Regional plan for Ottadalsområdet 1. gangs høring av planforslag

Oppland fylkeskommune Regionalenheten Postboks 988 2626 Lillehammer Deres referanse Dato 28.01.2013 Vår referanse 2010/297 0 421.2 MVO Saksbehandler Marit Vorkinn, tlf. 61 26 62 43 Regional plan for Ottadalsområdet 1. gangs høring av planforslag Vi viser til brev fra Oppland fylkeskommune 14. november 2012. Fylkesmannen i Oppland mener at regional plan for Ottadalsområdet i hovedtrekk ivaretar villreininteressene på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen tilrår imidlertid at området vest for Grotli som nå er avsatt som fjell og fjordbygd, avsettes som randsone. Fylkesmannen forutsetter også at villreintrekket mellom nord og sørområdene blir et viktig premiss i framtidige planprosesser for områdene rundt Grotli og østover langs hoveddalføret. Det er videre behov for å gjøre planen mer forpliktende gjennom utarbeidelse av et handlingsprogram. Et handlingsprogram vil bl.a. kunne konkretisere avbøtende tiltak. Et handlingsprogram skal foreligge når planen vedtas. Videre må de premissene konsekvensvurderingene bygger på nedfelles i retningslinjene for de ulike sonene. Fylkesmannen vil ellers tilrå at det ryddes noe i begrepsbruken, både hva gjelder utmarksbaserte næringer og sårbare villreinområder. Utdypende merknader til planen er gitt i vedlegg. Kristin Hille Valla Vedlegg: Regional plan for Ottadalsområdet merknader til 1. gangs høring Kopi: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Lesja kommune, Dovre kommune, Vågå kommune, Lom kommune, Skjåk kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: postmottak@fmop.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland

Vedlegg Regional plan for Ottadalsområdet merknader til 1. gangs høring 1. Bakgrunn for planen Gjennom Bern konvensjonen og den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold, har Norge forpliktet seg til å ta vare på sin opprinnelige flora og fauna. Det foreligger en rekke stortingsdokumenter fra de siste årene der villrein er omtalt som en norsk ansvarsart, se f.eks St.meld. nr 21 (2004 2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM), St.meld. nr 26 (2006 2007) RM og de årlige budsjettproposisjoner for Miljøverndepartementet (f.eks St.prp.nr 1(2007 2008). Stortinget har fulgt opp dette ansvaret gjennom St.meld. nr. 21 (2004 2005) og gjennom St.meld. nr. 26 (2006 2007) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, med forslag om å opprette 10 nasjonale villreinområder for å sikre villreinens leveområder og sammenhengen mellom disse. Ottadalen er ett av de områdene som er utpekt som nasjonalt villreinområde, og der det skal utarbeides en regional plan for å sikre dette. Med sine 4522 km² er Ottadalen villreinområde det tredje største av de 23 villreinområdene i Norge. For ca. 150 år siden var området del av et stort sørnorsk system der reinens forflytninger i liten grad var hindret av menneskelige inngrep. Rundt midten av 1800 tallet kom de første forsøkene med tamreindrift i området. Utover fra 1920 tallet spredte tamreinen seg utover stadig nye område og villreinen måtte vike. Trio tamreinlag la ned virksomheten i 1965. Rein fra dette tamreinlaget danner grunnlaget for den villreinstammen en har i Ottadalsområdet i dag. Det er fortsatt tamreindrift innenfor en mindre del av planområdet; Lom Tamreinlag har konsesjon for å drive med tamreindrift i Lomseggenområdet. I bestillingsbrevet (12.04.07) Miljøverndepartementet sendte til fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer, blir det fastlagt at flere av de nasjonale villreinområdene skal inngå i to europeiske villreinregioner som gjenspeiler villreinbestandens innvandringshistorie. Ottadalen inngår ikke i en slik europeisk villreinregion. Årsaken til at Ottadalen ble utpekt som nasjonalt villreinområde var en helhetsvurdering knyttet til størrelsen på arealet og kvaliteten og verdien av det som leveområde for villrein. Ottadalen villreinområde har bl.a. en intakt habitatgradient