LÆRERVEILEDNING VideoSpace 03.11-31.12.11 KJÆRE LÆRER! Det er med både glede og vemod Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i høst inviterer til den siste utstillingen i nåværende lokaler. Utstillingen VideoSpace tar utgangspunkt i videokunst fra Astrup Fearnley Samlingen. I mørklagte rom belyser vi ulike sider av internasjonal videokunst fra 1976 frem til i dag. Dette er siste utstilling før vi stenger i Kvadraturen for å flytte til Tjuvholmen (hvor museet åpner 15. september 2012). Gjennom utstillingen VideoSpace får elevene en enestående mulighet til å bli kjent med videokunst, en av de mest spennende uttrykksmetodene innenfor samtidskunsten! Formål med lærerveiledningen og formidling til barn og unge: Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med de ulike utstillingene vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse!
HVA HANDLER UTSTILLINGEN VIDEOSPACE OM? Utstillingen VideoSpace utforsker den spennende sjangeren videokunst og inneholder nøkkelverk av fremtredende kunstnere fra Asia, Europa og USA som på ulike måter uttrykker seg gjennom video som medium. Deres kunstneriske intensjoner er mangfoldige alt fra personlige, sosiale, vitenskapelige, politiske, psykologiske til historiske synspunkter blir formidlet både med humor og det største alvor. Til sammen utgjør utstillingen et betydelig korpus av slagkraftige bilder, fortellinger og handlingsforløp som i tid og rom representerer en rekke viktige aspekter ved vår tids kultur. Videokunst som sjanger ble etablert på 1960- og 70-tallet, da de tidligste bærbare videokameraene ble introdusert og teknologien ble gjort tilgjengelig for folk flest. Med levende bilder som utgangspunkt har videokunsten gått gjennom en rivende utvikling hvor særlig den digitale revolusjonen på 1990-tallet har gitt kunstnere tilgang til sofistikerte tekniske løsninger. Utviklingen har gått fra enkle én-kanals visninger til avanserte videoinstallasjoner, og vi ser blant unge kunstnere i dag et utall varianter av disse. Utstilte kunstnere: Cao Fei, Paul Chan, Trisha Donnelly, Douglas Gordon, Hu Xiangqian, Fabrice Hybert, Kan Xuan, Peter Land, Liang Yue, Klara Lidén, Ann Lislegaard, Lu Chunsheng, Paul McCarthy, Bruce Nauman, Adam Putnam, Qui Anxiong, Song Tao, Sam Taylor-Wood, Yang Fudong, Zhou Tao Her følger litt informasjon om noen av verkene og tendensene i utstillingen: Innenfor den internasjonale samtidskunstscenen ser vi at film- og videoverk i stadig større grad dominerer i antall og synlighet fremfor tradisjonelle medier som maleri og skulptur. Levende bilder brukes i all slags tenkelige sammenhenger, alt fra enkle monitorer og projeksjoner til komplekse multiple projeksjoner, multimediainstallasjoner, skulpturelle filmobjekter, data- og nettbaserte miljøer osv, Hvorfor har video og levende bilder inntatt denne markante rollen i samtidskunsten? Hvordan fant levende bilder veien inn i museet, og har videokunsten bidratt til å redefinere kunstbegrepet? Det er mange interessante spørsmål som omgir videoens irregulære inntreden i kunstverden. Og det varierte utvalget av verk i denne utstillingen reiser antakelig mange flere. Dette er en kunstform som har vokst frem av forbindelsen mellom kunst og teknologi, og som er kanskje den mest flyktige av dem alle: tidens kunst. Kunstnerne representert i utstillingen har så mange ulike tilnærmingsmåter, at det er vanskelig å utdype alle i en kort presentasjon! I det følgende presenteres et utvalg verk og tendenser i utstillingen:
Ikonisk videokunst Sam Taylor-Wood: Still Life, 2001 I det man går inn i utstillingen møter man Sam Taylor-Woods ikoniske videoverk Still Life fra 2001. Verket er et legendarisk eksempel på møtet mellom klassiske idealer og ny teknologi. Dette «high-tech maleriet» av et stilleben med fruktfat er basert på en klassisk flamsk stilleben-tradisjon fra 15- og 1600-tallet. Det tilhører en sjanger som inneholder symboler som er ment å minne betrakteren på livets forgjengelighet. I Sam Taylor-Woods film blir dødsbudskapet understreket - i løpet av stramt redigerte 3 minutter og 44 sekunder vises fruktens forråtnelsesprosess helt til det bare ligger en grå uformelig masse igjen på fatet. Ved nærmere ettersyn blir man oppmerksom på en alminnelig blå kulepenn i bildets forgrunn, og en