STF78 F055017 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern 2004 Foreløpig sektorrapport Jorid Kalseth (red.) SINTEF Helse Juni 2005
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA SAMDATA Psykisk helsevern 2004 Foreløpig sektorrapport FORFATTER(E) Jorid Kalseth (Red.) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 F055017 Fortrolig Marit Getz Wold GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Fortrolig 78i035.30 66 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i\ph\prosjekt\samdata PH 2005\Foreløpig rapport Jorid Kalseth ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E 2005-06-30 SAMMENDRAG Rapporten inneholder foreløpige nasjonale og regionale tall for spesialisthelsetjenesten psykisk helsevern for driftsåret 2004, i tillegg til tall for tidligere år. De foreløpige tallene for 2004 viser følgende hovedtrekk i utviklingen for det psykiske helsevernet: Flere pasienter får behandling, og da særlig pasienter som mottar poliklinisk tilbud. Sterkere vekst i ressursinnsatsen og pasientbehandling for tjenester til barn og unge enn tjenester til voksne. Antall døgnplasser for barn og unge er relativt stabilt. Nedgangen i antall døgnplasser for voksne fortsetter, og det skjer en betydelig omstrukturering av tilbudet med en økning i antall plasser ved DPS-ene. I og med at dette er foreløpige tall, må tallene tolkes med en viss varsomhet. Endelig rapport for SAMDATA psykisk helsevern 2004 skal etter planen være ferdig primo oktober 2005. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helse Health GRUPPE 2 Psykisk helsevern Mental Health EGENVALGTE Statistikk Statistics Velferd Welfare
Forord Sektorrapporten SAMDATA Psykisk helsevern er en av flere rapporter som publiseres fra SAMDATA-prosjektet. Formålet med SAMDATA er å presentere sammenlignbare styringsindikatorer, samt analyser av utviklingstendenser for spesialisthelsetjenesten. Dette skal gi grunnlag for planlegging, styring og forskning i denne delen av helsetjenesten. Utgangspunktet for SAMDATA Psykisk helsevern er hovedmålene i den nasjonale helsepolitikken god tilgang til helsetjenester av god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. De spesifikke målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. 63, 1997-98) er en viktig referanseramme for arbeidet. Arbeidet er utført av SINTEF Helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, som også har finansiert prosjektet. Denne rapporten er en forkortet og foreløpig utgave SAMDATA Psykisk helsevern sektorrapport 2004 hvor foreløpige tall til og med driftsåret 2004 presenteres. Den endelige rapporten vil bli publisert primo oktober 2005. Det er benyttet flere ulike datakilder i utarbeidingen av SAMDATA Psykisk helsevern. Pasientdatasettene er samlet inn og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR). Vi vil takke NPR for godt samarbeid og velvillig bistand. Data for døgnplasser og årsverk baserer seg på institusjonsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I de tilfeller pasientdata (NPR) ikke er komplette, benyttes også aktivitetstall fra SSBs institusjonsstatistikk. Vi vil takke SSB for velvillig bistand og godt samarbeid. Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak underlagt de regionale helseforetakene, regionale helseforetak og private institusjoner, er innhentet og kvalitetskontrollert av SSB i samarbeid med SINTEF Helse. Fra SINTEF Helse har følgende deltatt i arbeidet med SAMDATA Psykisk helsevern: Solfrid Lilleeng, Jorid Kalseth, Marit Pedersen, Per B Pedersen, Solveig Ose, Marit Sitter, Heidi Torvik og Tove E. Waagan. Prosjektsekretær Hanne Kvam og datakonsulent Tove E. Waagan har bidratt i ferdigstillingen av rapporten. Jorid Kalseth har vært prosjektleder for sektorrapporten SAMDATA Psykisk helsevern, mens Ronny Jørgenvåg har vært prosjektleder og koordinator for SAMDATA-prosjektet samlet sett. Trondheim, juni 2005 Jorid Kalseth 1
Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...3 Tabelloversikt... 5 1 Om SAMDATA Psykisk helsevern...9 2 Sammendrag... 11 Nasjonale utviklingstrekk...11 Utviklingen i helseregionene...12 3 Nasjonale utviklingstrekk... 15 3.1 Pasientbehandling psykisk helsevern...16 3.2 Kostnader og finansiering...17 3.3 Personell psykisk helsevern...19 3.4 Personell, døgnplasser og aktivitet barn og unge...20 3.5 Personell, døgnplasser og aktivitet - voksne...22 4 Personell og døgnplasser i det psykiske helsevernet regionale tall... 25 4.1 Personellinnsats psykisk helsevern samlet...26 4.2 Personellinnsats psykisk helsevern for barn og unge...28 4.3 Personellinnsats psykisk helsevern for voksne...29 4.4 Døgnplasser psykisk helsevern samlet...31 4.5 Døgnplasser psykisk helsevern for barn og unge...32 4.6 Døgnplasser psykisk helsevern for voksne...33 5 Bruk av behandlingstjenester i det psykiske helsevernet regionale tall35 3
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 6 Tjenestetilbudets struktur... 39 6.1 Personell etter driftsform...40 6.2 Døgnplasser etter driftsform...43 7 Kostnader og finansiering... 45 7.1 Kostnader til psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten forøvrig...46 7.2 Finansiering av psykisk helsevern...49 Vedlegg 1... 53 Barn og unges bruk av tjenester...53 Vedlegg 2... 57 Bruk av tjenester for voksne...57 Vedlegg 3... 59 Personellinnsats...59 Vedlegg 4... 61 Døgnplasser i psykisk helsevern...61 Vedlegg 5... 63 Kostnader og finansiering...63 4
