KOSTRA arbeidsgruppemøter kommunehelsetjeneste / pleie og omsorg 10.-11. mai 2012 - oppdatert saksliste Torsdag 10. mai 2011 kl. 10.00-16 Fredag 11. mai 2011 kl. 09.00-15 Møterom 2m8 Torsdag 10. mai kl. 10-16 kl. 10-11 1. Årets datainngang pleie og omsorg...3 2. Publisering 15. mars... 3 kl. 11-12 3. Dagaktivitetstilbud... 3 kl. 12-12.45: Lønsj kl 12.45-13.30 4. Kartlegging av boliger med bemanning... 4 kl. 13.30-13.45: Kaffe/kake kl. 13.45-14.15 5. Kommunalt psykisk helsearbeid / rusarbeid relevant for KOSTRA... 5 kl 14.15-15 6. Påvirkning av utgiftene ved ressurskrevende brukere i små kommuner... 5 7. Endringer i KOSTRA-funksjoner... 6 8. Endringer i rapportering for 2012-data...6 kl 14.15-16 9. Endringer i indikatorer i KOSTRA faktaark... 7 1
Fredag 11. mai kl. 9-15 kl. 9-10 10. Ny helse- og omsorgslov... 8 kl. 10-11 11. Samhandlingsreformen... 8 kl. 11-11.30 12. Personellstatistikk... 8 kl. 11.30-12.15: Lønsj kl. 12.15-12.45 13. Årets datainngang - kommunehelse... 9 14. Publisering 15. mars... 9 kl. 12.45-13: Kaffe/kake kl. 13-13.30 15. Ny lov om folkehelse... 9 16. Forebygging f232 vs forebygging f233 vs behandling f241... 9 kl. 13.30-14.30 17. Endringer i rapportering for 2012-data...9 VEDLEGG 18. Referat fra fjorårets samling 9.-10.5.2011... 10 19. KOSTRA-funksjoner... 10 19.1. Relatert til kommunehelse... 10 19.2. Pleie og omsorg... 11 20. Skjema 1 - Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten... 15 21. Skjema 4 - Pleie- og omsorgstjenester - samleskjema... 20 22. Skjema 5 - Institusjoner for eldre og funksjonshemmede... 23 2
1. Årets datainngang pleie og omsorg teknisk funksjonalitet svarprosent hvordan har de nye spørsmålene fungert? KOSTRA skjema 5: plasser i drift vs. teoretisk kapasitet årsak til opphør demensplasser, vanlige vs. forsterket psyk/rus akutthjelpplasser plasser i samarbeid med spesialisthelsetjeneste 2. Publisering 15. mars landsestimat 2008-2011 regionsestimat utsatt til 15. juni. egne gjennomsnitt feilsituasjoner ny IPLOS-indikator: utgifter per beboerdøgn i institusjon Denne synes særlig interessant i forbindelse med samhandlingsreformen og kommunal betalingsplikt på 4 000.- per døgn for utskrivingsklare pasienter som kommunen ikke tar i mot. 3. Dagaktivitetstilbud Innledning v/ Michael Kaurin, Helsedirektoratet Det har kommet forslag fra Hdir om å se på dagsenter og dagplass/dagopphold på institusjon og ev. dagaktivitetstilbud gitt på andre måter som samme tilbud. I utgangspunktet er dette basert på et oppdrag fra HOD mot målgruppe personer med demens. Vi mener det er naturlig og viktig å se på dette som en generell problemstilling, uavhengig av målgruppe. Dette kan forbedre kvalitet og redusere usikkerhet om føring i kommunene. Se også referat fra fjorårets arbeidsgruppemøte (i vedlegg), sak 10.2.5, der en ev. sammenslåing av dagsenterplasser og dagplasser skulle vurderes. Dette får i så fall innvirkning på flg.: a) KOSTRA-funksjoner KOSTRA-funksjon f234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede tilordnes som funksjon for dette tilbudet. I tilegg til dagsenter som alt inngår her, må da f253 justeres ved at dagplassene utgår i denne. b) IPLOS Tjenester om a) dagsenter og b) dagplass slås sammen til én tjeneste dagaktivitetstilbud. Arbeidsgruppen må vurdere om kun dagaktivitet gitt med enkeltvedtak skal være en betingelse for at tilbudet skal rapporteres. En vil dermed sikre samsvar med IPLOS. 3
c) KOSTRA skjema 4 Punkt 4 tjenestetilbud: Dagsenter utvides til å gjelde dagaktivitetstilbud. Ev. bør berettigelsen til spørsmålene også vurderes. Ja/nei-spørsmål er ikke særlig egnet for KOSTRA-publisering, og dette blir da heller ikke publisert. I hvilken grad har brukerne i dag diagnose i IPLOS? d) Enhetsregisteret / retningslinjer for inndeling av kommunale virksomheter Næringen 88.102 dagsenter/aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede bør endres til dagaktivitetstilbud (til hjemmeboende?). Sånn sett vil det være selve tjenesten, og ikke hvor den ytes, som blir det sentrale. For næring 87.102 sykehjem bør det presiseres at dagopphold på institusjon som gjelder dagaktivitet til hjemmeboende skal skilles ut som egen næring (88.102), i den grad dette har tilknyttet eget personale. e) Personellstatistikk Årsverk tidligere knyttet til andre funksjoner, overflyttes til f234. I henhold til siste IPLOS-rapport (http://www.ssb.no/emner/03/02/rapp_201133/rapp_201133.pdf) viser tabell A20 at antall mottakere av dagopphold i institusjon per 31.12.2010 dreide seg om 4 500 (8 000 i løpet av året), altså rundt 10% i forhold til antall beboere på institusjon. Siden vedtak om dagopphold kun utgjør få timer per uke (i gjennomsnitt 11 timer per uke) i forhold til heldøgnsbeboere, antas det at denne tjenesten i forhold til totalutgifter og ressursinnsats på institusjon er liten. Målt opp mot fordelene ved å samle dagopphold med dagsenter og ev. andre dagaktivitetstilbud som én og samme tjeneste, unngår en mye forvirring og totalt sett et kvalitativt bedre uttrykk for tjenesten. 4. Kartlegging av boliger med bemanning Innledning ved Borgny Vold, SSB Formål SSBs boligkartlegging høsten 2011 Definisjon av heldøgnsbemannet : o Nok med 1 ansatt til stede forutsatt helsefaglig kompetanse/kan yte akuttbistand? o Kun ansatte til stede når det er beboere til stede? o tun/borettslag med selveide leiligheter, betjenes av personalbase regnes som heldøgnsbemannet bolig o personell fast tilknyttet enkeltperson og ikke tilknyttet selve boligen (om vedkommende flytter forsvinner også personalet) regnes som hjemmetjeneste Forholdet til skjema 4 Rapportering av beboere i boliger i: a. andre kommuner b. private boliger Eget KOSTRA-skjema tilgjengelig gjennom hele året, men bare rapporteringsplikt ved endringer? Ikke nødvendig med innsending om uendret 15.2? Forslag: Bemannet bolig innføres som KOSTRA-skjema 6. På samme måte som for KOSTRA skjema 5 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede vil det være et skjema per bolig. Skjemaer for 2012 preutfylles med informasjon fra boligkartleggingen i 2011. 4
