margareth Wetherell, Stephanie Taylor and Simeon Yates, 324 344. London: Sage. 20 s. *Holter, Harriet. 1996. Om kjønn og politikk. I Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, red. Harriet Holter, 12 24. Oslo: Pax Forlag. 13 s. *Holter, Harriet. 1996. Kjønn, politikk og kvinneundertrykking. I Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, red. Harriet Holter, 25 36. Oslo: Pax Forlag. 12 s. *Jacobsen, Christine M. og Randi E. Gressgård. 2002. En kvinne er ikke bare en kvinne. I Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk, red. Cathrine Holst, 189-230 Gjøvik: Gyldendal Akademisk. 40 s. *Jacobsen, Christine M. 2004. Negotiating gender: Discourse and practice among young Muslims in Norway. Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 17, no. 1: 5 28. 24 s. *Krekula, Clary, Anna-Liisa Närvänen og Elisabet Näsman. 2005. Ålder i intersektionell analys. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2, no. 3: 79 94.16 s. *Moi, Toril. 2000. Innledende essay. I Det annet kjønn, de Beauvoir. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). 22s. *Ohnstad, Anbjørg. 2001. Psykologiens fortellinger om lesbiske og kvinnenes egne fortellinger. I Norsk homoforskning, red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 214 237, Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. *Prieur, Annick & Moseng, Bera U. 2000. Sorry, we don t speak Queer : En kritisk kommentar til queer teori. Kvinneforskning 24, no. 3-4: 140 155. 15 s. 22
Prieur, Annick. 2004. Balansekunstnere. Oslo: Pax forlag. 165 s. *Said, Edward W. 2004. Orientalismen. Vestlige oppfatninger av Orienten. Oversatt av Anne Aabakken. Oslo: Cappelen. Opprinnelig publisert som Orientalism. Western conceptions of the Orient (1978): 1 39. 28 s. * Skeggs, Beverly. 2004. Class, self, culture. London: Routledge. Kap. 1: Inscription, exchange, value and perspective. 25 s. *Staunæs, Dorthe. 2003. Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification. Nora 2, 11: 101 110. 9 s. *Thorbjørnsrud, Berit. 2008. Kritikk av relativismekritikken. Samtiden 1:98-104. Tils. 6 s. *West, Candace og Zimmerman, Don. 1987. Doing gender. Gender & Society 1, 2: 125 151. 26 s. *Ålund, Aleksandra. 1999. Feminism, Multiculturalism, Essentialism. I Women, Citizenship and Difference, red. Nira Yuval-Davis og Pnina Werbner, 147 162. London: Zed Books Ltd. 15 s. *Ålund, Aleksandra. 2007. Migration och socialt medborgarskap. I Nordisk sosialt arbeid 4: 280 294. 18 s. * Pensum merket med stjerne vil foreligge i et kompendium som ved emnestart kan kjøpes hos Penelope. Kasusstudier som forskningsmetode i klinisk sosialt arbeid - MSA210-10 studiepoeng Mål I arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om hvordan kasusmetoden kan anvendes som en systematisk tilnærming til studier av egen praksis. De skal også tilegne seg kunnskaper om kasusstudier slik at denne metoden kan brukes som en del av det metodiske grunnlaget for det selvstendige arbeidet. Innhold Profesjonelt sosialt arbeid med klienter er i økende grad gjenstand for krav om dokumentasjon av om og hvordan de tiltak som anvendes er av betydning for klientene. Utvikling av vitenskapelige prinsipper for studiet av det enkelte kasus (person/familie/gruppe) kan etter manges mening være en tilnærming til slik dokumentasjon. Denne dokumentasjonen kan kompensere for svakhetene i de tradisjonelle metodene som sammenligner grupper som deltar i ulike typer tiltak. Prinsippene i kasusstudier er hentet fra ideografisk forskning; det er det rikholdige og detaljerte i behandlingen av den enkelte som fremheves og studeres. Avhengig av tradisjon brukes både kvantitative mål og kvalitative data. Emnet vil gi en oversikt over de metodologiske utfordringer og muligheter som ligger i å bruke kasusstudier av klinisk sosialt arbeid som forskningsmetode. Det vil bli gjennomgått moderne litteratur, hovedsakelig tidsskriftartikler, om hvordan kasusstudier kan legges opp 23
for å utvikle mest mulig gyldig og pålitelig kunnskap om avgrensede kliniske problemstillinger. Kurset gjennomgår også enkelte klassiske kasusstudier og ser på utviklingen av metoden, med vekt på de siste 15 årene. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Arbeidskravet underveis i kurset er en muntlig fremlegging av valgfri publisert artikkel fra pensum. Faglærer skal godkjenne den muntlige fremleggingen før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1uke og oppgaven skal ha et omfang på ca. 10-12 sider. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 700 sider. Akre, A. H. 1998. Slik vant vi over stemmene. Embla, 7, 34 40. 7 sider. Aronsson, K. 2001. Fallstudien som metod. I: K. Aronsson (Red.), Haverier i social barnavård? (ss. 220-236). Stockholm: Gothia. 17 sider. Askeland, G, A. & Christiansen, K. U. 1989. Single system design et møte mellom forskning og praksis. Nordisk Sosialt Arbeid, 9, 23 37. 15 sider. Baum, N. 2007. Separation Guilt in Women Who Initiate Divorce. Clinical Social Work Journal, Vol.35, Iss. 1, 47 55. 9 sider. Borg, M. B. 2004. Community intervention as clinical case study. Clinical Case Studies, 3, 250-270. 21 sider. Bradshaw, W. 2003. Use of single-system research to evaluate the effectiveness of cognitive-behavioural treatment of schizophrenia. British Journal of Social Work, 33, 885-899. 15 sider. Elliott; R. 2002. Hermeneutic single-case efficacy design. Psychotherapy Research, 12, 1-21. 22 sider. Elson, M. 1986. Self psychology in clinical social work. Kap 1 og 5. New York: W. W. Norton & Company. 25 sider. Field, C. E., Nash, H. M., Handwerk, M. L. & Friman, P. C. 2004. Using functional 24