NR. 5-2007 I n f o r m a s j o n f r a M j ø s e n S k o g B A INNHOLD Endringer i kontraktsog leveringsbetingelser Mjøsens planarbeid Mjøsen med oppdrag for Regionfelt Østlandet Representantskapets høstmøte Smart å planlegge hogst i god tid Bestill planting sammen med hogsten Rondane på dagsorden Mjøsens markedsvurdering vinter 2008 Forventer en prisoppgang på massevirke på ca 10 % Sagtømmerprisene er under press God avsetning på alle sortiment Skriv virkeskontrakt i god tid! Foto: Anne Mæhlum Norske Skog vurderer sine anlegg i Norge Vi ønsker alle våre andelseiere, tillitsvalgte og forretningsforbindelser en riktig god jul og et godt nytt år! Norske Skog har endret regnskapsmessige verdier for sine papirmaskiner og andre aktiva som bl.a. kraftkontrakter i Norge. Dette har skapt usikkerhet om framtida for de norske anleggene, ettersom fem av papirmaskinene i Norge blir nedskrevet til null i 2010. Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning om hva som faktisk skal gjøres med de norske Stor interesse for bioenergi Mjøsen Skog arrangerte sammen med Skogsmaskinsenteret i Telemark en fagdag med tema biobrenselproduksjon på Stange i slutten av november. I tillegg til demonstrasjon enhetene framover. Det vil skje i løpet av mars 2008. I 2008 reduseres produksjonen med 200 000 tonn uten at det blir merkbart for det norske skogbruket. En ytterligere reduksjon på bort i mot det dobbelte volum, slik det er antydet, kan føre til merkbar, men ikke dramatisk endring for det norske skogbruket. Se også Kommentar s 2 av utstyr fikk de mange frammøtte en oppdatering om bioenergiplanene til Eidsiva Bioenergi og Mjøsen Skog. Les mer på side 4 og 5
Skogindustri i medgang og motgang Denne høsten har Norske Skog blitt ett av de heteste næringslivstemaer i norske medier. Utfordringene står i kø. Rekordsvak dollar, krevende markeder, stigende kostnader, høyt låneopptak og tøff medfart på børsen gjør situasjonen krevende både for ledelsen, eiere og ansatte. Utviklingen i Norske Skog har betydning for hele den skogbaserte verdikjeden i Norge. Skogbruket blir berørt direkte gjennom sin avsetning. I verste fall kan dette også påvirke aktivitetsnivået. Trelastindustrien berøres gjennom avsetningsmuligheter for biproduktene, som er viktige for lønnsomheten. Selv om det finnes alternativer både innenlands og ved eksport, er det i det lange løp viktig både for skogbruket og trelastindustrien å ha en fiberforbrukende hjemmeindustri med kapasitet til å avta store volumer. I et bredere perspektiv representerer Norske Skog et industrimiljø som er viktig for skogsiden, og en kapasitet og kompetanse som kan bli viktig i en mulig framtidig produksjon av nye produkter som biodrivstoff, selv om det også finnes andre industrimiljøer med utviklingskraft. Et viktig trekk ved situasjonen er at det finansielle perspektivet er så dominerende i bildet, og legger så sterke premisser for fokus og agering. Det industrielle, langsiktige perspektivet trenges i bakgrunnen. Å bygge opp kapital- og kompetansekrevende prosessindustri i verdensklasse er et arbeid som krever dyktighet, langsiktighet og utholdenhet. Det som tar tiår å bygge opp kan imidlertid rives ned i løpet av måneder. Børsmeldinger og enkelte mediekommentarer kan tolkes slik at det for Norske Skog nærmest er kroken på døren om få år for mye av den innenlandske virksomheten. Å spekulere i dette trusselbildet gir helt feil fokus. I stedet bør både konsernledelse, eiere og ansatte med stor besluttsomhet og energi satse alt på å styrke de norske anleggenes konkurranseevne. I forbindelse med produksjonskuttene som gjennomføres nå har konsernet vist vilje til å ta vare på sin virkesforsyning fra det hjemlige skogbruket. At importen reduseres, virkeskjøpet i Norge opprettholdes, og at konsernet bidrar til vesentlig økning av massevirkeprisen for 2008, er et godt tegn. For skogsamvirket som industrieier kaller situasjonen på sterk og tydelig agering. Målene er klare: 1) Å opprettholde og utvikle en moderne og konkurransedyktig fiberforbrukende industri i Norge som gir trygghet for avsetning av norsk skogsråstoff. 