Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I 2015...2 1.1. Hensikt med oppdraget... 2 2. KARTLEGGINGSMETODIKK...3 2.1. Obligatoriske kurs... 3 3. KARTLEGGINGSINSTRUKS...3 3.1. Areal som skal kartlegges... 3 3.2. NiNapp 2.0 Kartlegging og bearbeiding av data... 4 3.3. Regler for kartlegging... 4 3.3.1. Detaljert og grov kartlegging... 4 3.3.2. Variabler fra beskrivelsessystemet... 5 3.3.3. Avgrensning av rødlistede naturtyper... 6 3.4. Artsregistreringer... 6 4. LEVERANSE...7 4.1. Spesifikasjoner for leveranse av data... 7 4.2. Lagring og tilgjengeliggjøring av data... 7 4.3. Framdriftsrapport... 8 4.4. Møter og presentasjon... 8 1
1. Arbeidsomfang kartlegging av naturtyper i 2015 Anskaffelsen skal dekke rammeforutsetninger som er gitt i dette kapittel, samt eventuelle tilleggsopplysninger som måtte bli skriftlig meddelt på www.doffin.no innen tidsfrist for spørsmål og svar, se Konkurransegrunnlaget. Vær oppmerksom på at det i statens standardkontrakt også er noen krav det må tas hensyn til i programtilbudet (se vedlegg AI kontraktsbestemmelser inkludert kontraktsbilag). 1.1. Hensikt med oppdraget Hensikten med denne anskaffelsen er å fremskaffe naturtypedata ved feltkartlegging. Kartleggingen skal foregå arealdekkende innenfor på forhånd utvalgte arealer i pressområder hvor en forventer å finne truete og nær truete terrestre naturtyper (VU, EN, CR, NT; Norsk rødliste for naturtyper 2011). Kartleggingsruterne har følgende geografiske fordeling: 2 Kartleggings pakke Geografisk område 1-T1 Troms - Malangen, Nordkjosbotn 100 2-T2 Troms - Breivikeidet, Tromsøya 72 3-NT1 Nord Trøndelag - Namsos, Gartland, 59 Sandmoen 4-NT2 Nord Trøndelag - Leksvik, Kipperberget, 134 Røra, 5-ST1 Sør Trøndelag - Malvikbukta, Sveiåsen, Muruvikbukta, Utløpet av Eidåa, Sundlia, Ristelva 94 6-ST2 Sør Trøndelag - Leinstrand, Tiller 119 7-MR1 Møre og Romsdal - Ellingsøya, 121 8-MR2 Vigra, Sula, Herøy,Nerlandsøy 154 9-HO1 10-RO1 11-AG1 12-TEVF1 Hordaland/Sogn og Fjordane Gulen, Askøy, Bergen, Bømlo, Voss Rogaland - Karmøy, Hjelmeland, Strand, Hå, Eigersund Agderfylkene - Frustøl, Loland, Sandrip, Flekkerøy, Gjersvoldsøy, Hisøy, Hessneshalvøya Telemark/Vestfold - Siktesøya- Risøysundet - Eftang - Ula, Ranvik - Sperrevik, Skjeggestad - Solumsåsen Antall kartleggingsruter (500 x 500 m SSB rutenett) 117 132 179 112 13-ØS1 Østfold -Jeløya 71 14-ØS2 Østfold Fredrikstad Øst 126 15-ØS3 Hvaler 175 16-AK1 Akershus Ullensaker - Eidsvoll 190
17-OP1 Oppland -Hadeland 222 18-HE1 Hedmark Raskifte Trysil Nes 153 Ringsaker Hver enkelt rute skal kartlegges arealdekkende etter Natur i Norge (NiN) versjon 2.0, med detaljeringsgrad angitt i vedlegg C og D, og med de variablene som er angitt i vedlegg C. Kartleggingsenheter som strekker seg utover den definerte kartleggingsruta skal utfigureres i sin helhet dersom mer enn 50% av kartleggingsenheten ligger innenfor kartleggingsruta. For kartleggingsenheter hvor mer enn 50 % av arealet ligger utenfor den definerte kartleggingsruta skal polygonen skjæres langs rutens yttergrense. Leverandør skal gi tilbud om kartlegging av rødlistede arter (karplanter, moser, lav og sopp), jf. Punkt 3.3. Tilbud om artskartlegging skal synliggjøres i tilbudet, og skal ikke utgjøre mer enn 20 % av oppdragets totale kostnad. 