fra ytre kystfjell i Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane til kontinentale innlandsfjell i Oppland. Ottadalen villreinområde er delt i to forvaltningsområder; nord og sørområdet. Området i sør har to delstammer, en i øst og en i vest. Sørvestområdet overlappet tidligere noe inn i nordområdet og inn mot Tordalen i nordaust. I dag er det mindre utveksling av dyr over Breiddalen. Områdene i Luster helt i sør har i det store og hele manglet rein. I nordområdet er det bare hovedstamma det blir jaktet på. Trollstigområdet i nordvest har en liten stamme som det ikke er jakt på (utsatt rundt årtusenskiftet). (NINA rapport 643: Villreinen i Ottadalen. Kunnskapsstatus og leveområde). Det ligger derfor en stor utfordring i å få området til å fungere som en enhet. 1

Figur1 Avgrensing av delområda i Ottadalen villreinområde 2. Avgrensing av soner 2.1 Avgrensing av nasjonalt villreinområde Grensa for det nasjonale villreinområdet følger i hovedsak den biologiske grensa for villreinens leveområde (NINA rapport 643: «Villreinen i Ottadalen). For Opplands del av planområdet er det positivt at områdene sør for Aursjøen er tatt med i villreinens leveområde, og at områdene øst for Slådalsvegen er avsatt som nasjonalt villreinområde/randområde. Store deler av nasjonalt villreinområde (84%) er allerede vernet som nasjonalpark eller landskapsvernområder. For å samordne grensene i ulike planverk, er grensene for det nasjonale villreinområdet på lange strekker trukket langs verneområdegrensene. Dette gjelder bl.a. i Ottadalen der ei relativt smal stripe mellom nasjonalparkgrensene og grensene for det biologiske leveområdet er avsatt som randområde. I Ottadalsplanen er dette akseptabelt for areal i Oppland, siden nasjonalt villreinområde er såpass stort som det er, samtidig som geografiske forhold (lisider ned mot hoveddalførene) gjør utbygging mindre aktuelt i randområdene til nasjonalt villreinområde. I hvilken grad grensene for nasjonalt villreinområde kan trekkes inn til verneområdegrensene vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt område. Vi vil understreke at våre vurderinger kun gjelder areal i Oppland fylke. 2

2.2 Avgrensing av randsoner Det er som nevnt lagt inn relativt små områder som randsoner i Oppland, bortsett fra området ved Jetta øst i planområdet. Området Grotli Breiddalen er i NINA Rapport 463 «Villreinen i Ottadalen» utpekt som fokusområde. Som nevnt er det allerede store utfordringer knyttet til å få området til å fungere som en helhet. Det synes å være lite utveksling av dyr mellom nord og sørområdet. Det er imidlertid viktig at det ikke skapes nye hindringer for dette trekket. Styringsgruppa for regionalplanen peker selv på dette i sin uttale til konseptvalgutredningen om rv. 15. «For at reinsstammen i Ottadalen skal være robust og levedyktig er det svært viktig at trekket mellom nord og sørområdene opprettholdes» For å sikre det viktige villreintrekket mellom sør og nordområdene i Ottadalen villreinområde for framtida mener styringsgruppa for Regional plan Ottadalsområdet at alternativ B2 skal velges. Det er viktig at tunnel innslaget legges så langt øst som mulig». Å unngå forverring av trekkmulighetene mellom nord og sør området er ikke minst viktig i et klimaperspektiv. NINA Rapport 227 «Villreinen i Ottadalsområdet» peker på at hvilke konsekvenser klimaendringer vil ha for villreinen ikke er enkelt å forutsi, «men dersom skoggrensa kjem høgre, nedbøren aukar osb. kan det godt tenkjast at dei gode beiteareala og optimale tilhaldsstadene gjennom året vert mindre. Ei framtid med mildare klima og mindre areal med snaufjell vil og kunne gjera Ottadalsområdet enda viktigare som leveområde for rein, ikkje minst høgfjellsstroka i vest. Slik sett vil det vera ei oppgåve som står over det meste, no å sjå Ottadalsområdet som ei eining, og prøve å få opp att dynamikken i heile leveområdet for reinen.» Fylkesmannen tilrår ut fra dette at det arealet vest for Grotli som nå er avsatt som fjell og fjordbygd, avsettes som randsone. 