Smittevernplan 2012 2016.

Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet 05.03.2012 12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/4 Råd for funksjonshemmede 06.03.2012 12/8 Komitè for levekår 08.03.2012 12/32 Bystyret 29.03.2012 Smittevernplan 2012 2016. Sammendrag Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr. 7-2. Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er risiko og sårbarhets analyser (ROS-analyse) for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Fra 1. januar 2012 er den nye Folkehelseloven trått i kraft. Forebyggende og helsefremmende tiltak er etter denne loven et ansvar for alle sektorer og nivåer, ikke bare helsesektoren alene. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Vern mot smittsomme sykdommer er et viktig offentlig ansvarsområde på alle forvaltningsnivå slik det fremgår av den nye Folkehelseloven. Side 92

Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. Men revisjonsarbeidet bør samordnes med revisjon av kommuneplanene for øvrig slik at det til enhver tid er samsvar. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng, jf den nye loven om folkehelsearbeid. Det vises for øvrig til oversikt over aktuelt regelverk i planvedlegg. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner, jfr. svineinfluensa pandemien. Det vil være en stor kommunal oppgave å implementere den nye Folkehelseloven, også i forhold til smittevern. Dette vil også kunne ha effekt på smittesituasjonen i befolkningen. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Forslag til innstilling Vedlaget forslag til Smittevernplan for perioden 2012 2016 vedtas. Side 93

Eldrerådets behandling i møte den 05.03.2012: Felles forslag fra eldrerådet Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 2016 vedtas. Eldrerådet ber om at eldrehelsetjenesten styrkes med tanke på eldrebølgen. Votering Enstemmig tiltrådt Eldrerådets uttalelse Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 2016 vedtas. Eldrerådet ber om at eldrehelsetjenesten styrkes med tanke på eldrebølgen. Ruspolitisk råds behandling i møte den 06.03.2012: Vedtak Saken ble enstemmig tatt til orientering Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 06.03.2012: Enstemmig fellesforslag fra råd for funksjonshemmede Tas til orientering Forslag til innstilling Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 2016 vedtas. Komitè for levekårs behandling i møte den 08.03.2012: Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt Innstilling fra komite for levekår Forslag til Smittevernplan for perioden 2012 2016 vedtas. Side 94

Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandlere: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar Hagen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør. Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Smittevernplan inkl pandemiplan Utrykte vedlegg: Side 95

Smittevernplan inkl. pandemiplan 2012-2016 Side 96

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 20.02.2012 59551/2010 2010/15054 Helse- og sosialavdelingen Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...4 1.1 Forord...4 1.2 Målsetting...4 1.3 Regelverk...4 1.4 Definisjoner...5 1.5 Kommunale oppgaver...6 1.6 Økonomi...6 1.7 Revisjon av smittevernplanen...6 2 Lokale forhold...7 2.1 Demografiske data...7 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester...7 3 Personell og materiell...8 3.1 Smittevernlege...8 3.2 Allmennleger...8 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste...8 3.4 Helsetjenesten for flyktninger...9 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret...9 3.6 Vaksineklinikken...9 3.7 Bedriftshelsetjeneste...9 3.8 Den kommunale omsorgstjenesten...10 3.9 Materiell...10 3.10 Eksterne samarbeidspartnere...10 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift...12 4.1 Helseopplysning...12 4.2 Vaksinasjon...12 4.3 Diagnostikk og behandling...13 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer...13 4.5 Stikkuhell på sprøyter...13 4.6 Næringsmidler...14 4.7 Drikkevann...14 4.8 Avfall...15 4.9 Avløp...15 4.10 Skadedyr...16 4.11 Andre virksomheter...16 4.11.1 Skoler og barnehager...16 4.11.2 Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste...16 4.11.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler...16 4.11.4 Bassengbad...17 4.11.5 Friluftsbad...17 4.11.6 Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet...17 4.11.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol...17 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon...18 5.1 Generelle prinsipper...18 5.1.1 Ansvars- og arbeidsfordeling...18 Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 58 Side 97

5.1.2 Informasjon...19 5.1.3 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak...19 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd...19 5.2.1 Vannbåren infeksjon...19 5.2.2 Matbåren infeksjon...20 5.2.3 Meningitt...20 5.2.4 Tuberkulose...21 5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte...21 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte...22 5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom...22 5.2.8 Beredskap mot biologiske våpen...22 5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning...23 5.2.10 HIV/ AIDS-infeksjon...23 5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip...23 6 Tuberkulosekontrollprogram...24 6.1 Risikogrupper og tiltak...24 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter...25 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa...26 7.1 Overordnet fagmyndighet...26 7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe...26 7.3 Kommunikasjon med befolkningen...27 7.4 Medisinskfaglig forankring...27 7.5 Vurdering av risiko...27 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp...27 7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp...28 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering...28 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling...29 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer...29 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer...29 8.3 Tuberkulose...31 9 Vedlegg...32 9.1 Forskrifter...32 9.2 Huskeliste for smittevernlegen...33 9.3 Varslingsliste...34 9.4 Telefonliste...35 9.5 Leger...36 9.6 Apotek...38 9.7 Kommunens krise- og katastrofeledelse...38 9.8 Helsestasjoner/familiesenter...39 9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen...40 9.10 Skoler...43 9.11 Barnehager...44 9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen...46 9.13 Henvisningsskjema tuberkulose...47 9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse...48 9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen...50 9.16 Fordelingsliste...57 9.17 Henvisninger/Litteraturliste...58 Smittevernplan inkl pandemiplan 3 av 58 Side 98

1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr. 7-2. Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er ROS-analyse for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Helsepersonell i smittevernarbeidet må selv ajourføre eget bibliotek når endringer finner sted. Se også Smittevern 18 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er å: - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og Smittevernplan inkl pandemiplan 4 av 58 Side 99

- bidra til at ressursene utnyttes best mulig Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Se www.helsetilsynet.no. Oversikt over relevante forskrifter finnes i vedlegg 9.1. 1.4 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer(smittevernloven). Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommuneoverlege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr. smittevernlovens 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernplan inkl pandemiplan 5 av 58 Side 100

1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. FOR-2007-06-28-814 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR-2007-12-21-1573 Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) FOR-2003-06-27-959 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang per år, senest 01.10. Følgende instanser er hørt før revidert plan legges fram for politisk behandling, og evt. merknader er innarbeidet i planen: - Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og sosialavdelingen, Avdeling for oppvekst og kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Smittevernplan inkl pandemiplan 6 av 58 Side 101

