SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side 6 Kap. 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data... Side 6 Kap. 3 Oversikt over personell og materiell 3.1 Smittervernlege Side 6 3.2 Fastleger... Side 7 3.3 Helsestasjon. Side 7 3.4 Pleie- og omsorgstjenesten.. Side 7 3.5 Tekniske tjenester/forurensningsmyndighet... Side 7 3.6 Mattilsyn.. Side 7 3.7 Bedriftshelsetjeneste... Side 7 3.8 Materiell.. Side 7 3.9 Regionale instanser. Side 8 3.10 Statlige instanser.. Side 8 Kap. 4 Smittevernarbeid i daglig drift 4.1 Helseopplysning.. Side 8 4.2 Vaksinasjon.. Side 8 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet 4.2.2 Tuberulosekontroll 4.2.3 Reisevaksiner 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon 4.3 Diagnostikk og behandling.. Side 10 4.4 Meldesystem for infeksjonssykdommer MSIS... Side 10 4.5 Mattilsyn.. Side 11 4.6 Drikkevannskontroll Side 11 4.7 Avfall/avløpskontroll... Side 11 4.7.1 Husholdningsavfall 4.7.2 Farlig avfall 4.7.3 Kloakk 4.7.4 Slam 4.8 Skadedyrkontroll. Side 12 4.9 Kontroll med annen virksomhet.. Side 12 4.9.1 Skoler og barnehager 4.9.2 Sykehjem og helsetjenester utenfor institusjon 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler 4.9.4 Bassengabad 4.9.5 Frisørsalonger m.v. Side 2 av28

Kap. 5 Smittevern og beredskap 5.1 Generelle prinsipper Side 13 5.1.1 Ansvar og arbeidsfordeling 5.1.2 Kartlegging og vurdering 5.1.3 Informasjon 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak 5.1.5 Diagnostikk og behandling 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd... Side 15 5.2.1 Vannbåren infeksjon 5.2.2 Matbåren infeksjon 5.2.3 Tuberkulose 5.2.4 Infeksjon med dråpesmite 5.2.5 Infeksjon med blodsmitte 5.2.6 Seksuelt overførbar sykdom 5.2.7 Infeksjon med kontaktsmitte 5.2.8 Influensa 5.2.9 Andre infeksjoner Kap. 6 Vedlegg 6.1 Liste over sentrale forskrifter.. Side 19 6.2 Allmennfarlig smittsom sykdom. Side 20 6.3 Huskeliste for smittevernlegen. Side 24 6.4 Henvisninger/ Litteraturliste Side 25 6.5 Adresse- og telefonliste... Side 26 6.6 Fordelingsliste. Side 27 Side 3 av28

1 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forbygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, bakterier blir er motstandsdyktige mot antibiotika og det kommer nye varianter av influensavirus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer som gav et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittesykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Det er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevern å lage utkast til en slik plan og kommunestyre skal godkjenne planen. I denne planen gir vi en oversikt over ulike emner og områder, for å illustrere at det er mange av daglige gjøremål i kommunen som har innflytelse på smittevern. For helsepersonell som leger og helsesøster, forutsetter vi at de har andre kilder til spesifikk kunnskap innen fagområdet. Vi henviser i noen grad til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelsa i teksten i de ulike avsnitt 1. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Vi forutsetter at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. De må selv holde orden i eget bibliotek når endringer finner sted. Vi har valgt å legge navn/adresseliste som vedlegg, og de ulike aktører er nevnt med funksjonsbetegnelse og ikke navn i planen, for å lette arbeid med oppdateringer. Denne planen er basert på mal for smittevernplaner som Helsetilsynet har laget, samt ulike smittevernplaner fra andre kommuner. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem, og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og vi får en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 Oversikt over relevant lovverk Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven). Kommunen har ansvar for folkehelsearbeid og skal holde oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, fastsette mål og strategier og iverksette tiltak for å møte kommunens 1 Vedr henvisninger i tekst: Dato/nr (f.eks 06.05.98 nr.581) henviser til Lover og forskrifter, IK-xx/xx / I-xx/xx henviser til rundskriv fra Helsetilsynet/ Helse og sosialdepartementet, MSIS henviser til ukemelding fra Folkehelsa, (n) henviser til litteraturliste i kap 6.4 Side 4 av28