INNHOLDSFORTEGNELSE Tabelloversikt Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Behandlede pasienter og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern. 1998-2004...16 Utvikling i totale driftskostnader til psykisk helsevern. 1996 2004 1. Millioner kroner målt i faste 2004 kroner. Prosentvis endring fra 1996-2004 og 1998-2004...17 Totale driftskostnader til spesialisthelsetjenesten, fordelt på somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og spesialiserte rustiltak. Millioner kroner målt i faste 2004 kr. Prosentvis endring....17 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner til psykisk helsevern. 1996 2004. Millioner kroner målt i faste 2004 kr. Prosentvis endring fra 1996-2004 og 1998-2004....18 Finansiering av psykisk helsevern. Millione kroner målt i faste 2004-kroner. 2003-2004...18 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring i fra 1996 til 2004....19 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1998 til 2004...19 Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1996-2004...20 Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra 1996-2004....21 Tabell 3.10 Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring fra 1996 til 2004....22 Tabell 3.11 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring fra 1996-2004...22 Tabell 3.12 Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1996-2004....23 Tabell 4.1 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2003 til 2004....26 5
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Fordeling av årsverkene i det psykiske helsevernet til tjenester for barn og unge og til tjenester for voksne. Regionale helseforetak. Prosentandeler. 2004....26 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere i målgruppen. 2004..27 Legedekning i offentlig og privat praksis. Årsverk per 10 000 innbyggere. Psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. 2004...27 Tabell 4.5 Psykologdekning i offentlig og privat praksis. Årsverk per 10000 innbyggere. Psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. 2004....28 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak. 2003 og 2004....28 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2004...29 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak. 2003 og 2004...29 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2004....30 Tabell 4.10 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2004....30 Tabell 4.11 Døgnplasser i psykisk helsevern. Samlet og fordelt etter målgruppe. Antall og prosentvis endring fra foregående år. Regionale foretak. 2004....31 Tabell 4.12 Fordeling av døgnplassene i det psykiske helsevernet til tjenester for barn og unge og til tjenester for voksne. Helseregioner. Prosentandeler. 2004....31 Tabell 4.13 Døgnplasser i det psykiske helsevernet. Plasser per 10 000 innbyggere, samlet og etter målgruppe. Regionale helseforetak. 2004....32 Tabell 4.14 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak. 2003 og 2004....32 Tabell 4.15 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Døgnplasser per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2004....33 Tabell 4.16 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne. Regionale helseforetak. 2003 og 2004....33 6
INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 4.17 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. Plasser per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2004....34 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Etter bostedsregion og omsorgsnivå. 2004...36 Pasienter per 10 000 innbyggere under 18 år. Etter bostedsregion og omsorgsnivå. 2004...36 Døgnopphold, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter pasientenes bostedsregion 1. 2004....37 Tabell 5.4 Døgnopphold, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. Etter pasientenes bostedsregion 1. 2004...37 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Årsverk i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. 2004....40 Årsverk i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. Prosentvis endring 2003-2004...41 Personell i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Prosentvis fordeling av årsverk til tjenester for barn og unge. Regionale helseforetak. 2004....42 Personell i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. Prosentvis fordeling av årsverk til tjenester for voksne. 2004...42 Døgnplasser i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. 2004....43 Døgnplasser i psykisk helsevern etter målgruppe og driftsform. Regionale helseforetak. Prosentvis endring 2003-2004...44 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Regionale helseforetak. 2004...44 Totale driftskostnader til spesialisthelsetjeneste prosentvis fordelt på kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og rustiltak. Helseregioner. 2004....46 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og rustiltak. Helseregioner. Kroner per innbygger og avvik fra gjennomsnittet. 2004...46 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern. Helseregioner. Millioner kroner. 2004. Prosentvis endring fra 2003 til 2004, målt i faste 2004-kroner. Prosentvis endring innen psykisk samlet korrigert for rusreformen....47 7
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6. Tabell 7.7 Tabell 7.8 Totale driftskostnader til psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Helseregioner. Millioner kroner 2003 og 2004, målt i faste 2004 kr. Prosentvis endring fra 2003 til 2004. Prosentvis endring innen psykisk helsevern for voksne og samlet korrigert for rusreformen....47 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge og forvoksne. Kroner per innbygger og avvik fra landsgjennomsnitt. 2004...48 Driftskostnader og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringsposter. Helseregioner. Millioner kroner. 2004....49 Driftskostnader og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringsposter. Helseregioner. Prosentandeler. 2004....50 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern, øremerkede midler fra staten (Opptrappingsplan-midler) og kostnader finansiert av rammebevilgning RHF 2. Millioner kroner. 2003 og 2004, målt i faste 2004 kr. Endring i prosent fra 2003 til 2004...51 8