2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Per 01.01.2011 er innbyggertallet i Bodø kommune: 47 847. Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: Sentrum 10 558 innbyggere Rønvik/Saltvern 10 311 innbyggere Alstad 6 367 innbyggere Hunstad 5 663 innbyggere Mørkved/Bertnes 5 682 innbyggere Nordsia 3 038 innbyggere Saltstraumen 1 014 innbyggere Tverlandet 3 761 innbyggere Skjerstad 942 innbyggere Kjerringøy 343 innbyggere Værran 168 innbyggere Kommunen har 10 sykehjem, se organisasjonskart HS 15 bokollektiv/ bofelleskap/ døgnavlastning, se organisasjonskart HS 70 barnehager 25 grunnskoler 2 videregående skoler I tillegg er det følgende store virksomheter i Bodø: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, Politihøgskolen og Universitetet i Nordland. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Helse- og sosialavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og smittevernkontor og legevakt. Øvrige omsorgstjeneste med blant annet sykehjem og hjemmetjenester, se organisasjonskart. Se organisasjonskart for avdelingen i vedlegg 9.12. Oppvekst- og kulturavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager Smittevernplan inkl pandemiplan 7 av 58 Side 102

3 Personell og materiell 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smitte-vernloven, i planen kalt smittevernlege. En av de andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), 7-2. 3.2 Allmennleger Fastleger Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer, som beskrevet i kap 8.2. Fortegnelse over fastleger finnes i vedlegg 9.5. Pr. 01.01.2012 har Bodø kommune 40 fastleger på 14 legekontor/- sentre. Legevakt Bodø legevakt er åpen fra kl 15:30 til kl 08:00 alle hverdager og hele døgnet på i helger, hellig- og høytidsdager. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt. Legevakten betjenes av kommunens fastleger samt kommunalt ansatte sykepleiere. Det er innført en dagberedskapsordning mellom 08:00 og 15:30 på hverdager. Sykepleier som besvarer denne telefonen henviser til den av kommunens fastleger som til enhver tid har dagberedskap. Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne prosedyrer for smitteverntiltak. 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsestasjoner for barn I kommunen er det til sammen 10 helsestasjoner. Virksomheten er organisert under Oppvekst- og kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon blant barn, og har jordmor som står for svangerskapskontroll. Helsestasjon for ungdom Ved Sentrum helsestasjon er det helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud. Her blir det gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt gratis prevensjonsveiledning. Skolehelsetjenesten Alle grunnskoler og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster Smittevernplan inkl pandemiplan 8 av 58 Side 103

Fortegnelse over helsestasjonene finnes i vedlegg 9.8. Fortegnelse over skoler og barnehager finnes hhv. vedlegg 9.10 og 9.11 Helsestasjon for rusavhengige Prinsen helsestasjon er et lavterskel helsetiltak for rusavhengige, og er organisert under Helsekontoret. Helsestasjonen har åpent 3 ganger i uken og bemannes av psykiatriske sykepleiere. De gir hepatittvaksiner og smittevernveiledning, samt kartlegger smittestatus (blodprøver). Ved helsestasjonen er det også utdeling av rene sprøyter og kanyler, samt mottak av brukt brukerutstyr. Helsestasjonen bistår med urin-prøvetaking av personer som er i legemiddelassistert rehabilitering. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre er lokalisert til Sentrum helsestasjon. De driver forebyggende arbeid blant pensjonister og har åpent to dager i uka ved hver helsestasjon. Det er 2 årsverk helsesøster/psykiatrisk sykepleier knyttet til denne tjenesten. Helsestasjon for eldre gir tilbud om helsestasjonstjenester, hjemmebesøk og helse- og trivselskurs. Helsestasjonen deltar også i planlegging og gjennomføring av den årlige influensavaksinering av byens befolkning. 3.4 Helsetjenesten for flyktninger Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 2 dager i uka. De bemannes av helsesøster og lege, som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger, inkludert tuberkuloseundersøkelse på personer med flyktningstatus, som ikke har vært innom transittmottak i Norge. Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Sentrum helsestasjon, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her, se kap. 6. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 3.6 Vaksineklinikken Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 3.7 Bedriftshelsetjeneste Kommunens bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens ansatte, og er organisert under Sentraladministrasjonen. Smittevernplan inkl pandemiplan 9 av 58 Side 104

3.8 Den kommunale omsorgstjenesten Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom sykdom, som bla. pandemi (kap. 5.2.5 og kap. 7) vil personellet være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Oversikt over sykehjem og Organisering av hjemmetjenesten se vedlegg 9.9. Det gjennomføres årlige møter med smittevernlegen. FOR-2005-06-17-610 - Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3.9 Materiell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Ved behov for ekstra smittevernberedskap kan apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendige legemiddelleveranser. Liste over apotek finnes i vedlegg 9.6. Legekontorene har egne mindre lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. 3.10 Eksterne samarbeidspartnere Helseforetakene Nordlandssykehuset Bodø somatikk: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon som ledes av egen smittevernlege. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter tuberkuloseforskriftens 4-4. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Smittevernplan inkl pandemiplan 10 av 58 Side 105

Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens 3-1. Smittevernplan inkl pandemiplan 11 av 58 Side 106

4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten: Bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. 4.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter vaksinasjonshåndbokas kap 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet (kap 1.5). Målet i dette arbeidet er 100 % dekning, vår kommune har en dekning på 98-99 %. Influensavaksine Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i massevaksinasjon siden 2006. Bodø Kulturhus og Sentrum helsestasjon er blant de lokaliteter som brukes til dette. Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Bodø bedriftshelsetjeneste tilbyr vaksine til kommunens ansatte med pasientkontakt. Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Reisevaksine Vaksinasjonskontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster/ sykepleier, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Hepatitt B-vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Kommunens ansatte får slik vaksine ved Bodø bedriftshelse-tjeneste. Hepatitt B vaksine tilbys til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. Første dose settes samtidig med BCG-vaksine på fødeavdelingen, mens de øvrige doser settes på helsestasjonene. BCG-vaksinasjon Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll; se Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Tetanus (stivkrampe)/difteri Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Smittevernplan inkl pandemiplan 12 av 58 Side 107

Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt, poliomyelitt og difteri/stivkrampe etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Vaksinasjonsboka 4.3 Diagnostikk og behandling Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer Alt helsepersonell, og særlig leger, er gitt varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art (se kap 8.2), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Se telefonliste i vedlegg 9.4. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet finnes på www.msis.no. LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), 7-2. I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 4.5 Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er 10-30 % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Førstehjelp Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv.Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og smittevernkontoret for dette. Tlf. 75 55 54 40/50. Ta nullprøve mhp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. Smittevernplan inkl pandemiplan 13 av 58 Side 108

Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over.hiv: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf. 21 07 70 00. Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48. Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.6 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet i samarbeid med kommuneoverlegen for folkehelse. Det er tillagt kommunelegen for folkehelse/smittevernlegen et særskilt ansvar for å lede oppklaringsarbeidet innenfor befolkningen. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.7 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten uttaler seg til søknader og kan i spesiell tilfeller også føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Mattilsynet/Labora AS varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen for folkehelse om kokevarsel (gjelder kun ved mikrobiologisk forurensning) 2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. Smittevernplan inkl pandemiplan 14 av 58 Side 109

4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften. 2001-12-04 nr. 1372 Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 4.8 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning IRIS for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Bodø kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning IRIS på Vikan. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen og Mattilsynet har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse. 1983-10-01 Forurensningsloven 4.9 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV 1983-10-01 Forurensningsloven LOV 1982-11-19-66 Kommunehelsetjenesteloven Smittevernplan inkl pandemiplan 15 av 58 Side 110

4.10 Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på http://hmts.no/dyr/ FOR-2000-12-21-1406 Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.11 Andre virksomheter 4.11.1 Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene. 1995-01-12 nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) Se vedlegg 9.10 og 9.11 for oversikt over skoler og barnehager. 4.11.2 Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. Se vedlegg 9.9 for oversikt over sykehjem og hjemmetjeneste. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. 2003-25-04 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 1996-05-07 nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR-2005-06-17-610 Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 4.11.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. Smittevernplan inkl pandemiplan 16 av 58 Side 111

2003-25-04 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 2003-12-19-124 Matloven 4.11.4 Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves. 1996-13-06 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 4.11.5 Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. 4.11.6 Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. 1998-06-05 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 4.11.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.). 2003-25-04 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Smittevernplan inkl pandemiplan 17 av 58 Side 112

5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper 5.1.1 Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helse- og sosialavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Se også kommunens Helse- og sosial beredskapsplan. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp: Bystyret Smittevernloven Tiltak 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) Smittevernlegen Smittevernloven Tiltak 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernplan inkl pandemiplan 18 av 58 Side 113

5.1.2 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen og / eller krise- og katastrofeledelsen. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Se også kommunens Kriseog katastrofeplan. Informasjon til: Helsepersonell; leger, legevakten, helseleder, smittevernlege ved Nordlandssykehuset, legevaktsjef i Bodø kommune og komm.dir. HS. Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. bedriftshelsetjeneste Smittevernlege, komm.dir. HS. Rådmann, komm.dir. HS. Ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS./ Smittevernlege Smittevernlege 5.1.3 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevern-legen ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som Norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Smittevernplan inkl pandemiplan 19 av 58 Side 114

Tiltak Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er tilfredsstillende dersom det finnes reservevannkilde Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio/lokalavis/internett Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig Vannverkseier, evt. etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Allmennleger/smittevernlege/ ordfører/rådmann/komm.dir. HS. 5.2.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Dersom slike utbrudd blir meldt raskt til Mattilsynet vil det være mulig å rette på evt. hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter eller - utsalgssteder. Viser til Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen vedlegg 9.15. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Ansvarlig Allmennleger/sykehus/ Smittevernlege Mattilsynet/smittevernlege Smittevernlege/helsesøstre/ Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet Smittevernlegen Mattilsynet 5.2.3 Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da kan antibiotika til nær familie under 15 år og vaksinasjon i nærmiljø (ved meningokokk type C), være aktuelt. Ved flere enn ett tilfelle i samme område, kan det bli aktuelt at smittevernlegen, eventuelt i samarbeid med helsesøster, vurderer mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, samt restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten (se også pkt 5.1.2). Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Smittevernplan inkl pandemiplan 20 av 58 Side 115

Profylakse/vaksinasjon: Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotikaprofylakse/ vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon. Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom 5.2.4 Tuberkulose Se kap. 6.0: Tuberkulosekontrollprogram 5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøster og allmennleger må vi da bruke ressurser i helse- og omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Se kap. 7 i planen; beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Ansvarlig Smittevernlege/allmennleger/sykehus Smittevernlege/evt. sykehus./helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege/ ordfører/rådmann, komm.dir. HS. Smittevernplan inkl pandemiplan 21 av 58 Side 116

5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av hepatitt av alle typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, helsestasjon for ungdom, Prinsen helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege/ ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS. Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. HS/ helsesøstre/allmennleger. Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Den legen som kommer i kontakt med aktuelle personer skal vurdere tiltak i henhold til retningslinjer i MSIS. Det er inngått avtale med Nordlandssykehuset Bodø om at spesifikt immunglobulin (HBIG) til enhver tid oppbevares på sykehuset og kan tas i bruk etter rekvisisjon fra lege i kommunen. Vaksinasjonsboka Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke er mulig å ha noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing og behandling av chlamydia. Gonorrhoe og syfilis er nominativt meldbare sykdommer som fortsatt kan opptre som enkelttilfeller. 5.2.8 Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. De ovennevnte agens representerer alle gruppe A-sykdommer som skal meldes umiddelbart til smittevernlegen, Folkehelseinstituttet, politiet og Fylkesmannen. Dersom biologisk agens er spredt via mat eller dyr, skal Mattilsynet straks varsles. Smittevernplan inkl pandemiplan 22 av 58 Side 117

5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Tiltak Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll (hvis det finnes reservevannforsyning) Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Virksomhet for plan og utvikling etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet Vannverkseier Smittevernlegen Allmennleger/smittevernlegen Vannverkseier/Mattilsynet 5.2.10 HIV/ AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. Folkehelseinstituttet HIV-infeksjon/Aids 5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med eventuelt Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. Smittevernplan inkl pandemiplan 23 av 58 Side 118

6 Tuberkulosekontrollprogram Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht. tuberkuloseforskriften. 6.1 Risikogrupper og tiltak Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose, samt rusmisbrukere. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til Mantoux (alle) og henvisning til røntgen av lungene (personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide i helse- og sosialtjenesten eller med barn, innkalles til de samme undersøkelser av Bodø bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). Tuberkulintesting og BCG-vaksinering Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. Henvisning til lungepoliklinikk Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også helsesøster/sykepleier henvise. Personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved Nordlandssykehuset. Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Behandlingsmøte Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til stede Smittevernplan inkl pandemiplan 24 av 58 Side 119

sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOT-behandling (direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Behandling og oppfølging Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. Flytting til annen kommune Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Formål Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Vaksinasjon- og smittevernkontoret Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret og oppbevares innelåst der. FOR-2002-06-21-567 Forskrift om tuberkulosekontroll. Smittevernplan inkl pandemiplan 25 av 58 Side 120

