Hva ser vi etter - vernerunde, generelle forhold Utarbeidet av Hjelp24 BHT for UMB, juli 2006 (Kilder: div. forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet). Lokaler Arbeidslokaler skal være tilpasset den virksomheten som drives i lokalene. Det skal om mulig være dagslys og utsyn. Antall personer det finnes ingen begrensinger i arbeidsmiljølovgivningen med hensyn til hvor mange personer som kan være i et arbeidslokale, men den enkelte skal ha tilstrekkelig plass til å utføre arbeidet uten helsemessige belastninger. Normalt bør det være et gulvareal på minst 6 m 2 pr. arbeidstaker. Møteplasser det er kun krav om eget oppholdsrom dersom arbeidstakerne har behov for hvilepauser i arbeidstiden (utover spisepausen). Toaletter og garderobeforhold det bør være minst 1 toalett pr. 15 kvinner og 1 toalett pr. 20 menn dersom det finnes nok urinaler. Arbeidsplasser skal normal ha egne garderober for kvinne og menn. Dersom forholdene gjør det nødvendig (arbeid med giftige eller helsefarlige kjemikalier, arbeid som medfører smittefare, arbeid som avsetter lukt i tøy), bør det finnes garderober for privat tøy og arbeidstøy, samt dusj. Funksjonshemmede arbeidsgiver skal så langt det er mulig legge til rette for at arbeidstakere med funksjonshemming skal kunne beholde eller få arbeid i virksomheten. Vedlikehold det sies ikke noe om vedlikehold av arbeidslokaler i forskriftsverket. Det forutsettes imidlertid at arbeidsplassen skal være i en slik forfatning at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Støy skiller mellom helsefarlig og sjenerende støy. 1. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19950216-0170.html 2. Kommentar til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/artikkel/vis.html?tid=28647 3. Forskrift: Vern mot støy på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27972 1
Ergonomi / belysning (utdrag av forskrift og veiledning) Avlastning og pauser En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og variert bruk av muskler og ledd. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon. Plansje med forslag til enkle øvelser er tilgjengelig. Arbeidsstillinger den neste arbeidsstillingen er den beste. Stillesittende arbeid og/eller uhensiktsmessig arbeidsstilling kan være medvirkende årsaker til utvikling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Statisk arbeid - Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og er derfor svært belastende. Tunge løft - I stående stilling er et enkeltløft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. Enkeltløft på mer enn 25 kg anbefales ikke. Bord/stol/dataskjerm - Arbeid ved dataskjerm stiller krav til areal og utforming av arbeidsplassen. Arbeidsbordet skal ha matt overflate og det skal være tilstrekkelig stort og gjøre det mulig med en oppstilling av skjerm, tastatur, dokumenter og annet tilbehør som kan tilpasses bruker. Arbeidstakeren skal ha god plass til underarmene og mulighet for å benytte mus i forkant av tastaturet. Arbeidsstolen skal gi muligheter for varierte og komfortable sittestillinger. Den skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker. Stolens sete og rygg bør kunne reguleres uavhengig av hverandre. Det bør være enkelt å endre innstillingene mens man på sitter på stolen. Innstillingene bør kunne låses ved behov. En vinkling av skjermen på 15-20 bakover gir for mange en bedre arbeids-stilling. Det bør også være mulig å regulere høyden. Skjermen bør ikke plasseres for høyt, da dette forringer synsforholdene og øker belastningen på nakke og skuldre. Tradisjonelt anbefales 15-30 vinkel under øyets horisontallinje til et punkt midt på skjermen. 2