1 Om SAMDATA Psykisk helsevern Fra SAMDATA-prosjektet utgis det flere rapporter: To sektorrapporter, en for somatikk og en for psykisk helsevern. En rapport som analyserer utvalgte utviklingstrekk ved spesialisthelsetjenesten. Analyserapporter fra særskilte analyseprosjekter knyttet til SAMDATA-prosjektet. Denne rapporten er en kortfattet foreløpig utgave av årets sektorrapport SAMDATA Psykisk helsevern. Formålet med å gi ut en foreløpig rapport er for det første å gi oppdatert styringsinformasjon til sentrale helsemyndigheter og regionale helseforetak. For det andre er det vårt håp at helseforetakene gjør seg kjent med foreløpige tall slik at feil eller uoverensstemmelser kan rettes opp i den endelige sektorrapporten. Foreløpig rapport er organisert som følger: Kapittel 2 gir en oppsummering av hovedtrekk i utviklingen innen det psykiske helsevernet på nasjonalt nivå og for helseregionene. Kapittel 3 inneholder nasjonale utviklingstall for pasientbehandling, ressursinnsats og finansiering. I kapittel 4 presenteres regionale tall for ressursinnsats målt ved personell og døgnplasser. I kapittel 5 presenteres regionale tall for aktivitet målt med behandlede pasienter, utskrivinger og polikliniske konsultasjoner. I kapittel 6 presenteres regionale tall som beskriver strukturen i spesialisthelsetjenesten i forhold til hvordan personell og døgnplasser fordeler seg på ulike funksjoner eller institusjonstyper. I kapittel 7 presenteres regionale tall for kostnader og finansiering av psykisk helsevern. Omtale av datagrunnlag og definisjoner er lagt til vedleggene. Mer detaljerte analyser av behandlingstilbud og ressursinnsats, beskrivelse av produktivitetsutvikling og bruk av tvang, samt tall på helseforetaksnivå presenteres i endelig rapport. De regionale helseforetakene overtok ansvaret for rusinstitusjoner og spesialisert rusomsorg fra 1. januar 2004. Rusreformen innebærer et brudd i tidsseriene fra og med dette året, i og med at tjenester knyttet til behandling av rusmiddelmiddelmisbrukere i noen grad tidligere var inkludert i tallene for psykisk helsevern for voksne. I 2004 er behandling av rusmiddelmisbruk skilt ut som et eget formål. Kostnader til omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere slik det fremgår av helseforetakenes regnskaper er vist i tabell 3.3. 9
2 Sammendrag Rapporten inneholder foreløpige tall, og det er fortsatt knyttet usikkerhet til enkelte tallstørrelser. Det innebærer at det videre kontrollarbeidet kan medføre endringer i de ulike tallene for regionale helseforetak og følgelig også på nasjonalt nivå. Usikkerheter i tallmaterialet og årsaksforklaringer, der hvor det er knyttet spesielle forhold til utviklingstrekk, er angitt i tekst og tabellnoter, slik at tallmaterialet som presenters her skal kunne brukes som informasjonsgrunnlag for styring og planlegging på regionalt og nasjonalt nivå. Endelige konklusjoner med hensyn til måloppnåelse i Opptrappingsplanen bør imidlertid avvente til SAMDATA Psykisk helsevern foreligger i endelig versjon, etter planen i oktober 2005. Nasjonale utviklingstrekk Lik vekst i psykisk helsevern og somatiske spesialisthelsetjenester I 2004 utgjorde totale driftskostnader til psykisk helsevern 11,5 milliarder kroner. Dette innebærer en realvekst på tre prosent fra året før. De regionale helseforetakene ser ikke ut til å prioriterte psykisk helsevern relativt sett. En prioritering av psykisk helsevern ville ha betydd en sterkere vekst i sektoren sett i forhold til veksten i somatikken. Korrigert for rusreformen er veksten i somatikk og psykisk helsevern lik fra 2003 til 2004. På grunn av omlegging i ulike statlige finansieringsordinger fra 2003 til 2004 er det vanskelig å vurdere helseforetakenes prioriteringer basert på utvikling i RHFenes egenfinansiering. Opptrappingsplanmidler finansierte omlag 1/4 av den reelle kostnadsveksten innen psykisk helsevern. Fortsatt sterk vekst i tjenester for barn og unge Det har de siste årene vært en kraftig vekst i antall pasienter som mottar behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge. I perioden 1998-2004 har antall pasienter økt med 91 prosent. I 2004 har 39 340 pasienter mottatt behandling i psykisk helsevern for barn og unge, en økning på 17 prosent siden 2003. Dette er den sterkeste årlige veksten hittil i opptrappingsperioden, og innebærer at 3,6 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen har fått et behandlingstilbud i 2004. Tilsvarende tall for 2003 var 3,1. Det er også registrert en betydelig vekst i polikliniske tiltak i 2004, 12 prosent. Veksten er lavere enn i de to første årene med statlig eierskap, da veksten i polikliniske tiltak var på henholdsvis 20 og 30 prosent. Endring i registreringspraksis forklarer imidlertid trolig den sterke veksten tidligere. 11
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Den høye kostnadsveksten innen tjenester for barn og unge de senere år fortsatte i 2004, kostnadene økte reelt sett med nær åtte prosent. Det er registrert en mer moderat vekst i personellinnsatsen, som økte med to prosent. Den svakere veksten i personellinnsats enn kostnader kan ha sammenheng med endringer i registrering og fordeling av fellespersonell. Personellveksten er knyttet til den polikliniske virksomheten. Tar vi hensyn til organisatoriske endringer og midlertidige stengninger er antall døgnplasser for barn og unge relativt stabilt fra 2003 til 2004. Svakere vekst i tjenester for voksne Veksten i døgnopphold innen psykisk helsevern for voksne som vi har registrert i de senere årene stoppet opp i 2004. Med unntak for 2001 har antall døgnopphold økt med sju prosent hvert år i perioden 2000-2003. I 2004 var det kun en svak økning i antall døgnopphold. Veksten i antall polikliniske konsultasjoner var også noe lavere i 2004 i forhold til de to forutgående år, men er fortsatt betydelig (ni prosent). Den reelle veksten i både kostnader og personell innenfor psykisk helsevern for voksne var to prosent i 2004. Nedgangen i antall døgnplasser fortsatte i 2004, med en reduksjon på 2 prosent. Det skjer en betydelig omstrukturering av døgntilbudet. Mens antall døgnplasser ved sykehjem og andre døgninstitusjoner