7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helse- og sosial beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 7.1 Overordnet fagmyndighet Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Hjemmeside http://www.helsedirektoratet.no Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på www.fhi.no Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Fylkesmannen i Nordland: E-post: beredskap@bodo.kommune.no postmottak@fmno.no Telefon: Mobiltelefon: Faks: Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Folkehelseinstituttet: E-post: Telefon: 7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunen må kunne respondere raskt på viktige utfordringer, være fleksibel og disponere begrensede ressurser riktig. Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon pandemigruppe - med en følgende faste medlemmer: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helse-/sosial beredskap (nestleder av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) - helseleder - leder smittevern- og vaksinasjonskontoret - rådmannens representant på helse- og sosial beredskapsplan - leder kommunens informasjonstjeneste - personalsjef - representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og skolehelsetjeneste) Andre tiltrer gruppens møter ved behov. Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektøren for helse- og sosialavdelingen, rådmann og ordfører holdes løpende orientert. Smittevernlegen og/eller gruppen samlet møter eksterne samarbeidspartnere, spesielt Nordlandssykehuset HF, Avinor, Universitetet i Nordland og frivillige organisasjoner. Se for øvrig helse- og sosial beredskapsplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 26 av 58 Side 121

7.3 Kommunikasjon med befolkningen Informasjonkilder lokalt: - kommunens hjemmeside www.bodo.kommune.no Lenker til sentrale informasjonskilder - pandemitelefon (nr blir annonsert) - annonser - pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK, ev intervju/reportasjer 7.4 Medisinskfaglig forankring Smittevernlegen holder seg fortløpende oppdatert om helsefaglige spørsmål vedrørende pandemien og holder nødvendig kontakt med Folkehelsa, Nordlandssykehuset HF og andre eksterne ressurser. Viktige kunnskapskilder er Folkehelsa (www.fhi.no) og European Centre for Disease Prevention and Control (www.ecdc.europa.eu ). Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for at hver enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 7.5 Vurdering av risiko Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering - oppdaterte demografiske data om de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (sitat kommunehelseloven) - kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Under pandemien 2009 Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Ref: www.ecdc.europa.eu Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige samfunnsfunksjoner. 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensalegevakt opprette pandemitelefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon Smittevernplan inkl pandemiplan 27 av 58 Side 122

7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: - Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking - Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak - Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak - Opprette pandemitelefon - Vaksinasjonsplanlegging 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak. Smittevernplan inkl pandemiplan 28 av 58 Side 123

8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf. 21 07 70 00). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk pneumokokksykdom, systemisk Smittevernplan inkl pandemiplan 29 av 58 Side 124

gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSIS-rapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk og det situasjonen krever. Eget skjema for utbruddsvarsling bør benyttes (MSIS 30/2003). Smittevernplan inkl pandemiplan 30 av 58 Side 125

Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Se vedlegg 9.2: Huskeliste for smittevernlegen. 8.3 Tuberkulose Se kap 6: Tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan inkl pandemiplan 31 av 58 Side 126

9 Vedlegg 9.1 Forskrifter - 1995.01.01 nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. - 2009-02-13 nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll. - 2003.06.20 nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). - 1998.05.06 nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. - 2000.12.21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse. - 2005.10.11 nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. - 1998.04.03 nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. - 2005.06.17 nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. - 2007-06-28 nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) - 2011-06-23 nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege - 1983.11.23 nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. - 2008-04-03 nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp - 2000.04.14 nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene. - 2000.12.20 nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. - 2003.04.03 nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. - 2003.04.25 nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern. - 2005.03.18 nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. - 2005.06.17 nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. - 1995.12.01 nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - 1996.06.13 nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. - 1998.05.06 nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. - 2000.12.21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse. - 2001.12.04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). - 2005.10.11 nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. - 1988.10.10 nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen. - 2003.12.19 nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. - 2007-12-21 nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Smittevernplan inkl pandemiplan 32 av 58 Side 127

9.2 Huskeliste for smittevernlegen Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra FHI, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Vaksinasjon-og smittevernkontoret, helsesøstre, leger, mattilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info IInfo til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser/radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, Nabokommune, sykehus? Andre helsemyndigheter. (Folkehelseinstituttet, Fylkeslege?) ARKIV VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre/sykepleiere. Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV Smittevernplan inkl pandemiplan 33 av 58 Side 128

9.3 Varslingsliste Oppdatert 08.11.10 Instans / navn Telefon Telefaks Kommunaldirektør Helse- og sosialavd. Ingunn Lie Mosti 75 55 41 11 75 55 50 08 Leder for Helsekontoret Stian Wik Rasmussen 75 55 41 32 75 55 41 38 Kommuneoverlege/smittevernlege 75 55 41 30 75 55 41 38 Kai Brynjar Hagen 75 55 41 35 Bodø legevakt 75 55 70 00 75 55 70 08 Kommuneoverlege helseberedskap 75 50 45 00 75 50 45 02 Legevaktsjef Raymond Dokmo 75 52 05 00(ø.hj) Ledende helsesøster/koordinator 75 55 60 19 75 55 60 08 Inger Øvereng 974 71 923 Vaksinasjon- og smittevernkontoret 75 55 54 40/50 75 55 54 48 Karin Snøve Wiik Kommuneoverlege/folkehelsearbeid 75 55 49 30 75 55 41 18 Trond Mikkelsen, Misvær Kommuneoverlege geriatri og allmennlegetjeneste Stefan Kjelling 75 53 82 40 75 55 41 35 Miljøvernsjef Jan Wasmuth 75 55 50 14 75 55 50 08 Vann problemer etter kl 15 v/salten Brann. 75 55 74 00 Se også varslingsliste i kommunens Krise- og katastrofeplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 34 av 58 Side 129