Foretrukket synsavstand varierer gjerne mellom 50 cm og 70 cm. I de fleste tilfeller vil ca. 60 cm passe. Flate skjermer (LCD og plasma) er å foretrekke framfor tradisjonelle bilderørskjermer (CRT). Disse skjermtypene avgir mindre varme, har lavere elektromagnetiske felt, flimrer ikke, gir ofte bedre lesekvalitet, tar mindre plass, er mindre sårbare for sjenerende refleks i skjermbildet og er enklere å plassere i forhold til individuelle behov. Store skjermer vil være en fordel for de fleste, men nødvendig for arbeidstakere med behov for forstørring. Bærbar PC gir dårligere ergonomiske arbeidsforhold både når det gjelder tastatur, skjerm og datamus. Bærbar PC som brukes kortvarig omfattes ikke av forskriften om dataarbeidsplassen. Belysning (allmennbelysning og plassbelysning) Det finnes ingen grenseverdier for belysningsstyrke, kun anbefalinger gitt av Lyskultur (finnes i Luxtabell). Belysningen på en arbeidsplass består av allmennbelysning (i rommet) og punktbelysning (på arbeidsplassen). Ulike typer arbeid vil stille ulike krav til belysningsstyrke; jo større krav til presisjon/nøyaktighet, desto kraftigere lys. Det er imidlertid ikke alltid slik at jo mer lys desto bedre (jfr. blending og reflekser). Vær også oppmerksom på at lysbehovet, for de aller fleste, vil øke med alderen. Blending/reflekser Arbeidsplassen generelt og dataskjermen spesielt må plasseres korrekt i forhold til lyskildene for at arbeidstakeren skal få best mulig synsforhold. Ved plassering av utstyret må det tas hensyn til om skjermarbeid er hovedoppgaven, eller om skjermen brukes mer sporadisk. Figurene under viser forslag til plassering av utstyr og belysning. 1. Forskrift Arbeid ved dataskjerm http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27993 2. Veiledning Arbeid ved dataskjerm http://www.arbeidstilsynet.no/c26983/artikkel/vis.html?tid=28901 3. Forskrift om tungt og ensformig arbeid http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27995 4. Veiledning til forskrift om tungt og ensformig arbeid http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/artikkel/vis.html?tid=28627 5. Faktaside: Ergonomi. Hvordan forebygge skade. Tunge løft. Arbeidsstillinger. http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28183 6. Tenk på kroppen øvelser for deg som sitter mye 7. Tenk på kroppen øvelser for deg som står og går mye 3
Inneklima Inneklimaet i et lokale er bestemt av en rekke ulike faktorer. Godt inneklima i et lokale er ofte beskrevet av at man ikke merker det eller at luften føles frisk når man kommer inn i et lokale og holdes frisk over tid. Ventilasjon/luftkvalitet luftmengden som tilføres et lokale må tilpasses den aktiviteten som drives og det antallet personer som oppholder seg i rommet. I eldre bygninger er det sjelden balanser ventilasjon (mekanisk avtrekk og tilførsel av luft), i slike tilfeller se etter ventiler og luftemuligheter. I bygninger der det finnes ventilasjonsanlegg er det viktig at det er rutiner for ettersyn og filterskifte. Filterne bør være minimum av klasse EU 7 eller F 85 (høyere tall = bedre filter). Karbondioksid er en indikator på luftkvaliteten; luften vil oppleves tung dersom det er over 700 800 ppm, anbefalt maksimalnivå er 1000 ppm. Høy lufttemperatur er vanligste årsak til klager på dårlig/tung luft det er altså sjelden det er for lite luft i et lokale. Temperatur i et arbeidslokale (kontor) anbefales det at lufttemperaturen ikke overskrider 22 C i fyringssesongen. Det finnes imidlertid ingen faste grenser for lufttemperatur, men temperaturer under 19 C og over 26 C bør unngås. Sommerstid må man imidlertid påregne høyere temperatur innendørs, dersom det ikke er kjøling på ventilasjonsanlegget. Ulike typer solavskjerming vil kunne avhjelpe problemet noe. Husk lufting på skyggesiden dersom det er mulig. Luftfuktighet luftfuktigheten innendørs (forutsatt at vannlekkasjer ikke forekommer) er bestemt av uteluftens