fortsatt går ned, øker plasstallet ved DPS-ene. Plasstallet ved sykehusene holder seg relativt stabilt. Utviklingen i helseregionene Store variasjoner i veksten i ressursinnsats for tjenester for barn og unge Ser vi på den registrerte personellveksten i 2004, er økningen større jo lenger nord i landet vi kommer. Nedgangen i Helse Øst, som i hovedsak er knyttet til organisatoriske endringer ved Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri, har stor betydning for utviklingen også på landsbasis siden sektoren er vesentlig større i Helse Øst enn i de øvrige regionene. For Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord er økningen på over 5 prosent. Samme geografiske mønster ser vi også for kostnadsutviklingen. Her er imidlertid utviklingen for Helse Midt- Norge avvikende i forhold til veksten i personell. I hvilken grad dette skyldes endret avgrensing av regnskapstall mellom psykisk helsevern og somatikk vil bli undersøkt nærmere til endelig rapport. Helseregion Vest og helseregion Nord har en kostnadsvekst på henholdsvis 13 og 16 prosent, noe som er relativt langt over landsgjennomsnittet. Helse Sør ligger på landsgjennomsnittet med en kostnadsvekst på åtte prosent. I helseregion Øst og helseregion Midt-Norge observeres en kostnadsvekst på tre prosent. Ved tolkning av endringstall er det viktig å være oppmerksom på at relative endringer i kostnader til barn og unge lett kan påvirkes av endringer i organisering og fordeling av fellesfunksjoner. Nedgangen i antall døgnplasser som observeres for Helse Øst er for en stor del knyttet til organisatoriske endringer ved Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri. Nedgangen i Helse Nord kan knyttets til midlertidig stengning av en avdeling ved Universitetetssykehuset Nord-Norge og nedbygging av tilbudet ved Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem. Det er ikke registrert endring i døgnplasstallet for Helse Midt-Norge, mens Helse Sør og Helse Vest hadde en økning i antall døgnplasser på henholdsvis en og fire plasser. Samtlige fem helseregioner hadde vekst i antall behandlede pasienter i 2004. Det var størst økning i pasienter med bosted i Helseregion Sør (23 prosent), og lavest vekst i Helseregion Øst (12 prosent). Det er fortsatt store forskjeller i behandlingstilbud mellom helseregionene. 12
KAPITTEL 2 - SAMMENDRAG Mens 5,1 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i helseregion Nord mottar et behandlingstilbud, er tilsvarende tall for helseregion Vest 3,0. Lav eller moderat vekst for tjenester for voksne i alle regioner Det er mindre variasjoner i veksten i ressursinnsats mellom helseregionene for tjenester for voksne enn for tjenester for barn og unge, i størrelsesorden fire prosentpoeng. Det er også et relativt likt mønster i endringene i personellinnsats og kostnader når en korrigerer for rusreformen. Unntaket er Helse Nord som har den største registrerte veksten i personell og en negativ utvikling for kostnadene. Avviket i utviklingstrekk i Helse Nord må ses i sammenheng med åpning av nytt sikkerhetstilbud ved Universitetssykehuset Nord-Norge mot slutten av 2004. Dette slår ut på personaltallene men påvirker i liten grad kostnadene i 2004. Realnedgangen i helseregion Nord bør muligens også sees i sammenheng med den sterke kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern til barn og unge. Lavest vekst i ressursinnsatsen finner vi for Helse Øst og Helse Midt Norge. Helse Sør og Helse Vest hadde en relativt lik utvikling fra 2003 til 2004, med en økning på henholdsvis to og tre prosent for personell og kostnader. Det er relativt store forskjeller i utviklingen i antall døgnplasser for voksne i helseregionene. Vi registrerer en relativt sterk nedgang i Helse Sør og Vest, på henholdsvis fem og sju prosent. Døgnplasstallet i Helse Nord viser en svak nedgang. Helse Øst har et stabilt døgnplasstall, mens Helse region Midt-Norge hadde en økning på rundt 20 plasser. Variasjonen i endringstallene for døgnplasser reflekteres ikke nødvendigvis i endringstallene for døgnopphold. Dette kan ha å gjøre med når på året endringen i døgnplassene skjer. Antall døgnplasser er basert på en punkttelling ved slutten av året, mens antall døgnopphold fanger opp aktiviteten for hele året. Det har vært en klar vekst i den polikliniske aktiviteten i alle regionene. Størst økning i antall polikliniske konsultasjoner registreres for Helse Nord og Helse Øst, med henholdsvis 14 og 11 prosent. Veksten i Helse Midt-Norge er om lag på landsgjennomsnittet, mens Helse Sør og Helse Vest igjen har en lik utvikling, med en vekst i antall polikliniske konsultasjoner på fem prosent. 13
3 Nasjonale utviklingstrekk Jorid Kalseth I dette kapitlet presenteres tall som belyser utviklingen i pasientbehandling, ressursinnsats og finansiering innen psykisk helsevern i 2004 for landet samlet sett. På grunn av ulikheter i datagrunnlaget måles pasientbehandling i noen grad på ulik måte for tjenester for barn og unge og for tjenester for voksne. For tjenester for barn og unge presenteres tall for antall behandlede pasienter totalt og fordelt etter virksomhetstype. For tjenester for voksne reflekterer målene produksjonsvolum, i form av polikliniske konsultasjoner og døgnopphold. Ulike mål på aktivitetsnivå som er mer direkte knyttet opp mot tjenesteproduksjonen presenteres også for tjenestene for barn og unge. Ressursinnsats måles ved kostnader, personell og døgnplasser. En viktig målestokk for utviklingen i sektoren er gitt i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Endringsmålene i Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i virksomheten i 1996. Ved evaluering av Opptrappingsplanen vil man måtte ta hensyn til at Opptrappingsplanen ble godkjent i 1998, men baserer seg på tallgrunnlag og dokumentasjon fra driftsåret 1996. De fleste tabellene i dette kapitlet dekker perioden 1996 til 2004, og vi presenterer endringstall både for perioden 1996-2004 og for