FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING



Like dokumenter
Verneverdige bygg - en utfordring

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Kjøpmannsgata 36 og 38, detaljregulering, sluttbehandling

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Verdal kommune Sakspapir

Saksbehandler: Anne Merete Astrup Arkiv: GBNR 114/1127 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum

Hans Sperre Eiendom AS

Kunngjøring om oppstart av detaljregulering og arbeid med utbyggingsavtale for «Kvisgårdshjørnet», Gjøvik

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

HARSTAD KOMMUNE NOTAT VÅR REF: Økonomi- og utviklingsenheten UTTLAR/2013/100/L12 UTVIKLING AV VERNA VERFTSBEBYGGELSE, HARSTAD SKIPSINDUSTRI

En helhetlig plan for Lille Uranienborg!

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Byplanen - orientering om helhetsplanen. Formannskapet 23. oktober 2018

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Orientering om Linaaegården - gbnr 173/133 - Rådhusgata 10 - Sandefjord kommune

Camilla Collets kvartal

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Fra tomrom til tomter

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert

Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles

Uttalelse til varsel om igansatt arbeid med detaljregulering og utbyggingsavtale- Smidsrødveien 5 - Ørsnesalleen 31 m.fl. - Nøtterøy kommune -

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Opprør mot høyhus på Strømmen

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk

Melding om vedtak i FU-sak 94/18 - Ski kommune - Reguleringsplan - Gbnr 122/1 mfl - Langhus gård

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

Innlandsbykonferansen

POTENSIAL OG MULIGHETER

Detaljregulering - Del av Grans bryggeri - Gbnr 117/124 - Sluttbehandling

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/ Daniel Eggereide

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

Kvalitet i bygde omgivelser

Byutvikling med kvalitet -

BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Saksframlegg. NEDRE MØLLENBERG GATE 72B MELDING OM TILTAK FOR INNSETTING AV DØR MED VINDU KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.: 04/16000

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Fredrikstad mot 2030

Varsel om endring av reguleringsplan for:- MJ Storgata 2-6

Kopi til: Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim

Planens verdigrunnlag. Verneverdier og utvalgskriterier i Kulturminner for Hedmarks framtid.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

Klage på byggestopp - Parkveien 61

AUSTIGARD ARKITEKTUR

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

Riksantikvarens bystrategi


Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Hva er NB!-registeret? NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.

DRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser.

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

1002/ Storgaten bruksendring og fasadeendring - klage på vedtak

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering ARKITEKTER

Reguleringsplan for Rinnleiret, gnr. 253 bnr. 51 Levanger Kommune Reguleringsbestemmelser

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

Intern korrespondanse

Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Morten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Vestby kommune Planutvalget

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av hytte - GB 38/169 - Åloneset 201

Vedr. Gnr 86 bnr. 28, Torggata 1, revidert planinitiativ.

Fristen for høringsuttalelse er i brevet satt til den 5. juni 2018.

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram.

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Sandefjord kommune Sandefjord, 17. juni 2016 Teknisk etat Postboks 2025 Vår ref. Dok.ref Sandefjord KO/ 15171brv01

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

Konsekvensutredninger overordnede planer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Fortetting, kvalitet og forståelse

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

NESODDEN KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR FLASKEBEKK. VARSEL

Saksframlegg. Dispensasjon for riving av uthus, ombygging av bolig og oppføring av nytt uthus - GB 18/438 - Søgneveien 223

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST. Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: /1 MFL., FJELD NORDRE, DETALJREGULERINGSPLAN, 1.

Transkript:

Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården Våre foreninger anser det som lite sannsynlig at det vil være politisk mulig å fjerne Linaae-gården fra byens ansikt. Det vil i så fall være første gang at man river en bygning som av Sandefjord kommune og byens 2 foreninger med historisk siktemål er funnet verdig en skilting av eldre/verneverdig bebyggelse, slik det fremgår av NIFU-utvalgets vedtak av 25.5.1995. Dersom slike kulturminner kan rives på lik linje med andre bygninger, kan man jo spørre seg om hensikten med å ofre tid og penger på videre skilting av kulturhistoriske bygninger i Sandefjord. Bygningen er utvilsomt å betrakte som et kulturminne i et bygningsmessig kulturmiljø, slik det også framgår av Bevaringsplakatens beskrivelser. Sammen med Rådhusgata 8, Landstadsgate 2 og 4, Kongensgate 39, Prinsensgate 18 og Nedre Gogstad gård er denne bygningen fra sen-empiren en verdig representant for lokal og regional byggeskikk

Om kulturminner sier FYLKESDELSPLAN FOR BEVARING AV KULTURMINNER I VESTFOLD 2005-2008 blant annet: Kulturminnene og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen og de fysiske omgivelsene, om menneskers forhold til omgivelsene og til hverandre. De er de fysiske sporene etter folk som levde før oss. Kulturminner og kulturmiljøer er primærkilder, de gir mening og tilleggsopplysninger til det som finnes i skriftlige kilder og utvider dermed vår kunnskap og forståelse. Kulturminnene og kulturmiljøene utgjør en svært viktig erfarings- og kunnskapsbank, og bevaring innebærer at de vil fortsette å gi oss svar på nye spørsmål som stilles i framtiden. REGIONAL UTVIKLINGSSTRATEGI VESTFOLD 2006-2009, vedtatt av Vestfold fylkeskommune er enda klarere i sitt budskap. Denne fylkesplanen ser det som mål å ivareta kulturmiljøene i byer og tettsteder bruke miljøkvalitetene til livsutfoldelse og verdiskapning, og å bevare natur og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. Kulturminner og kulturmiljøer i byer og tettsteder er ressurser som skal brukes aktivt i stedsutvikling. Gjennom fylkesdelplanen for bevaring av kulturminner skal det utvikles et strategisk samarbeid om kulturminner, kulturmiljøer ofg kulturlandskap, som gir langsiktige ogforutsigbare rammer forforvaltningen.(våre uthevinger)