9.4 Telefonliste Oppdatert Instans / navn Telefon Telefaks Ambulanse/AMK 113 Barnehagesjef, OK-avd., Heidi Larsen 75 55 50 16 Bodø bedriftshelsetjeneste, 75 55 40 90 75 55 40 98 Ragnhild Skålbones Bodø hovedflystasjon, sykestua 75 53 72 55 75 53 72 59 Kjetil Lunde, stasjonslege Bodø legevakt 75 55 70 00 75 55 70 08 Nasjonalt Folkehelseinstitutt 21 07 70 00 22 35 36 05 Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea 75 53 15 22 75 52 49 36 Ledende helsesøster, Inger Øvereng 75 55 60 19 75 55 60 08 Kommunaldirektør H/S-avd., 75 55 41 11 75 55 50 08 Ingunn Lie Mosti Kommuneoverlege, Trond A. Mikkelsen Miljørettet helsevern 75 55 49 30 75 55 49 31 Kommuneoverlege med ansvar for akutt- 75 50 45 00 75 50 45 02 Medisin og beredskap, Raymond Dokmo Sentrumslegene Helse og miljøtilsyn Salten IKS 40 00 77 77 75 56 63 01 Kommunaldirektør Teknisk avd. 755 55 52 11 Henrik Brækkan Kommunaldirektør OK-avd. Arne Øvsthus Undervisningssjef OK-avd. 75 55 60 11 75 55 60 40 Ulrik Bollerud Thomsen Kriseteamet Bodø kommune Stian Wik Rasmussen, leder 75 55 41 32 75 55 41 38 Mattilsynet Salten 75 56 68 10 75 56 68 11 Nordlandssykehuset Bodø: Avd.overlege mikrobiologisk avd.: Liisa Mortensen. Hygienesykepleier: Børre Johnsen Hygienesykepleier: Åse M. Bøckmann Mikrobiolog/sm.vernlege: Sandra Åsheim Smittevernlege: Johan Nøjd/Ulf Carlsson Smittevernlege: Torunn Nygård 75 53 40 00 75 57 83 80 75 57 83 94 75 57 83 96 75 57 83 81 (calling) 75 57 83 95 75 53 41 11 (administrasjonen) Smittevernlege/kommuneoverlege 75 55 41 35 75 55 41 38 Kai Brynjar Hagen, Helsekontoret Ring mobil først: 97 50 50 10 Statens helsetilsyn 21 52 99 00 21 52 99 99 Smittevernplan inkl pandemiplan 35 av 58 Side 130

9.5 Leger Legekontor Kontakt Leger Alstad legesenter Trålveien 56 8013 Bodø Tlf: 75 53 06 00 Fax: 75 53 06 65 Ø.hj: 75 53 06 66 Karin Breckan Egil Eliassen Laila Herstad Thor Steinsvik Torfinn Endresen Oppdatert 14.02.2012 Bodin legekontor Østensenveien 9 8009 Bodø Fredensborgklinikken Fredensborgvn. 118 Boks 994 8001 Bodø Havna legesenter Moloveien 20 8003 Bodø Innstranda legekontor Mørkvedsentret 17 8028 Bodø Misvær legekontor 8100 Misvær Mørkved legesenter Sambogården Mørkved 8028 Bodø NMS Tollbugt. 10 8006 Bodø Tlf: 75 50 70 40 Fax: 75 50 70 49 Ø.hj.: 75 50 70 41 Tlf: 75 54 99 49 Fax: 75 54 99 30 Ø.hj.: 75 54 99 36 Tlf: 75 55 40 00 Fax: 75 55 40 08 Ø.hj.: 75 55 40 01 Tlf:75 55 02 00 Fax:75 55 02 01 Ø.hj:75 51 60 11 Tlf: 75 55 49 30 Tlf: 75 53 82 40 Fax: 75 53 83 16 Ø.hj/vakt mobil: 478 14 243 Tlf: 75 51 55 00 Fax: 75 51 44 24 Ø.hj.: 75 51 55 36 Tlf: 75 50 65 50 Fax: 75 50 65 55 Ø.hj.: 75 50 65 59 Bjørn F. Arntsen Karin Nilsen Stian Holmvik Lisa Bøckmann Stein Pedersen Leif Erik Traasdahl Kai Brynjar Hagen Guro Føre Mari Kristin Johansen Gro Thomassen Turnuslege Salwan Al Ani Gro Merete Reppen Kristin Alise Jakobsen Jannicke Fosdahl Trond A. Mikkelsen Magne Edvardsen Marius Johnsen Carl Knutssøn Jonne Karlstad Michael Haugen Kine Holmvik Smittevernplan inkl pandemiplan 36 av 58 Side 131

Legekontor Kontakt Leger Dr. Odinakas Clinic Dronningensgt 42 Tlf: 75 52 26 90 Pb. 1196 Fax: 75 52 34 12 Odinaka 8001 Bodø Ø.hj.: 75 52 34 12 Ijeabounwu Tore Michaelsen Rønvik legesenter Fjellveien 1 8012 Bodø Saltstraumen legekontor Knaplund 8056 Saltstraumen Sentrumslegene Sjøgata 6 8006 Bodø Tore Tveraabak Aspmyra Stadion 8003 Bodø Tverlandet legesenter AS Pb. 143 8058 Tverlandet Tlf: 75 58 60 10 Fax: 75 58 60 25 Ø.hj.: 75 58 40 00 Tlf: 75 55 79 20 Fax: 75 55 79 28 Ø.hj.: 75 55 79 21 Tlf: 75 50 45 00 Fax: 75 50 45 02 Ø.hj.: 75 52 05 00 Tlf: 75 50 33 05 Fax: 75 50 33 01 Ø.hj.: 75 50 33 04 Tlf: 75 50 71 31 Fax: 75 50 71 39 Ø.hj.: 75 50 71 30 Nils A. Fikke Natalia Danielsen Randi Sjøvoll Turnuslege Betjenes av leger fra Tverlandet legesenter på onsdager kl 0800-1530 Bernt Inge Embrå Synne Berild Stefan Kjelling Raymond Dokmo Geir Haugen Gerd Teigland/ Cecilie Krane Strand Tore Tveraabak Per Allan Stenberg Antje Stockamp Håvard Solbakken VivaKlinikken Dronningensgt 28 Tlf: 75 52 82 02 Fax: 75 52 82 30 Ø.hj.: 75 52 82 03 Johnson Atepo Smittevernplan inkl pandemiplan 37 av 58 Side 132

9.6 Apotek Oppdatert 14.02.2012 Apotek Adresse Telefon Telefax Apotek 1 City Nord* Stormyra, 8008 Bodø 75 55 70 90 75 55 70 91 Apotek 1 Mørkved* Tiurveien 5, 8028 Bodø 75 53 01 88 75 51 64 67 Apotek 1 Tordenskjold* Storgt 32, 8006 Bodø 75 54 43 40 75 54 43 41 Boots apotek Sentrumsgården Sjøgata 6, 8006 Bodø 75 54 44 00 75 54 44 01 Sykehusapotek Nord HF, Bodø Nordlandssykehuset 75 53 44 18 75 53 40 64 Trekanten apotek Trekanten kjøpesenter 75 55 10 70 75 55 10 79 Vitusapotek Hunstadsenteret Hunstadsenteret 75 51 12 80 75 51 48 10 Vitusapotek Svanen, Bodø Glasshuset, Storgt. 12 75 53 50 20 75 53 50 21 * Apokjeden har innkjøpsavtale med Bodø kommune. 9.7 Kommunens krise- og katastrofeledelse Se oversikt i kommunens Krise- og katastrofeplan: Ordfører Varaordfører Rådmann Vara Kommunaldirektør HS avd Vara Kommunaldirektør Tekn. avd Vara Kommunaldirektør OK avd Eiendomssjef Informasjonsansvarlig Ole J. Hjartøy Tom Cato Karlsen Rolf Kåre Jensen Ingunn Lie Mosti Lillian Fritzon Henrik Brækkan Arne Øvsthus Thor Arne Tobiassen Jan Wasmuth/Geir Mortensen Smittevernplan inkl pandemiplan 38 av 58 Side 133