Dersom det ikke har skjedd endringer, er det ikke nødvendig å sende inn skjema på nytt. For å lette oversikten for kommuner med mange bemannede boliger, legges det ut et eget regneark med oppføringer for hver enkelt bolig, med passordbeskyttet tilgang via KOSTRAs innrapporteringsportal (forutsatt teknisk overkommelig). Dersom det skjer endringer i løpet av året, skal skjema sendes inn snarest mulig, uavhengig av ordinære KOSTRA-frister. Dreier det seg om opprettelse av nye boliger, kan SSB gjennom Enhetsregistret henvise spesifikt til utfylling av skjemaet. Husbanken har foreslått at de kan henvise til skjemaet i forbindelse med tilsagn på investeringstilskudd 5. Kommunalt psykisk helsearbeid / rusarbeid relevant for KOSTRA Tidligere og nåværende arbeid På oppdrag av Helsedirektoratet har SSB utarbeidet en analyse av mulighetene for å innhente data fra register: NOT 2012/11. Etablering av registerbasert statistikk for kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Statusrapport 2010. Arbeidet fortsatte i 2011 med fokus på kartlegging av muligheter for å kombinere datainnsamling i KOSTRA med publisering på annet nivå enn kommune (landet, fylke, kommunegruppe). Arbeidet fortsetter i 2012 med vurdering av hvilke variabler som i dag ligger i KOSTRA som kan relateres til psykisk helsearbeid / rusarbeid, og forslag til ev. nye variabler egnet for KOSTRA. I tillegg til arbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet, vil SSBs kartlegging av bemannede boliger og målgrupper for disse, finansiert av KOSTRA-midler. Kartleggingen ses på som svært viktig for å kunne gjøre bruk av registerbasert sysselsettingsstatistikk for å beregne årsverk til psykisk helsearbeid og rusarbeid. Orientering om det videre arbeidet v/ Helsedirektoratet 6. Påvirkning av utgiftene ved ressurskrevende brukere i små kommuner Innspill fra KomRev NORD: variasjoner i antall brukere som mottar ressurskrevende tjenester, og kostnadene tilknyttet disse, gir misvisende variasjoner i gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av tjenester. Eksempelvis x kommune har tre brukere som mottar ressurskrevende tjenester for 10 millioner og dette fører til at de får korrigerte brutto driftsutgifter for mye mer enn y kommune som har null brukere som mottar ressurskrevende tjenester. Y kommune fremstår som svært produktiv, mens x kommune fremstår som uproduktiv sammenlignet med y. Dette sier imidlertid egentlig ingenting om produktiviteten da årsaken til at x kommune har så høye korrigerte brutto driftsutgifter er at de har så store kostnader med ressurskrevende brukere. Konklusjonen blir da at vi ikke kan benytte oss av målet for å vurdere produktiviteten i pleie- og omsorgstjenesten? SSB spør: Vil overgang fra utgifter per bruker til utgifter pr tildelt time vil kunne løse dette problemet? 5
7. Endringer i KOSTRA-funksjoner Flere av KOSTRA-funksjonene må endres som følge av ny helse- og omsorgslov. Det må også vurderes om den nye folkehelseloven gjør det aktuelt med endringer. Det vises til beskrivelse av dagens KOSTRA-funksjoner i eget kapittel nedenfor. Fra boliggruppa kommer det flg. forslag for funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger: 1. Utgifter til bygningsdrift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger der det inngås leiekontrakt, inkludert omsorgsboliger og andre boliger til pleie og omsorgsformål, boliger til flyktninger (også mindreårige), personalboliger, gjennomgangsboliger mv (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg). Boliger der det inngås husleiekontrakt med beboer, skal rapporteres som bolig i skjema 13, med tilhørende regnskapsføring av bygningsdrift og vedlikehold på funksjon 265, selv om boligen har døgnkontinuerlig bemanning. Tilsvarende skal beboere i slike boliger rapporteres som mottakere av tjenestene omsorgsbolig/annen bolig i IPLOS. Kostnader til brukerrettet personale i boligene, unntatt bygningsdrift og vedlikehold, skal føres på funksjon 254. Utgifter til bygningsdrift og vedlikehold av det som tidligere ble benevnt barneboliger og rusboliger, men som er definert som institusjoner, føres ikke her, men under funksjon 261 Institusjonslokaler. Jf. helse og omsorgstjenestelovens 3 2 første ledd nr. 6 bokstav c og forskrift om kommunal helse og omsorgsinstitusjon, 1. Kostnader til brukerrettet personale i institusjoner, unntatt bygningsdrift og vedlikehold, skal føres på hhv. funksjon 253 og 243. 8. Endringer i rapportering for 2012-data o KOSTRA skjema 5, punkt 2: Fase ut kategorien kombinerte alders- og sykehjem? I IPLOS skiller tjenesten langtidsopphold ikke på type institusjon, det må hentes via enhetens organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, som gir tilgang til næringstype (ev. fra dagens KOSTRA-skjema 5). Næringstype i Enhetsregisteret har imidlertid ikke egen kategori for kombinert alders- og sykehjem. Forslaget skulle undersøkes nærmere høsten 2011 (Samordningsrådsrapport 2011 s. 25, punkt 5.1), men en rakk ikke å konkludere her, slik at kategorien er opprettholdt for 2011- rapporteringen. Ureviderte tall per 15.3.2012 viser 33 kombinerte alders- og sykehjem, hvorav 11 har alders- og sykehjem i navnet. Av de øvrige er det 5 som har oppgitt kun sykehjemsplasser, og 1 med kun aldershjemsplasser. Totalt vil 384 aldershjemsplasser bli kodet som sykehjemsplasser istedenfor aldershjemsplass om kategorien forsvinner. Alternativt kan en fjerne kategorien kombinert alders- og sykehjem, men åpne opp for muligheten til å oppgi aldershjemsplasser i et sykehjem. Hovedspørsmålet er om det vrieklig er snakk om et skilel mellom aldershjemsavdeling og sykehjemsavdeling både når det gjelder bistandsbehov og personell, og om det i så fall vil være kurant for kommunen å splitte dette i to enheter i Enhetsregisteret. Forslag til vedtak: SSB fullfører undersøkelse og konkluderer om vurdering av kategorien kombinert alders- og sykehjem innen 1.9.2012. o KOSTRA skjema 5, punkt 3: Presisering av spesialisthelsetjenester: Også rent kommunale plasser med preg av spesialisthelse? Forslag til vedtak: I beskrivelse av punkt 5.3 åpnes det for at også plasser utelukkende finansiert av kommunen inngår. Spørsmålet utvides med et tilleggsspørsmål Finansiert av med 3 svaralternativer: stat kommune delt mellom stat og kommune 6