folkehelseutfordringer. Som en del av folkehelsearbeidet er miljørettet helsevern inkludert som en viktig del Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter, som er listet opp i vedlegg 1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven). Loven innebærer blant annet plikt til samarbeid mellom kommuner og sykehus. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (2003) (matloven)- Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og framburd av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) (helse- og sosialberedskapsloven) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 1.4 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme, eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. En smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt over. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som - Vanligvis fører langvarig behandling eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens. - Kan få så så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsa. - Utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd, som krever særlig omfattende tiltak. Helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Utbrudd: Med utbrudd menes - to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (hotell/feriested, utstyr, næringsmidler, vann e.a), eller - flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på Kommunelegen i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 06 Utbrudd av smittsomme sykdommer Side 5 av28

01.01.95 nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som planlegging og organisering, oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold, helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunelegen skal i gitte situasjoner drive smitteoppsporing, vedta hastevedtak med undersøkelse og isolering. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 1.6 Økonomi Jfr. Smittevernloven 6-1 Rett til smittevernhjelp m.m. Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra NAV / Helfo til leger med avtaler. Dersom en person er smittet med en allmenfarlig smittsom sykdom har personen rett til nødvendig helsehjelp uten begrensninger av eventuell svak kommuneøkonomi. Personen skal få gratis legehjelp i form av undersøkelse, behandling og kontroll. En person som antas å stå i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen forebyggende hjelp. 2003.06.27 nr 0959: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 2007.06.28 nr 0814: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) 2007.12.19 nr 1761: (HOD) Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 2007.12.21 nr 1573: (HOD) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) 2009.02.13 nr 0205: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll 2011.06.23 nr 0675: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Fosen har 24 000 innbyggere. Det er grunnskoler og videregående skoler i flere kommuner. Det er dessuten flere store bedrifter hvor det foregår betydelig reisevirksomhet til og fra utlandet. Enkelte bedrifter har etablert produksjon i risikoområder som bl.a. Asia, andre får hovedsakelig arbeidskraft fra land med høyere forekomst av smitte. Dessuten bor det en del familier med røtter i land med høyere smittetrykk. Dette er viktig med tanke på import av smittsomme sykdommer fra utlandet. 3 Oversikt over personell og materiell i smittevernarbeidet 3.1 Smittevernlege Det skal oppnevnes en smittevernlege for hver kommune og det bør også utpekes en stedfortreder, jfr. Smittevernloven 7-2. I Fosen er det kommuneoverlegen eller en annen lege som er tillagt ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. I Fosen benyttes PreBIO avdeling Fosen for prøvetaking av matvarer, drikkevann bassengvann, hygieneprøver, inneklima, miljøprøver og avløpsvann. Smittevernlegen har rådgiveroppgaver ved tilsyn. I dette Side 6 av28

tilsynsarbeidet er smittevern en hovedmålsetting. Smittevernlegen har også rådgiveroppgaver ved rotteutrydding og annen skadedyrbekjempelse. 3.2 Fastleger Allmennlegene har det daglige arbeid med diagnostikk og behandling av personer med infeksjonssykdommer. Fastlegene er, ihht. smittevernloven, tillagt ansvar for informasjon, smittevernveiledning, undersøkelse, drive smitteoppsporing meldingsplikt og evt. varsle Smittevernlegen. Helsepersonell, lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster, har ved mistenkt eller påvist tilfelle av smittsom sykdom i gruppe A og B varslingsplikt til Smittevernlegen der varsling er nødvendig for forebygging. Smittevernlegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt, jfr. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Meldingskriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), revidert januar 2008 FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) 3.3 Helsestasjon Helsestasjonen har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Helsesøstrene er dessuten tillagt oppgaver i samband med turbukolesoppsporing for ulike grupper (innvadrere, yrkesgrupper). 3.4 Pleie og omsorgstjenesten I den daglige drift innen sykehjem og i åpen omsorg legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Smittefarlig avfall tas hånd om særskilt, for å sikre forsvarlig destruksjon. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. 3.5 Tekniske tjenester/forurensningsmyndighet Avdeling for tekniske tjenester har ofte driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp. Private vannverk har selv ansvar for internkontroll. Det er av stor betydning for smittevernet at disse oppgavene ivaretas i henhold til lover og forskrifter. 3.6 Mattilsyn Fosen er en del av kontrollområdet til Mattilsynet på Fosen, med kontorer i Sørfjorden i Rissa.. Ved pålegg om oppfølging benyttes hovdsakelig PreBio i Rissa. For øvrig er andre laboratorier tilgjengelige i nærområdet: LabNett (Stjørdal), Prebio (Namsos) 3.7 Bedriftshelsetjeneste For offentlige arbeidsplasser benyttes Coperio bedriftshelsetjeneste. Private arbeidsplasser har avtale med bedriftshelsetjenesten HMS-Senteret Indre Fosen i Vanvikan, eller Bedriftshelsetjenesten i Fosen i Brekstad. Disse har som del av sine arbeidsoppgaver å tilby relevante vaksiner til arbeidstakere som er spesielt utsatt for smittsomme sykdommer i sitt arbeid, som f. eks hepatittvaksine. Dette skjer i samarbeid med helsestasjonene. 3.8 Materiell Folkehelsa leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotekene leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov Side 7 av28