2.3 Avgrensing av «Fjell og fjordbygd» Ut fra den sentrale funksjon området Grotli Breiddalen har for utvekslingsmulighetene mellom nordog sørområdet, er det viktig at totalbelastningen i området ikke blir for stor. Dette inkluderer også ferdsel generert fra tiltak utenfor selve trekkområdet. Både Fylkesmannen og fylkeskommunen hadde merknader til omfanget av hyttebygging ved Grotli (forslag om 150 nye hytter) da Kommuneplanen for Skjåk 2006 16 ble behandlet. Fylkesmannen hadde innsigelse til utbyggingsomfanget og anbefalte 30 40 nye hytter, men godkjente til slutt et kompromiss med 75 nye hytter ved Grotli. Det ble også avsatt et hyttefelt ved Billingen med 70 nye hytter (øst for Grotli). Fylkesmannen ser det som positivt at en eventuell videre utvikling i dette området skal gjennomgå en mer grundig vurdering gjennom en kommuneplanprosess. Fylkesmannen forutsetter at villreintrekket mellom nord og sørområdene blir et viktig premiss for framtidige planprosesser i områdene rundt Grotli og østover langs hoveddalføret. 3

3 Retningslinjer Generelt: Retningslinjene omtaler seterhus, driftshusvære og næringsbygg for utmarksnæringer flere steder, dels med henvisning til veileder T 1443 «Landbruk Pluss» fra 2005. «Landbruk Pluss» er brukt som en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i landbrukspolitikken. Veileder T 1443 gir en oversikt over og utdyper hvilket handlingsrom tilleggsnæringer i landbruket har innenfor Plan og bygningsloven. Veileder T 1443 medførte imidlertid ingen lempninger i Plan og bygningsloven i forhold til for eksempel utmarksnæringer, slik det synes å ha festet seg en oppfatning av hos flere. For å unngå uklarheter i definisjoner og retningslinjer, vil vi anbefale at planen tar utgangspunkt i Plan og bygningslova direkte. Utmarksnæringer er for eksempel gitt en beskrivelse i plandokumentet på s. 23, men denne er etter vår mening noe uklar (rettsvirkningen markert med rødt under mangler). I Regional plan for Hardangervidda (2011 2025) er det foretatt følgende begrepsavklaring i forhold til utmarksnæringer, med direkte utgangspunkt i Plan og bygningslova: «I medhold av plan og bygningsloven deles utmarksnæringer i: landbrukets utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk. Uten nærmere planavklaring kan bygging av driftshusvære og driftsbygninger tilknyttet slike aktiviteter tillates i LNF områder. annen utmarksnæring som omfatter opplevelsesnæring (guiding), utleie av jakt og fiskerettigheter (med husvære definert som næringsbygg) og liknende. Slik virksomhet krever nærmere avklaring mht. omfang og lokalisering gjennom kommunal planlegging etter plan og bygningslovens bestemmelser. Se også kommentarer under de enkelte retningslinjene. Flere steder i retningslinjene påpekes det at særlig aktsomhet bør vises i kalvingsområder og vinterbeiteområder. Her må også trekkveier/ områder inkludere s. Generelle retningslinjer, punkt g: Det sies her at kommunene skal sende alle nye arealplaner, utbyggingssaker og inngrepssaker til den regionale villreinnemda på høring. Dette skal allerede være praksis. Hjorteviltforskriften 5 slår fast at villreinnemdene skal arbeide med en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Villreinnemdene skal derfor ha alle arealplaner som berører villreinens leveområder på høring. I rundskriv fra Direktoratet for naturforvaltning om «Viltloven forvaltning av hjortevilt» tilrås det at viktige arealspørsmål behandles av en samlet nemd, mens andre løpende og mer rutinepregede saker behandles av et arbeidsutvalg (http://www.dirnat.no/multimedia/51739/rundskriv februar 2012 Viltloven korrigertinnholdsfortegnelse 25 04 2012.pdf&contentdisposition=attachment). 2.2 Retningslinjer om bygg i utmarksnæring: Retningslinjene om bygg i utmarksnæring tilsvarer dagens praksis i plan og bygningslova, og er slik sett overflødige. Dersom retningslinjene opprettholdes anbefales det at det brukes samme begreper som i «Landbruk Pluss» (tiltak som inngår/ikke inngår i landsbruksbegrepet). 4