9.8 Helsestasjoner/familiesenter Oppdatert: 14.02.2012 Helsestasjoner Adresse Telefon Rønvik familiesenter Skillbakken 3, 8012 Bodø 75 55 73 40 469 12 429 (koordinator) Mørkved familiesenter Bjørndalsveien 14, 8028 Bodø 75 55 57 60 41 48 53 59 (koordinator) Tverlandet familiesenter (inkl. tidligere Saltstraumen helsestasjon) Tunet (Ica-bygget), 8050 Tverlandet 75 55 77 70 99 22 88 42 (koordinator) Sentrum helsestasjon Moloveien 20 8003 Bodø 75 55 54 41 75 55 54 48 (fax) Alsgård helsestasjon Notveien 17, 8013 Bodø 75 55 72 00 75 55 72 08 (fax) Misvær helsestasjon Furumoen helsesenter, 8100 Misvær 75 55 49 20 Helligvær, Givær og Landegode Kjerringøy helsestasjon Henvendelse Sentrum helsestasjon 75 55 54 41 Henvendelse Rønvik familiesenter (Bogodtveien 20, 8093 Kjerringøy) Prinsen helsestasjon (lavterskel helsetilbud til rusmiddelavhengige) Sjøgata 22, 8006 Bodø 75 55 42 60 / 42 66 Bodø mottak, Storgata 44, 8006 Bodø Tlf: 75 54 44 20 (123 beboere) Tverlandet mottak, 8050 Tverlandet Tlf: 75 58 45 01 Fax: 75 51 49 46 (187 beboere) Smittevernplan inkl pandemiplan 39 av 58 Side 134

9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen Sist oppdatert 26.09.2011 Felles postadr for alle virksomhetene: Navn virksomhet, Postboks 319, 8001 Bodø Telefon Bodø kommune: 75 55 50 00 Helse- og sosialavdelingen Telefon: 75 55 50 00 Besøksadr: Rådhuset, Kongensgate 23, 8006 Bodø Kommunaldirektør: Ingunn Lie Mosti Stabsleder: Nils-Are Johnsplass Leder hjemmetjenesten: Bente Jane Østhaug Kleven Leder sykehjem: Kirsten Willumsen Tildelingskontoret Telefon: 75 55 41 70 Besøksadr: Postgården, Havnegata 9, 8006 Bodø Leder: Lillian Fritzon Sykehjem Mørkved sykehjem Telefon: 75 55 46 00 Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Elsa Kommedahl Stadiontunet sykehjem Telefon: 75 55 58 50 Besøksadr: Gamle Riksvei 20, 8008 Bodø Virksomhetsleder Gina W. Fiveltun Korttidsavdelingen Telefon: 75 55 43 90 Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 3.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Ingrid Moland Rehabiliteringsavdelingen Telefon: 75 55 43 60 Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 2.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Sverre Rasch Sentrum sykehjem Telefon: 75 55 45 00 Besøksadr: Rensåsgata 4, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ida Hansen Vollen sykehjem Telefon: 75 55 56 60 Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Marte Bugge Smittevernplan inkl pandemiplan 40 av 58 Side 135

Virksomheter som består av både sykehjemsdrift og hjemmetjeneste Vollsletta / Lillevollen / Vollveien Telefon: 75 55 56 30 Besøksadr: Vollveien 28b, 8011 Bodø Virksomhetsleder Randi Huus Hjemmetjenesten Hovdejordet/Øvre Rønvik Telefon: 75 55 76 60 Besøksadr: Vebjørn Tandbergsvei 7, 8076 Bodø Virksomhetsleder Ann-Kristin Pettersen Hjemmetjenesten Tverlandet Telefon: 75 55 71 20 Besøksadr: Møllnbakken 40-48, 8050 Tverlandet Virksomhetsleder Åse Nygård Hjemmetjenesten Skjerstad / Furumoen sykehjem Telefon: 75 55 49 00 Besøksadr: Furumoen helsesenter, 8100 Misvær Virksomhetsleder Unny N. Sivertsen Ren hjemmetjenestedrift Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Telefon: 75 55 56 82 Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Mary-Ann Alstad Hjemmetjenesten Sentrum Telefon: 75 55 47 00 Besøksadr: Gidsken Jakobsensvei 14, 8008 Bodø Virksomhetsleder Tove Rasch Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Telefon: 75 55 78 90 Besøksadr: Bo-Godt, 8093 Kjerringøy Virksomhetsleder Anne Nohr Hjemmetjenesten Mørkved / Alstad Telefon: 75 55 46 00 Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Randi Sandness Hjemmetjenesten Saltstraumen Telefon: 75 55 72 50 Besøksadr: Straumbo, 8056 Saltstraumen Virksomhetsleder Marit Valstad Miljøtjenesten Sentrum Telefon: 75 55 54 30 Besøksadr: Kongensgate 14, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ann Kristin Johnsen Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Telefon: 75 55 70 30 Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder: Lena Breivik Smittevernplan inkl pandemiplan 41 av 58 Side 136

Andre helse- og sosialtjenester Avlastning/dagtilbud Telefon: 75 55 45 65 Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Trude L. Ottesen ReHabiliteringssenteret Telefon: 75 55 43 00 Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 8008 Bodø Virksomhetsleder: Grete Willumsen Kjøkkenvirksomhet Telefon: 75 55 45 60 Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Laila Solaas Helsekontoret Telefon: 75 55 41 32 Besøksadr: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Stian Wik Rasmussen Boligkontoret Telefon: 75 55 42 20 Besøksadresse: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Hege Eivik Rasmussen Krisesenteret i Bodø Telefon: 75 52 04 20 Virksomhetsleder: Wanja Sæther NAV Bodø Telefon: 55 55 33 33 Virksomhetsleder: Ivar Karlsen Smittevernplan inkl pandemiplan 42 av 58 Side 137

