Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle hvordan? Hvordan har læreplanverket i Norge fokus på kreativitet slik at barn og unge blir i stand til å bruke sin kompetanse til å omsette ideer til nye løsninger, enten det er et produkt eller en tjeneste? Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i Kunnskapsløftet Ny læreplan for grunnskolen og videregående opplæring ble innført i Norge høsten 2006. Entreprenørskap omtales her som et virkemiddel til å fornye opplæringen. Pedagogiske hensyn tilsier at opplæringen i kreativitet, innovasjon og entreprenørskap bør innrettes ulikt avhengig av skoletrinn. Kunnskapsløftet legger vekt på variasjon i læringsformer og læringsarenaer, praktisk læring og stor valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet, noe som harmonerer med entreprenørielle tilnærminger i undervisning og opplæring. Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av tre deler, Generell del, Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag. I flere ledd av Generell del finner vi grunnlag for kvalifisering til entreprenørielle holdninger og kompetanse. I Prinsipper og rammer for opplæringen som også inkluderer Læringsplakaten, tydeliggjøres skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger. Alle prinsippene nevner områder som fremmes av entreprenørskapsarbeidet: sosial- og kulturell kompetanse motivasjon for læring og læringsstrategier elevmedvirkning tilpasset opplæring og likeverdige muligheter læreres og instruktørers kompetanse og rolle samarbeid med hjemmet samarbeid med lokalsamfunnet I sistnevnte prinsipp legges det vekt på samarbeidet med lokalt nærings- og samfunnsliv i opplæringen når det gjelder å gi elevene innsyn i ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring og kunnskap om arbeidslivet. Dette bidrar til arbeidet med entreprenørskap i skolen. Det vil gi innsyn i endringer som skjer i nærings- og samfunnslivet og synliggjøre nytten av aktiv deltakelse i entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Disse erfaringene vil også bidra til at elevene får et bedre grunnlag for bevisst valg av utdanning og yrke.læringsplakaten innehar 11 punkter som skal gi retning og grunnlag for skolenes undervisning, kvalitetsutvikling og vurdering. I 2006 ble det besluttet atgrunnleggende ferdigheterskylle integreres i alle fag med tanke på at de skal være redskap for læring og utvikling og være en del av kompetansen i fagene. Grunnleggende ferdigheter består av å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy
Kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er begreper som kommer til uttrykk i kompetansemålene i mange læreplaner. Ordet kreativitet er brukt i 154 ulike læreplaner, mens innovasjon og entreprenørskap er brukt i57 læreplaner. Entreprenørskap og bedriftsutvikling, er også egne programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram. I to av fellesfagene (fag som alle elever har) naturfag og samfunnsfag er hhv forskerspirenog utforskerenegne hovedområder. I tillegg er det etablert et eget valgfag for ungdomstrinnet (Produksjon av varer og tjenester) som skal medvirke til at elevene lærer å utvikle en kultur for entreprenørskap, skapertrang, kreativitet og innovasjon. Det er viktig å understreke at læreplanene på alle nivåer i grunnopplæringen gir den enkelte skoleeier, skoleledelse og lærer relativt stor frihet til selv å bestemme hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i opplæringen skal legges til rette og gjennomføres. 2. Er det utviklet egne nasjonale strategier for innovasjon og entreprenørskap i skolen? Hva er de politiske beslutningene som ligger til grunn for slik satsing? Meldinger til stortinget /handlingsplaner knyttet til kreativitet, innovasjon og entreprenørskap 1. Fra Ide til verdi -Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk 2003-2004 1 Hvilke forhold påvirker et lands innovasjonsevne? Hvorfor er det slik at noen bedrifter fremstår som mer innovative enn andre? Hva utløser innovasjon og hvilke forhold kan være til hinder for innovasjon? For å møte disse utfordringene igangsatte regjeringen et arbeid med utvikling av en helhetliginnovasjonspolitikk som skulle bidra til en mer koordinert og målrettet innsats på tvers av ulike politikk og forvaltningsområder, samtidig som samarbeidet mellom privat og offentlig sektor skulle styrkes på alle nivåer.innenfor områdene kunnskap og kompetanse ønsket regjeringen å utvikle utdanningsinstitusjoner fra grunnskolen til høyere utdanning som frambringer relevant kunnskap på høyt nivå, styrke kompetansen i realfagene og bedriftenes evne til å omsette kunnskaper til nyskapende praksis fremme kunnskapsflyt mellom næringsliv og kunnskaps og kompetansemiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Planen ble undertegnet av daværende Kommunal og regionalminister, Utdannings og forskningsminister, Landbruksminister, Olje og energiminister og Nærings- og handelsminister. 2. Se muligheter og gjør noe med dem! - Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004 2008 2 Strategi for entreprenørskap i utdanningen ble lansert i 2004 og revidert i 2006 i forbindelse med implementering av Kunnskapsløftet og er en strategi for å styrke individets evne til å se og utnytte mulighetene i økonomiske, sosiale og kulturelle sammenheng for å legge grunnlaget for framtidig entreprenørskap, innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet. Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å 1 Fra Ide til verdi, Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk 2003-2004 2 Se muligheter og gjør noe med dem! - Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004 2008
planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører i lokalmiljøet. I strategiplanen er det foretatt en gjennomgang av hvordan Entreprenørskap er integrert som del av opplæringen på alle nivåer i læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 i Norge.I den reviderte strategiplanen i 2006 beskrives sidestilte kriterier for elevenes læringsmiljø, hvilke av disse som vektlegges sterkest i de ulike undervisningsoppleggene vil variere. Aktiv bruk av disse kriteriene bidrar til kvalitetssikring av programmer med fokus på entreprenørskap og oppfyllelse av læreplanverket. Gjeldende kriterier er: Stimulering og utvikling av kreativitet, elevmedvirkning og aktiv læring, tverrfaglig arbeidsform, samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv og verdiskaping. Strategien ble evaluert i 2008 3 og viser blant annet til en kraftig vekst i antall elever og studenter som har deltatt i ulike former for entreprenørskapsopplæring, spesielt i grunnopplæringen.evalueringen konkluderte allikevel med at det var nødvendig med mer innsats på flere områder for å fremme entreprenørskap i undervisning og læring på alle nivåer. Regjeringen så et behov for både å videreføre og styrke innsatsen på entreprenørskap i utdanningen gjennom en ny handlingsplan som særlig vektlegger høyere utdanning. 3. I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja 4 foreslår regjeringen tiltak som skal gjøre opplæringen mer virkelighetsnær og praksisrettet. Entreprenørskapsopplæring kan gi både impulser og muligheter for gode og virkelighetsnære arbeidsmåter i opplæringen. Sett i lys av frafallet i videregående opplæring, spesielt innen fag- og yrkesopplæringen, kan entreprenørskap være et nyttig virkemiddel for å stimulere til læring og økt motivasjon. I handlingsplanen er det derfor lagt mye vekt på å fremme entreprenørskap i fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen ønsker et bredere kunnskapsgrunnlag om entreprenørskap i utdanningen og det planlegges flere nye forskningsprosjekter som skal belyse ulike sider av temaet. I tillegg skal det vurderes hvordan entreprenørskapsperspektivet kan inkluderes i eksisterende forskningsprogrammer. Entreprenørskap i utdanningen er et felt som kjennetegnes ved et mangfold av aktører og interessenter. Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har over tid utviklet et godt samarbeid på feltet. Den interdepartementale referansegruppen er ansvarlig for oppfølgingen av planen og for samarbeid med ulike aktører. 4. Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014 Handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014 viderefører og styrker den satsingen på entreprenørskap i utdanningen. Formålet med handlingsplanen er å gjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi tydelig. Denne handlingsplanen er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og vektlegger høyere utdanning i tillegg til at eksisterende satsinger knyttet til Kunnskapsløftet videreføres og nye tiltak iverksettes. Planen uttrykker et ønske om at man i sterkere grad må utvikle et utdanningssystem som gir dagens elever og studenter kunnskaper og ferdigheter tilpasset framtidens utfordringer. Målet med denne planen er derfor å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. En ser derfor for seg at entreprenørskap i utdanningen kan organiseres som egne fag eller integreres som arbeidsform for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter. Entreprenørskap i utdanningen skal følge det overordnede prinsippet at det 3 KPB-rapport 4 2008: Evaluering av regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008 4 St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja
skal legges opp til en bred satsing som skal nå alle med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og behov. Selve gjennomføringen av opplæringen i entreprenørskap skjer i regi av den enkelte utdanningsinstitusjon. Handlingsplanen inneholder 14 tiltak som skal bidra til å styrke entreprenørskap i utdanningen. Handlingsplanen består av følgende tiltak: 1. Implementere kvalifikasjons-rammeverket for høyere utdanning 2. Opprette studieplasser for entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning 3. Utlyse midler til å utvikle utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon ved universiteter og høgskoler 4. Utlyse midler til å utvikle nye utdanningstilbud om immaterielle rettigheter 5. Utlyse midler til etterutdanning i entreprenørskap for lærere 6. Følge opp evalueringen av ingeniørutdanningene og revidere rammeplanene for ingeniørfag 7. Synliggjøre entreprenørskap i nærings-ph.d.