for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har også egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. 3.9 Regionale instanser Institusjon St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Tuberkulosekoordinator Sør-Trøndelag Tuberkulosekoordinator Nord-Trøndelag 3.10 Statlige instanser Etat /organisasjon Oppgaver Folkehelsa: Meldesystem for infeksjonssykdommer, med mottak av meldinger og informasjon til kommune. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Fylkesmann: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8 Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter Toll o.a. off. Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, myndighet: bistandsplikt) 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunal drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer og informere om tiltak ved luseoppdagelser og ved brennkoppepidemier. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen fremover blir å motivere til fornuftig antibiotikabruk for å hindre videre utvikling av resistens. 4.2 Vaksinasjon Fra januar 2011 ble det innført meldeplikt for alle vaksinasjoner (inkludert sesonginfluensavaksinasjon) til det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Helsepersonell skal uten hensyn til taushetsplikt registrere informasjon om pasient, institusjon og vaksine, jfr 2-1 og 1-7 i SYSVAK-registerforskriften. Bivirkniger eller mistanke om bivirkninger skal også meldes til SYSVAK, i tillegg til Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Melding sendes SYSVAK innen 1 uke.. FOR 2003-06-20 nr 739: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) Side 8 av28

4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning, og i vår kommune ligger vi opp mot dette. Anbefalt vaksinasjonsprogram fra Folkehelseinstituttet (oktober 2011): Barnets alder Vaksinasjon mot 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 2. klasse (7-8 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) 6. klasse (11-12 år) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7. klasse, jenter, Humant papillomavirus (HPV), 3 doser (12 13 år) (Vaksine mot livmorhalskreft) 10.klasse (15-16 Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) år) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998) Tuberkulose (BCG) (For barn i definerte risikogrupper) Hepatitt B (For barn i definerte risikogrupper) FOR 2009-10-02 nr 1229: Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram FOR 2009-10-02 nr 1229: Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjonsboka (Smittevern 14) Kap. 1.5 Barnevaksinasjonsprogrammet 4.2.2 Tuberkulosekontroll Den rutinemessige tuberkulosekontrollen av yrkesgrupper som lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell ble opphevet fra 01.01.03. etter ny forskrift. Asylsøkere, flyktninger og utlendinger som kommer til Norge fra områder der tuberkulose og andre infeksjonssykdommer er mer utbredt, og som skal være i landet i mer enn 3 måneder, skal undersøkes for å klargjøre tuberkulosestatus innen kort tid etter at de kommer til Norge. Samtidig må det vurderes å gi tilbud om undersøkelse for andre infeksjonssykdommer. Det er innført obligatorisk tuberkuloseundersøkelse av personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 måneder siste 3 år og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller andre stillinger knytte til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Det er innført obligatorisk undersøkelse av personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet. Helsestasjonen gjennomfører nødvendig undersøkelser og Mantoux, evt i samarbeid med kommunelege, og henviser personer over 15 år til lungerøntgen ved Sykehusene. Direkte observert behandling innføres som prinsipp for behandlingen av tuberkulose. Tuberkulosekoordinator koordinerer individuell oppfølging og behandling i samarbeid med spesialist og kommunelege. FOR 2009-02-13 nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll IS-1022 Veileder: Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger Side 9 av28