2) En sunn lønnsomhetsutvikling i konsernet som gir grunnlag for en konkurransedyktig avkastning på K O M M E N TA R ved Erik A. Dahl investert kapital. Alle gode krefter må nå mobiliseres for å sikre at konsernet beholder og videreutvikler kapasitet som også i framtida kan foredle fornybart norsk skogsråstoff. Mens Norske Skog sliter går Moelven Industrier så det suser. Industriell tilnærming, lønnsomhetsfokus og tilpasningsevne preger konsernet. Selv om vi kortsiktig må gjennom en moderat konjunkturbølgedal er utsiktene lyse for tre som materiale og for Moelven som konsern i et lengre perspektiv. Mjøsen og skogsamvirket kan i dag glede seg over at det lyktes å kjøpe Moelven tilbake fra finnene. Det var ingen selvfølge. For Mjøsen er det et begivenhetsrikt år som går mot slutten. Vi er på vei mot rekordhøyt volum i tømmeromsetningen takket være gode sagtømmerpriser, full avsetning, markedsbevisste skogeiere, effektiv virkestransport og et skogbrukslederkorps og et driftsapparat med evne til å stå på. Resultatet for skogeier i form av rotnetto har fått et hyggelig løft, og Foto: Anne Mæhlum en mangeårig nedgang er vendt til oppgang. På biobrenselområdet er Mjøsen i gang med leveranse av stammevedflis og GROT-flis (flis av greiner og topper). En helt ny løsning for håndtering av skoglige data og kartdata i produksjon av skogbruksplaner er ferdig utviklet og tatt i bruk. På våre kjerneområder er vi således inne i en spennende og lovende utvikling. Jeg vil med dette ønske andelseiere, tillitsvalgte, våre samarbeidspartnere i verdikjeden og øvrige forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år! Erik A. Dahl Informasjon fra Mjøsen Skog BA Redaktør: Berit Sanness Grafisk design og trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Redaksjonen avsluttet: 05.12.2007 Kirkegata 70 Postboks 84 2601 Lillehammer Telefon: 61 26 30 00 Telefax: 61 25 99 46 E-post: mjosen@mjosen.no Internett: www.mjosen.no 2
Tømmer Markedsbilde Massevirke Høyere massevirkepriser lite fiber i Norden Til tross for at treforedling sliter med dårlig inntjening, har vi fra årsskiftet håp om en klar prisoppgang på massevirke. Bakgrunnen for prisforventningene er det økende underskuddet på fiber i Norden. Import av massevirke fra Russland til Norden er vesentlig redusert på grunn av økte tollsatser. I tillegg er oppryddingen etter flere år med stormfelt virke i Sør- Sverige over. Dette sammen med økt etterspørsel etter biobrensel i våre naboland fører til at en i Norden har et betydelig fiberunderskudd i forhold til industrikapasitet. Vi erfarer nå at norsk massevirkepris tilpasser seg et internasjonalt prisnivå på fiber. På massevirke forventes det en prisoppgang på ca 10 %. Trelast Lageroppbygging og prisnedgang på trelast Til tross for et fortsatt godt norsk trelastmarked opplever vi nå en viss lageroppbygging av trelast på sagbrukene. Det har i år vært høy produksjon og et stort utbud av trelast i Norden og på kontinentet. Stormfellinger i Europa har ført til stort utbud av billig virke med tilsvarende høy produksjon. Et meget svakt marked i USA har ført til kraftig nedgang i eksporten av trelast fra Europa til USA. Dette har i sum ført til prisfall på trelast på kontinentet, som igjen er i ferd med å smitte over på Norden. Sagtømmer Mye sagtømmer - sagtømmerprisene under press Det har gjennom året vært god innenlandsk tilgang på sagtømmer. I tillegg har enkelte sagbruk importert tømmer fra stormfellinger i Sør-Sverige og på kontinentet. De fleste sagbruk har nå ved årsskiftet bra med tømmer på lager. Bra tilgang på sagtømmer og prisnedgang i trelastmarkedet fører til at sagtømmerprisene er under press. Tømmerpriser ikke avklart Tømmerprisene fra årsskiftet er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Skogbruksleder vil sitte med detaljert prisinformasjon så fort prisene blir klare. Foto: Anne Mæhlum 3
Bioenergi Vellykket bioenergidag for entreprenørene Det var stor oppslutning blant entreprenørene på bioenergidag på Stange 27. november. Sammen med Skogsmaskin- Senteret i Telemark arrangerte Mjøsen Skog nylig en vellykket fagdag i biobrenselproduksjon på Stange. Dagen inkluderte både en oppdatering på bioenergiplanene til Eidsiva og Mjøsen og en demonstrasjon av flishogger. Mjøsens mål er produksjon og omsetning av skogsbrensel av god kvalitet og til en konkurransedyktig pris, på grunnlag av det råstoffet vi rår over. Flisterminal på Rudshøgda Den 21. november vedtok Formannskapet i Ringsaker å selge en tomt på Rudshøgda Industriområde til Mjøsen Skog. Derved har Mjøsen sikret seg en nærmere 60 dekar stor tomt til framtidig flisterminal. - Tomta har strategisk beliggenhet i forhold til både brenselleveranser og virkesfangst, sier adm.dir. Erik A. Dahl. Mjøsen er i ferd med å posisjonere seg som en ledende leverandør av biobrensel rundt Mjøsa. Vi har fått biobrenselleveransen til Lena (GROT-flis) og leveranse til Hamar (relativt tørr stammevedflis). Hamarleveransen blir denne vinteren gjennomført ved at rundvirke flises på Sørli tømmerterminal, mens