9. Endringer i indikatorer i KOSTRA faktaark Som følge av at nye ssb.no enda ikke er klar, avventes en større opprydding av indikatorer. Dog foreslås: o ny indiaktor for kostnader per time hjemmetjeneste? o utgifter per beboerdøgn endres til utgifter per beboerdøgn i institusjon o Ettersom en del kommune kjøper tjenester fra privat hold, blir det et misforhold i indikatorene som omhandler dette. Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter bør endres til Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter, og Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg bør endres til Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg. Merknad [dra1]: utgår, var vedtatt i fjor, men falt ut i publsiering, blir rettet til 15.06.2012 7
Fredag 11. mai kl. 9-15 10. Ny helse- og omsorgslov Innledning ved Mette Grimeland, Helsedirektoratet Skal en slå sammen KOSTRA arbeidsgrupper for kommunehelsetjeneste og pleie og omsorg til en gruppe, med færre deltakere, ev. med arbeidsutvalg i tillegg? Ev. navneendring på pleie- og omsorgsgruppe? Hvordan påvirkes statistikken av nytt lovverk med tilhørende forskrifter? o hva som skal regnes som institusjon o utskrivningsklare pasienter o akutthjelp 11. Samhandlingsreformen Innledning ved Arne Jensen, SSB Seminar Helsedirektorat SSB 16.02.2012: http://www.ssb.no/kostra/kommune/sam_helseomsorg.html prosjekt om lokalmedisinske sentre tematisk avgrensede arbeidsgrupper: o - populasjonsavgrensning i helsestatistikk o - regnskap og regnskapsstørrelser o - lovpålagte samarbeidsavtaler o - pasienter i og brukere av helsetjenester 12. Personellstatistikk Innledning ved Åsne Vigran, SSB Gjennomgang av årets tall per 15. mars Behandling av årsverk tilknyttet administrasjon i kommunene 8
13. Årets datainngang - kommunehelse teknisk funksjonalitet svarprosent hvordan har det nye spørsmålet om frisklivssentraler fungert? Vil f.eks. KOSTRA-funksjon 233 Annet forebyggende helsearbeid bli påvirket her: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 66 71 86 104 111 133 Prosentvis økning fra året før 7,6 21,1 20,9 6,7 19,8 14. Publisering 15. mars feilsituasjoner 15. Ny lov om folkehelse Innledning v/ Helsedirektoratet. Vil ny lov om folkehelse kunne påvirke dagens statistikk, Innebærer ny lov om folkehelse behov for nye spørsmål, utover spørsmål om frisklivssentraler? 16. Forebygging f232 vs forebygging f233 vs behandling f241 Innledning v/ Helsedirektoratet. Er det behov for å tydeliggjøre forskjell på individrettet vs grupperettet tjeneste? Kan ny lov om folkehelse eller helse- og omsorgslov tydeliggjøre? 17. Endringer i rapportering for 2012-data Er det behov for endringer i samhandlingsavtaler, jf. punkt 9? På en del områder skal samhandlingsavtale være obligatorisk skal det da spørres om i KOSTRA? 9
Vedlegg 18. Referat fra fjorårets samling 9.-10.5.2011 http://www.ssb.no/kostra/kommune/referat/referat_arbeidsgruppemote_khelse_20110509-10.doc 19. KOSTRA-funksjoner http://www.regjeringen.no/upload/krd/vedlegg/komm/kostra/hovedveileder2012_endelig_til_publ isering_oppdatert161211.pdf. Overstrekning/rødt indikerer endringer fra forrige år. 19.1. Relatert til kommunehelse 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste (grunn og videregående skole). Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. 233 Annet forebyggende helsearbeid Annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons og skolehelsetjeneste: Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Programmer/kontroller (screening), teknisk/hygienisk personell, veterinær, opplysning/kampanjer. Helsestasjon for eldre. Bedriftshelsetjeneste: Utgifter og inntekter for kommunalt organisert bedriftshelsetjeneste som gjelder andre arbeidstakere enn kommunens eget personale føres under funksjon 233. Bruk av bedriftshelsetjenesten til kommunens eget personale belastes funksjon 120. Dersom bedriftshelsetjenesten bare brukes til kommunale arbeidstakere, føres alle utgifter på funksjon 120. 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Utgifter til allmennmedisin: per capitatilskudd eventuelle kommunale legekontor inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor legevakt fengselshelsetjenesten turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning) fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis) ergoterapi hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter. formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler som utføres av personell knyttet til funksjonene 234, 253 eller 254) tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning For fysioterapeuter eller ergoterapeuter som kun arbeider med en bestemt målgruppe f.eks i helsestasjon eller aldersinstitusjon, benyttes relevant funksjon, jfr. lønnsfordelingsprinsippet. Tilsvarende vil legers arbeidstid tilknyttet offentlige tilsynsoppgaver høre hjemme på respektive 10
funksjoner (f.eks 232, 253 osv.). Merk dog at utgifter og årsverksinnsats knyttet til re /habilitering for hjemmeboende brukere, av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personellgrupper hvis tjenester ikke registreres med antall timer per uke i IPLOS, skal føres i sin helhet på funksjon 241, ikke funksjon 254. Praksiskompensasjon*, reiseutgifter og ev. husleietilskudd som er avtalt med den enkelte lege, føres på samme funksjon som legens lønn. De samfunnsmedisinske oppgavene legene ivaretar som f.eks miljørettet helsevern vil i stor grad høre hjemme på funksjon 233. *) Den kompensasjon legen tildeles som følge av tapt arbeidsfortjeneste ved å utføre en offentlig oppgave framfor å være i egen privat praksis. 255 Medfinansiering somatiske tjenester Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun ihht 11 3 i ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon 253. 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenesten Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer med behov for akutthjelp fra kommunen sin helse og omsorgstjeneste ihht 3 5 tredje ledd i ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt på denne funksjonen. 19.2. Pleie og omsorg 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Tjenester til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv.: Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m, aktivisering av funksjonshemmede barn utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. Obs: Eldresentre/dagsentre er aktivitetstilbud der brukerbetaling ikke er hjemlet i vederlagsforskriftene for institusjon. Utgifter til dagopphold på institusjon, dvs. tjenester innvilget ved enkeltvedtak, med betaling/egenandel hjemlet i forskriften om vederlag for opphold på institusjon skal føres på funksjon 253. 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med bistand, pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf. kommunehelsetjenesteloven 1 3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4 2 d, jf. også 7 2 i forskrift til lov om sosiale tjenester). I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag og nattopphold, samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re /habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som: Husøkonom, kjøkken, 11
kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. Dersom institusjonens servicefunksjoner (for eksempel kjøkken og vaskeri) yter tjenester overfor hjemmeboende, skal disse utgiftene fordeles mellom funksjon 253 og funksjon 234. Renhold av institusjonslokaler føres på funksjon 261. Funksjonen omfatter videre: Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr, administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter. Kommunale institusjoner knyttet til rusomsorg føres på funksjon 243. 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Kommunale pleie og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer per uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder): - Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål - Brukerstyrt personlig assistent - Avlastning utenfor institusjon - Omsorgslønn - Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon 253. 261 Institusjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner for eldre og funksjonshemmede (hjemlet etter kommunehelsetjeneste og sosialtjenesteloven, jf. funksjon 253) med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts /vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts /vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til institusjons /bolokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Renhold av institusjonslokaler (dette føres ikke lenger på funksjon 253). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no. 2. Forvaltningsutgifter knyttet til institusjons /bolokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til institusjonslokaler) føres på funksjon 121. 3. Investeringer i og påkostning av institusjons /bolokaler. 4. Husleieutgifter ved leie av institusjonslokaler/boliger. Ved leie fra AS eller andre private (herunder IKS hvor kommunen ikke er deltaker) føres husleien i på art 190. Ved leie fra kommunalt foretak føres husleien på art 380 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap. Ved leie fra interkommunalt selskap (hvor kommunen er deltaker) føres husleien på art 375 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapets regnskap. Dersom kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i 12
kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon, jf. avsnitt 5.1.1 og art 190. 5. Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak). 6. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til pleie og omsorgstilbudet inngår ikke her, men føres på funksjon 253. 13
265 Kommunalt disponerte boliger 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger der det inngås leiekontrakt, inkludert omsorgsboliger og andre boliger til pleie og omsorgsformål, boliger til flyktninger (også mindreårige), personalboliger, gjennomgangsboliger mv (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg). Boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf. kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4-2 d, jf. også 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) regnes som institusjoner, og driftsutgiftene for disse føres under funksjon 261 Institusjonslokaler. Driftsutgifter for institusjoner regulert etter helse og omsorgstjenestelovens 3 2 første ledd nr. 6 bokstav c, føres ikke her, men under funksjon 261 Institusjonslokaler. Boliger der det inngås husleiekontrakt med beboer, skal rapporteres som bolig i skjema 13, selv om døgnkontinuerlig bemanning er tilknyttet boligene. Tilsvarende skal beboere i slike boliger rapporteres som mottakere av tjenestene omsorgsbolig/annen bolig i IPLOS. Her angis også bemanningsgraden. Driftsutgifter for boliger vedrørende tjenester regulert etter ovennevnte lov skal føres under funksjon 261 uavhengig av valgt løsning på boform. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts /vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts /vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til boligene. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no. 2. Forvaltningsutgifter knyttet til boligene (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til byggene) føres på funksjon 121. 3. Investeringer i og påkostning av boligene. 4. Husleieutgifter ved leie av lokaler/boliger. Ved leie fra AS eller andre private (herunder IKS hvor kommunen ikke er deltaker) føres husleien i på art 190. Ved leie fra kommunalt foretak føres husleien på art 380 i (fylkes)kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap. Ved leie fra interkommunalt selskap (hvor kommunen er deltaker) føres husleien på art 375 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapets regnskap. Dersom kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon, jf. avsnitt 5.1.1 og art 190. 5. Inntekter knyttet til utleie av boligene. 6. Utgifter til framskaffelse av kommunalt disponerte boliger. Vedlikehold og tilrettelegging av privat bolig (tilskudd, hjelpemidler og utbedring). 7. Planarbeid knyttet til funksjonen føres også her, for eksempel utarbeidelse av lokale boligsosiale handlingsplaner. (Flyttet til funksjon 283.) 8. Utgifter knyttet til tjenester ytt i boligene skal ikke føres på funksjon 265, men på funksjon hvor tiltaket hører hjemme, eksempelvis 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til pleie og omsorgstilbudet inngår ikke her, men føres på funksjon 254. Klientbaserte utgifter/støtte til hospits og liknende som er hjemlet i lov om sosiale tjenester kapittel 4 skal føres på funksjon 281 Sosialhjelp. mens eventuelle driftsutgifter kommunen måtte ha til hospits skal føres på funksjon 265. 14