4.2.3 Reisevaksiner Helsestasjonen tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, som samarbeider med lege ved legesenter om reseptskriving der det er nødvendig. Smittevernlegen er godkjent gulfebervaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelsas råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i International Travel and Health ( WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelsa. Det er viktig med et godt samarbeid mellom helsestasjon, bedriftshelsetjenste og bedriftene i kommunen som driver mye reisevirksomhet, med tanke på vaksinering og helseopplysning. IK-12/2000 Godkjente gulfebervaksinatører Forebygging av malaria hos reisende (Smittevern 19) Vaksinasjonsboka (Smittevern 14) Kap.10 Reisevaksinasjon, rådgiving og malariaprofylakse Smittevernboka (Smittevern 18) - Kap. 11 Utenlandsreiser og smittevern Vaksinasjon ved utenlandsreiser, 2011 Folkehelseinstituttet, WHO International Travel and Health 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon Vi tilbyr årlig influensavaksinasjon til personer med (etter anbefaling fra FHI 2011-2012); alle personer over 65 år, beboere i omsorgsbolig og sykehjem, kroniske hjerte/lunge sykdommer, sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, diabetes mellitus (både type 1 og type 2),, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, alvorlig fedme (BMI >40kg/m 2 ), gravide i 2. og 3. trimester (1. trimester med annen tilleggsrisiko vurderes), svinerøktere, samt helsepersonell med pasientkontakt. Subsidiert vaksine til nevnte grupper kjøpes av helsestasjon og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine bruker og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme grupper, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Hepatittvaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. Smittevern 14 - Vaksinasjonsboka: Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin I-2/2011: Endrede retningslinljer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal vurderes ved legekontakt ved sårskade Se tabell i vaksinasjonsboka. Smittevern 14 Vaksinasjonsboka: Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin 4.3 Diagnostikk og behandling Allmennlegene har som daglige gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskyte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest Sykehuset Levanger, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. Side 10 av28

4.4 Meldesystem for infeksjonssykdommer Leger har meldeplikt til Kommunelege I. Annet helsepersoneller gitt varslingsplikt ved mistanke om eller oppdagelse av tilfeller med allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype (se pkt 6.3), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Kommunelege I i pasientens hjemstedskommune. FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) Smittevernboka: Kap.05 Varsling om smittsomme sykdommer og andre smittevernsituasjoner 4.5 Mattilsyn Fosen er en del av kontrollområdet til Mattilsynet på Fosen, med kontorer i Sørfjorden i Rissa. Ved pålegg om oppfølging benyttes ulike laboratorier tilgjengelig i nærområdet: LabNett (Stjørdal), Prebio (Namsos og Rissa) 4.6 Drikkevannskontroll Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av 5, 7, 14, 21, 33 og 36 i Lov (01.01.2004) om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), kap.3 miljørettet helsevern i Lov (01.01.2012) om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og 2-2 i Lov (01.07.2001) om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven) Det er krav om godkjenning av myndighet etter forskriften hvis vannverket forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon eller skole/barnehage. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll er viktig parameter. De har også opplysningsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. Kommunestyret har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Mattilsynet har fått det faglige ansvaret for å vurdere søknader og skal være delaktige i godkjenningsordningen, og har tilsynsansvar videre. Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Laboratoriet som utfører kontrollanalyser av drikkevann på oppdrag av vannverkseier, skal ta initiativ til varsel om koking m.m ved funn av markørbakterier, eller fare for mikrobiell forurensing av drikkevannsforsyningen. Helsetjenesten ved Miljørettet helsevern/folkehelse Fosen (overlege) har ansvar for å ha oversikt over det som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig, og kan gi pålegg etter kommunehelseloven. FOR-2001-12-04-1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Veileder 20.05.2006 Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen 4.7 Avfalls- og avløpskontroll 4.7.1 Husholdningsavfall Side 11 av28