perioden 1998-2004. I tillegg presenteres årlige endingstall for de siste fem årene. Rusreformen som trådte i kraft i 2004 innebærer et brudd i tidsseriene dette året, i første rekke for kostnadstallene, i og med at tjenester knyttet til behandling av rusmiddelmiddelmisbrukere i noen grad tidligere var inkludert i tallene for psykisk helsevern for voksne. I 2004 er behandling av rusmiddelmisbruk skilt ut som et eget formål. Endringstall for 2003-2004 korrigert for rustiltak er derfor beregnet. Refusjonssatsene for poliklinisk virksomhet ble redusert i 2004, i forbindelse med at refusjonssatsene for Innsatsstyrt finansiering for somatisk spesialisthelsetjeneste ble redusert fra 60 til 40 prosent. Dette forklarer nedgangen i refusjonsinntektene i 2004. De regionale helseforetakene fikk kompensert for reduksjonen i refusjonssatsene ved at nedgang i refusjonsinntektene som følge av takstreduksjonen ble lagt inn som økning av rammebevilgningene. Omlegging av universitetssykehustilskudd, ved at basistilskuddet som eksisterte i 2003 nå inngår i RHF-enes rammebevilgning, gjør at tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale kompetansesentra ikke er sammenlignbart fra 2003 til 2004. Isolert sett bidrar takstreduksjonen og omleggingen av universitetssykehustilskudd til at andelen finansiert av helseregionenes frie midler øker. Rapporten inneholder foreløpige tall, og det er fortsatt knyttet usikkerhet til enkelte tallstørrelser. Det innebærer at det videre kontrollarbeidet kan medføre endringer i de ulike tallene for regionale helseforetak og følgelig også på nasjonalt nivå. 15
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 3.1 Pasientbehandling psykisk helsevern Tabell 3.1 Behandlede pasienter og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern. 1998-2004. 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 98-04 Psykisk helsevern for voksne: Antall polikliniske konsultasjoner 476 200 521 000 549 000 617 000 699 000 759 000 59 - prosent endring fra året før 3 5 12 13 9 Antall døgnopphold 1) 34 300 38 400 39 000 41 800 44 750 45 700 33 - prosent endring fra året før 7 2 7 7 0 Psykisk helsevern for barn og unge: Behandlede pasienter totalt 20 600 26 450 29 350 31 000 33 700 39 300 91 - prosent endring fra året før 14 11 6 9 17 Herav poliklinisk behandlet 19 100 24 500 27 200 28 900 32 000 37 600 97 - prosent endring fra året før 14 11 6 11 17 Herav med dag- eller døgntilbud 1 500 1 950 2 150 2 200 2 200 2 500 67 Antall polikliniske tiltak 186 000 260 000 288 000 349 000 451 200 507 000 173 - prosent endring fra året før 18 11 21 29 12 Datakilde: SSB og NPR 1) Døgnopphold er her definert som antall utskrivninger pluss antall pasienter innlagt ved årets slutt. I forbindelse med rusreformen registreres virksomheten ved et fåtall avdelinger fra 2004 under russektoren, mot tidligere under det psykiske helsevernet for voksne. Korrigert for dette har det fra 2003 til 2004 vært en vekst i antall døgnopphold på 1 prosent. 16
KAPITTEL 3 NASJONALE UTVIKLINGSTREKK 3.2 Kostnader og finansiering Tabell 3.2 Utvikling i totale driftskostnader til psykisk helsevern. 1996 2004 1. Millioner kroner målt i faste 2004 kroner. Prosentvis endring i periodene 1996-2004 og 1998-2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1 Prosent endring 1998-2004 1 Totale driftskostnader psykisk helsevern 8 974 9 782 10 249 10 413 11 013 11 343 11 495 28 18 - prosentvis endring fra året før 5 1 2 6 3 1 1 Totale driftskostnader BUP 1 023 1 232 1 316 1 374 1 585 1 703 1 836 80 49 - prosentvis endring fra året før 5,5 3,4 4,4 15,3 7 8 Totale driftskostnader VOP 7 951 8 550 8 933 9 038 9 428 9 649 9 658 22 13 - prosentvis endring fra året før 5 1 1 4 2 0 1 Datakilde: SINTEF Helse og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 1) Tidligere har kostnadstallene for psykisk helsevern for voksne for noen institusjoner/helseforetak omfattet kostnader relatert til rusformål. Som følge av rusreformen som trådte i kraft i 2004 er kostnader regnskapsført på funksjon 680 omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere skilt ut som eget formål. Dette innebærer at kostnadstallene for 2004 ikke er sammenlignbare med tallene for tidligere år, og at endringstallene for 2004 undervurderer endringen fra 2003 til 2004. Dersom vi trekker ut kostnader regnskapsført på funksjon 680 fra 2003 tallene, får vi en realvekst i kostnadene til psykisk helsevern på 1,8 prosent og for psykisk helsevern samlet på 2,7 prosent, jf. tabell 3.3. Tabell 3.3 Totale driftskostnader til spesialisthelsetjenesten, fordelt på somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og spesialiserte rustiltak. Millioner kroner målt i faste 2004 kroner. Prosentvis endring. 2003 2004 Prosentvis endring 2003-2004 Prosentvis endring 2003-2004 Korrigert 2 Somatisk spesialisthelsetjeneste 45 261 46 583 2,7 Psykisk helsevern for voksne 9 649 9 658 0,1 1,8 Psykisk helsevern for barn og unge 1 703 1 836 7,8 Spesialiserte rustiltak 1 713 Sum 56 613 59 815 2,4 1 2,7 Datakilde: SSB og SINTEF Helse. Definisjoner: Vedlegg 1) Sum endring er beregnet eksklusive rustiltak. 2) Kostnader relatert til rusfunksjoner som inngikk i kostnader til psykisk helsevern for voksne er holdt utenfor i 2003-tall. 17
