Masseuttak i vassdrag Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune
Historikk Grusuttak i vassdrag Vanlig med uttak i elver for å dekke grusbehovet på landbrukseiendommer. Veibygging førte til større behov for grus økt verdi på ressursene betydelig inntektskilde På 70 80 tallet i praksis fritt fram å ta ut masse Klager fra sportsfiskere tydelig redusert fiskebestand så sammenheng med grusuttak
Grusuttak i Lågendeltaet 1985 - Olje- og energidepartementet: Så stort omfang at det kunne oppstå skade for allmenne interesser. Fortsatt grusuttak kun med konsesjon etter vassdragsloven. Grunneiere bestred at det forelå konsesjonsplikt. Staten reiste sak mot disse grunneierne vedrørende konsesjonsplikten, og fikk medhold i herredsretten. Avgjørelsen ble påanket, men anken ble trukket etter at Høyesterett prejudisielt tok stilling til spørsmålet om konsesjonsplikt i Rt. 1993 s. 278.
Hvorfor er man restriktiv til masseuttak i vassdrag? Ødelegger gyteområder for flere fiskearter Tilslamming av nedgravd rogn dersom uttak skjer vinterstid Kan skade leveområdene for bunndyr og andre insektarter Økt næringssaltinnhold kan føre til algevekst nedenfor uttaksområdet Erosjon i elvebunnen Fare for vedvarende økt massetransport på grunn av erosjon
I hvilke tilfeller gis det tillatelse til masseuttak i vassdrag? Kan tillates dersom det ikke vil ha skadevirkning på allmenne interesser Kan tillates dersom det av vassdragstekniske hensyn er viktig å få gjort, flomhensyn etc I områder som reguleres til masseuttak, jf plan- og bygningsloven
Søknad om masseuttak i vassdrag behandles etter følgende lovverk Vannressursloven Laks- og innlandsfiskeloven Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Andre lover og forskrifter: Naturmangfoldloven Vannforskriften Kulturminneloven
Vannressursloven 8.Konsesjonspliktige tiltak Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Allmenne interesser omfatter blant annet fisk, plante- og dyreliv, friluftsliv og flomforhold.
Vannressursloven 12. Gjenoppretting av vassdragets løp Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon etter 8 a) gjenopprettes innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hending; b) renskes opp eller påfylles masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden. Gjenoppretting etter første ledd som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser, skal meldes til vassdragsmyndigheten. Gjenopprettingen kan utføres av grunneieren selv, av andre eiere i vassdraget eller av vassdragsmyndigheten. Dvs at selv om slike masseuttak fristilles fra behandling etter vannressursloven skal de likevel behandles etter annet lovverk! 12 gjelder IKKE i verna vassdrag!
Plan- og bygningsloven Vassdragsmyndigheten kan fastsette at et tiltak som tillates i reguleringsplan eller bebyggelsesplan ikke trenger konsesjon etter vannressursloven jf. 20. Forutsetningen er at behandlingen etter plan- og bygningsloven tilfredsstiller alle de aktuelle hensyn som vannressursloven skal ivareta. Alle tiltak, også de som har fått konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven, må avklares i forhold til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for det aktuelle området. Tiltak som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan, må enten ha dispensasjon eller det må vedtas planendring eller ny reguleringsplan. For vassdragsinngrep som ikke krever tillatelse etter vannressursloven må det normalt søkes om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. For større tiltak, f. eks. masseuttak, kan det være nødvendig med reguleringsplan med tilhørende planbestemmelser.
Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag 1. Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbudt å sette i verk: a) fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer, b) fysiske tiltak i og langs vassdrag, herunder bygging av terskler, graving av fiskehøler og utlegging av større steiner, som kan øke fangsten av fisk på stedet eller forskyve fangsten av fisk i vassdraget, og c) fysiske tiltak for anadrome laksefisk eller innlandsfisk som har til hensikt å forandre en eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse. Forbudet etter a og b gjelder uavhengig av hensikten med tiltaket. Forbudet etter a og b gjelder ikke dersom tiltaket krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. Fylkesmannen har ansvar for tiltak på strekninger som fører anadrome laksefisk eller kreps. Fylkeskommunen har ansvaret for tiltak i vassdrag eller deler av vassdrag som ikke fører anadrome laksefisk eller kreps. Dersom det på den aktuelle strekningen finnes arter eller bestander av innlandsfisk som fylkeskommunen ikke har forvaltningsansvar for, skal avgjørelser fattes i samråd med fylkesmannen.
Vilkår som normalt stilles: Masseuttak bør skje tidsrommet 15. juni 15. september Alternativt at massene tas ut på tørrlagte områder ved laveste vannføring For å unngå at uttaket fører til at elva tar nye og uønskede løp som på sikt kan medføre erosjonsskader på elvekantene bør en ikke ta ut masser dypere enn vannlinja på lavvann Det bør det settes igjen en sone mot vannlinjen som det ikke graves i for å unngå tilslamming i vassdraget. Ved en reguleringsplan legge inn profiler, hvor langt ned kan du ta ut masse.
Regional plan for Gudbrandsdalslågen Formålet med planen: Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann-, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Forventninger til planarbeidet: En helhetlig plan for framtidig masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene. Herunder en plan for etablering og drift av masseavlagringsbasseng.