I følge bystyrevedtak av 27.05.99 sak 30, STRATEGI FOR BYUTVIKLING I SANDEFJORD, som innebærer en moderat endring for utviklingen av byen, skal man bevare de viktigste miljø- og identitetsskapende særtrekkene i byen så som kulturminnemiljøene i de gamle trehusområdene Det samme vedtak forplikter byen til å bevare svært viktige kulturminner og bygnigsmiljøer Dette er etter vår mening klare målsettinger for utviklingen i Vestfold og for Sandefjord. Dersom de ikke skal komme til anvendelse i spørsmålet om Linaae-gårdens fortsatte eksistens, har man et betydelig forklaringsproblem. Hvorfor utarbeide overordnede planer overhodet? Blant øvrige grunner til til bevaring av Linaae-gården, bør nevnes : 1. Bygningen må sees i sammenheng med den øvrige og verneverdige bebyggelsen i området. 2. I følge eier av Rådhusgata 8 er denne og Linaae-gården bygget i samme år, 1858. De har begge mange originale bygningsdetaljer fra sen-empirens tid i behold, og har så mange likhetstrekk at de kan ha vært bygget av samme byggmester. Under alle omstendigheter er disse 2 bygningene komplimentære, i den forstand at de gjensidig bygger opp om hverandre og bidrar til helhet i bybildet. 3. Storgata trenger den variasjon som Linaae-gården med plassen foran representerer, for ikke å framstå som en eneste lang og trang sjakt fra Hvidts Plass og til Torvet. Plassen foran bør om mulig søkes kjøpt av kommunen med

henblikk på å tilbakeføre den til den grønne lungen den engang var. Dette vil være i tråd med det uttalte ønsket om å ta vare på byens grønne preg, noe som ikke minst er viktig med henblikk på den fortetting som skjer ellers i byen. Ovenfor nevnte strategiplan forplikter likeledes Sandefjord kommune til å bevare karakteristiske byrom med fine proporsjoner Stort klarere kan det neppe sies. B. Øvrig bebyggelse i planområdet. I mail av 25.09.06 fra arkitekt Ola Roald til saksbehandler Tone Refsahl i Sandefjord kommune sies det: Riving av eksisterende bygg er avgjørende for å kunne få til et realistisk prosjekt på eiendommen. Dette følges opp i rådmannens konsekvensvurdering med følgende. Det vil fra eiernes side ikke være aktuelt å bygge ut eiendommen hvis deler av eksisterende bebyggelse skal stå. Med bakgrunn i den motstand mot riving av Linaae-gården som har fremkommet i kjølvannet av planutvalgets rivingsvedtak, antar vi som sagt innledningsvis at det vil være politisk vanskelig å fjerne denne bygningen fra bybildet. Dermed vil det heller ikke bli aktuelt, slik vi tolker arkitekt Ola Roald og rådmannen, å rive øvrig bebyggelse innenfor planområdet for så å bygge nytt.

Denne presiseringen finner vi klargjørende, og går ut fra at det må fremmes ny sak dersom man ønsker å fravike dette forbehold. Når det gjelder denne øvrige bebyggelse vil vi allikevel presisere følgende: 1. Bygningene ligger i et unikt og sammenhengende eldre trehusområde. Slike områdene er som kjent under sterkt press i våre byer og tettsteder, men vil i framtiden utvilsomt framstå som ressurser, om de får overleve dagens rivingsbølger. 2. Ettersom byen for øvrig fortettes og gjøres mer kompakt, vil behovet for de mindre formater og for miljøskapende eldre trehusbebyggelse bli stadig mer påtrengende. Å fjerne denne vil være å gjøre byen fattigere på opplevelse, historie og dermed miljø. 3. Storgata 7 bør eksteriørmessig kunne tilbakeføres og innvendig oppgraderes til å fylle dagens krav, slik det nå gjøres med sveitserhusene i Torggata. Sammen med den intakte og detaljrike 2. etasje på nabogården Storgata 5 (med en tilbakeført 1.etasje ) vil dette kunne bli et trivelig sentrumstilbud, og et spennende supplement til et utvidet Hvaltorvet. 4. Det lille Skomakerhuset i Rådhusgata 10 er med sitt beskjedne format og sin godt bevarte fasade en like viktig del av bybildet som Linaae-gården. Et Sandefjord i rivende utvikling trenger en slik bygning i sitt sentrum.

5. Rådhusgata 8 er, takket være en entusiastisk og bevisst eier, eksteriørmessig minst like godt bevart som Linaae-gården. I tillegg har denne gården en i Sandefjords sammenheng unik bakgård. Tiltakshaver søker nå om å få revet uthuset som grenser opp til denne eiendommen, og bygge nytt. Fratatt sol og lys vil i så fall dette være ødeleggende for ett av de svært få gjenværende grønne bakgårds-rom i byen. Etter hvert som våre byer fortettes er det viktig å ha fokus på disse bakgårdene, med alt det de representerer av ressurs også for morgendagens mennesker. Så vidt vi har brakt i erfaring er også dette et nasjonalt satsingsområde Vår anbefaling blir følgelig å gi fortiden en framtid. Den eldre bebyggelsen innen planområdet bør søkes bevart og regulert til bevaring. Det er vår overbevisning at dette på sikt vil vise seg å være framtidsrettet byutvikling i Sandefjord. For Fortidsminneforeningen i Vestfold Dyveke Bast, leder For Foreningen Gamle Sandefjord Bjørn Kvarenes, leder (sign)

Leder leder