Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret US 41/14 Forskningen ved UiS med statusrapport for 2013 ephortesak: 2012/1777 Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Dokumenter i saken: Sammendrag rapportering 2013 programområder for forskning Sammendrag rapportering 2013 forskningssentrene Saken gjelder: I denne saken presenteres resultatene for UiS i 2013 på de fire forskningsindikatorene som gir RBOuttelling; vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. For å få et overblikk over hvordan UiS ligger an i forhold til sektoren for øvrig, sammenlignes våre resultater med resultatene for de andre universitetene. Videre blir resultatene vurdert i forhold til ambisjonene i Strategi for UiS 2013-2020 og fakultetenes måltall for forskningen frem til 2017, presentert i fakultetenes respektive handlingsplaner. Et sammendrag av årsrapportene fra programområdene og forskningssentrene blir også presentert i denne saken. Det blir også foreslått ulike strategier og tiltak for å øke forskningsproduksjonen ved UiS fremover. Det er viktig å få et oversiktsbilde over forskningen som utføres ved vår institusjon for å kunne vite hvilke strategiske grep som må tas fremover. Resultatene fra 2013 viser dessverre en negativ trend for noen av forskningsindikatorene. Universitetsdirektøren ønsker derfor med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere satsingen på forskning ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret tar årsrapportene fra programområdene for forskning til orientering. 2. Styret tar årsrapportene fra forskningssentrene til orientering. 3. Styret ber universitetsdirektøren følge opp administrativt arbeidet med å utvikle forslag til modeller for tildeling av undervisnings- og forskningstid. Stavanger, 26.05.2012 John B. Møst universitetsdirektør 1/20

US 41/14 Forskningen ved UiS med statusrapport for 2013 Innledning I styresak US 52/12 fikk styret for første gang lagt frem en sak om hvordan det stod til med forskningsproduksjonen ved UiS, basert på resultatene i 2011. Det ble ikke lagt frem en slik sak i 2013, men universitetsdirektøren vil fra 2014 og i årene fremover gi styret en årlig statusrapport om forskning og innovasjon 1 ved UiS. UiS har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus. Det er forskningen som utgjør den avgjørende forskjellen mellom et universitet og en høyskole, og forskning er en del av kjernevirksomheten ved vår institusjon. Samtidig er det store forventninger til forskningen, både fra Kunnskapsdepartementet, NFR og fra samfunnet for øvrig. Signaler fra myndighetene er tydelige på at det i tiden fremover vil bli større oppmerksomhet rundt økt kvalitet i forskning. På Kontaktkonferansen i januar 2014 presenterte kunnskapsminister Røe Isaksen regjeringens ambisiøse forskningsmål i syv punkter. Punkt 2 lyder: Vi skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. Det samme gjentok statsråden så sent som 7. mai 2014 under Lanseringskonferansen Forskningsbarometeret og Tilstandsrapport for høyere utdanning i Oslo. Forventningene er altså høye. Kvaliteten på norsk forskning er nylig blitt evaluert i tre store internasjonale undersøkelser 2 som viser at selv om det publiseres mer i Norge, er kvaliteten fortsatt langt fra toppen sammenlignet med våre skandinaviske naboer og andre land Norge vanligvis sammenligner seg med. Både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet har i flere sammenhenger gitt klart uttrykk for at dette må forbedres, og at de vil se på hvordan man kan best kan utvikle fremragende forskningskvalitet og forskningsmiljøer i Norge. For å gi et best mulig bilde av hvordan UiS kommer ut på de fire forskningsindikatorene, er det relevant å sammenligne oss med de andre universitetene. Det blir derfor gjennom hele saken gjort sammenligninger med de øvrige universitetene. Fra 2012 til 2013 scorer vi dessverre lavere på flere av forskningsindikatorene. Derfor er det viktig å stille noen spørsmål om forskningen ved UiS, og organiseringen av forskningsaktiviteten vår. Er forskningen ved UiS god nok? Er den organisert på den mest formålstjenlige måten? Klarer vi å nå de målene vi har satt for oss selv? Hvordan ligger vi an i forhold til de øvrige universitetene? Og ikke minst, hvilke strategiske grep kan vi ta for å bedre våre resultater? I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 2012 og 2013. I tillegg listes opp måltallene for UiS i 2017 og 2020. Måltallene for 2017 er hentet fra Årsrapport UiS 2013, planer 2014, mens måltallene for 2020 er hentet fra Strategi for Universitetet i Stavanger 2013-2020 (vedtatt i styremøtet 13.06.13, justert 03.10.13). Tabellen gir dermed et bilde av hvordan vi ligger an i forhold til de mål vi har satt oss i ulike strategi- og handlingsplaner. I fortsettelsen av denne saken vil måltallene for 2017 bli brukt fordi disse sammenfaller med fakultetenes handlingsplaner for 2013-2017. Tabell 1 Resultater UiS 2012 og 2013 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Resultater 2012 Resultater 2013 Måltall 2017 Måltall 2020 Publiseringspoeng per 0,80 0,69 0,99 1,05 UFF 3 Avlagte doktorgrader 32 34 55 60 NFR-inntekter per UFF 49,2 48 110 160 EU-inntekter per UFF 7,2 14,8 17 20 Som vi ser i tabell 1 er måltallene for 2020 ambisiøse for alle forskningsindikatorene. I strategiplanen sies det at Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: 1 Det vil bli presentert en egen styresak om innovasjon. 2 Evaluering av den norske publiseringsindikator Dansk Center for Forskningsanalyse v/århus universitet Rom for økte ambisjoner om vilkårene for den grensesprengende forskningen i Norge Mats Benner, Lunds universitet og Gunnar Ôquist, Umeå universitet Internasjonalt forskningssamarbeid Science Metrix 3 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling definert av KD 2/20