20. Skjema 1 - Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten. Veiledning skjema 1 Nytt i 2011-rapporteringen: Spørsmålet Har kommunen frisklivssentral?, under del 5 organisering av forebyggende arbeid, punkt 5-2. Frisklivssentral er nytt av året. I Oversikt overde funksjonene personellet i skjema 1 skal fordeles på. Funksjonene i KOSTRA tar sikte på å fange opp bestemte aktiviteter eller tjenester i kommunen, uavhengig av hvordan kommunen har organisert dette arbeidet. I noen kommuner kan ansvar for enkelte av de tjenestene som omfattes av skjema 1, være lagt til andre etater enn kommunehelsetjenesten, som sosialetat og teknisk sektor. I så fall må også aktuelle data fra disse etatene trekkes med for å sikre at skjema 1 skal gi et komplett bilde av kommunens virksomhet på feltet. Spesielt vil dette gjelde data om miljørettet helsevern. Se ellers definisjonene under del IV nedenfor. Om forholdet mellom regnskapsføring av lønn og føring av timeverk i skjema 1. I KOSTRA gjelder i flere tilfeller strengere krav til fordeling av timeverk enn ved fordeling av lønn. Dette gjelder ikke minst i skjema 1. Når det gjelder retningslinjer for fordeling av lønn, vises det til Kommunal- og regionaldepartementets brev til kommunene av 8/10-2000. Denne forskjellen mellom føring av regnskap og personell henger sammen med at det så langt ikke har vært mulig å implementere KOSTRA-funksjonene fullt ut i kommunenes lønns- og personalsystemer. Funksjoner dekket avkommunehelsetjenesten Følgende funksjoner utgjør KOSTRAs kontoplan for utgifter til kommunehelsetjenesten. Funksjonene er grunnlaget for å fordele timeverk, knyttet til funksjonene som hver enkelt ansatt faktisk ivaretar uavhengig av regnskapsplassering. I tillegg skal det under funksjon 233 spesifiseres timeverk til virksomhetsområder som ikke er definert som egen funksjon. 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering (Diagnose, behandling, og (re)habilitering av personer med helseproblemer). Timeverk til fengselshelsetjeneste og legevakt skal ikke inkluderes i KOSTRA. 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste: Funksjonen omfatter all helsestasjonstjeneste og all skolehelsetjeneste (grunn- og videregående skole). Dette innbefatter også foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. 233: Annet forebyggende helsearbeid (annet helsefremmende og forebyggende arbeid samt miljørettet helsevern). Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelsetjenesteloven. Med hensyn til timeverk skal det spesifiseres separate timeverk for miljørettet helsevern og restgruppen annet forebyggende arbeid. Sosialt forebyggende arbeid skal ikke registreres på skjema 1. Psykiske helsetjenester til hjemmeboende etter vedtak om hjemmetjenester skal registreres på funksjon 254 hjemmetjenester, selv om tjenesten utføres utenfor hjemmet. 253: Pleie, omsorg, hjelp i institusjon (Institusjoner med heldøgns pleie og omsorg): Her registreres leger og fysioterapeuters virksomhet i institusjoner for helsdøgns pleie- og omsorg. Timeverk av øvrige yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten som yter tjenester rettet mot institusjoner for heldøgns pleie og omsorg registreres direkte fra personellregister. Alle timeverk for leger og fysioterapeuter som er knyttet til institusjoner for heldøgns pleie og omsorg registreres på denne funksjonen. Dette gjelder selv om disse arbeidsoppgavene i natur kan høre inn under de øvrige funksjonene i skjema 1 (for eksempel diagnose, behandling og re- /habilitering). 120: Administrasjon: Ved plassering av personell under denne funksjonen brukes definisjonen av administrative funksjoner som er etablert i KOSTRA. Funksjonen skal kun omfatte sektorledelse, altså ledelse av flere etater, avdelinger, institusjoner bydeler osv. Et eksempel på sektorledelse er helsesjef inklusiv vedkommendes kontorstab. Dette innebærer at hele eller deler av årsverk som er knyttet til administrering av tjenestested (f.eks. et legekontor) ikke defineres som administrasjon, men som en del av den funksjonen som 15
administreres (ved legekontoret altså funksjonen 241 «diagnose, behandling, re-/habilitering»). Fagstillinger som utøver ledelse i forhold til en profesjon (som kommunelege I, sjefsfysioterapeut og ledende helsesøster), skal plasseres under den aktuelle tjenesteytende funksjonen og ikke funksjon 120. Unntak gjøres dersom vedkommende samtidig har et overordnet styringsansvar for større deler av tjenesteapparatet, f.eks. som helsesjef. Hvis en person både utfører sektorledelse og tjenesteyting, skal i skjema 1 vedkommendes timeverk fordeles mellom funksjon 120 og den/de aktuelle tjenestefunksjonene. II Generelt om utfyllingen av skjema 1. Kommunehelsetjenesten Den delen av helsetjenesten som kommunene har ansvaret for etter lov av 19.11.82, nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Den omfatter helsefremmende og forebyggende helsearbeid, diagnose og behandling, habilitering/rehabilitering og pleie- og omsorg. Skjema 1 består av 6 deler: Del 1. Generelle opplysninger om kommunen og utfyller. Del 2. Leger Omfatter timeverk av leger og antall leger. Timeverk av leger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal føres på dette delskjemaet. Del 3. Fysioterapeuter Omfatter timeverk av fysioterapeuter samt spørsmål om antall avtalehjemler av fysioterapeuter. Timeverk av fysioterapeuter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal føres på dette delskjema. Del 4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Omfatter timeverk i skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten (eksklusiv leger og fysioterapeuter som føres på henholdsvis skjema del 1 og del 2). I tillegg er det spørsmål om samarbeid med andre aktører, organisering av jordmortjenesten og helsestasjon for ungdom samt enkelte indikatorer for aktiviteter i tjenestene. Del 5. Organisering av annet forebyggende arbeid. Del 6. Re-/habilitering og samhandling Omfatter spørsmål omkring organisering av re-/habilitering og samhandlingsavtaler med helseforetakene Antall timer pr. uke: Det er avtalte timer og ikke utførte timer som skal registreres. Registreringen skal gjelde for en representativ uke ved utgangen av året. Timetallet oppgis med to desimaler. Overtid skal ikke medregnes. For registrering av antall timer i uken utført av privatpraktiserende fastleger vises det til definisjon av næringsdrivende leger med fastlegeavtale under "III Definisjon av aktuelle