2. Kartleggingsmetodikk NiN er utviklet for en generell beskrivelse av all naturvariasjon, og er ment å dekke behovet for mange ulike formål. Miljødirektoratet har valgt ut de deler av beskrivelsessystemet som er relevant for vår naturtypekartlegging. Kartleggingen skal utføres som beskrevet i kapitel 3 med tilhørende vedlegg som gir en oversikt over kartleggingsenheter, variabler for registrering og kartleggingsregler (vedlegg C og D). Utover dette skal kartleggingen skje i samsvar med relevante deler av Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.0.2) utgitt av Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo (tilgjengelig på http://www.artsdatabanken.no/). Tilbyderne skal som utgangspunkt for sitt pristilbud legge til grunn utvalget av variabler og andre presiseringer av metodikken som er vedlagt i konkurransegrunnlaget. 2.1. Obligatoriske kurs Tilbydere som vinner de ulike kartleggingspakkene i denne anskaffelsen forplikter seg til å delta på et oppdragsrelevant feltkurs over en eller to dager som foregår i forbindelse med oppstart av oppdraget i felt. Kurset i sin helhet er gratis, men leverandøren må selv dekke reise og opphold. 3. Kartleggingsinstruks 3.1. Areal som skal kartlegges Kartleggingsarealet tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås rutenett med 500mx500m ruter (SSB500M). Med bakgrunn i råd fra Fylkesmennene og eksterne innspill er det fra dette rutenettet valgt ut ruter fortrinnsvis i pressområder og hvor en forventer å finne truete og nær truete naturtyper. Med pressområder mener vi områder som er aktuelle for utbygging av veg og jernbane, kraftutbygging, eller annen utbygging som boliger, samt for skogsdrift og 3
intensivering av jordbruk. Kartleggere som får oppdrag fra Miljødirektoratet vil få tilgang til detaljerte kartdata (grunnkart og ortofoto) gjennom Norge Digitalt avtalen. Det må skrives egen avtale med Miljødirektoratet om tilgang. Naturtyper i ferskvann, marine dypvannsområder, marine gruntvannsområder og høgarktiske terrestriske områder inngår ikke i oppdraget (men se vedlegg C for noen unntak). Tilbud gis på hele kartleggingspakker i henhold til oversikten i denne innsynsløsningen. Med mindre annet er oppgitt er det kun areal med fastlandsforbindelse som skal kartlegges innenfor rutene. I pakker på øyer er det kun hovedøya som skal kartlegges. 3.2. NiNapp 2.0 Kartlegging og bearbeiding av data All registrering og håndtering av data skal skje via Miljødirektoratets kartleggingsverktøy NiNapp 2.0. NiNapp 2.0 er videreutviklet fra versjon 1.0 som ble brukt i 2015, og funksjonaliteten er nå bedre tilpasset brukernes arbeidsmåte. En demonstrasjon av funksjonalitet er gitt i vedlegg E. Verktøyet omfatter en applikasjon for forberedelse, etterarbeid og leveranse via desktop/pc (NiN web), og en annen applikasjon for registreringer i felt (NiNapp for ios/ipad). 3.3. Regler for kartlegging Rammene for oppdraget er definert av denne instruksen med tilhørende oversikt over detaljeringsgrad for kartlegging og variabler som skal inngå (vedlegg C), kartleggingsregler for differensiert detaljeringsgrad i kartlegging (vedlegg D). Utover disse rammene skal kartleggingen så langt det lar seg gjøre skje i samsvar med «Regler for kartlegging etter NiN (2.0)» i Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2). Nøyaktighet i avgrensing av naturområder skal angis som kartleggers vurdering av forholdet mellom det avgrensede området og den faktiske lokaliseringen. Et naturområde som er avgrenset ved hjelp av tydelige kartelementer som veger, åkerkanter, skogbelter og lignende vil ha særs god nøyaktighet (0-5 m). Dette