Sak 7 innkomne forslag vurdering frå redaksjonskomiteen

Like dokumenter
Sak 7: Ny norsk energipolitikk

Landsmøteuttalelse: Ny norsk energipolitikk. Trondheim 1. september 2013

Ny norsk energipolitikk

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Verdiskaping, energi og klima

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Krafttak for riktig kraftbruk

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Vannkraft i et klimaperspektiv

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Vi bryr oss både om klima og natur.

Ny epoke for verdensledende norsk industri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

SAK 6. Uttalelser del 2

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

KRAFTMARKEDSANALYSE

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Norge er et vannkraftland!

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Fornybardirektivet et viktig redskap

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Innspillsmøte Nasjonal ramme for vindkraft på land. Bergen, 23.mai 2019

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Eierseminar Grønn Varme

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Miljø, forbruk og klima

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Energimeldingen og Enova. Tekna

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Ny epoke for verdensledende norsk industri

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

LOs prioriteringer på energi og klima

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Transkript:

Sak 7 innkomne forslag vurdering frå redaksjonskomiteen Redaksjonskomiteen har levert et nytt forslag til uttalelsen Ny norsk energipolitikk. Dette dokumentet er en oversikt over hvordan hvert enkelt endringsforslag har blitt behandlet. Forslag 7.22 Side 2-3 Linje 33 Forslagsstiller: Sidsel Selvik Flytte et avsnitt: Hele avsnittet «bakgrunn for uttalelsen» flyttes til begynnelsen av selve uttalelsen slik: Linje 33-51 -> inn foran linje 65 Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget er innarbeidet. Endring i linje 41 (omtale av virkemidler) Forslag 7.1 Side 3 Linje 65 Forslag fra: Naturvernforbundet i Steinkjer Legge til følgende avsnitt foran linje 65: I 1987 vedtok FNs generalforsamling rapporten Vår felles framtid. Den anbefaler at Norge og andre rike land halverer sitt energiforbruk fram mot 2030 for derved å gjøre det mulig for de fattige landa å doble sin energibruk. Det var strategien for BÆREKRAFTIG UTVIKLING. Allerede i 1993 ble denne utviklingsretning grunnlovsfestet i Norge. (Grunnlovens 110, b.) Paragrafen skal sikre at kommende generasjoner har livets rett. Men FN vedtaket er underkommunisert og ignorert. Begrepet Bærekraftig Utvikling har derved mistet sitt innhold. I de 25 årene siden -87 har Norge økt sitt energiforbruk til 143 % i stedet for å redusere det til 50 %! Både produksjon og bruk av både fossil og fornybar energi har økt. I tillegg er fornybar elektrisk kraft eksportert fra Norge med i gjennomsnitt 2 TWh årlig. Nylig ble Norges kraftprognose oppjustert av NVE med 4 TWh som følge av de økte vannmengder som klimaendringene medfører. Krafteksporten fra den nordiske kraftpoolen anslås til 50 TWh pr 2050. Norge har hele tiden siden FN vedtaket gått i feil retning. Vi har økt i stedet for å minke energiforbruket. Våre virkelige utfordringer heter energieffektivisering og energisparing samt utfasing av CO2 utslippene. Til det trengs ny livsstil (verdier), ny teknologi (energieffektivisering) og handlingsvilje styrt av energipolitiske mål gitt av FN. Japan har redusert sitt kraftforbruk med 15 % siden Fukushima-katastrofen i fjor og vist at det nytter. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises til fordel for innarbeiding av forslaget over. Forslag 7.15 Naturvernforbundets hovedkrav Side Linje 83-87 Forslagsstiller: Svein Lund, Slette 3. og 4. strekpunkt Redaksjonskomiteens innstilling: Omarbeidet i tråd med forslag under det enkelte punkt. Vedtak (evt med stemmetall):