Toppforskning og publisering - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere 4. Punktene over viser både at UiS ønsker å være et offensivt universitet når det gjelder forskning, og at tiltakene for å gjennomføre målene er mange. Universitetsdirektøren vil særlig fremheve målet om at vi skal gjennomføre et toppforskningsprogram som skal styrke vår posisjon i utlysninger av SFF og SFI. Dette er et ambisiøst mål, og kan bare oppnås gjennom langsiktig og systematisk innsats på alle nivåer i organisasjonen. Samtidig viser målsettingene i strategien at UiS også har klare ambisjoner om å heve det generelle nivået på forskningsaktiviteten opp til samme nivå som de øvrige universitetene. Vi må klare å spisse forskningsinnsatsen inn mot noen spesielt lovende miljøer, samtidig som vi ivaretar bredden. I universitetets strategiplan blir det skissert tydelige prioriteringer av hvilke fagmiljøer som skal satses på: petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring og samfunnssikkerhet og utdanningsvitenskap. I tillegg skal UiS videreutvikle disse områdene: Formidling ved Arkeologisk Museum, helsefag og økonomi- og ledelsesfag (inklusiv Norsk hotellhøgskole). Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. Universitetsdirektøren ønsker med dette å gi en oppdatert statusrapport av forskningen ved UiS som kan gi styret grunnlag for beslutninger om strategi og tiltak. Mål og resultater på forskningsindikatorene I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2013 på de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi gi et sammendrag av resultatene for programområdene og forskningssentrene i 2013. Avslutningsvis vil vi skissere noen tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. Vitenskapelig publisering: indikatoren måler antall publiseringspoeng per institusjon. Poengene er både et produkt av publiseringens omfang og dens kvalitet. Kvaliteten er uttrykt ved at publisering i de mest prestisjefylte kanalene gir ekstra uttelling (nivå 2 versus nivå 1) 5. Tildeling til NFR-prosjekter: NFR-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF 6 ) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for 2009. Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter 7. 4 Fra Strategi for UiS 2013-2020 5 Fra Om kvaliteten ved norske universitet, KD 2011 6 Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 7 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012. Beregnes ut fra inntekter fra NFR-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 3/20