fuktinnhold og temperaturen innendørs. Det finnes ingen grenser for luftfuktighet. Det er helt normalt at luftfuktigheten innendørs om vinteren er lav, ofte under 20 %. Normalt vil ikke dette føre til problemer, linsebrukere kan imidlertid bli noe plaget med tørre øyne. Det anbefales ikke å gå til anskaffelse av luftfukter. Høy luftfuktighet er opphav til betydelig større plager (fare for vekst av mugg/sopp) enn lav fuktighet. Luftfuktigheten innendørs vil øke når temperaturen reduseres; - 1 C gir + 3 % relativ fuktighet. Grønne planter vil også kunne bidra til økt luftfuktighet. Støv støv i kontormiljøer har ulikt opphav (papir, pollen, trafikk, tekstiler..). Godt renhold vil bidra til å holde dette på et minimum. Denne type støv måles normalt ikke, da det ikke finnes gode målemetoder eller normer. Sett fokus på støvsanering. Hvis det er mye støv i luften vil det ofte klages på tørr luft. Effekten av såkalt ultrafine partikler er omdiskutert. 1. Veiledning: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/c26983/artikkel/vis.html?tid=28883 2. Faktaark: Temperatur varme og kulde på jobben http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28340 4
Renhold/orden/avfall Renhold hyppig renhold (2 ganger eller mer pr. uke) vil redusere risikoen for inneklimarelaterte plager. Det er dokumentert at renhold uten bruk av vann (annet enn til flekkfjerning), gir det beste renholdet. Etterspør hovedvask/storrengjøring og renhold av høye flater. Orden orden på arbeidsplassen muliggjør godt renhold. Avfall fungerer og følges etablerte rutiner for avfallshåndtering? Legges det vekt på at avfall ikke oppstår? Laboratorieavfall: Kreftfremkallende stoffer særskilte beholdere instruks for behandling Smittefarlig avfall særskilte beholdere instruks for behandling 1. Artikkel: Syke av støvete kontorer: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1149695.ece 5
Brannvern/sikkerhet Brannøvelser - alle ansatte og ledere ha brannvernopplæring og gjennomføre regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen i bygget. Nyansatte og vikarer skal ha tilstrekkelig informasjon om hvordan de opptrer i en brannsituasjon før de settes i arbeid. Slukkeutstyr er det etablert rutiner for kontroll av slukkeutstyr og følges disse rutinene? Finnes tilfredsstillende skilting? Brannfarlige stoffer Arbeid med brannfarlige eller eksplosive stoffer og produkter bør skje på en slik måte at risikoen blir minst mulig. Det må bare oppbevares begrensede mengder av brannfarlige stoffer i laboratoriet. Gnistdannende apparatur må ikke anvendes eller finnes i nærheten av brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer. Gassflasker sikring / oppbevaring I laboratorier hvor det utføres rutinemessig arbeid hvor gasser i transportable gassflasker blir benyttet, bør det opprettes flaskesentraler utenfor bygningene eller på annen måte adskilt fra resten av bygningen. Brennbare og oksyderende gasser må ikke inngå i samme sentral. I flaskesentralen må bare finnes de flasker som er tilsluttet systemet, pluss maksimalt en flaske i reserve for hver gassart. Anlegget må videre være forsvarlig vedlikeholdt og skal kontrolleres for tetthet med passende intervaller. Slike sentraler skal være godkjent av brannmyndighetene og av bygningsmyndighetene. Transportable gassflasker skal normalt ikke finnes på et laboratorium. Ved arbeid som ikke er rutinemessig, kan det imidlertid være behov for å benytte transportable gassflasker i laboratoriet. Flasker som ikke er i bruk, skal oppbevares i det fri eller i særskilte rom som eventuelt er brannsikre. Når det gjelder flasker med spesielt farlig innhold, må det utvises spesiell aktsomhet. Flasker og flaskevogner må sikres mot velting. Inngangen til lokaler med gassflasker skal utstyres med skilt om at