Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Like dokumenter
Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Læreplan i kroppsøving

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Læreplan i kroppsøving

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

K R O P P S Ø V I N G

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Årsplan 2016/2017. Fag: Fysisk aktivitet og helse. Faglærer: Merete Solberg og Nadia Magnus. Klasse: 10.trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Årsplan KRØ 9. trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Kompetansemål etter 4. årssteget

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Læreplan i kroppsøving

Lokal læreplan i kroppsøving:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

HALVÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2016

Læreplan i kroppsøving

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 8.trinn

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Læreplan i kroppsøving

Transkript:

Årsplan 2016/2017 Fag: Kroppsøving Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga. Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid.digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.

Terminkarakter Egenvurdering (egne skjema) Underveisvurdering Bruke elever som øvingsbilder Hel-del-hel-metoden Vis-og-forklar-metode Uke Emne Kompetansemål (K06) Eleven skal kunne Metoder Vurdering 34 Uteaktiviteter Fotball/slåball 35 Friidrett/høyde 36 Slåball og capture the flag 37 Friidrett - utholdenhet 38 Tennis/badminton 39 Styrke og utholdenhet 40 Ballspill 41 Høstferie 42-43 Turn 44 Innebandy 45-46 Håndball/styrke

Terminkarakter Egenvurdering (egne skjema) Underveisvurdering Bruke elever som øvingsbilder Hel-del-hel-metoden Vis-og-forklar-metode 47 Basketball 48-50 Volleyball 51 Dans trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 37 Høsttur praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Uke Emne Kompetansemål (K06) Eleven skal kunne Metoder Vurdering 1-3 Dans trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 4 Dans Fremføring Se egne vurderingskriterier 5 Volleyball 6 Håndball 7 Basketball? Vinteraktivitetsdag praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider 8 Sirkeltrening/

Innefotball praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 9 VINTERFERIE 10-12 Egentrening praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse 13-14 Orientering praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på 15 PÅSKEFERIE 16 Friidrett trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 17 Fotball trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 18 Storsåta praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten 19 Beachvolleyball trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative

20-23 Oppsamling av kompetansemål Eksamensuker trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative Slåball og capture the flag Vurdering i kroppsøving Alle kompetansemål i kroppsøving har vi brutt ned i delmål. Disse delmålene er inndelt i lav, middels eller høy grad av måloppnåelse. Etter hver periode med en aktivitet vurderer vi eleven etter oppnådd kompetanse. I tillegg til at elevene blir vurdert i ferdigheter blir de også vurdert etter innsats og fair play. Innsats: For å oppnå de ulike delmålene må elevene bidra aktivt i timene. Evne til å utfordre seg fysisk og vise mot til tøye egne grenser er sentralt i vurderingen i faget. Fair play: Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til et viktig sted å fremme fair play og respekt for hverandre. Det er viktig å gjøre andre rundt seg gode, gi andre elever opplevelse av mestring og å oppleve glede ved fysisk aktivitet. I tillegg teller elevens forutsetninger inn i vurderingen i kroppsøving. Det er viktig at dokumentasjon foreligger dersom det er langvarig eller kronisk sykdom. Dette tas da hensyn til når karakter skal fastsettes.