Forslag 7.18 Side 3 Linje 83 Forslagsstiller: Ola Wergeland Krog fra Naturvernforbundet i Indre Østfold Slette Line 83-85. den signaliserer at vi ønsker utbygging. Redaksjonskomiteens innstilling: Omarbeidet i tråd med forslag under det enkelte punkt. Forslag 7.24 Side 3 + side 5 Linje 86-87 Line 180-183 Forslagsstiller: 65 Erik Solheim Slette Norge kan med kraftutvksling bidra til bedre kraftbalanse og reduksjon av utslipp og naturinngrep i Norge og andre land. Redaksjonskomiteens innstilling: Omarbeidet i tråd med forslag under det enkelte punkt. Forslag 7.6 Linje 86-87 Setningen foreslås tatt ut. Redaksjonskomiteens innstilling: Omarbeidet i tråd med forslag under det enkelte punkt. Dissens 1 i landsstyret Side 3 Linje 102 Forslagsstiller:, Et mindretal i landsstyret Slette og det må bli dyrere å bruke energi, bl.a. ved å 102 øke avgiften på elektrisitet og CO2. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises. Forslag 7.2 Side 3 Linje 99-104 Forslag fra: Naturvernforbundet i Steinkjer Linje 99-104 erstattes med Norges nye energipolitikk skal baseres på at Staten gir mer økonomisk støtte til energisparing og energieffektivisering samt at prinsippet Forurenser skal betale også må gjelde innen klima- og energisektoren. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Forslag 7.3 Side 4 Linje 109-112 Forslag fra: Naturvernforbundet i Steinkjer

Linje 109-112 erstattes med Arnstadutvalget har beskrevet at byggsektoren kan redusere energiforbruket med 10 TWh i løpet 2020. 8 av de 10 TWh må spares i eksisterende bygningsmasse. Dette krever mer målrettede tiltak enn dagens ENOVA ordning. Utvalget hevder at forbruket kan halveres innen 2040, og derved frigjøre ca 40 TWh. år. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Forslag 7.4 Side 4 Linje 115 Forslag fra: Naturvernforbundet i Steinkjer Legge til følgende avsnitt foran linje 115: EU har en fornybarandel på 10 % og Norge 62 %. EU har vedtatt at Norge skal opp på 67,5 %. Det er et paradoks at EU vedtar så sterke krav for annerledeslandet Norge. Målet kan oppnås uten at norske fjellområder nedbygges med vindturbiner eller at våre elver legges i rør (småkraftverk). Prosenttall styres av to enheter. Norge har nok fornybar energi og trenger kun å redusere det totale energiforbruket med 10 TWh. Da er 67,5 % oppnådd. Norsk Natur trenger vern for å sikre en Bærekraftig Utvikling. Naturvernforbundet mener derved at framtidig utfasing av fossilenergi må skje gjennom bruk av den utbygde fornybare energien samt ved energisparing og energieffektivisering. Redaksjonskomiteens innstilling: Siste setning er noe omarbeidet og tatt inn. Forslag 7.16 Under Fornybar energi Side x Linje 128-131 Forslagsstiller: Svein Lund Stryk pkt. 1 Redaksjonskomiteens innstilling: Punktet er omarbeidet av redaksjonskomiteen slik: «- Det trengs regionale vurderinger av den samlede belastningen ved alle forslag om utbygging av fornybar energi. Dette er krav som naturmangfoldloven stiller.» Forslag 7.26 Side 4 Linje 128 Forslagsstiller:, Nr 63 Erik Solheim fra Naturvernforbundet i xx før linje 128: Norge har overskudd av elektrisitet og forbruket øker ikke. Av hensyn til natur og landskap må ny utbygging av vannkraft og vindkraft begrunnes sterkt. Redaksjonskomiteens innstilling: Anses delvis innarbeidet Forslag 7.7 Linje 132-134. Tillegg: Utbygginger må (heller) ikke gå på bekostning av nasjonalt viktige friluftsområder (nærhet til byer/tettsteder, nasjonalparker, naturvernområder for øvrig, til viktige stier og løyper, og