GROT-flisa til Lena kommer rett fra skog. Den framtidige terminalen på Rudshøgda vil ha god adkomst til veg og ha mulighet for tilknytning til jernbane. Området er også greit med tanke på eksponering forhold til støy og det visuelle. - Med tomtekjøpet har vi sikret oss et område for flising av rundvirke som er strategisk plassert. Det er viktig sett i lyset av Mjøsens satsing på bioenergi framover, sier adm.dir. Erik A. Dahl. Avtale om leveranse til Lena Fjernvarme Det er inngått avtale mellom Mjøsen og Toten Biobrensel AS om brenselleveranse til Lena Fjernvarme fra januar 2008 til juni 2009. Toten Biobrensel AS er et brenselselskap som eies av allmenningene på Toten og Odd Hveem. Mjøsen skal levere GROT-flis inn til Lena Fjernvarme, mens Toten Biobrensel skal levere en brenselkvalitet som består av stammevedflis og bark i blanding. Lena Fjernvarme skal levere ca. 4,5 5 GWh fjernvarme i Lena sentrum. Leveransene startet fra en oljekjele på Valle videregående skole tidligere i høst, og ny biokjele kjøres i gang i løpet av januar 2008. Anlegget vil ha en kapasitet på 10-12 GWh etter full utbygging i løpet av neste 3-årsperiode. Partene skal ha en tett dialog vedrørende volumbehov og status på leveranser i avtaleperioden med det formål å øke den praktiske kompetansen omkring brenselkvaliterer og brennverdi. Intensjonen er at samarbeidet kan videreutvikles utover avtaleperioden. Viktige signaler -Utbyggingsplanene til Eidsiva Bioenergi er et viktig grunnlag for Mjøsens satsing og - i neste omgang - grunnlag for investeringsbeslutning i entreprenørkorpset, sier Per Magne Bryhn i Mjøsen Skog. Bryhn blir prosjektleder for Mjøsens bioenergisatsing framover. Volum er en viktig forutsetning for å etablere en rasjonell verdikjede for skogsbrensel. - Med Eidsivas planer for Prosjektleder Per Magne Bryhn intervjues under fagdagen av Knut Viggen, ansvarlig redaktør i Anleggsregisteret. Også SKOGeieren, Norsk Skogbruk og NRK Østnytt dekket arrangementet. Lillehammer neste? Det forventes at Eidsivas første anlegg blir på Lillehammer. I volum betyr dette ca. 65 000 lkbm. brenselflis. Sammen med leveransene til Hamar og Lena vil leveranser til et nytt anlegg på Lillehammer gi behov for en flishogger, to lastetraktorer og to vogntog for veitransport - med et samlet investeringsbehov på 12,5 mill kroner. I tillegg forventes det at etableringen av flisterminal på Rudshøgda vil gi leveranser til en del mindre anlegg. 4
Bioenergi Eidsiva har ambisjoner Bioenergiproduksjonen i Innlandet bør opp på 1 TWh i 2012, sa prosjektutvikler Terje Ruud Karlsen i Eidsiva Bioenergi AS under fagdagen og orienterte om investeringsplaner på ca 3,3 milliarder kroner. Av Berit Sanness Eidsiva eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 25 kommuner i Innlandsfylkene. Prosjektutvikler Terje Ruud Karlsen presiserte at Eidsiva hadde valgt å satse på bioenergi ut fra lokaliseringen. Ettersom hele 40 % av skogen som avvirkes i Norge kommer fra Innlandet, har dette vært en naturlig prioritering for Eidsiva, sa Karlsen. Biovarme og biokraft Eidsiva Energi har skilt ut bioenergiproduksjonen som et eget virksomhetsområde; Eidsiva Bioenergi AS. Ambisjonen for Eidsiva er å kunne levere 1 TWh fra bioenergiproduksjon i innlandet inne år 2012. Av dette planlegger man at 60 % skal leveres som biovarme, resten som biokraft. - I dag er det lønnsomhet i produksjon av biovarme, mens lønnsomheten i produksjon av biokraft ikke er til stede med dagens strømpriser. Men det kan jo endre seg framover, sa Terje Ruud Karlsen. For tiden er Eidsiva i gang med biokraftproduksjon i Trysil, Kongsvinger og Hamar. Mjøsområdet er vi raskt oppe på et omsetningsvolum som gir gode forutsetninger for industriell produksjon og omsetning av de aktuelle brenselkvalitetene, sier Per Magne Bryhn. Under fagdagen fikk skogsentreprenørene tilknyttet Mjøsen anledning til å høre Eidsiva selv presenterte sine planer. Vi tror fagdagen har gitt våre entreprenører muligheten til å danne seg et realistisk bilde av hvilke volumer dette dreier seg om, og innenfor hvilke tidshorisont planene kan forventes å bli realisert, sier Bryhn i en kommentar. På bildet ser vi to av fagdagens innledere, driftssjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog (t.v.) og prosjektutvikler Terje Ruud Karlsen i Eidsiva Bioenergi AS. GROT og heltreflis Driftssjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog fortalte under fagdagen at det er GROT og heltreflis som vil bli de dominerende produktene for Mjøsen Skog på bioenergiområdet framover. - Det blir derfor viktig å bygge anlegg som takler disse råstoffkvalitetene, påpekte Bergum. Han fortalte at Mjøsen Skog vil sette i gang et bioenergiprosjekt over 3 år med oppstart i 2008. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Moelven og Eidsiva. Entreprenørsatsing på bioenergi Skogsentreprenører som samarbeider med Mjøsen har satt i gang et arbeid med sikte på å etablere et felles selskap for å ta hånd om brenselproduksjon. Etablering innen brenselproduksjon er svært kapitalkrevende slik at en satsing i fellesskap vil lette tilgangen på kapital. I tillegg er det et sterkt avhengighetsforhold mellom alle ledd i produksjonen for å ivareta kvaliteten i brenselet. Mange av Mjøsens entreprenører har stilt seg positive til en slik selskapsetablering, og utredningsarbeidet ledes av en arbeidsgruppe bestående av Thomas Bråthen (leder), Ole Bertil Reistad, Runar Svendsen, Roar Lierhagen og Carl Randin Klokkerengen (sekretær). På bildet er entreprenør Rolf Holmgren fra Gardermoen (t.v.) i samtale med virkeskontroller Carl Randin Klokkerengen, sekretær i arbeidsgruppa for bioenergisatsing, og entreprenør Ole Bertil Reistad fra Lillehammer under fagdagen på Stange. Kompetanse og nettverk Sist sommer gjennomførte Mjøsen en studietur til Sverige for entreprenørene med driftsavtale med andelslaget. Fagsamlingen ser vi i klar sammenheng med studieturen. Begge tiltak er ledd i å styrke kompetansen på området samtidig som tekniske løsninger blir demonstrert og diskutert. I tillegg er dette et ledd i å etablere faglige nettverk for bransjen, avslutter Per Magne Bryhn. Alle foto side 4 og 5: Berit Sanness 5
Tømmer Endringer i kontrakts- og leveringsbetingelser Det er foretatt noen mindre justeringer i Mjøsens kontraktsog leveringsbetingelser for salg av virke. Endringene omhandler skogeiers ansvar ved vinterlevering, hellingsforhold på velteplass/standplass for tømmerbiler samt nye bestemmelser for merking av virke. De endrede punktene er gjengitt under. Fullstendige betingelser kan fås ved henvendelse til Mjøsen. Av Per Ekre Pkt. 3.3. Vinterlevering Når henteklarmelding sendes skal virket være transportklart. Dersom annet ikke er oppgitt er veien brøytet/strødd og klar for transport på dette tidspunkt. Fra og med dette tidspunktet skal kjøper/kjøpers transportleder/transportør - Denne velteplassen, som ligger etter den trafikkerte Torpaveien i Vingrom, er et godt eksempel på god tilrettelegging av velteplass, mener transportleder Meier Taarud i Transportfellesskapet Østlandet AS. Her skjer opplastingen utenfor den trafikkerte veien, noe som er viktig for trafikksikkerheten. Foto: Jon Braastad Foto: Bjørn Eilert Øveraasen 6 Her lastes det opp fra standplass som tilfredsstiller Mjøsens kontrakts- og leveringsbetingelser. ved endrede værforhold koordinere og avtale brøyting/strøing for henting av tømmer. På henteklarmeldingen skal det fremgå telefonnummer til kontaktperson/ veiansvarlig. Pkt 11.1. Velteplassen Leverandør holder nødvendig velteplass. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard og vogntogets lastemulighet. Maksimal stigning på veien der lasting skal skje må ikke ha større helling enn at det er forsvarlig for opplasting. Som en indikator må bilens standplass ikke har større helling enn 10 % i barmarksperioden. Velteplassen og virket skal være ryddet for snø, is og annet som kan hindre opplastingen. Bunnfloa i en velte skal ikke ligge mer enn 1 m over/under veibanen. Eventuelt underlag skal være av samme sortiment som virket i velta. Stokkene i velta skal være jevndratt i ene enden. Virket må ikke ligge under strømførende linjer eller telefonlinjer. Forøvrig vises det til forskrifter fra E-verk. Lunnene skal legges opp slik at de ikke er rasfarlige. Virket skal ligge innenfor rekkevidden til vanlig lastekran på tømmerbil (6 m). Dersom grunnen til velta er kjørbar, regnes hele velta som vei. Ved privat vei kan virket legges over veigrøft dersom vannet har fritt løp og virket ikke slammes eller ises ned. Fra velte på privat vei skal det normalt kunne lastes uten at bilen må flyttes på grunn av annen trafikk Pkt 13. Merking av virke Virket merkes med leverandørs nummer og alle sortimenter merkes med sortimentslapp. Merkingen skal være utført slik at hvert lass er lett identifiserbart, også om vinteren. Det skal være minimum 1 stempel pr. 5 m³ jevnt fordelt i lunna og minst 1 sortimentslapp pr. 100 m³. Virke som ikke kan identifiseres av transportør, er ikke å betrakte som henteklart. Dette virket kan ikke forlanges transportert og kan gi grunnlag for krav om erstatning i henhold til pkt. 12.