2.3 Retningslinjer om vegar: Når det gjelder nye veger (punkt a) er det lagt inn et forbehold om at ferdselsreguleringer ved bom og restriksjoner på vinterbrøyting skal vurderes. Dette bør gjøres gjeldende også ved utbedring av veier (punkt b og c). Punkt f: «Det kan gis løyve til mindre grustak for vedlikehald av lokale vegar for å unngå lang transport». Uttak av grus er regulert gjennom landbruksvegforskriften. For massetak som ikke faller inn under denne forskriften er det krav om reguleringsplan. Retningslinjene kan ikke åpne for en praksis som avviker fra gjeldende sektorlovgivning. 2.4 Retningsliner for ferdsel, punkt a: Retningslinjen slår bl.a. fast at «Forsvaret sin ferdsel blir regulert etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag». Vi vil tilrå at planforslaget utvider retningslinjene for Forsvarets øvingsaktivitet, siden mye av Forsvarets øvingsaktivitet er unntatt fra motorferdselloven. Selv om dette ikke er en aktuell problemstilling i dag, kan det erfaringsmessig kunne gå opp til 10 år før planen revideres. Erfaringer fra Rondane viser at Forsvaret kan ønske å ta i bruk områder som ikke har vært brukt tidligere eller ikke bruk på lang tid. Det anbefales derfor å ha en «føre var retningslinje» om konsultasjonsplikt for Forsvaret, og ivaretakelse av villreinhensyn, jfr. retningslinjene i gjeldende Fylkesdelplan for Rondane. Regional plan for Hardangervidda (2011 2025) har også mer utfyllende retningslinjer for Forsvarets virksomhet: «Forsvaret har etter lov om motorferdsel i utmark tillatelse til ferdsel i utmarka knyttet til øvelser, forflytninger og transport. Forsvaret skal etter samme lovs 8 vise aktsomhet og unngå skader og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det skal følgelig ikke gjennomføres militær øvingsaktivitet som er i konflikt med villreinens bruk av leveområdene. Spesielt gjelder dette i perioder vinterstid for å unngå forstyrring av trekk og beiting, og i kalvingstiden. Planlegging og gjennomføring av øvelser innenfor det nasjonale villreinområdet skal minimum avklares med de berørte kommunene, SNO og villreinnemnda for Hardangervidda.» (http://www.fylkesdelplan hardangervidda.no/uploads/hardangervidda%20rapport%20 %20trykket%20versjon%20 %20mars%202012.pdf). Spesielle retningslinjer, sone A: Selv om konsesjonsområdet for Lom tamreinlag er avsatt som egen sone, er det en risiko for at tamrein ved bestemte værforhold kan trekke inn nordvestover fra Lomseggenområdet og inn i nasjonalt villreinområde. Dette vil gi økt press på vinterbeitet, som i dag er minimumsfaktoren for villreinstammen i området, jfr. uttalen fra Villreinnemda for Ottadalen. Fylkesmannen tilrår at planen tar inn retningslinjer eller tiltak i handlingsplanen som angir hvilke tiltak som skal iverksettes i slike tilfeller. Punkt c: Plan og bygningslova har ingen legal definisjon av «Landbruk Pluss», slik at punktet må omformuleres dersom det ønskes beholdt, for eksempel «Seterhus, driftshusvære og næringsbygg kan etablerast og vidareutviklast utanfor verneområde utan nærare planavklaring dersom det fell inn under landbruksbegrepet (sjå vegleiar T 1443 «Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss» fra 2005, der det er klargjort kva tiltak som inngår i LNF kategorien )». 5

Spesielle retningslinjer, sone B: Siden sone B skal fungere som en buffersone er det viktig at alle typer tiltak, ikke bare fritidsboliger, blir vurdert opp mot villreinhensyn. I konsekvensutredningene s. 37, første avsnitt, sies det for sone B at «I vurderinga av nye tiltak skal omsynet til villreinen vektleggast i særleg grad». Dette utsagnet bør brukes som generell retningslinje for sone B. For å klargjøre at sone B skal være en buffersone med et restriksjonsnivå mellom nasjonalt villreinområde og «Fjell og fjordbygder» bør retningslinjene for punkt a endres til: «Kommunane kan i vidare kommuneplanlegging opne for ny fritidsbusetnad berre i avgrensa omfang, spredt