9.10 Skoler Barne- og ungdomsskoler Elevtall skoleåret 2011/2012pr. 14.02.2012 SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Aspåsen skole 306 Bankgata skole 307 Østbyen 309 Rønvik/Saltvern Rønvik skole 404 Saltvern skole 707 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Alberthaugen skole 13 Alstad barneskole 337 Alstad ungdomsskole 350 Grønnåsen 358 Bodøsjøen 305 Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad barneskole 305 Hunstad ungdomsskole 401 Mørkvedmarka skole 418 Støver skole 156 Løpsmark/Nordsia Løpsmark skole 353 Skaug skole 71 Kjerringøy Kjerringøy skole 24 Væran/Landegode Skolen i Væran 16 Tverlandet/Saltstraumen Løding skole 242 Saltstraumen skole 148 Tverlandet skole 387 Skjerstad Misvær 54 Skjerstad 40 Private skoler Skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 SONE SKOLE ANTALL ELEVER St. Eystein 74 Videregående skoler Elevtall skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Bodø v.g. skole 1404 Mørkved Bodin v.g. skole 1033 Høgskoler Studenttall skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 SONE SKOLE ANTALL ELEVER Mørkved Universitetet i Nordland Ca. 6000 Politihøgskolen 288 (+144 ute i praksis) Smittevernplan inkl pandemiplan 43 av 58 Side 138

9.11 Barnehager Oppdaterte tall pr. 14.02.2012 SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Sentrum Asphaugen 93 Barnas Hus 35 Parkveien 39 Vestbyen 45 Breivika 82 Speiderhuset 34 Stadionparken 75 Labbetuss 26 Rensåsen 112 Rønvik/Saltvern Leif Aunes vei 35 Årnesveien 35 Bjerkenga miljøb.h. 45 Hestehoven 27 Jentoftsletta 85 Kirkhaugen 55 Lillevollen 71 Nerenga 26 Neståsen 32 Vollen 98 Vågønes 38 Knert'n 35 Rønvik menighetsbarnehage 28 Stordalen 44 Maskinisten 25 Lille Frøbel Bodinvn. 47 Holstveien fam.barnehage 4 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Bodøsjøen 46 Stokkvika 59 Jensvoll 28 Grønnåsen 32 Nissebo 55 Steinerbhg (Blomsterenga) 30 Paradiset 41 Skeidhaugen 22 Lille Frøbel Bodøsjøen 100 Lille Frøbel Notv. 94 Musikanten fam 8 Lille Parallellen 4 Bjerkhaug 17 Aurora 19 Bamsebo 19 Helligvær Helligvær 8 Smittevernplan inkl pandemiplan 44 av 58 Side 139

SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad Øst 54 Trollhula 13 Regnbuen 18 Messiosen 36 Studentongan 74 Mørkvedmarka 60 Mellommyra 75 Kjeldmyrlia 33 Trollmyra 39 Bjørneborgen 104 Innstranden sanitetsfor. Bhg 19 Mørkvedlia 27 Abrakadabra 19 Osphaugen 26 Bjørnehiet fam 8 Løpsmark/Nordsia Skivik 72 Skau 31 Kjerringøy Kjerringøy 18 Tverlandet/Saltstraumen Løding 35 Engmark 132 Maurtua 29 Tverlandet kirkes bhg 12 Saltstraumen 31 Diket fam 5 Bakkegård fam 3 Skjerstad Skjerstad bhg. 12 Misvær bhg. 25 Smittevernplan inkl pandemiplan 45 av 58 Side 140

9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen Oppdatert 26.09.2011 Kommunaldirektør Hjemmetjenester Helsekontoret Sykehjem Tildelingskontoret stab NAV Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad Hjemmetjenesten Saltstraumen Hjemmetjeneste Straumbo Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Legetjenesten, kommuneoverleger Vaksinasjons- og smittevernkontor Eldrehelsetjenesten Fengselshelsetjenesten Havna legesenter Rønvik legesenter Bodø legevakt Prinsen helsestasjon helsestasjon rusmisbrukere Vollen sykehjem Mørkved sykehjem Sentrum sykehjem Stadiontunet sykehjem Stab Avlastning / dagtilbud Boligkontoret Kjøkken Hjemmetjeneste Trollmyra bofellesskap Garnveien bofellesskap Mørkved dagsenter Hjemmetj. Skjerstad/ Furumoen sykehjem Hjemmetjeneste Furumoen sykehjem Lysthushaugen Skjerstad dagsenter Hjemmetjenesten Tverlandet Hjemmetjeneste Ramnflogveien 1-3 Ramnflogveien 5-7 Ramnflogveien 9-11 Hjemmetjenesten Sentrum Hjemmetjeneste (Bodøsjøen, Vestbyen, Østbyen) Bokollektiv Gamle Riksvei 18, 4.etg Stadiontunet dagsenter Sentrum dagsenter Miljøtjenesten Sentrum Korttidsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen Hjemmetj Hovdejordet/ Øvre Rønvik Vollsletta/Lillevollen/ Vollveien Vollsletta sykehjem Lillevollen 26 Vollveien 26 Symra dagsenter Tiurveien avlastning Stadion avlastning Krisesenteret i Salten Produksjonskjøkken Mørkved sykehjem Produksjonskjøkken Stadiontunet sykehjem Produksjonskjøkken Furumoen sykehjem Mottakskjøkken Sentrum sykehjem Kantina Rådhuset Kantina Herredshuset Vaktmestertjenester HSavd Hjemmetjeneste Løding sykehjem Sørgjerdet bokollektiv Tverlandet bo- og servicesenter Miljøtjeneste Bokollektiv bofellesskap Kongensgt 14 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus ReHabiliteringssenteret Hjemmetjeneste Villa Vekst Vebjørn Tandbergsvei 14 Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Bodø dagsenter Linjeenhet Stabsenhet Stabsfunksjon Strategisk ledergruppe Side 141

9.13 Henvisningsskjema tuberkulose Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste Gjelder for henvisning til spesialist etter tuberkuloseundersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, jf. tuberkulosekontrollforskriften. 3-1 nr. 1. Navn: Fødselsdato: (Personnr./Id-nr): Kjønn: Adresse: Telefon: Opprinnelsesland: Ankomst Norge (måned/år) Behov for tolk? Ja Nei Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, etc.) Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei Usikkert År for vaksinering.. Kommentarer. Planlagt varighet av oppholdet?. Resultat av tuberkulinprøve i mm: (settedato, metode (PPD2TU), batchnumer, dato og signatur avleser) Nå Tidligere resultat (angi dato) Røntgen thorax (skjermbilde) Utført? Ja Nei Hvis ja, dato. Sted:. Tidligere røntgen thorax, tidspunkt Hvor er bildet:. Symptomer på tuberkulose? Hvis ja, beskriv: (hvilke symptomer og varighet) Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Hvis ja, hvor, når og hvordan.. Funn ved røntgen thorax: Kjent tidspunkt for smitte (dvs nærkontakt med smitteførende syk de siste 2 år) Andre relevante sykdommer eller risiko (NB kjent HIV-.smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus, etc)? Henvisende lege/instans, telefonnummer: Side 142