Tildeling til EU-prosjekter: EU-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF) ble innført som kvantitativt styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for 2009. Tildeling av ressurser til forskning fra EU er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 8. Avlagte doktorgrader: Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 9. Vitenskapelig publisering Vi ser fra figur 1 at UiS i 2013 hadde 0,69 publikasjonspoeng per UFF. UiS har dessverre hatt et fall i publiseringspoeng de siste to årene. Det kan nevnes at antallet publiseringspoeng sank i hele sektoren i 2013, med 1,3 % i forhold til 2012. Det var første gang publiseringen gikk ned siden indikatoren ble innført i 2004 10. For UiS var resultatet for 2013 ca. 8 % dårligere enn i 2012. Vi ser også at måltallet for UiS i 2017 er på 0,99 publikasjonspoeng. Det er dermed en forskjell på 0,30 publikasjonspoeng per UFF mellom måltall og oppnådd resultat i 2013. Snittet for universitetene i 2013 per UFF var på 1,01 publikasjonspoeng. UiS ligger altså et godt stykke fra vår langsiktige målsetting om å ligge på nivå med de øvrige universitetene. Det gledelige er at andelen av publikasjoner som UiS har på nivå 2, 22,1 % i 2013 er på nivå med de etablerte universiteter og ligger klart over de andre nye universiteter (11,3 % ved UiA og 14,7 % ved UiN i 2013). Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter. 2017- linjen er måltall på 0,99 poeng/uff for UiS i henhold til Årsrapport 2013, planer 2014. Etter toppåret i 2011, da to professorer stod for 12 % av alle publikasjonspoengene ved UiS, kunne man forvente et fall i 2012. Årsaken til ytterligere fall i 2013 er vanskelig å fastsette, men sannsynligvis spiller flere faktorer inn. For eksempel tar det vanligvis lengre tid å produsere nivå 2-publikasjoner, men det kan også reflektere lavere forskningsproduksjon generelt. Vi ser at alle universitetene har naturlige variasjoner i publiseringen. Det er all grunn til å være ekstra oppmerksomme på publikasjonsaktiviteten i 2014. Hvis ikke den øker fra 2013, vil det bli veldig vanskelig å oppnå målsetningen om å komme opp på gjennomsnittet av alle universiteter, som ligger på 1,01 publikasjonspoeng per UFF. Resultater for 2010 2013 og de enkelte fakultets mål for 2017, presenteres i figur 2. Vi ser at TN ligger på et ganske stabilt nivå, bortsett fra toppåret 2011 hvor en professor stod for 19 % av publikasjonspoengene ved fakultetet. Alle fakulteter har hatt en nedgang fra 2012. Vi ser også at alle enheter har et stykke å gå for å oppnå de målene de har satt seg. 8 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012. Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 9 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 10 Fra Tilstandsrapporten 2014:90. 4/20

Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS 2010-2013. 2017-markøren er måltall som er satt per fakultet i henhold til deres handlingsplaner. EU-inntekter Det 7. rammeprogram for forskning (FP7) 2007-2013 ble avsluttet i 2013. UiS kan se tilbake på FP7 som en suksess i forhold til tidligere EU-programmer. UiS endte opp som det universitet i Norge som hadde den høyeste suksessrate (24 %) for innsendte søknader, og med den største økonomiske uttelling per inngåtte prosjekter. Det betyr at UiS var med i konsortier som leverte gode søknader og at vi på samme tid var oppmerksomme på å få tilstrekkelig finansiering. De 17 prosjektene som ble kontraktsfestet i FP7 hadde en samlet verdi på over 40 mill. kroner, noe som igjen utløser over 50 mill. kroner i RBO. For hele FP7 ligger vi blant de 6 % beste aktørene i Norge. Universitetsdirektøren vil berømme fagmiljøene som har stått på for å få inn prosjekter samt EU-enheten ved UiS og administrasjonen for øvrig, for at EU-prosjekter nå er en naturlig del av UiS sitt finansieringsgrunnlag. Når det er sagt, må det fortsatt vies stor oppmerksomhet på søknadsaktiviteten og prosjekttilgangen slik at vi i fremtiden ligger mer stabilt rundt det nivået vi har satt som mål for UiS i 2017, som tilsvarer gjennomsnittet av alle universiteter. Vi ser av figur 3 at resultatene for UiS svinger en del fra 2010 til 2013. 50 40 30 20 10 0 EU-inntekter per UFF (x1000 kr) NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT 2010 2011 2012 2013 2017 Figur 3: EU (FP7)- inntekter per UFF for alle universiteter 2010-2013. 2017-linjen er måltall på 17 000 kr per UFF for hele UiS i henhold til Årsrapport 2013, planer 2014. Vi ser fra figur 4 at TN trekker flest prosjekter. I tillegg ligger nesten 90 % av alle FP7- kontrakter ved et av UiS sine forskningssentre(core, CIPSI, CIAM og SEROS). Bortsett fra TN, har alle fakulteter ambisjoner om å få flere prosjekter. Universitetsdirektøren noterer at det er misforhold mellom måltallet for 2017 ved TN og de resultater som er oppnådd til nå. 5/20