kan spørre seg om dette er alt som blir igjen etter at vi er borte? Douglas Gordon: through a Looking Glass, 1999 Videre inn i museet kommer man rett inn i Douglas Gordons installasjon Through a Looking Glass (1999). Verket vise en scene fra Martin Scorseses kultfilm Taxi Driver fra 1976, hvor Travis Bickle, spilt av Robert de Niro, spør: You talkin to me? mens han ser seg i speilet. I Gordons verk er dette korte klippet projisert på to motstående vegger, hvor det ene bildet er speilvendt. De to bildene, som til å begynne med er synkroniserte, faller gradvis ut av samme rytme og forskyves. Når speilbildet begynner å snakke med sin egen stemme er galskapen farlig nær. Projeksjonsbildene er «uinnrammet» og fyller veggflatene. Dermed åpnes rommet mellom dem, og det igjen skaper muligheter for å innlemme betrakteren, som blir stående midt i kryssilden.
Performativ og konseptuell video Klara Lidén: Paralyzed, 2003 Klara Lidén s sprø og skarpe videoer handler ofte om menneskelig oppførsel i randsonene. I Ohyra (2007) utfordrer hun allment aksepterte koder for adferd ved at hun faktisk straffer seg selv for ikke å være i stand til å utføre vanlige huslige sysler. Faen, jeg er så inn i helvete dårlig til å vaske opp, skriker hun. Verket balanserer mellom det å være selvkritisk til faktisk å miste kontroll. Et annet verk i utstillingen er hennes berømte video Paralyzed (2003) som utspiller seg på en halvfull t-banevogn i Stockholm, hvor Lidén danser opp og ned midtgangen. Hun utfolder seg fritt og hemningsløst, ruller rundt på gulvet, gjør noen klumsete hopp og svinger seg i entusiastiske piruetter. Performancen tester hva som skjer når de uuttalte reglene for offentlig oppførsel brytes, og svaret er, om ikke universelt så i hvert fall typisk for den vestlige verden nemlig ingenting. Kan Xuan: 2 yuan, 2 yuan! 2007 Kinsesiske Kan Xuans konseptuelle videoer fokuserer ofte på detaljer og tar utgangspunkt i små hverdagsligheter som vi vanligvis ikke legger merke til. Hun tar tak i disse små ubetydelighetene og gir dem mening. Samtidig utfordrer hun våre forestillingsevner og leker med sansene. I filmen Garbage (1999) roter hun rundt i et søppelspann og holder opp det hun finner. Det som vi vanligvis ville forkastet som verdiløst søppel blir omdannet til de vakreste og mest verdifulle gjenstander. I verket 2 Yuan! 2 Yuan! (2007) bruker hun litt av den samme teknikken, i det vi stadig får se nye
bilder av ubetydelige gjenstander som alle har fått påklistret 2 små yuan-mynter. Ved å sette en bestemt verdi på små uvesentlige ting som en bunke gummistrikk eller en lommelykt stiller kunstneren spørsmål ved de verdisystemer som dominerer vår virkelighet Fiksjoner og personlige narrativer Cao Fei: Cosplayers, 2004 Video som medium rommer utallige muligheter til å kommunisere et personlig budskap. Mange av dagens videokunstnere bruker video til å utforske både individuell og kollektiv identitet og skaper verk som ofte er både poetiske og følelsesladede. Kinesiske Cao Feis verk Cosplayers (2004) består av en serie iscenesatte fotografier og et videoverk, hvor vi ser utkledde rollespill-ungdom som beveger seg i grenselandet mellom virkelighet og fantasi, enten hjemme hos foreldrene eller ute i storslåtte bylandskap. Denne konfrontasjonen mellom hverdagen og rollespillets verden er foruroligende, og kunstneren selv forklarer verket slik: Alle Cosplayer ne er svært unge, og med hodene fylt av drømmer har fra de var små tilbrakt alle sine våkne timer i den virtuelle virkeligheten, opptatt med å spille spill. Med det resultat, at når de endelig blir voksne, finner de ut at de har en livsstil som det rynkes på nesen av og som både samfunnet og familien forkaster. Når de så ikke finner noen kanaler som kan gi uttrykk for deres følelser og forhåpninger, tyr de til virkelighetsflukt og aksepterer å bli frastøtt. Men i samme øyeblikk som de blir forvandlet til tjenende ånder, chevalereske riddere, eventyrprinsesser eller nerder, blir eskapismens gleder og smerter innfridd, flyktig selv om virkeligheten de lever i ikke har endret seg det minste Song Tao: Four Countries, 2004 I utstillingen vises videoverk som er personlige narrativer med en mer dokumentarisk karakter, og med den umiddelbarhet og temporalitet som karakteriserer mediet.