er ønskelig for så mange objekter som mulig. Ved diffuse overganger kan kartleggingen effektiviseres ved å lage en avgrensing etter beste skjønn og sette en lavere nøyaktighet, for eksempel meget god (5-20 m). Nærmere veiledning vil bli gitt ved prosjektets oppstart. Detaljert og grov kartlegging Miljødirektoratet arbeider med å etablere et kriteriesett for hva som skal være forvaltningsprioriterte naturtyper. Dette er et utviklingsarbeid som ikke er ferdigstilt i 2016. I 2016 har vi derfor definert en del kartleggingsenheter som forvaltningsrelevante naturtyper (FRN, markert med gul og grønn farge i vedlegg C). Disse kartleggingsenhetene vil i fremtiden kunne bli definert som forvaltningsprioriterte naturtyper da de er relevante for rødlistede naturtyper, mer eller mindre sjeldne naturtyper som vi har lite kunnskap om, eller kalkrike naturtyper (KA-ghi) som ofte har et rikt biologisk mangfold. De forvaltningsrelevante kartleggingsenhetene skal detaljkartlegges i målestokk 1:5000 med registrering av en rekke variabler (se oversikt over variabler i vedlegg C). Verdisetting av 4
lokaliteter inngår ikke i oppdraget, men variabler som kartlegger registrerer i felt vil inngå i arbeid med verdisetting i ettertid. Arealer som ikke består av forvaltningsrelevante enheter kartlegges mindre detaljert og i grovere målestokk. Dette gjøres ved å slå sammen ikke-forvaltningsrelevante 1:5.000- kartleggingsenheter til sammensatte polygoner som samsvarer med kartleggingsenhetene som er tilpasset kartlegging i målestokk 1:20.000 (se vedlegg C og D). For kartleggingssesongen 2016 er ikke kartlegging i målestokken 1:20.000 implementert i NiNApp som eget kartlag. Navnene på de aggregerte 1:20.000-enhetene fra NiN er ikke tilgjengelig i NiNapp, slik at dette ikke skal registreres eksplisitt. Unntak Enheter i vedlegg C markert med grønn farge i kolonnen «Kode» skal kartlegges i 1:5000 dersom en beskrivelsesvariabel har et gitt trinn (gitt i kolonnen «1:5000»). Dette gjelder i T1 Nakent berg, hvor forekomster av fosseberg (dvs VS-e) skal kartlegges i 1:5000, og i T4 Skogsmark, hvor forekomster av naturskog (dvs 7SD-0-2) og olivinskog (BK-a) kartlegges i 1:5000 (vedlegg C). T5 Grotte og overheng skal utfigureres/angis i henhold til kartleggingsregler (vedlegg D) men uten registrering av variabler fra beskrivelsessystemet. Oppdraget inkluderer en forenklet kartlegging av arealer med sterkt endret mark, ferskvannsbunnsystemer og saltvannsbunnsystemer (vedlegg D). Variabler fra beskrivelsessystemet Variabler som skal registreres med trinn i 1:5000-kartlegging av forvaltningsrelevante kartleggingsenheter er gitt i vedlegg C. Hver rad i vedlegg C angir en 1:5000- kartleggingsenhet og et sett med variabler (fordelt i ulike kategorier/kolonner) som skal registreres på den aktuelle kartleggingsenheten. Variabler skal registreres også når en enhet inngår i et sammensatt polygon i 1:5000-kartlegging. Kartleggingsenheter som ikke er forvaltningsrelevante og som kartlegges etter regler for målestokkområdet 1:20.000 skal kun registreres med type, mens variabler ikke skal registreres. ulkm er skal registreres i 1:5000-kartlegging (vedlegg C). ulkm er med normaltrinn er forhåndsinnstilte på dette trinnet. Kartlegger må endre trinnet når naturtypen avviker fra normaltrinn. ulkm er som mangler normaltrinn må registreres av kartlegger. I vedlegg C er det angitt gjennomgående variabler som skal registreres på alle kartleggingsenheter i 1:5000-kartlegging (men se unntak under). Det er også angitt variabler som skal registreres på grupper av enheter, som skog, kulturmark og våtmark, samt noen variabler som skal registreres spesielt for enkelte enheter. I tillegg skal variabler som er nødvendige for å identifisere rødlistede naturtyper registreres (se kapitel 3.3.3). Disse er obligatoriske for noen utvalgte kartleggingsenheter og er spesifisert i vedlegg C. 5