eller i små grupper, innafor sone B. Lokalisering og tal på nye fritidsbustader skal fastsettast i kommuneplanar og gjevast rammer ut frå omsyn til villreinen.» Spesielle retningslinjer, sone B og E: «Seterhus, driftshusvære og næringsbygg kan etablerast og vidareutviklast som ledd i utmarksnæring». Det må presiseres at dette i utgangspunktet kun gjelder bygninger som faller inn under landbruksbegrepet. Spesielle retningslinjer, sone C: Fjell og Fjordbygder De generelle retningslinjene sier at tiltak skal vurderes opp mot villreinenes arealbruk til ulike tider av året. Retningslinjene for sone C bør harmoniseres med disse, slik at kommunene skal vurdere om nye tiltak kan få konsekvenser for villreinen. Spesielle retningslinjer, sone D: Tamreinområde Fylkesmannen anbefaler at følgende tillegg tas med: «Dersom Lom tamreinlag oppløses, skal sone D inkluderes i nasjonalt villreinområde», jfr. konsekvensutredningen s. 38. Spesielle retningslinjer, sone F: Utviklingsområde sommarskianlegg, punkt b: I plan og bygningslova, 12 1, er det krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Punkt b i retningslinjene er derfor overflødig. Spesielle retningslinjer, sone F, punkt d: Denne retningslinjen bør skjerpes noe: «Ein forpliktande løypeplan som i størst mogleg grad kanaliserer ferdsel utanom villreinområdet skal ligge føre før nye utbyggingsplanar blir realisert» (bruke skal, ikke bør). Fylkesmannen støtter villreinnemdas forslag til tillegg: «Lokalisering av nye løyper skal skje ut frå omsyn til villreinens arealbruk og i dialog med villreinnemnd og villreinutval. Løypekøyring i etablerte løyper skal stoppast dersom villrein trekker inn i området». 6

Spesielle retningslinjer, sone F: I beskrivelsen av sone F under konsekvensutredningen (s. 36) står det at «Det skal ikkje etablerast nye bygg til bruk for overnatting». Skal dette være et gyldig premiss for konsekvensutredningen, må det tas med også som retningslinje for sone F. 4 Konsekvensutredning Som nevnt under retningslinjene er en del av forutsetningene for de ulike sonene i konsekvensutredningene ikke nedfelt i retningslinjene. Skal konklusjonene i konsekvensutredningen være gyldige, må de premisser som er lagt inn i konsekvensvurderingen, nedfelles i retningslinjene for de ulike sonene. I konsekvensutredningen er det også pekt på behovet for avbøtende tiltak, for eksempel under omtalen av fokusområde Trollstigen. Det er positivt at dette omtales, men det er viktig at dette formaliseres og konkretiseres i en handlingsplan. Fokusområdene er vurdert to steder i rapporten, på s. 28 og i konsekvensvurderingskapittelet (s. 40). Det anbefales at vurderingene samles under konsekvensvurderingene. 5 Handlingsplan Plan og bygningslova 8 1 slår fast at «Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen». I høringsuttalelsen til planprogrammet (21.01.11) pekte Miljøverndepartementet også på dette, og anbefalte at planprogrammet fikk et nytt hovedpunkt (4.3) med følgende ordlyd: «Handlingsprogram for gjennomføring av planen skal utarbeidast. Handlingsprogrammet skal gi ei vurdering av kva for oppfølging planen må ha, anslå ressursbehov og utpeike ansvarleg organ og kven ein skal samarbeide med for gjennomføring av planen». Det følger nå ingen handlingsplan med planforslaget. Av høringsutkastet framgår det at en konkret handlingsplan som bl.a. ser på avbøtende tiltak som totalt sett vil bedre forholdene for villreinstamma i Ottadalsområdet, skal utarbeides i etterkant av planarbeidet. I tillegg er det listet opp «Viktige tiltak som bør vurderast i arbeidet med handlingsplanen». Det er ikke angitt hvem som skal være ansvarlig for å utarbeide handlingsprogrammet, innen hvilken frist handlingsprogrammet skal være klart, eller saksbehandlingen for handlingsprogrammet, for eksempel om handlingsprogrammet vil bli sendt på høring. Fylkesmannen mener det er uheldig at handlingsprogram ikke er utarbeidet, siden dette er en viktig del av planen. Konsekvensene av planen er nå