Fosen har flere ulike løsninger mht håndtering av husholdningsavfall. Det er kildesortering for papir/plast/restavfall/resirkulerbare materialer osv. Det er også returpunkt for mulige gjenbruksartikler som håndteres noe ulikt i den enkelte kommune. 4.7.2 Farlig avfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes. Risikoavfallet tas hånd om av Innherred Renovasjon som har avtale med forbrenningsanlegg hvor avfallet sendes for destruksjon. 4.7.3 Kloakk FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 2005-10-11 nr 1196 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Avdeling for kultur, landbruk og tekninkk (KLT) har driftsansvar for kloakknett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven, men lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern 4.7.4 Slam Slam taes hånd om av Innherred renovasjon. Det er angitt grenseverdier for blant annet bakterieinnhold i slam, for å begrense mulighet for overføring av smittestoff. FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. 4.8 Skadedyrkontroll Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. KLT har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr lider. FOR 2000-12-21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.9 Kontroll med andre virksomheter 4.9.1 Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster/kommunelege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging. FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK-2619: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v Smittevernboka: Kap. 10 Barnehager og smittevern Side 12 av28

4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er ledelsen av institusjoner som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Helsepersonell som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder siste 3 år og som skal gjeninntre i sin stilling skal undersøkes for tuberkulose. Dette gjelder også for personer under opplæring eller hospitering. For forebygging av spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i helseinstitusjoner, skal det vurderes screening ved innleggelse av pasient i institusjon og ved tiltredelse eller gjeninntredelse av helsepersonell (ansatte, ekstravakter, studenter og hospitanter) i arbeid som kan medføre pasientkontakt. Det finnes det en rekke indikasjoner for hvilke personer som skal testes, jfr. Smittevern 16 MRSA-veilederen. Smittevern 16: MRSA-veilederen FOR-1996-07-05-700: Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier. IS-11/2009: Retningslinjer til 4, 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier FOR-2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten IK-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2 Smittevern 15 - Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta FOR-2009-02-13 nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Kommunelegen er ansvarlig for tilsyn med overnattingssteder med hensyn på hygienisk forhold. Tilsynet utføres ved oppstart av virksomheter og siden årlig, samt ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold. LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern 4.9.4 Bassengbad Det er basseng ved de fleste skolene. Skoleeier (kommune, fylkeskommune, private) har driftsansvar for anlegget som skal drives med internkontroll. En av de viktigste målsettingene er så sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. fører tilsyn. 13.06.96 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. I-16/96 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. 4.9.5 Frisørsalonger m.v Kommunelegen har ansvar for tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden regelmessig med tanke på hygienisk forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. 06.05.98 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper 5.1.1 Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, Side 13 av28

må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Melding om smittsom sykdom gis til smittevernlege. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, som loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) KOMMUNELEGEN (Smittevernlegen) 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlege kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege. 5.1.2 Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller Side 14 av28

rådgivende institusjoner som Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. 5.1.3 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen må samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og næringsmiddeltilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom: Helsepersonell - for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Kommunens leger, legevaktsentral, helsestasjon, Sykehuset Levanger, evt kommuneleger i nabokommuner. Den/de som er syke og nære pårørende - om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning - om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner ( skoler, barnehager, bedrifter) for å gi riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: Skiftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Lokalbefolkning via media - for å hindre smittespredning, - øke årvåkenhet ved tidlige sykdom - begrense bekymring. Aktuelle medier: Adresseavisa, FosnaFolket, Trønder-Avisa, Midt- Nytt, NRK Folkehelsa og fylkeslege Ansvarlig: Smittevernlege -Allmennlege / sykehuslege - Smittevernlege Smittevernlege sammen med helsesøster, evt bedriftshelsetjeneste Smittevernlege vurderer pressmelding for å sikre korrekt informasjon. Smittevernlege 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd, dette kan være ved meningokokk type C og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke antistoffer. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege, i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelsa. Behandlende lege og helsesøster må utføre vaksinasjon. Side 15 av28

5.1.5 Diagnostikk og behandling Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som er har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlege, men her må allmennleger og helsesøstre i kommunen delta. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som vi etter en risikovurdering oppfatter som moderat til svært sannsynlig i vår kommune. De oppfattes samtidig som alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig, eller fordi utbrudd kan bli omfattende 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage-tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk Derfor er det særdeles viktig med forebyggende tiltak, og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, Tiltak Ansvarlig Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er under kontroll Vannverkseier evt etter pålegg fra Kommunelege Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller Vannverkseier legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Vannverkseier/ Smittevernlege Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Smittevernlege / allmennleger Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å Allmennleger hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Kapittel 3. Miljørettet helsevern Smittevernboka (Smittevern 18) Kap.08 Vannhygiene 5.2.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage-tarm infeksjoner, men også hepatitt A. Her er fare for smitte økende med landsomfattende utbrudd i stoffmisbrukermiljø, der fare for matbåren smitte ut av miljøet er stor. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m.m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet identifisert, men hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Side 16 av28 Ansvarlig Allmennleger / sykehus Smittevernlege

Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd, (pr mai 1999 anbefalt vaksinasjon av alle som har kontakt med stoffmisbrukermiljø) Smittvernlege Smittvernlege Smittvernlege Generell informasjon fra smittevernlege, vaksinasjon ved allmennleger Utbruddshåndboka (Smittevern 17) 5.2.3 Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Smittevernlege i samarbeid med helsesøster må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med Sykehuset Levanger og statens helseundersøkelser. Metoder for dette er beskrevet i Tuberkuloseveilederen (Smittevern 20) fra Folkehelseinstituttet.. 5.2.4 Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art. Sjeldnere kan det være snakk om enkelttilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Vi har årlige influensaepidemier som kan være alvorlig for noen og derfor tilrådes vaksiner i noen grupper som beskrevet før. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi vil være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer. Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller. Ved ethvert mistenkt eller bekreftet tilfelle av systemisk meningokokksykdom skal tiltak i nærmiljøet vurderes, smitteoppsporing, informasjon og vurdere bærerskapsutryddelse og vaksinasjon. Dette er aktuelt i tillegg til indekspasient, hustandsmedlemmer, barnehage, skole og militærforlegning. Vaksinasjon rundt et tilfelle anbefales til personer rundt indekspasienten over 2 måneder ved serogruppe C og personer over 2 år ved serogruppe A, Y eller W. I tillegg bør alle som har fått bærerskapsutryddelse med antibiotika vaksineres.. Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, antibiotikabehandling av bærere og restriksjoner på aktiviteter. Dette må drøftes med Folkehelsa i hvert enkelt tilfelle. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved meningokokksykdom. Smittevernboka (Smittevern 18) - Meningokokksykdom 5.2.5 Infeksjon med blodsmitte Til denne grupper hører alvorlige sykdommer som Hepatitt B, Hepatitt C, HIV og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. Her vil ofte smitte være begrenset til mindre miljøer, men også helsepersonell er utsatt. En viktig smittekilde er bruk av ureine sprøyter. Side 17 av28

Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / sykehus Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon, vaksinasjoner gjøres av allmennleger Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 14 Injiserende stoffmisbrukere og smittevern Smittevernboka (Smittevern 18) Kap. 16 Stikkuhell på sprøyter posteksponeringsprofylakse 5.2.6 Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia er svært utbredt blant ungdom under 25 år. Det anbefales derfor at kvinner under 25 år skal screenes ved gynekologisk undersøkelse. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder (4). Andre aktuelle sykdommer er kjønnsvorter og kjønnsherpes. Mindre utbredt er trichomonas-infeksjon, flatlus, skabb, hivinfeksjon og hepatitt B. Gonoré og syfilis er sjelden i Norge, med alikevel økende. Sykdommene er viktige å tenke på for personer som er av utenlandsk opprinnelse og personer som har hatt seksuell omgang med utlendinger. Skolehelsetjensten og helsestasjon har ansvar for informasjon til ungdom om seksuelt overførbare sykdommer og hvordan de skal beskytte seg. Smittevernboka (Smittevern 18) - Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) Smittevernboka (Smittevern 18) Kap.15 Smitteoppsporing ved seksuelt overførbare infeksjoner 5.2.7 Infeksjon med kontaktsmitte Dette har vært et problem med f.eks. brennkoppepidemier. Nå og da opptrer utbrudd innen enkelthusholdninger, barnehager eller andre grupper med nær kontakt, men av og til også mer utbredt i samfunnet. God personlig hygiene med hudvask er viktig. Ved utbrudd i barnehager, skoler eller andre forsamlinger bør systematisk håndhygiene innskjerpes. Helsesøster og kommunelege skal komme med forslag om tiltak for smittebegrensning. Det er viktig at det blir gitt klare og entydige retningslinjer som er enkle å forholde seg til. Smittevernboka (Smittevern 18) - Brennkopper 5.2.8 Influensavirussykdom Det skilles mellom 3 ulike typer influensa. (1) Sesonginfluensa kommer mot slutten av hvert år og skyldes en liten endring i virusets egenskaper og mange vil derfor være delvis immune og sykdommen blir derfor sjeldent alvorlig. Enkelte grupper i samfunnet har økt risiko for komplikasjoner. (2) Influensa hos dyr forårsaker sykdom hos et dyreslag, men vil i blant smitte fra dyr til mennesker, eks svin (svineinfluensa) og fugl (fugleinfluensa), men vil oftest ikke gå videre. (3) Pandemisk influensa er forårsaket av en helt ny type influensavirus som Side 18 av28