gassflasker skal fjernes ved brann. Førstehjelpsutstyr vær spesielt oppmerksom på holdbarhet på åpnede flasker med øyeskyllevann. (Det bør ikke oppbevares større mengder hodepinetabletter i slike skap enn det som fås kjøpt reseptfritt på apoteket.) Rømningsveier skilting / fremkommelighet. Det må ikke plasseres gassflasker med farlig innhold i trapper og ganger. Kortlesere OBS! at det ikke oppstår konflikt mellom fremkommelighet/rømningsvei og evt. krav til avstengthet. Opplæring - Laboratoriets leder bør sørge for at alle ansatte kjenner rutiner for brannslokking - herunder varsling - og at de kjenner til det utstyr som finnes. 1. Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20020626-0847.html 2. Førstehjelpsutstyr (brosjyre 176): http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download.php?tid=27705 3. Forskrift: Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27991 6
Elektriske anlegg Ettersyn og vedlikehold Etterspørre rutiner for ettersyn/vedlikehold og evt. rutiner for varsling av feil. Tilstrekkelig antall stikkontakter unngå bruk av skjøteledninger og dobbelkontakter Oppdaterte sikringsskap 1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap http://www.dbe.no/ 2. Infoside om Elektriske anlegg og utstyr: http://www.dbe.no/infogroup.asp?infogroupid=1001&rightmenu=h_elektriskeanlegg_hoved& Rank=3 7
Hva ser vi etter - vernerunde, laboratorier og verksteder Utarbeidet av Hjelp24 BHT for UMB, juli 2006. (Kilder: div. forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet). Lokaler, spesielle behov Regulerbare arbeidshøyder Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og er derfor svært belastende. Likeledes bør arbeid under knehøyde unngås pga uheldig belastning på knær og rygg. Gulvbelegg (sklisikkert, antistatisk) - Gulvbelegget bør være sklisikkert, motstandsdyktig overfor stoffer som forekommer i laboratoriet, og lett å rengjøre. Det bør ikke gi anledning til oppbygging av statisk elektrisitet. Avtrekksskap/punktavsug OBS! Riktig bruk av avtrekksskap for å oppnå ønsket effekt. Punktavsug må benyttes aktivt for å oppnå ønsket effekt nærhet til kilden vil være stikkord. Med jevne mellomrom bør ventilasjonen i avtrekksskapets arbeidsåpning kontrolleres. En lufthastighet på 0,5 m/sek. målt i den frie åpningen er vanligvis tilstrekkelig. Viften og eventuelt filter i avsuget må rengjøres med jevne mellomrom. Transport (dørstokker, heis) - Terskler bør unngås i den utstrekning brannforebyggende tiltak og ventilasjonsforhold gjør dette mulig. Lager/varemottak Man bør bare oppbevare mengde kjemikalier tilsvarende dagsbehovet på laboratoriet. Både på laboratoriet og på lageret er det viktig med orden i kjemikaliene. Det bør være rutiner for dette ved virksomheten, og settes av nok tid til opprydding og renhold når arbeidsaktiviteten avsluttes. I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold. Hyllene i lageret må være av et materiale som tåler kjemikaliene som lagres der, om de skulle lekke ut. Belysningen i lageret må være god, når en skal finne fram. Kjemikalier bør lagres tørt, kjølig, frostfritt og i godt ventilerte rom beskyttet mot direkte sollys, i tette beholdere og fortrinnsvis i originalemballasjen. Det er viktig å skille kjemikalier som kan reagere dersom de kommer i kontakt med hverandre, som f.eks. syrer og baser. Lagerrom bør ha god ventilasjon. Støydemping så langt det er mulig bør støyende og ikke-støyende aktivitet skilles. Hvis ikke det er mulig kan demping foregå ved/på kilden, eller ved avskjerming. Laboratoriet sikkerhet og arbeidsmiljø: http://www.arbeidstilsynet.no/c26988/artikkel/vis.html?tid=29447 8