Kinesiske Song Taos Four Countries (2007) handler om tid og sted, og om kunstnerens egne venner, unge menn i 20-årene som har vokst opp og bor i Shanghai. De spiller brettspill, drikker øl, og stemningen er god. Filmen er en dokumentarisk observasjon av spillet og dialogen mellom guttene. Den speiler rytmen og dynamikken i det sosiale og psykologiske spillet som foregår. Song Tao er bevæpnet med et digitalkamera, og han filmer hele tiden. Han filmer byen og menneskene og vil vise sin egen historie, - hva som foregår foran øynene på ham. I dag er Shanghai en by i voldsom vekst og utvikling, og han ønsker å fange byens karakter og stemme gjennom kameraet. Animasjon Det finnes noen få videoer i utstillingen som ikke er basert på live-opptak med mennesker i hovedrollene. De før-kinematografiske filmene fra tidlig 1900-tall var for det meste basert på tegninger, og denne tendensen har senere ledet til animasjon, et medium som har fått en ny vår gjennom digitale muligheter og tilgjengelig software. Animasjon som sjanger er vanskelig å klassifisere, og animasjonsverkene i vår utstilling er også ganske forskjellige. Qiu Anxiong: Minguo Landscape, 2006-07 Qiu Anxiongs film Minguo Landscape (2006-07) er en vakker og poetisk reise i kinesiske landskap. Animasjonen er basert på svart-hvite oljemalerier som er malt slik at de minner om tradisjonelle kinesiske tusjetegninger. Minguo betyr Kina, og navnet betegner også en bestemt periode i landets historie. Minguo-perioden ble innledet i 1911, da qing-dynastiet ble avbrutt av xinhai-revolusjonen. Det var et dramatisk historisk vendepunkt, som representerte slutten for det gamle Kina og begynnelsen på en ny æra. Perioden tok slutt i 1949 da Mao tok makten. Minguo-perioden var en tid hvor tradisjonell kinesisk kultur møtte moderne vestlige tanker, og det var en spennende tid med stor aktivitet innenfor litteratur, film og billedkunst. Samtidig var dette en ekstremt kaotisk og vanskelig periode, spesielt med krigen mot Japan og uendelige borgerkriger i Kina. Både landet og innbyggerne var på leting etter fremtidens Kina, og mange vil si at denne perioden minner litt om dagens situasjon, på tross av at landet i dag opplever fred og velstand. Qiu Anxiongs ønsker ikke å finne sannheten om denne bestemte historiske perioden, men snarere gi oss muligheten til å oppleve hans egen minguo -verden.