Unntak Forekomster av leirravine (3ER-RL) og bekkekløft (3EL-BK) skal registreres både i detaljert og grov kartlegging. Disse landformene skal gi opphav til å avgrense naturområder. Det betyr at dersom et potensielt naturområde strekker seg over en landformgrense, for eksempel en leirravinegrense, skal det potensielle naturområdet deles i to naturområder hvor grensen mellom dem samsvarer med leirravinegrensen. De to naturområdene blir dermed registrert med samme kartleggingsenhet(er), men naturområdet i leirravinen registreres med landformen leirravine (3ER-RL). I kulturmark er to ikke-obligatoriske variabler inkludert i oppdraget. Dette gjelder lett observerbare rydningsrøyser (5KU-AR-RY) og steingarder/steingjerder (5KU-AR-SG) som kan registreres. Avgrensning av rødlistede naturtyper Sammenhengen mellom rødlistede naturtyper og grunntyper i NiN 2.0 er gjort rede for i tabell B3 i Natur i Norge, Artikkel 4 (tilgjengelig på http://www.artsdatabanken.no/). For noen rødlistede naturtyper er nøyaktig avgrensning basert på NiN 2.0 komplisert, men rødlistede naturtyper skal avgrenses så langt det er mulig innenfor NiN 2.0-systemet. I tilfeller der et polygon inneholder eller avgrenser en rødlistet naturtype så skal den rødlistede naturtypen angis i et merknadsfelt knyttet til polygonet. Ytterligere presiseringer og veiledning for å håndtere dette vil bli gitt før oppdragets oppstart. Noen rødlistede naturtyper samsvarer godt med 1:5000-kartleggingsenheter i NiN 2.0 (for eksempel åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [VU] som samsvarer med T2-C-7 og T2-C-8). Andre rødlistede naturtyper lar seg ikke avgrense på bakgrunn av 1:5000- kartleggingsenheter alene. For å kunne identifisere og avgrense slike rødlistede naturtyper på bakgrunn av NiN-kartlagte arealer i målestokken 1:5000, skal variabler fra beskrivelsessystemet i enkelte tilfeller gi opphav til utfigurering av polygoner. For eksempel, i arealer med T4-C-3 Lågurtskog skal arealer hvor bøk utgjør minst 50% av tresjiktet (dvs 1AR-A-FAsy 3) utfigureres som eget polygon da dette samsvarer med den rødlistede naturtypen Kalkrik bøkeskog. Oversikt over hvilke rødlistede naturtyper som er relevante for ulike 1:5000-kartleggingsenheter, og hvilke variabler og trinn som skal gi opphav til utfigurering av slike rødlistede naturtyper er gitt i vedlegg C. Vi ber dere spesielt se på merknader knyttet til avgrensing av kalklindeskog [VU], kystgranskog [EN], temperert kystfuruskog [EN] og rik boreal frisk lauvskog [EN] (vedlegg C). 3.4. Artsregistreringer Funn av arter av nasjonal forvaltningsinteresse innen karplanter, moser, lav og sopp skal registreres på naturområdetype i NiNapp, både i 1:5000- og 1:20000-kartlegging. Omfanget av artsregistrering skal ikke overstige 20% av arbeidstiden. Liste med aktuelle arter er integrert i NiNapp (under variabelen Enkeltartssammensetning - Mark- og bunnlevende art 6