Helsefarlige stoffer / biologiske faktorer Øye-/kroppsdusj Nøddusj bør finnes i umiddelbar nærhet av de arbeidsplasser hvor det kan være risiko for at de ansatte utsettes for forbrenninger eller oversprøyting av helsefarlige eller etsende stoffer. Det bør jevnlig kontrolleres at nøddusjene funksjonerer tilfredsstillende. Spesielt førstehjelpsutstyr brannsalver, nøytraliserende midler, kulltabletter, (midler til oppsamling av kjemikaliesøl) Sikkerhetsrutiner skal finnes for arbeid/arbeidsoppgaver som medfører særskilt risiko. Merking det er svært viktig at det ikke hensettes flasker og/eller beholdere som ikke er merket Datablader og stoffkartotek datablader for alle kjemikalier som benyttes skal være ordnet i stoffkartotek (hos dere elektronisk; Ecoonline). Alle som har behov for det skal få opplæring i bruk av stoffkartoteket og lignende. Det er et krav at det skal finnes papirkopi av HMS-databladene i virksomheten. Varme arbeider (sveising, lodding, skjæring..) (ny) det er krav om risikovurdering av ulike sider ved arbeidet, kartlegging, planlegging og iverksettelse av tiltak som kan begrense helsefaren ved arbeidet. Se spesielt etter bruk av punktavsug og verneutstyr. Vaksiner Hvilke vernetiltak som kreves mot smitte, varierer alt etter hvor farlig smittestoffet er. Veterinærer anbefales tetanus vaksine hvert 5. år. Behov for vaksinasjon ved yrkesreiser vær ute i god tid (folkehelsa, kommunehelsetjenesten eller BHT) Biologiske faktorer (ny) - med biologiske faktorer menes mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike. Se etter spesielle tiltak for å redusere mulig eksponering. Arbeidsrutiner, verneutstyr og lignende. Opplæring arbeidsgivers plikt 1. Forskrift og veiledning: Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer) http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28008 2. Forskrift og veiledning: Utarbeidelse og distribusjon av helse- miljø- og sikkerhetsdatablad http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28006 3. Forskrift: Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28009 9
Ioniserende stråling Med ioniserende stråling menes stråling fra radioaktiv stoff, røntgen eller partikkestråling. Arbeidstaker som blir gravid skal omplasseres til arbeide uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Generelle krav til isotoplaboratorier finnes i Stålevernforskriften 18. Rutiner finnes og følges rutiner knyttet til håndtering og lagring av aktuelle kilder. Verneutstyr og måleapparater hvis man arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal man bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Håndtering og lagring må foregå i henhold til etablerte rutiner. Nødvendig godkjenning virksomheten som bruker eller håndterer ioniserende strålekilder skal være godkjent av Statens strålevern. Opplæring finnes rutiner, følges disse? 1. Forskrift og kommentarer: Arbeid med ioniserende stråling http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27956 2. Forskrift: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/ho/xo-20031121-1362.html 10
Verneutstyr Arbeidsgiver plikter å stille vernutstyr til arbeidstakers disposisjon dersom det er nødvendig arbeidstaker plikter å benytte påbudt verneutstyr. Alt verneutstyr skal være CE-merket. Hjelm vær oppmerksom på at vernehjelmer er ferskvare. Hjelmens holdbarhet påvirkes av vedlikeholdet, bruken, materialet og oppbevaringen. Se etter dato. Sko vernesko med hælkappe er å foretrekke. Hælkappen bidrar til økt stabilitet, og reduserer risikoen for.. Briller det finnes vernebriller beregnet på vern mot partikler og mekanisk påvirkning, for kjemikalier og stråling, eller en kombinasjon av alle. Det er viktig at brillen er ripesikker og doggfri. Informasjon om briller fås ved henvendelse til leverandør. Hansker det finnes en rekke hanskematerialer. Hanskemateriale må velges ut fra hva de skal beskytte mot (oljer, løsemidler, syrer/baser, mekaniske