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Tabell 3.4 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner til psykisk helsevern. 1996 2004. Millioner kroner målt i faste 2004 kroner. Prosentvis endring fra 1996-2004 og 1998-2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 Prosent endring 1998-2004 Øremerket Opptr.planen 343 665 879 1 031 1 094 1 179 1 251 265 88 - prosent endring fra året før 35 13 17 6 8 6 Polikliniske refusjoner 434 556 603 640 754 791 610 41 10 - prosent endring fra året før 2 3 6 18 5-23 Datakilde: SINTEF Helse og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 Tabell 3.5 Finansiering av psykisk helsevern. Millioner kroner målt i faste 2004-kroner. 2003-2004. 2003* 2004 Pst. realendring 3 Mill. kroner Prosent- Mill. kroner Prosent- 2003-04 andel andel Totale driftskostnader 11 352 100 11 495 100,0 1 Finansiert av: A Pol ref 792 7 610 5,3-23 B. Øremerkede statstilskudd 1 1 179 10 1 251 10,9 6 C Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale kompetansesentra 160 1 17 0,1-89 D Andre inntekter 429 4 528 4,6 44 E Driftskostnader finansiert av RHF 2 8 792 77 9 088 79,1 3 Datakilde: SSB og SINTEF Helse. Definisjoner: Vedlegg 1) Øremerkede tilskudd gitt i forbindelse med Opptrappingsplanen, jf. kap 0743, post 75 i St.prp.nr. 1 (2003-2004). 2) Driftskostnader finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftskostnader minus finansieringspostene A, B, C og D. Dvs: E = Totale driftskostnader (A+B+C+D). 3) Kostnadstallene er ikke korrigert for rusreformen, jf. tabell 3.3. 18
KAPITTEL 3 NASJONALE UTVIKLINGSTREKK 3.3 Personell psykisk helsevern Tabell 3.6 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring fra 1996 til 2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Årsverk totalt 15 184 15 809 16 500 17 207 17 895 18 406 18 629 23 18 - prosentvis endring fra året før. 4 4 4 4 3 1 1 - årsverk psykiatere 509 586 648 659 697 712 739 45 26 - årsverk andre leger 392 450 490 566 525 583 627 60 39 - årsverk psykologer 897 1 009 1 181 1 248 1 415 1 529 1 615 80 60 - årsverk fagpers med høyskoleutd 6 466 6 760 7 373 7 562 7 973 8 383 8 699 35 29 - årsverk annet personell 6 920 7 004 6 808 7 172 7 287 7 200 6 949 0-1 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 1) Korrigert for endrede rapporteringsrutiner (se note til tabell 3.1) er økningen to prosent fra 2003 til 2004. Tabell 3.7 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1998 til 2004. 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Endring 1998-2004 Absolutte tall Prosent Ved institusjoner Leger 1 036 1 138 1 225 1 222 1 295 1 366 330 32 i psykisk helsevern Psykologer 1 009 1 181 1 248 1 415 1 529 1 615 606 60 Sum 2 045 2 319 2 473 2 637 2 823 2 981 936 46 - prosentvis endr fra året før 9 7 7 7 6 Avtalespesialister Leger 167 170 176 163 170 171 4 3 i psykisk helsevern Psykologer 388 395 400 403 409 409 21 5 Sum 555 565 576 566 579 580 25 5 - prosentvis endr fra året før 0 2-2 2 0 Alle Leger 1 203 1 308 1 401 1 385 1 465 1 537 334 28 Psykologer 1 397 1 576 1 648 1 818 1 938 2 024 627 45 Sum 2 600 2 884 3 049 3 203 3 401 3 561 961 37 - prosentvis endr fra året før 7 6 5 6 5.. Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 19
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 3.4 Personell, døgnplasser og aktivitet barn og unge Tabell 3.8 Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring i periodene 1996-2004 og 1998-2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Årsverk totalt 1 967 2 155 2 408 2 649 2 882 2 982 3 033 54 41 - prosentvis endring fra året før. 7 6 10 9 3 2 - herav polikliniske årsverk 858 951 1 117 1 162 1 347 1 402 1 473 72 55 - årsverk psykiatere 68 91 96 101 113 121 130 91 42 - årsverk andre leger 70 74 90 104 115 113 117 67 58 - årsverk psykologer 330 394 468 476 541 575 629 90 60 - årsverk sosionomer 240 254 293 298 315 323 338 41 33 - årsverk annet terapipers. med høyskoleutdanning 792 810 937 1 116 1 211 1 242 1 219 54 51 - årsverk terapipersonale uten høyskoleutdanning 136 178 129 112 122 117 142 4-20 - årsverk annet personell 331 354 395 442 466 491 460 39 30 Døgnplasser 301 296 297 315 312 337 331 10 12 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 og 4 20
KAPITTEL 3 NASJONALE UTVIKLINGSTREKK Tabell 3.9 Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring i periodene 1996-2004 og 1998-2004. 1996 1 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Totalt antall behandlede pasienter 18 080 20 634 26 430 29 414 30 994 33 726 39 340 118 91 - prosentvis endring fra året før. 7 14 11 5 9 17 - poliklinisk behandling 16 580 19 097 24 482 27 211 28 919 32 044 37 565 127 97 - dag- og/eller døgnbehandling 1 500 1 537 1 948 2 203 2 177 2 216 2 534 69 65 Behandlede pasienter i prosent av barn- og unge 0-17 år 1,8 2 2,5 2,7 2,9 3,1 3,6 100 80 direkte tiltak 129 000 171 000 189 000 226 000 304 100 347 800 170 indirekte tiltak. 57 000 90 000 99 000 119 000 147 100 159 250 179 Polikliniske tiltak summert 186 000 260 000 288 000 345 000 451 200 507 000 173 - prosentvis endring fra året før. 18 11 21 29 12 Sum tiltak per fagårsverk. 258 301 305 320 374 Pasienter per fagårsverk. 26 28 29 27 28 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Pasientdata for 1996 var ikke komplett slik at tallet for dette året er anslag 21
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 3.5 Personell, døgnplasser og aktivitet - voksne Tabell 3.10 Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring i periodene 1996-2004 og 1998-2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Årsverk totalt 13 217 13 654 14 092 14 558 15 013 15 424 15 596 18 14 -prosentvis endring fra året før 2 2 3 3 1 1 - årsverk poliklinikk 1 324 1 535 1 651 1 987 2 142 2 205 2 222 68 45 - årsverk psykiatere 441 495 552 559 584 591 609 38 23 - årsverk andre leger 322 376 400 462 410 470 510 58 36 - årsverk psykologer 567 615 713 771 874 953 981 73 60 - årsverk psyk spes sykepl 2 378 2 644 2 839 2 716 2 919 3 205 3 353 41 27 - årsverk andre sykepl 1 855 1 889 1 922 2 249 2 156 2 176 2 301 24 22 - årsverk høyskoleutd terapipers 1 201 1 163 1 382 1 183 1 372 1 437 1 488 24 28 - årsverk hjelpepl/ufaglært 3 978 3 974 3 815 4 066 4 181 3 972 3 727-6 -6 - årsverk øvrig personell 2 475 2 498 2 469 2 552 2 518 2 620 2 620 6 5 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 Tabell 3.11 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring i periodene 1996-2004 og 1998-2004. Institusjonstype 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Sykehus 2 938 3 070 2 989 2 920 2 982 2 940 2 814-4 -8 Distriktpsykiatriske tilbud 1 014 1 487 1 634 1 782 1 845 1 801 2 091 106 41 Sykehjem 2 058 1 298 1 029 735 544 481 208-90 -84 Andre døgninstitusjoner 245 120 117 80 74 74 56-77 -53 Totalt 6 255 5 975 5 769 5 517 5 445 5 296 5 169-17 -13 - prosentvis endring fra året før -2-1 -4-1 -3-2 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 22