Forekomst (1AE-MB-0)). Artsregistreringene skal ikke registreres i Artsobservasjoner, da dette vil føre til dobbeltregistreringer når data senere vil blir importert til artskart. 4. Leveranse Oppdraget skal resultere i naturtypedata levert på digitalt format i henhold til gjeldende leveransekrav fra oppdragsgiver. 4.1. Spesifikasjoner for leveranse av data Et hovedprinsipp er at systemer og instruks fra Miljødirektoratet skal benyttes ved leveranser av data. Valgte tilbyders gjennomarbeidede og kvalitetssikrede naturtypedata skal leveres Miljødirektoratet senest 01.12.2016. Kvalitetssikring av data fra leverandør innebærer teknisk og naturfaglig kontroll og bearbeiding slik at dataene oppfyller alle leveransekrav for godkjenning. Leveransen blir teknisk og faglig godkjent av oppdragsgiver. Godkjenning innebærer at Miljødirektoratet finner det resultat som fremkommer, å være i samsvar med kontraktsvilkårene. Miljødirektoratet tar sikte på å gjennomføre en uavhengig kvalitetskontroll av kartleggingsresultatene i 2016. Kvalitetskontrollens resultater vil kunne gi føringer for videre oppdragsvirksomhet. Alle data som leveres eies av Miljødirektoratet, og vil bli publisert med NLOD (Norsk lisens for åpne data). I samsvar med Artsdatabankens kartleggingsveileder jf. A16 «dokumentasjon av utfordringer ved kartlegging» bes oppdragstager om å dokumentere utfordringer ved kartleggingen. Et skjema for registrering av utfordringer ved kartlegging finnes i kap. D4 i kartleggingsveilederen. 4.2. Lagring og tilgjengeliggjøring av data Kartleggingsdata leveres via NiNapp 2.0. Dette er Miljødirektoratets verktøy for kartlegging, kvalitetssikring og levering av naturtyper kartlagt etter NiN. Kartlegger gjør forarbeid for utfigurering på desktop (se beskrivelser i brukerveileder for NiN-app). Naturtypedata typebestemmes og figureres i felt via en tilrettelagt applikasjon for nettbrett med utgangpunkt i ortofoto eller grunnlagskart fra Geovekst eller nasjonalt program for omløpsfotografering. Feltregistreringer bearbeides videre på NiN-desktop. Her gjennomføres topologisjekk og kvalitetskontroll før data godkjennes av leverandør og sendes Miljødirektoratet for endelig godkjenning og innlegging i NiN-geodatabase. NiNapp 2.0 skal brukes av leverandørene. Leverandørene må ha nødvendig teknisk utstyr for å gjennomføre arbeidet (ipad, GPS, PC, nett-tilgang). Likeledes er leverandøren ansvarlig for 7
data og datasikring gjennom hele prosessen, fra kartlegging i samsvar med instruks, frem til data er godkjent av oppdragsgiver. Leverandør plikter å ha gode rutiner som sikrer at data ikke mistes. Ved uforutsette utfordringer med NINapp vil Miljødirektoratet kunne be leverandør om å levere data ihht. Miljødirektoratets leveranseinstruks for geografiske data. 4.3. Framdriftsrapport En kort framdriftsrapport skal leveres pr. 1.august og 1.november. Framdriftsrapportene skal gi informasjon om prosjektet har fremdrift i henhold til plan, eller om det er spesielle utfordringer i arbeidet som kan medføre forsinkelser. 4.4. Møter og presentasjon Det skal tentativt avholdes et oppstartsmøte mellom Miljødirektoratet og tilbyder som vinner de ulike prosjektene i denne anskaffelsen. Møtene vil være av ca. to timers varighet. Alternativt kan videokonferanse brukes hvis konsulenten har uforholdsmessig store avstander til møtelokalet. Valgte tilbyder skal avsette en person i en dag for å delta på et seminar i siste halvdel av 2016 om erfaringsutveksling og evaluering av kartleggingsoppdraget i Miljødirektoratets lokaler. 8