Skogbruksplaner Mjøsens planarbeid Stor tilfredshet blant kundene Av 40 spurte skogeiere i Åsnes og Gausdal sier 88 % at de enten er svært godt fornøyd eller godt fornøyd med skogbruksplaner de har mottatt fra Mjøsen. Dette kommer fram av årets måling av kundetilfredshet innenfor seksjon skogbruksplan. Av Geir Korsvold I den samme målingen sier 23 av 27 skogeiere i Åsnes at det er svært sannsynlig eller nokså sannsynlig at de vil bestille skogbruksplan av Mjøsen neste gang det blir aktuelt med ny takst i kommunen. De resterende 4 skogeierne sier at det er litt sannsynlig, mens ingen sier at det er nokså usannsynlig eller svært lite sannsynlig at de vil bestille ny plan fra Mjøsen. Dette er et meget sterkt resultat i en kommune som ligger utenfor Mjøsen, og som har et av landets mest aktive skogbruksmiljøer. - Det er motiverende for oss som jobber med skogbruksplanlegging at så mange har tillit til det produktet vi leverer. Vi får håpe at stor tilfredshet blant våre kunder gir kreditt i markedet. Jeg håper fortsatt at også kvalitet på produktene og ikke kun lave priser vil ha betydning når det skal tildeles oppdrag innenfor skogbruksplanlegging framover, sier seksjonsleder for skogbruksplan Jan Gaute Lie. Måling av kundetilfredshet er en del av kvalitetssikringssystemet til Mjøsen. Undersøkelsen har som formål å avdekke områder for mulige forbedringer. I den meget positive undersøkelsen ble det avdekket at leveringstidspunktet for skogbruksplaner fikk lavest skår. Dette skal seksjon skogbruksplan nå sette fokus på gjennom et nytt kvalitetsmål. Det gamle målet om at Planarbeidet i 2007 I 2007 har Mjøsen Skog gjennomført skogbruksplanlegging av omkring 850-900.000 dekar skogareal. Dette har fordelt seg på følgende kommuner: Modum (Buskerud) Os i Østerdal (Hedmark) Sel (Oppland) Tolga (Hedmark) Trysil (Hedmark) Vang (Oppland) Vestre Slidre (Oppland) Her sees hele Mjøsens avdeling for Areal og Ressurser som har gjort en kjempeinnsats både inne og ute i felten. Bakre rekke fra venstre Jan Gaute Lie, Ole Vestad (skogsjef), Jon Håvard Bruce, Trond Harald Sand, Bernt Jesnes, Odd Arne Brenn. Midterste rekke f. v. Jan Kåre Roang, Torbjørn Sørlie, Steinar Lyshaug, Nils Weihe, Trond Carlson, Geir Korsvold (avdelingssjef). Foran f.v. Trond Prestrud, Rune Glæserud og Carl Inge Røraas. Lars Fallbakken og Øystein Nerby var ikke tilstede da bildet ble tatt. antall reklamasjoner som fører til forandring av utsendte produkter ikke skal overstige 2 %, er for lengst oppnådd gjennom systematiske målinger over flere år. Mjøsen med oppdrag for Regionfelt Østlandet Mjøsens avdeling for Areal og Ressurser har fått i oppdrag å utarbeide en skogbruksplan for Regionfelt Østlandet. Mjøsen fikk oppdraget bl.a. fordi de presenterte det beste opplegget for oss, sier Dag Kjetil Gjerdrum i Forsvarsbygg. Av Jan Gaute Lie Mjøsen Skog har fått i oppdrag av Forsvarsbygg å utarbeide skogbruksplan for Regionfelt Østlandet. Eiendommen har et totalareal på ca. 195 000 dekar, herav 126 000 dekar produktiv skog. Takstgrunnlaget stammer i fra perioden 1999-2002. Formålet med denne taksten var å innhente data for verdsetting av skogen. - Vi valgte Mjøsen til å utføre oppdraget fordi de var lavest i pris samtidig som de presenterte det beste opplegget for Forsvarsbygg, sier Dag Kjetil Gjerdrum, overingeniør i Forsvarsbygg Utvikling Østerdalen. Oppdraget til Mjøsen er å sammenstille tidligere eiendomsteiger til én eiendom, korrigere bestandsgrenser på grunn av endret bruk, samt innarbeide gjennomført skogbehandling. I tillegg skal det tilstrebes en noe mer brukervennlig bestandsstørrelse. Vi bidrar også i forbindelse med utvalg av nøkkelbiotoper, samt utarbeidelse av landskapsplan. Ny skogbruksplan skal leveres digitalt, og det er underskrevet en avtale om kontinuerlig oppdatering. Odd Arne Brenn er ansvarlig for utarbeidelse av landskapsplan, samt bistand i utvelgelse av nøkkelbiotoper. Trond Harald Sand gjennomfører de resterende delprosjektene. Oppdraget skal gjennomføres innen utgangen av året. Foto: Anne Mæhlum 7
