Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1
VET IKKE 2
Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon i 2009? - Hvorfor er det viktig med en bedre kodekvalitet i 2008 enn i 2003? - Resultatene blir kjent september/oktober 2009 3
4
Innsatsstyrt finansiering (ISF) Alle pasientopphold gis en inntekt Ressurskrevende pasienter gis en høyere inntekt enn mindre ressurskrevende pasienter Alle opphold skal plasseres i en av ca 600 DRGer (diagnoserelaterte grupper) Hver DRG har en Pris I hvilken DRG (og pris) oppholdet får avgjøres av valgte medisinske koder som fastsettes med bakgrunn i dokumenterte diagnoser i journalen 5
Hvorfor er koding viktig? Innsatsstyrt finansiering (ISF): Økonomisk vesentlig: ca 19 000 000 000 kroner i 2009 ISF er et helsepolitisk virkemiddel Kontroll- og konstitusjonskomiteen anser at tilliten til ISF som finansieringssystem er helt avhengig av at kodingen er korrekt. 6
Departementet mener at korrekt koding er av sentral betydning for anvendeligheten og legitimiteten av medisinsk koding til bruk i - forskning, - statistikk, - styringsinformasjon - finansiering både fra staten til de regionale helseforetakene og internt i helseforetakene 7
Hva var kodekvaliteten i 2003? Dokument nr.3:7 (2005-2006) Riksrevisjonens undersøkelse av kodekvaliteten ved helseforetakene - hva er kodekvaliteten? - hva er årsaker til lav kodekvalitet? - hva er konsekvensene av lav kodekvalitet? Tilgjengelig på www.riksrevisjonen.no 8
Hva ønsket vi å få svar på? Ikke belyse kodekvaliteten på problematiske pasientgrupper Ikke belyse omfang av kreativ koding Målet var å belyse kodekvaliteten 10
Hva ble undersøkt? Journalrevisjon av 1 500 tilfeldig utvalgte pasientopphold (2003-opphold) 100 journaler i hver av 15 sykehus Var det grunnlag i journalen for de kodene som var rapportert inn til NPR Reviderte ikke diagnosene, men kodene 11
12
13
Bidiagnoser Antall bidiagnoser per opphold Før revisjonen: 1,3 Etter revisjonen: 1,0 Antall bidiagnoser lagt til: 566 Antall bidiagnoser strøket 1 006 14
Hvor mange opphold fikk endret DRG som følge av journalrevisjonen? 27 prosent av oppholdene fikk ny DRG Av disse oppholdene: - Kun 20 % fikk endret refusjonsbeløp fra staten med mindre enn 10% - Over halvparten av oppholdene fikk endret refusjonsbeløp med mer enn 30 % 15
Summen av positive og negative endringer jevnes ikke ut Hvordan påvirker dette styringsinformasjonen og ressursfordelingen mellom helseforetak og mellom klinikker/avdelinger/seksjoner i helseforetakene? 16
Helseforetakene viderefører ISF refusjonen nedover i avdelingene 18 av 22 helseforetak viderefører ISF - refusjonen i 2008 - til klinikknivå : 4 helseforetak - til avdelingsnivå: 9 helseforetak - til seksjonsnivå: 5 helseforetak 17
Konsekvens Ressurstilgangen til samtlige helseforetak og mange klinikker, avdelinger og seksjoner påvirkes av kodekvaliteten. En svak kodekvalitet fører til en utilsiktet fordeling av ressurser mellom helseforetak og mellom klinikker/avdelinger/seksjoner 18
Ved budsjettavvik forventer ledelsen forslag til konkrete tiltak? 44,8 45,0 7,5 1,0 1,7 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 19
Antall produserte DRG-poeng følges aktivt opp i den økonomiske oppfølgingen Tilnærmet alle ledere med budsjettansvar må rapportere på antall produserte DRG-poeng 90 prosent er enig i at overordet ledelse forventer tiltak ved negativt budsjettavvik Økt fokus på budsjettdisiplin Stilles det spørsmål om kodekvaliteten kan være en viktig årsak til svikt i antall produserte DRG-poeng? - Risiko for at det iverksettes tiltak på feil premisser - Tiltak som må iverksettes på kort sikt har ofte utilsiktede negative effekter 20
Hovedpoeng En god kodekvalitet vil sikre en bedre pasientstatistikk. Dersom det utvikles systemer og rutiner som sikrer en god kodekvalitet, kan helseforetakene oppnå en mer forsvarlig økonomistyring, inkludert bedre kostnadskontroll og mer effektiv ressursutnyttelse. 21
Hvem har ansvaret for kodekvaliteten? Foretaksledelsen og styret har et overordnede ansvar for - å etterleve regelverket for nasjonal koding. - å sikre at rapporteringen av koder til Norsk Pasientregister er pålitelig - å etablere interne kontrollsystemer som sikrer betryggende kontroll med foretakets måloppnåelse, økonomi og ressursbruk. 22
Formålet med ISF 4 3 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Formålet er at aktivitetsmålet kan nås på en mest mulig effektiv måte Formålet er å øke behandlingsaktiviteten noe for å redusere pasientenes ventetid til behandling Formålet er å oppnå høyest mulig behandlingsaktivitet Vet ikke 23
Hvilke konsekvenser kan svak kodekvalitet få for styringen av driften? Etterlever ikke nasjonalt regelverk for koding. Svekker kvaliteten på pasientstatistikken til bruk i styring og forskning. Svekker kvaliteten på ledelsesinformasjon vedrørende økonomi og aktivitet. Risiko for at beslutninger tas på feil premisser Påvirker ressursfordelingen både mellom helseforetak og internt i helseforetakene på en utilsiktet måte. 24
Ny journalrevisjon i 2009 Formålet er å belyse om kodekvaliteten er blitt bedre 1 000 tilfeldig utvalgte journaler 100 journaler i hvert av 10 helseforetak 25