yrkesgrupper". Personer på engasjement eller arbeidsmarkedstiltak skal tas med. Fravær Langtidsfravær: Ansatte som har vært fraværende sammenhengende i fire måneder eller mer pga permisjon/ sykdom, skal ikke regnes med. I stedet skal eventuelle vikarer som erstatter disse, tas med. Vikarene registreres på grunnlag av egen utdanning. Korttidsfravær: Ansatte med kortere fravær enn fire måneder skal regnes med. Eventuelle vikarer for disse skal ikke registreres. Antall leger i kommunehelsetjenesten: Her telles antall leger som har sitt virke i kommunen. Antallet fordeles etter om legene arbeider full tid eller mindre. Det er viktig at hver enkelt lege bare telles en gang. Leger i kombinasjoner av deltidsstillinger som til sammen utgjør en heltidsstilling telles en gang som full tids sysselsatt. Turnusleger skal også telles med her. Ved interkommunalt samarbeid om f.eks. jordmortjenester eller oppgaver innen miljørettet helsevern/annet forebyggende arbeid er det viktig at hver kommune som deltar i slikt samarbeid fører opp sin andel av disse timeverkene. Timeverk til legevakt og sosialt forebyggende arbeid skal ikke registreres. Når det gjelder forholdet til kommunens pleie- og omsorgstjenester skal legers og fysioterapeuters timeverk i institusjoner for heldøgns pleie og omsorg registreres særskilt. Øvrige timeverk av leger/fysioterapeuter rettet mot pleie- og omsorgstjenestene (f. eks hjemmetjenestene) føres på de andre tilgjengelige funksjonene i skjema 1, vanligvis under funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering. For de øvrige yrkesgruppene registreres timeverkene som hører inn under pleie- og omsorgstjenestene direkte fra personellregister f.o.m. rapportåret 2003. Rapporteringsplikt for helsepersonell uten avtale I henhold til lov om helsepersonell 18 plikter..helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat 16
virksomhet [...å...] gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. Kommunen skal på sin side ha oversikt over de helserelaterte arbeidsforhold som omfattes av loven. III Definisjon av aktuelle yrkesgrupper. Yrkesgrupper: Det er utdanning som er kriteriet for klassifisering av ansatte. Hvis f.eks. en sykepleierutdannet person er sysselsatt med administrasjon, for eksempel i den lokale helseadministrasjon, skal vedkommende føres opp under kategorien sykepleier under funksjon 120. Personell uten den type utdanning/opplæring som er spesifisert, plasseres i en av de øvrige kategoriene som måtte passe. Lege: Person med medisinsk embetseksamen og som har lisens eller autorisasjon gitt av Statens helsetilsyn. Næringsdrivende leger med fastlegeavtale Selvstendig lege som har avtalt med en kommune om å delta i fastlegeordningen. Omfatter også leger med kombinasjon av fastlønnet deltidsstilling og privat praksis under fastlegeordningen. Offentlig legearbeid som utføres av næringsdrivende lege med fastlegeavtale på fast timebasis i f.eks. skole- og/eller helsestasjonstjenesten regnes som arbeid utført av næringsdrivende lege med fastlegeavtale. Ved suspensjon fra fastlegeordningen føres privatpraktiserende leger under denne kategorien. Beregning av timer per uke for næringsdrivende fastleger tar utgangspunkt i at en full hjemmel regnes som 37.5 timer per uke. Timer til offentlig legearbeid føres i henhold til avtalene som gjelder mellom kommunen og den enkelte lege på de relevante funksjonene i KOSTRA skjema 1. Timeverk til kurativt arbeid føres på funksjon 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering. Eksempel: For en lege som arbeider i full hjemmel og har avtale med kommunen om tilsyn ved sykehjemmet 1 hel dag i uken føres på følgende måte: - En dag i uken, 7.5 timer, føres under funksjon 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon - De resterende 30 timene føres under funksjon 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering - Totalt gir dette 37.5 timer i uken, altså en hel hjemmel Dersom legen har avtale med kommunen om andre oppgaver enn tilsyn ved sykehjem, for eksempel helsestasjons- eller skolehelsetjeneste, føres dette på de tilhørende funksjonene etter samme prinsipp. Normalt vil sammenheng mellom listelengde og timer i uken kunne beregnes på følgende måte: Et fullt kurativt årsverk innebærer vanligvis en faktisk listelengde på 1 500 innbyggere eller mer. Ved forholdsmessig avkorting av listen som følge av offentlig legearbeid jf. "forskrift av 14. april 2000 om fastlegeordning i kommunene" regnes legen som fulltids arbeidende, altså 37.5 timer i uken. Hjemler med listelengde på mer enn 1 500 innbyggere regnes også som fulltid (37.5). Dette følger prinsippet fra tidligere registreringer om at overtid ikke skal medregnes. I kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere kan det gis et utjamningstilskudd etter regler spesifisert i "Forskrift av 14. april 2000 om fastlegeordning i kommunene". Ved beregning av størrelsen på legens hjemmel oppjusterer i så fall kommunen timetallet i samsvar med utjamningstilskuddet. Kommunalt ansatt lege: Lege som er ansatt med avtale om fast lønn i en fastlegestilling, eventuelt i kombinasjon med ansvar for offentlig legearbeid som f.eks. helsestasjons- og/eller skolehelsetjeneste Turnuslege :Medisinsk kandidat med midlertidig lisens som avtjener obligatorisk turnustjeneste i allmennpraksis (eller ved sykehus) for å oppnå rett til autorisasjon. Lege uten avtale: Lege som driver privat praksis uten avtale med kommune eller staten. I kommunehelsetjenesten er dette allmennleger med privat praksis, som ikke er med i fastlegeordningen. Spesialister som hører inn under statlig virksomhet skal ikke registreres i skjema 1. Fysioterapeut: En person med godkjent fysioterapiutdanning og turnustjeneste, offentlig godkjenning som fysioterapeut. 17