områder som gjennom planarbeidet er godkjent for omfattende fritidsbebyggelse). Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget om verneområder er innarbeidet, det som gjelder hytteområder og «nasjonalt viktige friluftsområder» (uklart) er avvist. I stedet er store sammenhengende naturområder med lite inngrep innarbeidet. Forslag 7.8 Linje 132. Forslag til tillegg til eksisterende kulepunkt: "Offentlig eide- og kontrollerte selskaper, som Statnett og Statkraft, må instrueres til prioritere disse hensynene på lik linje med andre overordnede målsetninger." Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet. Forslag 7.9 Linje 154: Tillegg: Norges naturvernforbund ser ordningen med grønne sertifikater som en stor trussel mot norske naturverdier, og som derfor bør avskaffes. Naturvernforbundet vil i stedet arbeide for et redusert forbruk av energi totalt, og mot all naturødeleggende utbygging av ny kraft. Inntil ordningen avskaffes, må optimalisering og forbedring av eksisterende produksjonsanlegg og infrastruktur telle som ny fornybar energi. Videre må reduksjon av forbruket regnes som pluss i regnskapet. Det må også innføres en prioritering av tiltak basert på vekting mellom lønnsomhet og naturmessig avtrykk. Omfattende vindindustriområder og tallrike småkraftverk skader biologisk mangfold, fratar norsk natur verdifulle rekreasjonsområder og punkterer inngrepsfri natur. Vi bryter biomangfoldkonvensjonen gjennom feil oppfølging av klimakonvensjonen. De svære vindturbinene fratar lokalbefolkningen landskapet deres, påfører folk sorg, og belaster dem med støy. Milliardene til grønne sertifikater burde heller vært investert i omfattende energisparing og effektivisering, for det sløses i dag med fornybar kraft fra utbygde vassdrag. Da skaper vi overgang til fremtidens samfunn, som vil være energigjerrig. Den innsparte energien synes ikke, men den grønneste energien er den som ikke blir brukt. Redaksjonskomiteens innstilling: Det er dissens på det første punktet. Andre, tredje og fjerde avsnitt anses innarbeidet andre steder i uttalelsen. Forslag 7.17 Side 4 Linje 154 Forslagsstiller: Svein Lund, 1, fra Naturvernforbundet i LS Slette Elsertifikatmarkedet må ikke videreføres.

Redaksjonskomiteens innstilling: Se forslag 7.9 over. Forslag 7.20 Side 4 Linje 155 Forslagsstiller: Naturvernforbundet i Hordaland «forskningen skal undersøke eventuelle negative konsekvenser for økosystem». Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet Forslag 7.10 Linje 156 Forslag til nytt punkt (eller som tillegg til punktet som begynner på linje 155): - Det trengs et nasjonalt program for solenergi på offentlige bygg/tak, og en forpliktende nasjonal handlingsplan med klare målsetninger for utbygging av offshore havvind fram til 2030. Redaksjonskomiteens innstilling: Første del innarbeidet. Andre del avvises. Forslag 7.19 Side 5 Linje 157 Forslagsstiller: Paul Lindviksmoen fra Naturvernforbundet i Oppland Det må legges til rette for økt bruk av bioenergi i form av fjernvarme basert på skog og landbruksavfall. Det må etableres virkemidler som gjør at bioenergi ikke blir utkonkurrert av subsidiert vann og vindkraft (grønne sertifikater). Redaksjonskomiteens innstilling: Anses delvis ivaretatt. Dissens 2 i landsstyret Side 5 Linje 158 Forslagsstiller:, Et mindretall i landsstyret - Klimabudsjett skal innføres i alle saker om utbygging av fornybar energi. For at konsesjon kan gis, må det dokumenteres at utbyggingen fører til reduksjon i klimagassutslipp. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Forslag 7.5 Side 5 Linje 167-186 Forslag fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Line 167 186 går ut og blir erstatta med: Norsk krafteksport vil være begrenset, og selv med storstilt satsing på eksport og store nye

