B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre: l 200 mm Figur B 18.1. Opplegg av bjelker. Sveis Bolt mellomlegg Bolt med påsveiset flattstål a) mellomlegg b) mellomlegg c) eller plast mellomlegg Torsjonslås Bolt faststøpt i søyle To lag plast eller spesialglidelager Kanalstål med påsveiset flattstål d) Glidelager e) Torsjonslås (mellomlegg: stål, plast) f) Torsjonslås (sveiseforbindelse)
202 B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER Ribbeplater Stål: t = 4 10 mm (enkelt) : t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 100 mm Andre: l 150 mm Innstøpt stålplate Shims, sveises til innstøpt stålplate a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet på opplegget b) Benyttes når torsjonsmomentet i bjelken må forhindres på opplegget som lask Innstøpte stålplater plate eller plastplate Min. 200 Min. 300 c) Tosidig opplegg d) Kraftoverførende forbindelse for skivekrefter i overkant Figur B 18.2. Opplegg av ribbeplater.
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 203 Plane plater : 40 4 mm kontinuerlig Cellegummi: 20 8 eller 20 10 mm kontinuerlig Brutto oppleggslengde (betongmål): l 150 (100) mm Sveis Armering/ bolter i utstøping Figur B 18.3. Opplegg av plane plater. mellomlegg mellomlegg a) Momentstivt Brutto oppleggslengde b) Fritt opplagt Armering/ bolter i utstøping mellomlegg Armering i utstøpning c) Kraftoverføring til strekkbånd mellomlegg Armering/bolter i utstøping d) Innfelt i vegg mellomlegg e) På innvendig vegg Vegger Vanlig brukt mellomlegg er stål, gummi og plast. Dimensjoner bestemmes av fugeåpninger og toleranser. et legges ofte i flere lag som høydejustering under montasje. Mørtelfuger er også et «mellomlegg», men med andre egenskaper, se punkt 18.8.
204 B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER a) Stabling b) Opplegg på konsoll c) Opplegg på grunnmur Søyler Vanligvis skjøtes søyler med bruk av bolting eller liming kombinert med mørtelfuger. Se punkt 18.8 og aktuelle eksempler i bind C. Figur B 18.4. Opplegg av vegger. Formålet med mellomlegg et sentrerer vertikallasten og utjevner trykkspenningene i kontaktflaten. Dimensjonerende eksentrisiteter behandles i bind C, del 2. et trekkes tilbake fra kantene slik at avskallinger hindres. et dimensjoneres slik at betongelementene ikke kommer i berøring med hverandre og kontaktskader hindres. et skal vanligvis redusere horisontalkraft på forbindelsen ved skjærdeformasjon eller glidning. Horisontale bevegelser beregnes ifølge del 1. H For liten kantavstand For liten klaring Figur B 18.5. Formålet med mellomlegg. Valg av mellomleggsmaterialer et bestemmes først og fremst ved dimensjonering for vertikale og horisontale laster samt rotasjon og bevegelse. Oppleggsflatenes størrelse og mellomleggets tykkelse blir også ofte valgt basert på elementdimensjoner, montasjejusteringer, arkitektoniske hensyn og kanskje aller viktigst eksisterende standarddetaljer. De parametere som bestemmes ved dimensjoneringen må selvfølgelig også være tilfredsstillet i slike tilfelle. Dersom det er ønskelig å redusere effekten av horisontalkrefter og rotasjon, velges ofte gummi. Dersom det er ønskelig å redusere effekten av horisontalkrefter og samtidig redusere muligheten for skjevstillinger fra torsjon, kan det velges to lag plast eller spesielle glidelager. Stål velges dersom kravet er minst mulig oppleggsflate. plater eller gummibånd kan få langtidssammentrykninger og bør ikke brukes som mellomlegg der lasten kommer fra flere etasjer. I slike knutepunkter anbefales vanligvis harde materialer som stål eller mørtel se figur B 18.6.
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 205 Vegg Dekke Vegg Dekke Søyle Bjelke Bjelke anbefales ikke a) Etasjekryss dekke vegg kan brukes (last fra ett dekke) anbefales ikke Søyle b) Etasjekryss bjelke søyle kan brukes (last fra ett dekke) stypen bestemmes også ut fra tilgjengelighet og pris. Stålarmert gummi og spesielle glidelager må bestilles på forhånd. r, trefiber, plast og uarmert gummi lagres normalt på fabrikkene og skjæres etter behov. Figur B 18.6. Valg av mellomlegg i etasjebygg. Den økonomiske betydningen av mellomleggenes kostnad varierer fra betydelig ved små vegger eller bjelker, til ubetydelig for store brubjelker. Følgende relative kostnader gjelder for 10 mm mellomlegg, ferdig kappet med hull for bolt: Oljeherdet trefiber: 0,5 : 1,5 Uarmert gummi: 1 2 Stålarmert gummi: 9 PEHD 1000: 1,5 Teflon glidelager: 23 Konklusjon Beregn laster, deformasjoner og toleranser, og velg de minste praktiske mellomlegg som tilfredsstiller disse. Beregn spaltestrekk og horisontalkreftene og dimensjoner armeringen for dette. 18.2 FRIKSJO Hvis konstruksjonens stivhet er så stor at glidning kan opptre, kan horisontalkraften ved glidning settes til: H= µ + S µ = friksjonskoeffisient = vertikallast S = kapasitet av forbindelsesmiddel, for eksempel sveis eller skrueforbindelse I tabell B 18.1 er det gitt en øvre og nedre verdi av friksjonskoeffisienten µ for forskjellige materialkombinasjoner. Husk at motstanden med hensyn til skjærdeformasjon kan være mindre, se avsnittet om gummiplater i punkt 18.5.3. Tabell B 18.1. Friksjonskoeffisienter. Materialer i kontakt Friksjonskoeffisient µ før glidning Øvre verdi edre verdi Syntetisk gummi / betong eller stål 0,4 0,2 Stål / stål 0,5 0,2 Stål / betong 0,6 0,2 Glatt, hard trefiber / betong 0,7 0,2 To lag papp / betong 0,8 0,25 Presset polyetylen / presset polyetylen 0,2 0,08 Dersom ikke nøyaktig og entydig verdi er dokumentert, skal det benyttes den av de to oppgitte verdier av µ som gir det ugunstigste resultat ved beregning av krefter og deformasjoner. Spesielt er dette