Ann Lislegaard: Crystal World (After J.G. Ballard), 2006 Ann Lislegaards storslagne animasjonsverk Crystal World (After J.G. Ballard) (2006) er en to-kanals videoinstallasjon projisert på store skjermer som står lent mot veggen. Den sofistikerte 3D-animasjonen illustrerer den aggressive krystalliseringen av et modernistisk byggverk omgitt av tropisk skog, og er en iøynefallende fortolkning av stemningen i Ballard s science fiction-roman Crystal World. Formidling av kunsten Tilknytning til Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid. Kompetansemål: 2. årstrinn: - samtale om bilder. 4. årstrinn: - samtale om sin opplevelse av samtidskunst. 7. årstrinn: - samtale om hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge. 10. årstrinn: - diskutere og samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har uttrykt seg gjennom foto, film og video. Sammenligne og vurdere ulike retninger innenfor to- og tredimensjonal kunst. Et møte med samtidskunsten Utvalgte kunstverk i den enkelte utstilling vil danne utgangspunkt for samtalen. Elevenes inntrykk og kommentarer bestemmer ofte tema og problemstillinger. Vi ønsker å få frem elevenes tanker gjennom samtale. Den dialogbaserte omvisningen legger til rette for at barn og unge også kan lytte til og lære av hverandre. Målet er å høyne refleksjonsnivået og oppnå ny innsikt på bakgrunn av et berikende møte med
samtidskunsten. FORSLAG TIL SAMTALER OG SPØRSMÅL Disse temaene kan fungere som grunnlag for samtaler/oppgaver i forkant av et besøk i museet. De kan også brukes om utgangspunkt for en omvisning i utstillingen. Barnehagegrupper: Dyrelyder Når vi kommer ned trappen i museet møtes vi av masse, rare dyrelyder! Se om dere klarer å kjenne igjen hvilke dyrelyder som menneskene i Zhou Taos video lager. Hvordan tror dere at de har blitt så flinke til å lage slike lyder? Hvilke dyrelyder kan dere lage? «Regler» for oppførsel I videoene til kunstneren Klara Lidén danser hun rundt på et tog og kjefter på seg selv fordi hun er så dårlig å vaske opp. Er det vanlig å oppføre seg slik? Er det lov? Sammenlign med andre regler f. eks hvilke regler har vi på museet? Barnetrinnet: Videokunst: Diskuter forskjellen på videokunst og billedkunst. Er det noen av verkene i utstillingen som ligner på et maleri? Og hva skiller videokunst fra film på kino? Virkelighet og fantasi Med et videokamera kan man velge å filme både fra virkeligheten, eller bruke fantasien og lage en historie med kostymer og fortellinger. Se om dere kan finne både verk fra virkeligheten og mer fantasifulle verk i utstillingen! I filmen COSplayers av Cao Fei ser vi en blanding av fantasi og virkelighet, der ungdommer leker rundt i byen i fantasifulle kostymer, før de må tilbake til virkeligheten og hjem for å spise middag. Danse på t-banen? I Klara Lidéns video Paralyzed ser vi kunstneren som danser opp og ned midtgangen på en t-bane vogn, ruller rundt på gulvet, hopper og svinger seg i entusiastiske piruetter. Hun tar i bruk hele rommet, gulv, tak og vegger. De andre passasjerene røper ikke om de er overrasket, sinte, irriterte eller om de synes det hele er morsomt. Kunstnerens ville dans på t-banen tester hva som skjer når de uuttalte reglene for offentlig oppførsel brytes, og svaret er, ingenting! Hva hadde du tenkt om noen begynte å danse på t-banen? Kulturelle forskjeller Flere av videoene viser kinesisk kultur og hverdagsliv. Hva kjenner i vi igjen fra norsk kultur og hva er annerledes? Ungdomstrinnet:
Politisk kunst? I videoverket Trend Blindy ser masse skyskrapere som er laget i isopor som ligger og flyter på vannet i en elv. Skyskraperne representerer noe av det fremste mennesket har klart å bygge og de har derfor blitt symboler på velstand og økonomisk vekst. Ved å plassere disse små modellene på vannet med konturene av den virkelige byen i bakgrunnen, snur kunstneren opp/ned på maktbalansen. Hva tror du kunstneren vil si oss med dette verket? Dyrepark? I Zhou Taos videoverk Chicken Speaks to duck, pig speaks to dog, snur kunstneren på det vante forholdet mellom mennesker og dyr. Vanligvis er det menneskene som setter ville dyr i dyreparker hvor publikum kan komme for å betrakte dem, men i denne filmen er menneskene plassert i et tre i en park mens de imiterer dyrelyder. Hva tror du kunstneren mener om forholdet mellom dyr og mennesker? Hvem er kunstneren? I verket through a looking glass tar Douglas Gordon utgangspunkt i den mest berømte scenen fra Martin Scorseses film Taxi Driver fra 1976. Er det Scorsese eller Gordon som er kunstneren? Hvorfor? 10. klasse og videregående skole: 2-skjermsverk Kunstnerne Douglas Gordon, Sam Taylor-Wood, Paul Chan og Ann Lislegaard har alle skapt videoverk som ikke bare består av én video på en skjerm, men to videoer som spiller sammen, enten over to skjermer (Lislegaard), på to motstående vegger (Gordon og Taylor-Wood) eller projeksjon på både vegg og gulv (Chan). Diskuter hvordan dynamikken i disse toskjermsverkene skiller seg fra verkene på én skjerm, og i hvilken grad man som publikum blir trukket inn i disse verkene! Narrativ? Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie. Fra den kommersielle underholdningsindustrien er vi vant til at historier i film og TV fremstilles med et logisk, lineært narrativ. Men hva skjer når dette oppløses? Yang Fudongs vakre filmer oppleves ofte som åpne historier der det rasjonelle behovet for rekkefølge, for begynnelse og slutt, ser ut til å miste sin betydning i hans verk. Se på Yang Fudongs 3 filmer i utstillingen og diskuter hvordan de skiller seg fra de narrative strukturene i filmene vi ser på TV og kino! Animasjon De fleste filmene i utstillingen er basert på liveopptak med mennesker i hovedrollene. Men det er tre kunstnere i utstillingen som jobber med animasjon i sine videoer! Både norske Ann Lislegaard, amerikanske Paul Chan og kinesiske Qui Anxiong har laget videoverk som er basert på animasjon. Diskuter forskjellene mellom disse 3 animasjonsverkene fra hvert sitt kontinent.
FORMIDLINGSTILBUDET PÅ ASTRUP FEARNLEY MUSEET Omvisninger Museet tilbyr gratis dialogbaserte omvisninger for barnehager, SFO-grupper og skoleklasser. Elevene blir nærmere kjent med kunstverkene i utstillingen, og våre dyktige omvisere kan tilpasse omvisningen ut fra ønsket tema/vinkling. Omvisningene varer ca. 45 min. Vi tilbyr 3 gratis omvisninger daglig i museets åpningstid (onsdag-fredag), kl. 12, 13 og 14 (maks 30 elever per gruppe). Dersom dere ønsker omvisning utenom de oppsatte tidspunktene koster dette kr. 950,-. Se for øvrig museets hjemmeside www.afmuseet.no for informasjon om priser. Bestilling Påmelding minst en uke i forveien til omvisning@fearnleys.no eller telefon: 22 93 60 61 (Vi mottar kun telefonbestilling mandager og onsdager mellom kl. 9-10). Det er også mulig å besøke museet uten omviser, men grupper som ønsker å besøke museet på egenhånd bes si i fra på forhånd. Avbestilling må skje senest dagen før omvisning. Dersom avbestilling ikke mottas faktureres skolen med kr. 500,-. Øvrig formidlingstilbud til barn og unge: UKAF: PLATTFORM FOR KUNSTINTERESSERT UNGDOM 14-18 ÅR UKAF (Ung Kunstarena Astrup Fearnley) er en plattform for ungdom som er interessert i kunst. UKAF arrangerer ulike aktiviteter i og rundt museet basert på medlemmenes innspill og ideer. Se nettstedet www.ukaf.no
Barnekunstklubben RASMUS for barn fra 5-13 år Rasmus møtes månedlig i museet og tar utgangspunkt i barnas egne opplevelser av kunstverkene. Les mer om Rasmus på www.afmuseet.no/rasmus VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET FOR MODERNE KUNST! Adresse: Dronningens gate 4, Oslo Webside: www.afmuseet.no Åpningstider: Onsdag-søndag: 12-17, mandag-tirsdag: stengt