Bruk av vertikalnivå i arealplaner Endre Leivestad Senioringeniør Etat for plan og geodata Bergen kommune 26.januar 2012
Hjemmelsgrunnlag 9 i kart- og planforskriften Arealplan som omfatter flere helt eller delvis geografisk sammenfallende vertikalnivåer, skal ha separate kartutsnitt for hvert nivå når dette er nødvendig for å sikre at planen er entydig og enkel å forstå. Arealplan kan inneholde ett eller flere av følgende vertikalnivåer: a) under grunnen b) på grunnen/vannoverflaten c) over grunnen d) på bunnen e) i vannsøylen. Vertikalnivå kan inndeles i egne lag.
Hjemmelsgrunnlag.. 10 Arealplan som inneholder flere vertikalnivåer, skal framstilles slik at hvert vertikalnivå kan forvaltes for seg og slik at det er mulig å framstille sømløse datasett for hvert av vertikalnivåene. 12 a) Planen skal føres inn med navn og nasjonal arealplan-id, plantype, vedtaksdato, ikrafttredelsesdato hvis denne er en annen enn vedtaksdato, kunngjøringsdato, planstatus og identifisering av planens vertikalnivåer når det er flere enn ett slikt nivå.
Nasjonal produktspesifikasjon Del 1 Spesifikasjon av plankart Kapittel 1.4 Planer med vertikalnivå Anlegg under grunnen eller over grunnen som ikke defineres som eget arealformål, kan fastlegges i arealplan ved å benytte arealformål på grunnen sammen med bestemmelser slik det fremgår under kapittel om underjordisk anlegg som ikke defineres som eget arealformål (kapittel 1.5.10). Skal anlegg over eller under grunnen ha egne arealformål, må inndeling i vertikalnivå benyttes. To eller flere arealplaner kan være overlappende i samme vertikalnivå kun i den grad de har rettsvirkning for ulike (romlige) arealer.
Eierform Dersom eierform er ulik for anlegg under bakken og anlegg på bakken, vil fremstilling på flere vertikalnivå ofte være klargjørende, typisk her er P-anlegg med eierform felles. Hvis en ikke skiller vertikalnivåene i slike tilfeller, vil eierform kun måtte fremkomme av bestemmelsene det lar seg ikke gjøre å vise to eierformer for samme formålsflate på kartet
Flere plankart eller kartutsnitt Arealplan skal utarbeides med det antall plankart som er nødvendig for å få planen entydig, jf. kart- og planforskriften 9 tredje ledd. Det skal utarbeides ett plankart pr. vertikalnivå for å sikre at planen blir entydig og enkel å forstå. Planer med vertikalnivå skal ha tilstrekkelig forklarende snitt. Man står fritt til å benytte kartutsnitt for hvert vertikalnivå eller separate plankart for hvert nivå Viktig med illustrasjon som viser sammenhengen mellom ulike de vertikalnivå snitt må benyttes særlig ved komplekse overlappforhold
Eksempler fra veilederen
Illustrasjon av vertikalnivåer Vertikalnivåavgrensningene på illustrasjonene skal vises med følgende farger: Vertikalnivå 1= under grunnen ORANSJ (RGB 255-153-51) Vertikalnivå 2= på grunnen/vannoverflate SORT (RGB 0-0-0) Vertikalnivå 3= over grunnen BLÅ (RGB 0-0-255) Vertikalnivå 4= på bunnen - LYSEBLÅ (RGB 153-204-255) Vertikalnivå 5= i vannsøylen GUL (RGB 255-255 -0)
1.4.2 Flere lag innen vertikalnivå? Vertikalnivåene kan ha et ubegrenset antall lag. F.eks. kan det være tre lag under grunnen, der det øverste laget kan være et avløpsanlegg, det nest øverste laget et underjordisk parkeringsanlegg og det nederste kan være vegformål (tunnel) Vertikalnivåets planområde angis som en sum av alle lagene sett ovenfra (dvs. summen av lagenes utstrekning). Hvert enkelt lags utstrekning innen vertikalnivået skal angis med en bestemmelsesgrense med referanse til lagets plankartutsnitt, tilhørende forklarende snitt, modell, med mer. Det skal være minimum én bestemmelsesgrense pr lag. Hvert enkelt lags plankartutsnitt skal utformes i henhold til kravene til farger, linjer og symboler i spesifikasjonens del 2 Vertikalnivå som gis underinndeling i flere lag, skal ha tilstrekkelig forklarende snitt
1.4.2 MD fraråder bruk av flere lag innen visse vertikalnivå Selv om det formelt er adgang til å ha flere lag i alle fem vertikalnivåene, fraråder Miljøverndepartementet bruken av lag i vertikalnivåene på grunnen/vannoverflaten og på bunnen, da dette kan skape uklare planforhold. Anlegg innenfor planområdet under grunnen eller over grunnen, som ikke defineres med egne arealformål gjennom bruk av lag, kan i stedet fastlegges i arealplan ved å knytte planbestemmelser om plassering og utforming av anlegget til arealformålet som ligger på grunnen. Man kan i tillegg benytte BestemmelsesOmråde, for eksempel der et garasjeanlegg har annen utstrekning enn arealformålet på grunnen. Skal anlegg over eller under grunnen ha egne arealformål, må inndeling i egne vertikalnivå alltid benyttes
Bergen kommune fraråder generelt bruk av lag Dette er ikke løst i datamodellen for SOSI Plan, heller ikke i versjon 4.5 som kommer til våren. Det lar seg ikke gjør å forvalte dette i dagens GISverktøy uten at datamodellen endres (se 10 forvaltes hver for seg ) Er det behov for flere lag med ulike eierform/arealformål innenfor hvert vertikalnivå: bruk illustrasjoner i bestemmelsene egne illustrasjoner som i bestemmelsene gjøres juridisk bindende
Eksempler fra Bergen Heiane boligområde PlanID 9935000 Starefossvingen PlanID 61100000 Kronstadparken PlanID 75000 Brekkene PlanID 61880000 Cappes vei PlanID 61740000 Ørnenkvartalet PlanID 4800501 Det tillates utstikk, karnapper, balkonger på inntil 1 meter ut over formålsgrensen på deler av fasaden. Fri høyde under utkragningen skal være minimum 5 meter.
Bybanen Rådal-Flesland PlanID 61170000
Romlig datamodell? Det er enighet i fagmiljøet at bruk av vertikalnivå bare er et steg på veien mot en romlig datamodell for plandata MD er i ferd med å oppnevne en arbeidsgruppe for å se nærmere på en romlig modell Modellen vil måtte inneholde volumer og ikke lag/snitt
Hvorfor volummodell? En rekke utfordringer i den fysiske verden er vanskelige/umulige å gjengi med dagens 2D++-modell Oppfølging av Idéseminar 23.mars 2011 De neste lysarkene er lånt fra foredraget til Børge Stavik, PBE Oslo kommune
Virkeligheten er mer kompleks med tunneler i flere plan, energibrønner etc.
Underjordiske- og undervannsobjekter reguleres for seg som volumer Dybde og juridiske bufre rundt underjordiske objekter og volumer i vann
Kanskje bli fremtidens reguleringsplan slik? En digital mulighetsmodell med 3Dvolumer med formålsvolumer, hensynsvolumer og bestemmelsesvolumer?
Vanskelig? Ikke så ille som dette!