påkjenninger). OBS! Fare for allergi ved bruk av latekshansker. Bruk av hansker kan gi falsk trygghet hvis feil materiale er valgt. Se HMS-datablad før valg av hansker. Hørselsvern det finnes øreplugger og øreklokker. I de fleste tilfeller vil øreplugger (-propper) kunne gi tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til rådighet dersom nedre tiltaksverdi for støy (80 db(a)) overskrides. Hørselsvern er påbud dersom øvre tiltaksverdi overskrides (85 db(a)), i tillegg skal det utarbeides planer for støyreduksjon. Ved vurdering av om støyen er over gjeldende grenseverdi skal dempningseffekten av påbudt hørselsvern tas med. Arbeidstøy i enkelte situasjoner kan det være behov for spesielt arbeidstøy. Ved fare for søl, anbefales en korttidsarbeidsdress som kan kastes etter bruk. Arbeidstøyet bør velges med tanke på det arbeidet som skal utføres, tøyet må ikke være til hinder for arbeidet. Åndedrettsvern (gass- eller støvfilter) vær oppmerksom på forskjellen mellom masker med gass- og partikkelfilter. Det finnes masker med kombinasjonsfilter. Hvor lenge de ulike maskene kan brukes før de må skiftes ut er avhengig av eksponeringsnivå og brukstid. Det finnes ingen tommelfingerregel for hvor hyppig masker bør skiftes, men leverandørens anbefalinger bør følges. Filterne i gassmasken vil mettes med tiden, dette kan merkes kun i tilfeller der det er luktede gass. Støvmasker blir tettere etter bruk, og ofte skiftes disse nå pustemotstanden føles for stor. Opplæring riktig bruk og tilpassning av verneutstyr er en forutsetning for at ønsket effekt skal oppnås. 1. Forskrift: Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27989 2. Kommentarer til forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/artikkel/vis.html?tid=28644 3. Hodevern: http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28202 4. Åndedrettsvern: http://www.arbeidstilsynet.no/c26988/artikkel/vis.html?tid=29451 11
Maskiner/utstyr Generell status/vedlikehold av maskiner alle maskiner og alt utstyr skal være slik at innrettet slik og benyttes på en slik måte at det ikke oppstår fare for liv eller helse. Sikring av maskiner nødstopp, deksler/vern mot bevegelige deler Bruk av verneutstyr spesielle arbeidsoperasjoner kan kreve bruk av ulike typer verneutstyr (for eksempel hansker, briller, hørselsvern). Er maskinen/utstyret skiltet Sikkerhetsrutiner er sikkerhetsrutiner tilgjengelige/slått opp ved aktuelle maskiner og utstyr. Stiger og stillaser sikring, fall, kurs i stillasbygging. Arbeidsbukk/-plattform må ikke være høyere enn 1,25 m og de skal ha trappetrinn som adkomst. Løfteutstyr (flyttet fra verneutstyr og lokaler) se spesielt etter rutiner for opplæring, kontroll/sertifisering av utstyret. Autoklaver (ny) autoklaver, bør om mulig, plasseres i egne rom med god ventilasjon. I lokaler hvor det pågår annet arbeid, bør autoklaver sikres på en slik måte at fare for personskader ved uhell unngås. Roterende / slående verktøy (ny) vær oppmerksom på at roterende og slående verktøy medfører eksponering for hånd-arm vibrasjon. Det er arbeidsgivers plikt å vurdere risikoen forbundet med bruk av denne type utstyr. Følgende tommelfingerregler gjelder: - Bruk av roterende verktøy (elektrisk eller luftdrevet) inntil 2 timer daglig utgjør akseptabel risiko - Bruk av slående verktøy (elektrisk eller luftdrevet) inntil ½ timer daglig utgjør akseptabel risiko Opplæring finnes opplæringsrutiner, følges disse? 1. Forskrift: Bruk av arbeidsutstyr http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28012 2. Forskrift: Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=27981 3. Forskrift om trykkpåkjent utstyr. http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/jd/jd-19990609-0721.html 4. Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28021 12