Organisasjon Representantskapets høstmøte Økt vekt på samarbeidsløsninger Representantskapet i Mjøsen Skog holdt høstmøte på Honne Kurs- og Konferansesenter, Biri, den 21. november. Hovedtemaet på møtet var eierorganiseringen. På sakskartet sto også en orientering om strategi og utvikling m.h.t. eierengasjement i industrien. Av Berit Sanness Eierorganiseringen ble tatt opp som hovedsak på møtet fordi Mjøsen ønsker å videreutvikle dagens organisasjon og arbeidsform. Det skyldes både de næringspolitiske utfordringer og behovet for å utvikle attraktive møteplasser i en tid med sterk konkurranse om oppmerksomheten. Saken ble innledet i plenum og deretter drøftet i grupper. Gruppearbeidet ga gode og konstruktive innspill. God stemning var det også. Her sees f.v. Kjersti Narum, Arne Borud, Lars Bryhni og Kjell Joar Dybdal fra medlemsområdet for Vang, Løten og Stange. Ja til medlemsområder Gruppearbeidet under høstmøtet viste full oppslutning om at Mjøsens lokale organisasjonsarbeid nå deles inn i medlemsområder. Drøftingene resulterte i mange konstruktive innspill for å videreutvikle organisasjonen. Av Berit Sanness Skogeierlagsutvalgets innstilling fra 2004 foreslo å innføre medlemsområder som koordineringsorgan. Dette har kommet på plass i deler av Mjøsen Skog, og noen av medlemsområdene kan vise til stor aktivitet. Gjennom gruppearbeidet kom det fram støtte for at modellen nå bør innføres i hele Mjøsens geografi. Et medlemsområde skal være et koordineringsorgan og ikke et nytt beslutningsorgan i organisasjonen. 7 medlemsområder akseptert Gruppene ble utfordret til å drøfte et forslag til inndeling i 7 medlemsområder. Størst usikkerhet var knyttet til om hele Nord-Gudbrandsdalen burde inngå i et felles medlemsområde, ettersom det vil medføre relativt store reiseavstander. Representantene fra Nord-Gudbrandsdalen drøftet derfor spørsmålet nøye. Konklusjonen var ja til den foreslåtte inndelingen. Etter grundige vurderinger har vi kommet til at det kan fungere godt med et felles medlemsområde for Nord- Gudbrandsdalen. Ting kan samordnes, men Representantene fra Nord-Gudbrandsdalen valgte å fokusere på mulighetene framfor problemene og gikk for 7 medlemsområder. F.v. Torkjell Teigen, Torun Heringstad, Martin Rønningen, Erland Berge og Bjørner Flittie. mange arrangement må sikkert gjennomføres lokalt p.g.a. store avstander og da ser vi Otta/Vågå som naturlige samlingssteder, sa Martin Rønningen fra Lesja Skogeierlag da han la fram gruppens syn i plenum. Allmenningene med i medlemsområdene Gruppearbeidet ga også en annen viktig avklaring. For en rekke av tiltakene som det er aktuelt å samarbeide om i et medlemsområde, er det aktuelt at både skogeierlag og allmenninger samt Pihl AS går sammen. Fra administrasjonen ble det derfor lagt 8
Organisasjon Vekt på langsiktig eierskap Under representantskapsmøtet var strategi for eierengasjementet i skogindustri satt opp som egen sak. Styreleder Even Mengshoel ga representantskapet en redegjørelse for strategi og utvikling på områdene tremekanisk industri, treforedling og bioenergi. Kari Broberg fra Lena, som ble valgt inn i styret i Norske Skog våren 2007, ga en kort orientering om situasjonen i Norske Skog. - Ingen er glad for kursutviklingen i Norske Skog for tiden, men for oss som langsiktige eiere er det viktigere at vi gir ro til selskapet slik at de rette grepene kan tas, enn at det tas grep så raskt som mulig, sa styreleder Even Mengshoel til representantskapet. Norske Skog har vært i medienes søkelys både før og etter representantskapsmøtet. Den seineste utviklingen er kommentert av adm.dir. Erik A. Dahl på side 1 og i kommentaren på s. 2. Bildet viser Kari Broberg (t.v.) sammen med representantskapets ordfører Knut Busterud under høstmøtet på Honne. Alle foto side 8 og 9: Berit Sanness Slik blir inndelingen i sju medlemsområder. fram et forslag om at medlemsområdets styringsgruppe burde bestå av lederen i hvert skogeierlag samt en representant for allmenningene i området. Begrunnelsen var at det sikret nødvendig kontakt, samtidig som det ble en rasjonell arbeidsform. Alle gruppene ga sin tilslutning til at allmenningene burde være representert i medlemsområdets styringsgruppe. Normalen blir én allmenningsrepresentant. Medlemsområdet som inkluderer Stange, Vang og Løten ønsker at styringsgruppen skal bestå av 3 lokallagsleder samt 2 allmenningsrepresentanter, og det gis det åpning for. Hva må til? Gjennom gruppearbeidet kom det fram synspunkter på hva som må til for å lykkes med koordineringsarbeid gjennom medlemsområder. Det ble også lansert en rekke konkrete tiltak som det kan være aktuelt å samarbeide om innenfor det enkelte medlemsområdet i 2008. Disse ideene må drøftes nærmere i det enkelte medlemsområdet, etter forankring i respektive lokallagsstyrer. Enkelte av forslagene som kom fram i gruppene fordrer bistand fra Mjøsens administrasjon. Det gjelder bl.a. bistand for å tilrettelegge for økt næringspolitisk engasjement gjennom medlemsområdene. Dette vil administrasjonen se nærmere på, med sikte på å bistå så langt ressursene strekker til. Aktive medlemsområder Ett av medlemsområdene som har vært aktive den seinere tid er Eidsvoll. I