9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse Til enhver tid oppdatert skjema finnes på folkehelseinstituttest hjemmesider under diverse maler for helsetjenesten. Henvisning til spesialisthelsetjenesten etter tuberkulose-undersøkelse i kommunen Etternavn: Fornavn: Fødselsnummer/ DUF/ D nr: Mann Kvinne Gateadresse: Poststed: Pårørende/ kontaktperson: Opprinnelsesland Behov for tolk Ja Nei Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei usikkert Tlf/ mobil Tlf/ mobil Ankomst Norge (måned/år): Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, familigjenforening, student, au pair): Planlagt varighet av oppholdet: Tuberkulinprøve i mm: dato/ batch: År Kommentarer Tidligere prøve dato: Resultat: Røntgen thorax Ja Nei Dato: Hvor: Funn: Tidligere røntgen thorax Dato: Hvor: Funn: IGRA test (QFT) Dato: Pos Neg Inkonklusiv Evt. titer: Symptomer på tuberkulose Hoste Vekttap Red. allmenntilstand Annet: Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Evt. hvor, når og hvilken behandling Kjent tidspunkt for smitte (nærkontakt med smitteførende syk de siste 2år, opphold i flyktningleir el): Smittevernplan inkl pandemiplan 48 av 58 Side 143

Fylles ut hvis henvisning skyldes funn ved smitteoppsporing: Opplysninger om indekskasus (grunnlag for smitteoppsporingen) Diagnose: Resistensforhold: Grad av smittsomhet: Tuberkulosebakterier påvist Dir. mikroskopi Dir. PCR el lign. Dyrking Periode indekskasus antas å ha vært smittsom: Relasjon til indekskasus Relasjon: Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Kommentarer: Andre relevante helseforhold eller risiko hos den henviste: (Kjent HIV-smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus,etc) Henvisende lege Navn Tittel Arbeidssted/ adresse (evt. stempel) Telefon/ mobil Annen kontaktperson i kommunehelsetjenesten Navn Arbeidssted Telefon/ mobil Smittevernplan inkl pandemiplan 49 av 58 Side 144

9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 50 av 58 Side 145

Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på www.utbrudd.no. Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på www.utbrudd.no. Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen 06040 benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. Smittevernplan inkl pandemiplan 51 av 58 Side 146

4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på www.utbrudd.no. Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon 22 04 23 48. Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon 22 04 23 48. 7. Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle Smittevernplan inkl pandemiplan 52 av 58 Side 147

tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e- post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter Smittevernplan inkl pandemiplan 53 av 58 Side 148

om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. Smittevernplan inkl pandemiplan 54 av 58 Side 149

12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 55 av 58 Side 150

Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post Kommunelegen * Kommunelegens stedfortreder Rådmannen i kommunen Mattilsynet distriktskontor * Mattilsynets regionkontor Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Notveien 17, 8013 Bodø Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Strandgt 1, 8400 Sortland Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf 75 56 68 10 Faks 75 56 68 11 Internpost.Salten@mattilsynet.no Tlf 76 19 25 00 Faks 76 19 25 02 Internpost.Nordland@mattilsynet.no I arbeidstiden: 22 04 26 43 Smittevernvakta: 22 04 23 48 utbrudd@fhi.no 22 04 24 24 SMAN-Reflab@fhi.no Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf 75 53 15 22 Faks 75 52 49 36 postmottak@fmno.no Medisinsk mikrobiologisk laboratorium Nordlandssykehuset, Mikrobiologisk lab, pb 3509, 8092 Bodø Tlf 75 53 42 92 Faks 75 53 40 75 Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 Bodø Tlf 75 56 63 00 Faks 75 56 63 01 Lokal forurensningsmyndighet Kommunens tekniske etat Andre relevante kommunale etater Legevakta Legekontorene i kommunen Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 Dyrlegene Bodø, Per Helgesens vei 94 75 56 52 60 75 56 18 00 Kommuneleger i nabokommuner Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) Seksjon for mattrygghet Hygienelaboratoriet Pb 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf 22 96 48 40 hyglab@veths.no Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 * Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5). Smittevernplan inkl pandemiplan 56 av 58 Side 151

9.16 Fordelingsliste Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen nå og ved oppdateringer: Apotekene Barnehagekontoret Bodø bedriftshelsetjeneste v/ragnhild Skålbones Beredskapsansvarlig til fordeling i h.h.t. Krise- og katastrofeplan for Bodø kommune Bodø legevakt Bodø hovedflystasjon v/stasjonslege Lunde Helse Nord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Helsekontoret Kommunaldirektøren, Helse- og sosialavdelingen Kommuneoverlegene Ledende helsesøster Legekontor i kommunen (alle) Mattilsynet i Salten Nordlandssykehuset psykiatri Nordlandssykehuset ved seksjon for smittevern Politimesteren i Bodø Undervisningskontoret Skolekontoret Smittevernlegen Stedfortredende smittevernlege Teknisk avdeling v/ byingeniøren Vaksinasjon- og smittevernkontoret, Sentrum helsestasjon Vannverkseiere Smittevernplan inkl pandemiplan 57 av 58 Side 152

9.17 Henvisninger/Litteraturliste Benenson AS, red. Control of communicable disease manual, Washington: American Public Health Assosiation, 1995 Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no Granum PE, red. Smittsomme sykdommer fra mat. Oslo : Høyskoleforlaget, 1996 Kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven med forskrifter er å finne på: http://www.helsetilsynet.no. Matloven Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Høringsutkast SHD 30.06.99 http://www.odin.dep.no/shd/pupl/hoering/pandemi/ Smittevern 2 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom, Folkehelseinstituttet Smittevern 5 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2001, Folkehelsa Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Smittevernloven - en veileder, Helsetilsynet, IK-8/95 Statens Helsetilsyn: http://www.helsetilsynet.no Veiledning om vaksinasjon 1998, Oslo. Statens institutt for folkehelse Aavitsland P, red. Metodebok, Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Smittevernplan inkl pandemiplan 58 av 58 Side 153