KAPITTEL 3 NASJONALE UTVIKLINGSTREKK Tabell 3.12 Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1996-2004. 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 Prosent endring 1996-2004 1998-2004 Utskrivinger 26 100 29 914 32 919 34 245 37 208 40 355 41 249 58 38 - prosentvis endring fra året før. 8 8 4 9 8 2 2 Oppholdsdøgn (døgnpas) 1 2 034 1 926 1 838 1 771 1 727 1 674 1 612-21 -16 - prosentvis endring fra året før. -4-4 -4-2 -3-4 Polikl. konsultasjoner 1 439 476 521 552 617 699 759 73 59 - prosentvis endring fra året før. 7 3 6 11 13 9 Personellfaktor 2,0 2,1 2,3 2,5 2,6 2,7 Utskrivinger per årsverk 2,4 2,6 2,8 2,9 3,0 3,2 Oppholdsdøgn per utskr. 78 66 56 52 46 41 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 1) Tallene er angitt i hele 1 000. 2) Korrigert for endrede rapporteringsrutiner (se note til tabell 3.1) er endringen tre prosent fra 2003 til 2004. 23
4 Personell og døgnplasser i det psykiske helsevernet regionale tall Per Bernhard Pedersen og Tove E. Waagan Dette kapitlet presenterer indikatorer for ressursinnsats på regionnivå. I avsnitt 4.1 beskrives volum og variasjoner i personellinnsatsen samlet sett, mens avsnitt 4.2 og 4.3 tar for seg tilbudet henholdsvis til barn og unge og til voksne. Avsnitt 4.4 beskriver utvikling i volum og fordeling av døgnplasser innen det psykiske helsevernet samlet sett, mens avsnitt 4.5 og 3.6 tar for seg tilbudet henholdsvis til barn og unge og til voksne. Personell er den dominerende innsatsfaktoren innenfor det psykiske helsevernet. Nær 80 prosent av driftskostnadene til tjenestene er knyttet til lønn og sosiale kostnader. Indikatorer for personellinnsats blir dermed viktige indikatorer for ressursinnsats og ressursfordeling. Gjennom Opptrappingsplanen er det lagt opp til en vesentlig styrking av personellinnsatsen både kvantitativt, årsverk i tjenestene skal økes betydelig, og kvalitativt, gjennom en økning i andelen personell med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Personellstatistikken i denne rapporten er basert på punktregistreringer ved utgangen av året. Ved oppstart av ny virksomhet i løpet av året, vil årsverksinnsatsen på denne måten kunne bli overestimert. Omvendt vil nedleggelser og midlertidig driftsinnskrenkninger kunne føre til en underestimering av årsverksinnsatsen. Vi viser i den forbindelse til vedlegg 3. Helseforetakene har de siste årene gjennomgått betydelige organisatoriske endringer. Dette vil kunne påvirke utviklingstallene. Spesielt gjelder dette årsverk for gruppen annet personell (teknisk og merkantil personell), som ofte blir organisert i felles servicedivisjoner. Så langt synes imidlertid ikke dette å ha påvirket utviklingstendensen på landsbasis. Det vil imidlertid i noen grad kunne påvirke tallene på regionnivå. Rusreformen har på samme måte kunnet virke inn på under hvilken sektor virksomheten blir registrert. Så langt vi har hatt kontroll med dette, er effektene av dette omtalt i fotnoter til tabellene. Ved presentasjon av antall og regional fordeling av døgnplassene i det psykiske helsevernet, er det viktig å minne om at tallet på døgnplasser ikke er identisk med kapasitet. Dette vil avhenge av de personellressursene som står bak hver plass, og av den måten plassene blir brukt på. Også beregningen av døgnplasser er basert på punktregistreringer ved utgangen av året. Åpning av nye avdelinger mot slutten av året vil dermed kunne gi inntrykk av en større kapasitet på årsbasis enn hva som har vært tilfelle. Nedleggelser vil på tilsvarende måte gi inntrykk av en lavere kapasitet. Vi viser ellers til vedlegg 4 bakerst i rapporten. 25
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 4.1 Personellinnsats psykisk helsevern samlet Tabell 4.1 RHF Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2003 til 2004. Årsverk for barn og unge Årsverk for voksne Årsverk samlet 2004 Prosent endring fra 2003 2004 Prosent endring fra 2003 2004 Prosent endring fra 2003 Helse Øst RHF 1 180-3 6 037 0 7 218 0 Helse Sør RHF 1 522 3 2 705 0 3 227 1 Helse Vest RHF 569 5 3 127 2 3 696 3 Helse Midt-Norge RHF 368 6 2 011 1 2 378 2 Helse Nord RHF 394 7 1 546 4 1 940 4 Modum Bad 2 170 3 170 3 Totalt 3 033 2 15 596 1 18 629 1 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 1) I forbindelse med rusreformen registreres virksomheten ved to avdelinger under Drammen DPS fra 2004 under rus-sektoren, mot tidligere under det psykiske helsevernet for voksne. Korrigert for dette har det fra 2003 til 2004 vært en økning på to prosent i årverksinnsatsen, både i det psykisk helsevern for voksne og i det psykisk helsevern totalt i Helse Sør RHF. Endringen påvirker i liten grad utviklingen på landsbasis. 2) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Poliklinikken rapporterer fra 2003 under Helse Sør. Tabell 4.2 Fordeling av årsverkene i det psykiske helsevernet til tjenester for barn og unge og til tjenester for voksne. Regionale helseforetak. Prosentandeler. 2004. RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Helse Øst RHF 16,4 83,6 100 Helse Sør RHF 16,2 83,8 100 Helse Vest RHF 15,4 84,6 100 Helse Midt-Norge RHF 15,5 84,5 100 Helse Nord RHF 20,3 79,7 100 Sum landet 16,3 83,7 100 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 26