Avtalefysioterapeut: Fysioterapeut som har avtale om driftstilskudd med en kommune. Synonym: Fysioterapeut med avtale om driftstilskudd (med kommune). Fastlønnet fysioterapeut: Fysioterapeut som er ansatt med avtale om fast lønn i en kommunal stilling, i heltid eller deltid. Turnuskandidat (fysioterapeuter): Person med fysioterapiutdanning som avtjener praktisk tjeneste i kommunehelsetjenesten eller ved sykehus for å oppnå rett til autorisasjon Helsesøster: Offentlig godkjent sykepleier med godkjent videreutdanning i forebyggende helsearbeid. Sykepleier En person som etter utdanning er blitt offentlig godkjent sykepleier. Sykepleiere kan inndeles i bl.a. følgende grupper etter spesial-/ videreutdanning: Geriatriske sykepleiere Psykiatriske sykepleiere Helsesøstre Jordmødre Jordmor En person med offentlig godkjent jordmorutdanning. Psykolog En person med offentlig godkjent psykolog utdanning. Hjelpepleier En person med offentlig godkjent hjelpepleierutdanning. Ergoterapeut En person med offentlig godkjent ergoterapeututdanning. Vernepleier En person med offentlig godkjent vernepleieutdanning. Miljøterapeut En person med utdanning fra universitet eller høyskole som ikke tilhører de andre utdanningsgruppene og som er ansatt som miljøterapeut. Miljøterapeuter uten høyere utdanning registreres som "annet personell. Plassering på "med" eller "uten" helsefaglig utdanning vil avhenge av om vedkommende har helsefaglig utdanning fra videregående skole. Legesekretær En person som har fullført helsesekretærutdanning. Synonym: Helsesekretær. IV Noen spesielle definisjoner Re-/habilitering For mer informasjon om begrepene i spørsmål om re-/habilitering (del 5, spørsmål 5-3) vises det til følgende lover og forskrifter om re-/habilitering og individuelle planer:: Forskrift om individuelle planer (I-1028): http://odin.dep.no/hd/norsk/regelverk/lover/030061-200032/index-dok000-b-n-a.html Veileder om individuelle planer (I-1026 eller I-1039): http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/veiledninger/030051-120009/index-dok000-b-n-a.html Forskriften om habilitering og rehabilitering (I-1032): http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/veiledninger/030051-200004/index-dok000-b-n-a.html V Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Generelt gjelder det at for presisering av spørsmålene om aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vises det til veileder for tjenesten: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154, Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450, Sosial- og helsedirektoratet). Enkelte sentrale begreper og forhold er likevel tatt med i dette avsnittet. Ved utfylling av spørsmål om helsestasjon for ungdom vises til veiledningen på selve skjemaet. Med «Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8.leveuke» siktes det til de såkalte 6- ukerskontroller. Spørsmålet om Antall førstegangshjemmebesøk til nyfødt innen to uker etter hjemkomst er en presisering av tidligere spørsmål. Bakgrunnen er at veileder anbefaler hjemmebesøk innen to uker. Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs: Bare kurs i regi av helsestasjonen skal telles. Helsestasjon: Den delen av kommunehelsetjenesten som utøver planmessig helsefremmende og forebyggende helsearbeid rettet mot førskolebarn i følge lov om helsetjenester i kommunene. Kjernepersonellet er helsesøster og lege, men også annet personell kan være engasjert, som jordmor, fysioterapeut, psykolog, tannlege og sosionom. Helseundersøkelse Undersøkelse av enkeltindivider for en generell vurdering av risiko og helsetilstand basert på opplysninger om livsstilsforhold, risikofaktorer, klinisk undersøkelse og prøver. Inkl.: generell helsekontroll (fullstendig anamnese, klinisk undersøkelse og vanlige prøver, f.eks. barnekontroll), målrettet helsekontroll (undersøkelse og prøver valgt ut i fra individuell risiko 18
m.v.) Svangerskapskontroll: Helsekontroll som gravide får hos lege/jordmor på helsestasjonene i forbindelse med et svangerskap. VI Samhandling Nye spørsmål om samhandlingsavtaler med spesialisthelsetjenesten på ulike områder er tatt inn i skjema fra 2008. Det refereres til Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS den 21. juni 2007: http://www.regjeringen.no/upload/hod/rammeavtale.pdf Det vises også til veileder for inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak: http://www.regjeringen.no/upload/hod/veileder.pdf 19
21. Skjema 4 - Pleie- og omsorgstjenester - samleskjema Veiledning skjema 4: Ingen vesentlige endringer i 2011-rapporteringen. KOSTRA-funksjoner innen pleie- og omsorgstjenestene Presiseringer Registerrapportering av årsverk for personell Det er Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret (Aa-reg) som er hovedkilden til statistikk over årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren f.o.m. statistikkåret 2003. Det er svært viktig at kommunene straks rapporterer inn endringer til Aa-reg når personer slutter eller begynner i en ny stilling. Som hovedregel bestemmes den ansattes aktivitetsområde av virksomhetsområde. Av den grunn er det viktig at ansettelsesforholdet i Aa-reg føres på rett virksomhet, og at virksomheten er korrekt definert i Enhetsregisteret. Informasjon om arbeidstakerforhold fra Aa-reg suppleres med opplysninger fra Personaladministrativt informasjonssystem (PAI), Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS). PAI, SST og STS er lønnsregistre for henholdsvis kommune/fylke, stat og skoleverket i staten. I tillegg er lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) et viktig supplement for små jobber. Retningslinjer for inndeling i virksomheter i Enhetsregisteret og inn/utmelding til Aa-registeret ligger på http://www.ssb.no/kostra/ under innrapportering. Hjelp til hjemmeboende av personell med spesialutdanning i psykisk helsearbeid Hjelp til hjemmeboende av personell med spesialutdanning i psykisk helsearbeid skal utgiftsføres på funksjon 254. Registreringen gjøres uavhengig av om dette er eneste tjeneste eller om den gis sammen med andre hjemmetjenester, og uavhengig om tjenesten gis i eller utenfor mottakers hjem. Vi minner om at det skal være samsvar mellom regnskapsrapportering og tjenesterapportering. Tjenester som råd og veiledning gitt på helsestasjoner eller annet sted føres under funksjon 232 "Forebygging - helsestasjons- og skolehelse tjenesten" eller funksjon 233 "Annet forebyggende helsearbeid" i punkt 3-2 eller 4-3 i skjema 1. Sykepleietjenester også psykiske helsetjenester er vanligvis ikke å regne for forebygging. Vedtak/beslutning om psykisk helsetjeneste vil vanligvis være oppfølging av behandlingsopplegg, inkl. medisinering, tilsyn og samtaler som ikke kan regnes for forebygging (primær forebygging). Men dersom kommunene oppretter stillinger som skal drive forebyggende