-ordningen 8. Gjennomgå rapporterings-indikatorer for entreprenørskap og innovasjon fra universitet og høgskoler 9. Følge opp Kunnskapsløftet 10. Etablere nettsted for digitale læremidler i entreprenørskap i grunnopplæringen 11. Videreføre tilskudd til Ungt Entreprenørskap 12. Styrke forskning på og igangsette evalueringer av entreprenørskap i utdanningen 13. Arrangere konferanser og bidra til etablering av møteplasser om entreprenørskap i utdanningen 14. Forsterke satsingen på unge etablerere i Innovasjon Norge 3. Er det forskningsresultater knyttet til kreativitet og innovasjon i skolen? Er det forskningsresultater som bør framheves spesielt? I dette kapittelet velger vi å trekke fram to forskningsprosjekter som har evaluert ulike sider avhandlingsplanenfor Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014 5 :Østlandsforskning Følgeforskning av entreprenørskap i utdanningen delprosjekt 4a (Rapport nr. 14-2012) 6 og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Midtveisevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen (Rapport nr. 35-2012) 7 Begge rapportene har påvist at vekt på entreprenørskap i opplæringen bidrar til en mer praksisrettet læresituasjon. Dette har igjen økt motivasjonen blant elevene i ungdomsskolen og den videregående skolen. Evalueringene av handlingsplanen viste at antallet elever og studenter som har deltatt i ulike former for entreprenørskapsopplæring, spesielt i grunnopplæringen, har økt kraftig. Evalueringene konkluderte allikevel med at det var nødvendig med mer innsats på flere områder for å fremme entreprenørskap i undervisning og læring på alle nivåer.nifu har evaluert alle de 14 tiltakenei handlingsplanen. Entreprenørskap i utdanningen 2009 2014 8 og vi har valgt å trekke fram tiltakene9 og 10 som særlig retter seg mot grunnopplæringen 1. 13. trinn. Tiltak 9 innebærer å følge opp Kunnskapsløftet for å utvikle kvaliteten og omfanget på opplæringen i entreprenørskap i grunnskolen og videregående opplæring. Tiltak 10 gjelder utvikling av læremidler i entreprenørskap og opprette et nettsted/ressursbank for å spre disse. Læremidlene skal være rettet mot bruk av entreprenørskap som 5 Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014 6 Østlandsforskning Følgeforskning av entreprenørskap i utdanningen delprosjekt 4a (Rapport nr 14-2012) 7 NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Midtveisevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen (Rapport nr 35-2012) 8 Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014
pedagogisk metode ved gjennomføring av opplæringen i stort sett alle fag, og her vil finnes gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap. I ressursbanken blir både arbeidsformer og metoder beskrevet og eksemplifisert for ulike fag og ulike trinn. I tillegg vil ressursbanken inneholde et kartleggingsverktøy som skolene kan bruke for å finne ut i hvilken grad skolene allerede benytter entreprenørielle metoder. Målgruppen for dette tiltaket er primært lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Videre er det et mål å knytte skole og samfunn tettere sammen. Målsettingen er å bidra til at læringen knyttes tettere til noe man kan anvende i sine liv, det skal gi økt tverrfaglighet og nye læringsarenaer, og bidra til at elevene utvikler evne til nyskapning og innovasjon. Ressursbanken har hovedfokus på undervisningsopplegg i entreprenørskap som bidrar til utdanning gjennom entreprenørskap. En sammenfatning fra rapporten knyttet til disse to punktene er at det har tatt noe tid å følge opp Kunnskapsløftets punkt 9 og 10 og at dette vil være gjennomført i 2013. Østlandsforskning konkluderer i sin følgeforskning med følgende: Personlige egenskaper og holdninger: Handlingsplanen for Entreprenørskap i utdanningen fremhever at elever gjennomentreprenørskapsopplæring kan videreutvikle personlige egenskaper og holdninger. Vårestudier måler elevenes selvoppfatning knyttet til kreativitet, initiativ, problemløsning,risikovilje, samt akademisk selvtillit og kunnskap om samarbeid. Både i ungdomsskole ogvideregående skole er det indikasjoner på at «andre entreprenørskapsprosjekter» virkerpositivt inn på noen personlige egenskaper og holdninger (kunnskap om samarbeid,kreativitet og problemløsning). Spesifikke entreprenørielle ferdigheter: HandlingsplanenEntreprenørskap i utdanningen 9 fremhever at elever gjennomentreprenørskapsopplæring kan lære kunnskaper og ferdigheter om forretningsutviklingog nyskapingsprosesser. Studier måler elevers og unge menneskersselvvurdering. Tidligere deltakere i ungdomsbedrifter og «andre entreprenørskapsprosjekter» ivideregående opplæring ønsker oftere å bli selvstendig næringsdrivende enn andre elever,de vurderer oftere at de har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å etablere enbedrift, og de har større sannsynlighet for å starte egen bedrift. Elever som tar fagetentreprenørskap og bedriftsutvikling er overrepresentert blant de som opplever det somgjennomførbart å bli selvstendig næringsdrivende. I ungdomsskolen har elever som deltari «andre entreprenørskapsprosjekter» oftere entreprenørielle ønsker og opplever det å bliselvstendig næringsdrivende som gjennomførbart. 9 Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014