KAPITTEL 4 PERSONELL OG DØGNPLASSER Tabell 4.3 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere i målgruppen. 2004. RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet Årsv. per 10 000 innb. 0-17 år Prosent av landsgjennomsnittet Årsv. per 10 000 innb. 18 år og eldre Prosent av landsgjennomsnittet Årsv. per 10 000 innb. totalt Prosent av landsgjennomsnittet Helse Øst RHF 31,8 114 47,1 106 43,6 108 Helse Sør RHF 24,9 89 39,4 89 36,0 89 Helse Vest RHF 23,6 85 44,2 100 39,0 96 Helse Midt-Norge RHF 23,7 85 41,0 92 36,8 91 Helse Nord RHF 35,6 128 43,9 99 41,9 104 Totalt 27,9 100 44,3 100 40,4 100 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. Tabell 4.4 RHF Legedekning i offentlig og privat praksis. Årsverk per 10 000 innbyggere. Psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. 2004. Offentlig praksis Privat praksis Årsverk samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Øst RHF 3,4 116 0,6 157 4,0 121 Helse Sør RHF 2,6 88 0,4 98 3,0 89 Helse Vest RHF 2,6 88 0,3 78 2,9 87 Helse Midt-Norge RHF 2,6 89 0,1 33 2,8 83 Helse Nord RHF 2,9 96 0,1 38 3,0 90 Totalt 3,0 100 0,4 100 3,3 100 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 27
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Tabell 4.5 RHF Psykologdekning i offentlig og privat praksis. Årsverk per 10 000 innbyggere. Psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. 2004. Offentlig praksis Privat praksis Årsverk samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Øst RHF 3,4 97 1,3 148 4,7 108 Helse Sør RHF 3,1 88 0,6 65 3,7 83 Helse Vest RHF 3,8 108 1,0 109 4,7 108 Helse Midt-Norge RHF 3,2 90 0,5 53 3,6 83 Helse Nord RHF 4,1 116 0,4 40 4,4 101 Totalt 3,5 100 0,9 100 4,4 100 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 4.2 Personellinnsats psykisk helsevern for barn og unge Tabell 4.6 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge.regionale helseforetak. 2003 og 2004. RHF Polikliniske årsverk 2003 2004 Prosent endring Årsverk totalt 2003 2004 Prosent endring Helse Øst RHF 481 493 3 1 217 1 180-3 Helse Sør RHF 249 265 7 509 522 3 Helse Vest RHF 283 302 7 540 569 5 Helse Midt-Norge RHF 189 208 10 347 368 6 Helse Nord RHF 200 204 2 368 394 7 Totalt 1 402 1 473 5 2 982 3 033 2 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 28
KAPITTEL 4 PERSONELL OG DØGNPLASSER Tabell 4.7 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2004. RHF Andre leger Psykiatere Psykologer Sosionomer Annet terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet personell Totalt Helse Øst RHF 1,3 1,1 5,8 3,1 13,3 2,3 4,8 31,8 Helse Sør RHF 1,1 1,0 5,0 3,2 9,3 0,7 4,5 24,9 Helse Vest RHF 0,9 1,0 6,3 1,9 9,6 0,8 3,0 23,6 Helse Midt-Norge RHF 1,3 1,1 4,9 3,1 9,9 0,2 3,1 23,7 Helse Nord RHF 1,4 1,1 7,1 5,6 13,0 1,7 5,8 35,6 Totalt 1,2 1,1 5,8 3,1 11,2 1,3 4,2 27,9 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 4.3 Personellinnsats psykisk helsevern for voksne Tabell 4.8 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak. 2003 og 2004. Helseregion Polikliniske årsverk Årsverk totalt 2003 2004 Pst endr 2003 2004 Pst endr Helse Øst RHF 790 796 1 6 015 6 037 0 Helse Sør RHF 1 456 448-2 2 696 2 705 0 Helse Vest RHF 416 419 1 3 063 3 127 2 Helse Midt-Norge RHF 300 311 4 1 992 2 011 1 Helse Nord RHF 243 249 3 1 493 1 546 4 Modum Bad 2 0 0 165 170 3 Totalt 2 205 2 222 1 15 424 15 596 1 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 1) Korrigert for endrede rapporteringsrutiner (se note til tabell 4.1) har det fra 2003 til 2004 vært en vekst på en prosent i antall polikliniske årsverk og to prosent i årsverk totalt i Helse Sør RHF. Endringen påvirker i liten grad utviklingen på landsbasis. 2) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Poliklinikken rapporteres fra 2003 under Ringeriket HF, Helse Sør. 29
SAMDATA PSYKISK HELSEVERN 2004 Tabell 4.9 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne etter personellkategori. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2004. Helseregion Leger Psykologer Sykepleiere Høyskolutd terapipersonell Annet pleiepersonell Annet personell Totalt Helse Øst RHF 3,7 2,7 16,0 4,0 12,7 7,9 47,1 Helse Sør RHF 2,8 2,5 14,6 3,5 7,7 8,4 39,4 Helse Vest RHF 2,9 2,9 17,5 3,5 11,4 6,0 44,2 Helse Midt-Norge RHF 2,7 2,6 16,0 4,2 9,0 6,5 41,0 Helse Nord RHF 3,0 3,1 15,0 7,7 8,8 6,3 43,9 Totalt 3,2 2,8 16,1 4,2 10,6 7,4 44,3 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. Tabell 4.10 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2004. Helseregion Sykehus Distriktpsykiatriske tilbud Frittstående poliklinikker Sykehjem og andre inst Totalt Helse Øst RHF 30,5 14,5 0,5 1,6 47,1 Helse Sør RHF 20,0 18,3 1,1 0,0 39,4 Helse Vest RHF 24,2 19,1 0,2 0,6 44,2 Helse Midt-Norge RHF 26,6 13,3 0,1 1,1 41,0 Helse Nord RHF 21,9 18,7 2,3 0,4 43,9 Totalt 26,3 16,4 0,7 1,0 44,3 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3. 30
KAPITTEL 4 PERSONELL OG DØGNPLASSER 4.4 Døgnplasser psykisk helsevern samlet Tabell 4.11 Døgnplasser i psykisk helsevern. Samlet og fordelt etter målgruppe. Antall og prosentvis endring fra foregående år. Regionale foretak. 2004. RHF Helse Øst RHF Døgnplasser barn og unge 2004 Prosent endring fra 2003 Døgnplasser voksne 2004 Prosent endring fra 2003 Døgnplasser totalt 2004 Prosent endring fra 2003 155-4 1 985 0 2 140 0 Helse Sør RHF 1 51 2 849-7 900-7 Helse Vest RHF 58 7 1 127-7 1 185-6 Helse Midt-Norge RHF 37 0 667 3 704 3 Helse Nord RHF 30-14 424-1 454-2 Modum Bad 2 117 0 117 0 Totalt 331-2 5 169-2 5 500-2 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) Korrigert for endrede rapporteringsrutiner (se note til tabell 4.1) har det fra 2003 til 2004 vært en nedgang på fem prosent både i antall døgnplasser for voksne og døgnplasser totalt i Helse Sør RHF. Endringen påvirker i liten grad utviklingen på landsbasis. 2) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Tabell 4.12 Fordeling av døgnplassene i det psykiske helsevernet til tjenester for barn og unge og til tjenester for voksne. Regionale helseforetak. Prosentandeler. 2004. RHF Psykisk helsevern Psykisk helsevern Sum for barn og unge for voksne psykisk helsevern Helse Øst RHF 7,2 92,8 100,0 Helse Sør RHF 5,7 94,3 100,0 Helse Vest RHF 4,9 95,1 100,0 Helse Midt-Norge RHF 5,3 94,7 100,0 Helse Nord RHF 6,6 93,4 100,0 Sum landet 6,0 94,0 100,0 Datakilde: NPR og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4. 31