uklare, siden det ikke er foretatt en drøfting av avbøtende tiltak. For eksempel burde «ein gjennomgang av alle vinterbrøytte vegar inn mot det nasjonale villreinområdet for å kunne vurdere om det er behov for avgrensingar i tida vegane er opne» vært diskutert i planarbeidet, og evt. restriksjoner vært innarbeidet i retningslinjene. Et annet eksempel gjelder fokusområde Strynefjellet Tystigen der en utvidelse på breen kan komme i konflikt med villreinens bruk av området. Utvidelser her burde vært fulgt opp i handlingsplanen med overvåkingstiltak for å se på effektene av eventuelle nye tiltak. I tillegg til de punktene som plandokumentet nevner bør vurderes i arbeidet med en handlingsplan, pekes det på s. 29 på et annet aktuelt tiltak som bør inn i handlingsplanen: «Ei god differensiert forvalting gjer det naudsynt for kommunane at oppdatert kunnskap om villreinens arealbruk er lett tilgjengeleg. Temakartet «Ottadalen villreinområde» som viser beite trekk og kalvingsområde vil vere eit viktig verkty i denne samanhengen. Dette kartet blei utarbeidd i samband med NINA Rapport 7

643 i 2011. Det er ønskjeleg at dette kartet blir revidert med jamne mellomrom etterkvart som ein får ny kunnskap om reinen og eventuelle registreringar av endra arealbruk». En slik jevnlig oppdatering av kartet vil være et viktig tiltak i handlingsplanen. Fylkesmannen viser også til innspill fra Villreinnemda for Ottadalen om avbøtende tiltak i Breiddalen, og støtter disse. Fylkesmannen har bedt Miljøverndepartementet om en avklaring i forhold til handlingsplanens status. I sitt svar (11.12.12) uttaler departementet at: «Når den regionale planen endelig vedtas, skal den ha et handlingsprogram. Det framgår av 8 1 og av kommentarene til loven. Dersom det ikke følger med i høringen, bør det understrekes fra Fylkesmannen at det i alle fall skal følge med ved vedtak. Dersom handlingsprogram ikke høres, kan det føre til innvendinger fra fylkesmann eller kommuner dersom de mener at handlingsprogrammet ikke ivaretar nasjonale eller kommunale interesser.» Fylkesmannen i Oppland viser til Miljøverndepartementets uttalelser over, og tilrår at et handlingsprogram utarbeides og sendes på ordinær høring før planen vedtas. 6 Redigering av plandokumentet Bruk av kapitler og underkapitler med nummerering/tydeligere nivåmarkering ville ha gjort plandokumentet lettere tilgjengelig. Det anbefales at dette innføres for det endelige plandokumentet. 7 Oppsummering Ottadalen er som nevnt landets 3. største villreinområde, og en stor del av planområdet er avsatt som nasjonalt villreinområde, i tillegg til at 84% av det nasjonale villreinområdet allerede er vernet som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Grensene for villreinenes biologiske leveområde er i stor grad sammenfallende med verneområdegrensene. Villreinens arealer synes derfor å være godt sikret mot framtidige inngrep. Hovedutfordringen for villreinen i Ottadalen er derfor om tiltak utenfor det nasjonale villreinområdet vil kunne generere mye trafikk inn i området. Her bør trekkveiene gis spesiell oppmerksomhet. Det synes å være lite utveksling av dyr mellom nord og sørområdet i dag, slik at det er viktig å ikke skape større brukstrykk i området rundt Grotli. Fylkesmannen tilrår ut fra dette at området vest for Grotli som nå er avsatt som fjell og fjordbygd, avsettes som randsone. Fylkesmannen forutsetter også at villreintrekket mellom nord og sørområdene blir et viktig premiss i framtidige planprosesser for områdene rundt Grotli og østover langs hoveddalføret. Det er behov for å gjøre planen mer forpliktende gjennom utarbeidelse av et handlingsprogram. Et handlingsprogram vil bl.a. kunne konkretisere avbøtende tiltak. Et handlingsprogram skal foreligge når planen vedtas. Videre må premisser fra konsekvensvurderingene nedfelles i retningslinjene for de ulike sonene. Fylkesmannen vil ellers tilrå at det ryddes noe i begrepsbruken, både hva gjelder utmarksbaserte næringer og sårbare villreinområder. 8