området har man rukket å gjennomføre ikke mindre enn tre skogdager og én skogkveld i løpet av et halvt års tid. Medlemsområdet har også avgitt høringsuttalelse til Mjøsen Skog om en aktuell sak (Lovforslag vedr. motorferdsel i utmark). Under Representantskapsmøtet orienterte allmenningsbestyrer Olaf Tufte om at Medlemsområde Eidsvoll nylig hadde sendt innspill til Mjøsen Skog vedrørende Levende Skog-standarden og bestemmelsene rundt tiurleiker. Midt- Dalen er et annet område med stor aktivitet. Også der kan man notere seg for tre skogdager og én skogkveld innenfor medlemsområdet i løpet av annet halvår 2007. Samarbeidet er ressursbesparende og inspirerende. Det gjør oss i stand til å øke det faglige tilbudet til medlemmene våre, sier leder Petter Vaet Spjotum i Fron Skogeierlag i en kommentar. 9
Organisasjon Styretur til Sverige Av Berit Sanness I slutten av oktober var Mjøsens styre og administrative ledelse på besøk i Sverige. Programmet hadde hovedfokus på tømmeromsetning og bioenergi. Oppholdet i Sverige ble avsluttet med et besøk til Mellanskogs hovedkontor i Uppsala. Mellanskog er Sveriges nest største skogeierforening, har over 27.000 medlemmer og omsetter årlig over 5 mill. m³ tømmer. Under besøket hos Mellanskog orienterte adm. dir. Lars Gabrielsson og styreleder Börje Lagerquist om en rekke aktuelle spørsmål og presenterte bl.a. den treårige satsingen Kraftsamling skog, som nettopp har startet opp. Målet er å øke skogproduksjonen i Sverige med 20 %. På bildet står Mellanskogs Lars Gabrielsson (ytterst t.v.) og Börje Lagerquist (ytterst t.h.) sammen med Mjøsens Erik A. Dahl og Even Mengshoel. Foto: Berit Sanness Regionmøter I månedsskiftet oktober/november gjennomførte Mjøsen Skog regionvise samlinger for lokallagsstyrer og almenninger. Temaene som var oppe var Priser og avsetning, Styrking av Mjøsens kommunikasjons-arbeid, Behov for økt skogkulturaktivi-tet samt Utviklingen i Norske Skog. I tillegg var det en åpen post, der tillits-valgte kunne ta opp aktuelle saker. Husk foryngelsen! Bestill planting sammen med hogsten Foto: Anne Mæhlum For å utnytte markas produksjonsevne er det viktig å plante så fort som mulig etter avvirkning for å unngå konkurrerende vegetasjon. Vi oppfordrer deg derfor til å bestille planting samtidig som du skriver virkeskontrakt. Da er du på den sikre siden. 10
Skog Rasjonell utnyttelse av driftsapparatet Smart å planlegge hogst i god tid! Vi oppfordrer skogeierne til å melde inn tømmeret i god tid. Dette er nødvendig i forhold til Mjøsens rolle i dagens virkesmarked der langsiktig planlegging gir muligheter for best betingelser. Over 75 % av tømmeret fra gardsskogene i Mjøsen hogges av det driftsapparatet Mjøsen disponerer og dette krever nøye planlegging for å få til rasjonelle reiseruter for hogstmaskinene. Av Johannes Bergum I skrivende stund begynner det å bli innmeldt en god del tømmer for vinteren. Mange har etter hvert kommentert at det kan virke litt rart at vi oppfordrer til å skrive virkeskontrakt lenge før drifta blir gjennomført. Men det er svært sentralt at vi har oversikt tidlig. For deg som skogeier og som skriver virkeskontrakt og driftsavtale på høsten og som skal ha vinterdrift, kan dette virke langt fram. Men for å kunne få til lavest mulige driftspriser hele tiden må vi ta hensyn til at det er svært høye kostnader forbundet med å flytte maskinene på bil. Det er både kostnad knyttet til leie av transport, men også tap av tid i forbindelse med flytting. I en del tilfeller opplever vi at skogeiere melder inn interesse for hogst når de ser at maskiner kommer inn i et område. Da har vi som regel lagt ei reiserute for flere uker framover basert på det vi har på blokka sammenholdt med dagsproduksjon på maskinene. For skogeieren virker det jo helt logisk at det er optimalt å ta med denne tilleggsdrifta når en er i området. Det er det også. Men det betyr i neste omgang at den som hadde bestilt for flere måneder siden kommer lengre bak i rekken. I noen tilfeller kan vi derfor ikke etterkomme ønsket om drift der og da. Vi må setter opp drifta neste gang maskinen skal inn i området. Snakk med naboen! Vi vil oppfordre deg til å tenke på naboen når du skal avvirke selv. Spør de som har skog inntil deg om det er aktuelt med drift. Dess mer vi fanger opp av interesse i forkant jo bedre service og punktlighet kan vi yte overfor deg som skogeier! Økt maskinkapasitet i Mjøsen Av erfaring vet vi at det er et stort ønske om drift på vinteren. Slik situasjonen er i dag kan ikke Mjøsen ligge med en avvirkningskapasitet som dekker opp hele denne interessen. Hva skulle maskinene da gjøre