Hvorfor er internasjonalisering

Like dokumenter
Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Internasjonale FoU-trender

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

En ny æra for internasjonal polarforskning. Per Backe-Hansen, det norske IPY-sekretariatet NGFs symposium og årsmøte, Geilo, 6 september 2006

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD

Internasjonalisering i tall

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Fra idé til forretning

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Forskning og framtid i Nord

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Tjenesteyting som næringsutvikling

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Internasjonalisering. August 2013

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Nordområdenes kunnskapsbehov

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene

1 Kunnskapsdepartementet

Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Enterprise Europe Network Mo i Rana, 17. juni 2010 Ingrid Martenson Bortne

Internasjonale trender

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, Ingrid Martenson Bortne

GCE NODE An Industry-Driven Cluster for Ocean Technologies

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

En fremtidsrettet næringspolitikk

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Grunnlag for strategiarbeidet

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Hva må til for at Norge skal bli ledende på nordområdeforskning?

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

Gunnar Berge. Oljetrykket Næringsforeningen 23. mars 2017

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad og Birgit Jacobsen Tromsø, 1. og 2. juni 2017

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig?

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

betydning for ressursforvaltningen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

EØS-MidlEnE. 100 mill. euro til

Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Transkript:

Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd

Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan ikke gjøre alt alene over 99% av verdens forsknings utføres utenfor Norge Samarbeid gir tilgang til miljøer og resultater Nordområdene er en liten del av Norge Utfordringen er å samarbeide med de som kan bidra ift spesielle forskningstema i nord Russland, USA, Danmark, og Canada er de eneste land med territorer i Arktis

Hvorfor er internasjonalisering viktig EU har satt seg som mål at forskningsinnsatsen i EU som helhet skal opp til 3% av BNP innen 2010 EU utvikler et eget europeisk forsknings- og innovasjonsområde (ERA) - som del av det indre markedet Land i og utenfor OECD øker sin FoU-innsats betydelig Forskningsrådets strategier gir høy prioritet til internasjonalt forsker- og forskningssamarbeid Internasjonalisering er et hovedtema i forskningsmeldingen Internasjonalisering Grunnforskning Forskingsbasert nyskaping og innovasjon Energi og miljø Hav Mat Helse IKT Nye materialer nanoteknologi Bioteknologi

og hva er internasjonalisering av FoU Samarbeid om FoU-politikk Koordinering på programnivå Etablering av institusjonelle nettverk Etablering av internasjonalt prosjektsamarbeid Mobilitet Økt kvalitet, innovasjonsevne og kulturforståelse gjennom kritisk masse og økt fokusering kontakt med forskningsfronten konkurransedyktighet om talentene

Internasjonalt samarbeid for å realisere strategien - hvor er mulighetene? Nasjonale midler og programmer EUs rammeprogram Men også Nordiske kanaler Samarbeidsland og institusjoner forskning.nord Forskningsstrategi for nordområdene Nye rammer: Internasjonalisering/glo balisering av kunnskapssamfunnet

Prioritert internasjonalt FoU-samarbeid EUs 6 rammeprogram er tilrettelagt for samarbeid med 32 land i Europa Deltakelse i forskningssamarbeid kan bidra til langsiktig markedsposisjonering for norske bedrifter Europa vårenaboer Samarbeid om både forskning og næringsvirksomhet i nord NO Andre land Nord-Amerika de beste Russland stor nabo i nord Nasjonal Nord- Amerika strategi

Tilslagsbarometer i 6. rammeprogram EU-forskningen per september 2006 30 % Godt norsk tilslag i EUs forskningsprogram 20 % 10 % 0% Norge EU 26,5 18,6 % % Uttelling på prosjektnivå Norge deltar i 10 % av alle EUs prosjekter Totalt 800 EU finansierer forskning for vel 2 milliarder kroner i Norge Vel 4000 nordmenn deltar

BILAT 2007 - også med Russland i nord Et virkemiddel for å stimulere bilateralt samarbeid med prioriterte land Fordeling BILAT-søknader 2007: USA Kina Russland Canada Japan 63 37 29 13 18 De samme landene som er relevant i Nordområdesammenheng og innen polarforskning

Svalbard en arena for internasjonalt samarbeid Allerede mange Nasjoner til stede Foto: Kjell Tore Hansen Potensial for USA og Russland til å bli sterkere medspillere Svalbard er allerede en viktig node i forskningssamarbeidet i nord, og den viktigste innen polarforskning.

Hvorfor er IPY viktig for Norge? Norge er har interesser i begge polene Norge har lange tradisjoner innen operasjoner og forskning i polare strøk IPY en viktig del av Nordområdesatsingen, rettet mot høy-arktis IPY kan føre til utvikling av enda sterkere og bedre samarbeidsrelasjoner i Arktis IPY kan stimulere til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur

Two examples of coordination: 1. Integrated Arctic Ocean Observing System IAOOS Main theme: For the first time observe the whole coupled ocean,ice and atmosphere system for the entire Arctic Ocean Important sub-theme: Fill geographic gaps in existing coverage, and expand existing time series Will require most, or all, of the world s research icebreakers to act together.

USA The Norwegian component to IAOOS takes this part of the international project: Led by met.no. Canada NP-35 Tara Russia KVS Ice-breakers from many nations Will China take the icebreaker Xuelong across the Arctic ocean with the Olympic fire at the North Pole in 2008? Greenland KVS M Tara: Damocles ice camp/drift station NP-35: Russian drift station KVS: KV Svalbard drift station Meteorology station Weather ship Mike (met + CTD) Norway Russia Helicopter sections from KVS (oceanography, sea ice) CTD sections and permanent mooring arrays (CM, CTD, ULS) Seaglider CTD sections

Snøhvit, Statoil

Takk for oppmerksomheten!