naturinngrep vil det i liten grad kunne bidra til overgang til fornybar energi i andre EU-land. Hvert land har et selvstendig ansvar for å tiltak for et fornybart samfunn. Det vil alltid være behov for noe kraftutveksling for å sikre forsyninga i Norge og andre land ved varierende forbruk og produksjon, og sikre best mulig utnytting av energiressursene ved bruk av regulerbar vannkraft. Dette behovet er i stor grad dekket gjennom dagens utenlandslinjer. Det er stor forskjell mellom dagens moderate og nødvendige kraftutveksling og forslaget om Norge som «Europas grønne batteri». Tanken om batteriet vil i tillegg til storstilt ombygging av kraftverk for effektkjøring bety massive inngrep i form av mange nye høyspentlinjer til utlandet med tilsvarende styrking av linjenettet internt. Effektkjøring av vannkraftverk fører gjerne til landskapsødeleggelser, raskere svingninger i vanninntak og vannutslipp og forringer vannkvaliteten og naturmangfoldet. Redaksjonskomiteens innstilling: I samråd med forslagsstiller er innledningen omarbeidet slik: «Norges energipolitikk må være basert på en helhetlig tilnærming som ivaretar naturmangfoldet og sørger for utslippskutt nasjonalt og internasjonalt. Målet er en innstramming av kvotemarkedet i EU og en høyere pris på utslipp av klimagasser, som vil medføre en overgang fra fossil til fornybar energi. Norges krafteksport er begrenset og hvert land må sørge for en overgang til fornybar energi. Kraftutveksling mellom Norge og naboland kan være positivt på andre måter enn bare eksport av fornybar energi, som kan gi utslippsreduksjoner. Regulerbar vannkraft kan brukes til å utjevne avvik mellom kraftproduksjon og kraftforbruk. De regulerbare vannkraftressursene kan via kabler forsyne naboland med strøm f.eks. når det blåser lite eller sola ikke skinner. I perioder med mye vindkraftproduksjon vil kablene forsyne Norge med kraft. Men effektkjøring av vannkraftverk fører gjerne til landskapsødeleggelser, raskere svingninger i vanninntak og vannutslipp og forringer vannkvaliteten og naturmangfoldet.» Forslag 7.11 Linje 167-169 Setningen strykes eller avsluttes etter «energi i andre land». Redaksjonskomiteens innstilling: Anses innarbeidet. Forslag 7.12 Side 5 Linje 180-181 Eksisterende tekst: - Den fornybare energien må brukes i Norge slik at utslippene kuttes, og overskuddskraft bør eksporteres gjennom kabler og indirekte gjennom energiintensive varer og tjenester. Med kraftutveksling kan vi bedre kraftbalansen og redusere utslipp og naturinngrep i Norge og andre land. Forslag til ny tekst: - Den fornybare energien må brukes i Norge slik at utslippene kuttes, og overskuddskraft bør eksporteres gjennom eksisterende kabler og indirekte gjennom energiintensive varer og tjenester. Med kraftutveksling kan vi bedre kraftbalansen og redusere utslipp og naturinngrep i Norge og andre land. Redaksjonskomiteens innstilling: Delvis innarbeidet.

Forslag 7.13 Linje 204 Setningen foreslås strøket: Hvis den 203 fornybare energien faser ut den fossile energien, er det lettere å akseptere utbyggingen av energi. Redaksjonskomiteens innstilling: Redaksjonskomiteen er enig i forslaget. Forslag 7.21 Side x Linje 223 Forslagsstiller: Øystein Solevåg fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal etter setningen med «de massive olje investeringen»; Utfasing av petroleumssektoren i Noreg vil ha store konsekvenser. Naturvernforbundet etterlyser ein nasjonal omstillingsplan, arbeidet med denne må starte umiddelbart. Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet Dissens 3 i landsstyret Side 6 Linje 233 Forslagsstiller: Et mindretal i landsstyret Slette og ved å erstatte gassturbinene med kraft fra land. Redaksjonskomiteens innstilling: Avsnittet er omarbeidet. Dissens 4 fra landsstyret Side 6 Linje 245 Forslagsstiller: Et mindretal i landsstyret Legge til: Klimakur viste at det er mulig å kutte utslippene med ca. 3 millioner tonn CO2 med delelektrifisering av noen eksisterende felt. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra nye installasjoner. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Dissens 5 fra landsstyret Side 6 Linje 249 Forslagsstiller: Eit mindretal i landsstyret Legge til: Det er på ingen måte entydig dokumentert at det er et effektivt globalt klimatiltak å føre kraft fra land til offshore installasjoner i Norge. Bruk av den fornybare el-krafta direkte til utfasing av fossilt brensel i industrien i Norge og Europa kan gi større global klimaeffekt. Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet med justeringer

Forslag 7.14 Linje 259 Endringsforslag: - Det må ikke åpnes nye områder, eller tildeles nye blokker, for olje- og gassleting på norsk sokkel. Kullutvinningen på Svalbard må avvikles. Redaksjonskomiteens innstilling: Innarbeidet Forslag 7.25 Side 7 Linje 269-273 Forslagsstiller: Nr 63 Erik Solheim I stedet for hele strekpunktet, inn: - Tanken om å drive plattformer på sokkelen med elkraft på land, bør skrinlegges Redaksjonskomiteens innstilling: Delt innstilling, innarbeidet i alternativ 2 Dissens 6 fra landsstyret Side 7 Linje 275 Forslagsstiller: Eit mindretal i landsstyret Slette den globale klimaeffekten. Redaksjonskomiteens innstilling: Delt innstilling, innarbeidet i alternativ 1 Forslag 7.23 Forslagsstiller: Karin Olsen, 98, Utbygging av landbasert vindkraft skal være et sjeldent unntak og ikke regelen. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvist, uttalelsen stiller strenge teknologiuavhengige krav (ikke bare til vindkraft)