ellers i året? Vi er hele tiden avhenging av at maskinene går jevnest mulig over hele året for å kunne tilby deg de beste betingelser på avvirkningstjenester. Men vi arbeider nå for å få avtaler med flere nye entreprenører. Interessen for våre tjenester er sterkt stigende, og for å kunne imøtekomme dette er vi avhengig av å få inn mer kapasitet. Vi håper å få på plass dette i løpet av kort tid. Dette gjelder både på sluttavvirkning og tynning. Foto: Jon Harby Ditt ansvar som skogeier Husk at det er deg som skogeier som har ansvaret for at det kommer opp ny skog etter hogst. Foryngelsesplikten er beskrevet både gjennom Skogloven og i Levende Skog Standard. Dessverre viser kontrollen som det offentlige gjennomfører at det ikke forynges godt nok i skogene våre. For 2005 viser kontrollen at det på så mye som 23 % av alt areal ikke var tilrettelagt for foryngelse i det hele tatt. Dette er alarmerende! Må tas et tak Plantetallet har gått dramatisk ned de siste 15 årene. I 1990 ble det satt ut nesten 7 mill planter i Mjøsen mens vi i dag er nede på vel 2 mill planter. Avvirkningen i samme periode har holdt seg svært stabil. Her må det derfor tas et tak av alle! Oppfordringen er klar: Tenk på dine etterkommere plant skog så snart du har hogd. Er du helt sikker på at naturlig foryngelse fungerer på din skogsmark tilrettelegg for det slik at skogen vokser raskt opp igjen! Hvor mange planter? En enkel tommelfingerregel for planteantallet på gran er å gange opp antall kubikkmeter tømmer du hogger med 7. Skogbrukslederen kan gi deg nærmere råd. 11
B-Post Abonnement Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks 84 2601 Lillehammer Høring på forslag til forvaltningsplan Rondane på dagsorden Utsikt over Furusjøen. Av Trond Carlson Rondane og Dovre nasjonalparker med tilhørende landskapsvernområder er nå tema på bredt plan. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har sendt ut en høring på Forvaltningsplan for verneområdene i Rondane, og fylkeskommunene har startet opp arbeidet med revisjon av Fylkesdelplanen for Rondane. Høring på forslag til Forvaltningsplan Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har sendt på høring Forslag til Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane. Dette er Rondane og Dovre nasjonalparker og Grimsdalen, Dørålen, Frydalen og Vesle Hjerkinn landskapsvernområder. Det totale området er 1460 km² og ligger i 7 kommuner. I forskriftene for flere av områdene henvises det til Forvaltningsplanen som styringsredskap. Det har tatt litt tid før denne har kommet, men det foreligger nå et forslag på høring. Forslaget er utsendt til 830 forskjellige personer og instanser. De som ønsker mer informasjon om saken kan gå inn på www.fylkesmannen.no/oppland (gå på Miljøvern og se på nyhetene her) for å se forslaget i sin helhet. De momentene som spesielt ønskes berørt i høringen gjelder; - Ombygging og tilbygg - Uttak av løsmasser - Merking av stier og løyper - Ferdsel som kan skade naturmiljøet og motorferdsel. - Høringsdokumentet tar også opp mindre endringer av verneforskriftene for de enkelte områder. Berørte skogeierlag bør uttale seg Høringsfrist for Forvaltningsplanen er satt til 5. februar 2008. Det er viktig at flest mulig uttaler seg til planen for sine områder. Mjøsen Skog vil derfor be om at alle berørte skogeierlag avgir uttalelse til Mjøsen innen 25. januar. Revisjon av Fylkesdelplanen for Rondane Samtidig med at høring på Forvaltningsplanen er ute, har også Fylkeskommunene igangsatt arbeidet med revisjon av Fylkesdelplanen for Rondane. Denne planen, som sist ble revidert i 2000, er i stor grad bestemmende for arealbruken som ligger inntil de vernede arealene i dette området. Fylkesdelplanen gir Fylkeskommunene og Fylkesmennene hjemmel til å fremme innsigelse på alle planer som er i strid med denne planen. Selve arbeidet med Fylkesdelplanen vil ikke starte opp for fullt før Forvaltningsplanen er vedtatt. Derfor vil det nok ikke skje mye her før til sommeren. Nettsted for Fylkesdelplanen er: www.oppland-f.kommune.no (se under Arealforvaltning og stedsutvikling saken finnes som en nyhet her). Foto: Anne Mæhlum Mjøsens kontor og sentralbordet holder stengt i romjula. Nøkkelbiotoper på nett Foto: Anne Mæhlum Skogeiernes nøkkelbiotoper er nå lagt ut på internett. Disse finnes på internettportalen www.skogoglandskap.no Klikk på kart, gå til din aktuelle kommune og se på MiS-Miljøregistreringer i skog. Opplysningene bidrar blant annet til å dokumentere det omfattende arbeidet skogbruket har gjort for å tilfredsstille kravene i Levende Skog til registrering av biologisk viktige områder. 12