psykisk helsearbeid fra et kontor eller fra helsestasjon, skal det registreres på funksjon 232 eller 233. Rusmisbrukere For rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig (hjemmeboende), skal tiltak som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand, støttekontakt, avlastning eller omsorgslønn registreres under funksjon 254. Dagsenter/aktivitetssenter/eldresenter Aktivitetssenter/ Dagsenter Tilbud for funksjonshemmede, også personer med psykiske lidelser, hvor det gis et tilpasset aktivitets-, arbeids- og/eller opplæringstilbud. Dag-/aktivitetssentre kan være forskjellige med hensyn til aktiviteter og organisering. Lokalt kan de gå under mange betegnelser. Eldresenter Tilbud rettet mot eldre generelt, og ikke tilpasset spesielle grupper lidelser eller problemer. Spesielt viktige i forhold til sosiale tiltak. Rehabilitering/habilitering gitt sammen med andre tjenester Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 definerer habilitering og rehabilitering som: "... tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." Der habilitering og rehabilitering (inklusiv tilpasning av hjelpemidler) gis sammen med tjenester etter sosialtjenesteloven 4-2 a-e (praktisk bistand/støttekontakt/avlastning /aldershjem/barnebolig/omsorgslønn) og/eller følgende tjenester etter kommunehelsetjenesteloven: hjemmesykepleie/psykisk helsearbeid/sykehjemsplass, skal mottakerne telles med under spml. 5. Det skal være et tverrfaglig samarbeid, jfr. forskrift. Spesielt om utfyllingen 20
2. System for brukerundersøkelser Spørsmålene om brukerundersøkelser gjelder alle tjenestemottakere i kommunen, uavhengig av tjenestetilbyders, eier- eller driftsform. For å kunne svare bekreftende på at kommunen har et system for brukerundersøkelser, kreves det et system som tilfredsstiller følgende krav: Brukerundersøkelser: Brukerundersøkelse defineres som en undersøkelse gjennomført blant tjenestemottakere eller deres pårørende for å kartlegge deres vurdering av tjenestetilbudet. Slike undersøkelser kan bygge på intervju/samtale (eventuelt spørreskjema i posten for pårørende) basert på standardiserte eller faste spørsmål og kan for hver tjenestemottaker/pårørende resultere i utfylling av spørreskjema med eventuelt supplerende opplysninger. Utspørringen skal ikke foretas av ansatte i samme enhet som tjenestemottaker, men de ansatte kan være behjelpelig til å plukke ut hvilke tjenestemottakere som selv kan avgi svar. Når det gjelder brukerundersøkelser til tjenestemottakere med utviklingshemming, demens eller andre alvorlige lidelser kan dette by på mange utfordringer. Mennesker med nevnte diagnoser må ikke fratas muligheten til å delta på brukerundersøkelser - her vil det være terskler og individuelle begrensinger for hva den enkelte kan svare på og hva som eventuelt blir for komplekst. Det blir viktig at ikke for mange blir utelukket fra undersøkelsen på grunn av diagnose, men at faktisk funksjonsnivå blir lagt til grunn. Ved et større antall mottakere i kommunen er det ikke et krav at alle tjenestemottakere (eventuelt deres pårørende) blir spurt. I stedet kan en foreta en uttrekking (utvalg), der alle har like stor sannsynlighet til å bli trukket ut. Svaravgivelse skal være frivillig og anonymiseres fullt for den enkelte tjenestemottaker og pårørende. Undersøkelser blant tjenestemottakere og pårørende må utføres separat. Svarprosent må registreres. Av de som ikke svarer, kan det være aktuelt å registrere andel som reserverer seg, og andel som ikke anses å være i stand til å svare av medisinske årsaker. Kommunene velger selv hensiktsmessig oppdeling i grupper for tjenestemottakere, f.eks. per institusjon eller mottakere som får kun hjemmesykepleie, kun praktisk bistand eller mottakere som får både hjemmesykepleie og praktisk bistand. System: Med system for brukerundersøkelser menes at informasjon fra brukerundersøkelser blir systematisk og kontinuerlig brukt som et verktøy til å opprettholde og om mulig forbedre tjenestetilbudet. En slik oppfølging kan ses i forhold til bruken av et kvalitetssystem, jf. Stortingsmelding 45 (2002-3). Brukerundersøkelser foretas systematisk, og minst én gang i løpet av de tre siste årene. De organisatoriske enhetene som har gjennomført brukerundersøkelser må representere mer enn halvparten av alle som mottar tjenester innen henholdsvis institusjon og hjemmetjenester. En organisatorisk enhet utgjøres av det laveste nivå med et selvstendig lederansvar. Hva som er en organisatorisk enhet defineres av kommunen selv. Datainnsamling og -behandling skal være standardisert, dvs. at sammenlignbarhet sikres ved at en bruker de samme spørsmål og analysemetoder på flere enheter, over tid og eventuelt i ulike kommuner. 3. Tjenestenes tilgjengelighet pr. 31. desember: Hvis tilbudet av de forskjellige tjenestene varierer internt i kommunen/bydelen, oppgis de mest representative opplysningene. 4. Tjenestetilbud Med dagsenter menes dagtilbud med aktiviteter og/eller sosiale tilbud tilrettelagt for spesielle grupper som kommunen disponerer for sine brukere. Sentrene kan være frittstående eller lagt til en institusjon eller bolig. Dagplass i institusjon gitt etter vedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven er mer rettet mot pleie og omsorg. Dagplass er en del av institusjonstjenesten, og de som har fått tildelt slik plass, skal registreres i IPLOS. 5. Egenbetaling for praktisk bistand 5.2. Egenbetaling for praktisk bistand pr. 31.12.2011 Her registreres abonnementspriser i kroner pr. måned og timepriser i kroner pr. time. Det er prisen for ett fullt abonnement som skal registreres. Dersom kommunen tilbyr flere abonnementer avhengig av antall timer som tilbys, føres det mest omfattende abonnementet her. Utgiftstaket skal registreres som kroner pr. måned. I de tilfeller der kommunen har et utgiftstak pr. år deles dette på det antall måneder brukeren ville betalt for. Eksempel: Utgiftstak i året = 12 000 kroner. Brukerne betaler ikke for tjenestene i juli og desember. Utgiftstak pr. måned = 12 000/10 måneder =1200 kr/mnd. Brukerne skal registreres etter de oppgitte inntektsgruppene for husstanden. Andre kategoriseringer enn skjema gir rom for: Dersom kommunen benytter en annen inndeling for egenbetaling for praktisk bistand enn angitt i skjema, f.eks. 21