ingen er immune mot og vil derfor spres raskt gjennom hele verden og kanskje forårsake alvorlig sykdom. Et eventuelt utbrudd av pandemisk influensa kan skape stor frykt i lokalbefolkningen. Det regnes i vår del av verden som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander og opptrer statistisk sett med noen tiårs mellomrom. Forebyggende tiltak går ut på vaksinasjon, unngå nærkontakt med syke personer, god håndhygiene. Personer med symptomer på smitte anbefales å holde seg hjemme, god hoste- og håndhygiene. Det vises ellers til Helse-og omsorgsdepartementets nasjonale beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert i 2006. Smittevernboka (Smittevern 18) - Influensa 5.2.9 Andre infeksjoner Andre infeksjoner må vurderes nå de dukker opp i forhold til smittefare og alvorlighet. Etter vurdering av faglige retningslinjer og kontakt med faginstanser, må tiltak som skissert over vurderes. Side 19 av28

6 Vedlegg 6.1 Samlet liste over sentrale forskrifter til smittevernloven ( pr 25.09.2011) 1956.07.27 nr 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer. 2007.12.21 nr 1573: (HOD) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) 2009.10.02 nr 1229: (HOD) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram 2010.02.12 nr 0158: (AD) Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 2010.04.29 nr 0611: (AD) Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) 2010.04.29 nr 0613: (AD) Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) 2010.04.29 nr 0634: (AD) Forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) 1995.01.01 nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. 2003.06.20 nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) 2003.06.20 nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) 2003.11.14 nr 1353: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM-registerforskriften). 2005.02.04 nr 0080: (HOD) Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften). 2005.06.17 nr 0611: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften). 2008.03.07 nr 0222: (HOD) Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev 2009.02.13 nr 0205: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll 1996.07.05 nr 0700: (HOD) Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier. 1998.12.22 nr 1432: (HOD) Forskrift om gjennomføring m.m. av undersøkelser for smittsom sykdom av biologisk materiale for ikke-diagnostiske formål. 2010.03.18 nr 0425: (HOD) Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet 2003.04.03 nr 0450: (HOD) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1996.09.12 nr 0903: (HOD) Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker. 1998.05.06 nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 2000.12.21 nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse. 2005.10.11 nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. 1998.04.03 nr 0327: (HOD) Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. 2005.06.17 nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Side 20 av28

2003.06.27 nr 0959: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 2007.06.28 nr 0814: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) 2007.12.19 nr 1761: (HOD) Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 2011.06.23 nr 0675: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege 2010.04.29 nr 0612: (AD) Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) 6.2 Allmennfarlig smittsom sykdom For sykdommer definert av Helse- og Omsorgsdepartementet som allmennfarlig smittsom sykdom, jfr Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, foreligger spesielle bestemmelser. Dette gjelder blant annet informasjonsplikt, unntak fra taushetsplikten, plikt til undersøkelse, plikt til smittevernoppsporing, samtlige tvangstiltak, rett til gratis smittevernhjelp behandling kontroll legemidler immunisering FOR 1995-01-01 nr 100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. 6.2.1 Meldingsplikt Her følger oversikt over meldingspliktige sykdommer og melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. Sykdommer i gruppe A: Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger: Med full pasientidentitet (navn, fødselsnummer, bostedsadresse) Melding sendes umiddelbart (samme dag) til MSIS,ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen der pasienten bor med full pasientidentitet. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding til kommunelegen der. For tuberkulose skal meldingen sendes på eget skjema og i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. Oversikt over sykdommer i Gruppe A: Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: Difteri Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (Stivkrampe) Tuberkulose. Denguefeber Vestnilfeber Side 21 av28