60 50 40 30 20 EU-inntekter per UFF (x1000kr) 2010 2011 2012 2013 Figur 4: EU (FP7)- inntekter per UFF per fakultet ved UiS 2010-2013. 2017-markøren er måltall som er satt av fakultetene i henhold til sine enkelte handlingsplaner. 10 2017 0 AM HUM SV TN Horisont 2020 (H2020) H2020 er EU sitt 8. rammeprogram for forskning og innovasjon. I H2020 er det økt fokus på samarbeid med næringslivet som skal bidra til å øke sysselsetningen i Europa. Konkurransen i H2020 vil øke i forhold til FP7, pga. finanskrisen og reduksjon i de offentlige finansieringer av forskningen i store deler av EU. Flere miljøer vil derfor prøve å skaffe midler fra H2020. Norge betaler mye mer, derfor må vi ha mer tilbake. KD har i flere sammenhenger uttrykt et klart ønske om at universitetssektoren og Norge generelt må hente flere midler fra EU. Norge får kun tilbake ca. 70 % av de midler de har lagt i FP7. UiS må derfor holde trykket oppe i H2020, og sende enda flere søknader enn de ca. 75 søknader vi sendte til FP7. NFR-inntekter UiS ligger, i likhet med de andre nye universitetene UiA og UiN, langt bak de eldre universitetene i NFRtildelinger per UFF-stilling (figur 5). Selv om UiS sine NFR-inntekter nesten er tredoblet siden 2005 (fra 10,7 mill. NOK i 2005 til 31.8 mill. NOK ), varierer tallene vesentlig fra år til år, og det har ikke vært noen signifikant vekst de siste 5 årene. UiS har satt seg ambisiøse mål for ekstern finansiering, til et nivå som er jevnt med snittet av de andre universitetene innen 2020. For å nå målet for 2017 må UiS mer enn doble NFR-inntektene de neste tre årene. Tildelingen til det nye nasjonale senter for økt oljeutvinning med 10 mill. per år fra NFR vil bidra betydelig til å nå dette målet. Figur 5: NFRinntekter per UFF for alle universiteter 2010-2013. 2017-linjen er måltall på 110 000 kr per UFF for hele UiS i henhold Årsrapport 2013, planer 2014. Hvis man ser på NFR-inntekter per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at TN har mer enn dobbelt så høye inntekter per UFF som SV, og fire ganger høyere enn HUM. Det er bekymringsverdig at SV har hatt en nedgang i NFR-inntekter 3 år på rad. Analysen av innvilgelsesraten ved UiS viser at UiS skriver 6/20

gode søknader. Det er altså ikke nødvendigvis kvaliteten på UiS søknadene som er hovedårsaken til lave NFR- inntekter, og man er avhengig av å øke både kvaliteten og antallet av søknader for å oppnå målsettingene for NFR-inntekter i årene fremover. I dag står 4 institutter for over 60 % av innsendte søknader (i vedlegg), noe som antyder at flere fagmiljø må søke. 140 120 100 80 60 40 NFR-inntekter per UFF (x1000 kr) 2010 2011 2012 2013 Figur 6: NFRinntekter per UFF per fakultet ved UiS 2010-2013. 2017-markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner. 20 2017 0 AM HUM SV TN Avlagte doktorgrader UiS har relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Dette henger blant annet sammen med at de nye universitetene er undertildelt når det gjelder statlige ph.d.- stipendiatstillinger. Sammenligningen per UFF er derfor mest relevant for de nye universitetene. Selv om de nye universitetene UiA, UiN og UiS har opplevd en jevn økning i antallet avlagte doktorgrader, er det fremdeles de fire eldste universitetene som dominerer doktorgradsutdanningen jf. figur 7. Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter 2010-2013. Figur 8 viser hvor mange avlagte doktorgrader de 4 enhetene ved UiS har. Den klart største andelen ligger ved TN. Fakultetene har en målsetning om å øke antallet avlagte doktorgrader innen 2017. Det forutsetter et jevnt tilskudd av stipendiatstillinger og fortsatt fokus på eksternt finansierte doktorgrader for å nå måltallene. 7/20

35 30 25 20 15 10 5 0 Avlagte doktorgrader per UFF HUM SV TN 2010 2011 2012 2013 2017 Figur 8: Antall avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS 2010-2013. 2017-markøren er måltall som er satt per fakultet i henhold til handlingsplanen til hver enhet. Tabell 2 gir en oversikt over totalt antall kandidater på UiS sine programmer fra 2010 og frem til våren 2013. Tabellen viser en jevn vekst i antallet avtaler. Dersom veksten i antallet avtaler fra 2012 og 2013 fortsetter bør målet om å nå 350 avtaler innen 2020 og 60 uteksaminerte kandidater pr. år være innenfor rekkevidde, forutsatt et jevnt tilskudd av nye stipendiatstillinger til UiS. Tabell 2: Totalt antall doktorgradsavtaler 11 /kandidater vårsemester 2010-2013 Årstall 2010 2011 2012 2013 Det humanistiske fakultet 63 59 62 62 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 60 61 70 79 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 108 115 127 124 Totalt UiS 231 235 259 265 Antallet avlagte doktorgrader ved UiS har de siste fire årene ligget mellom 31 og 34 og har ikke økt i samsvar med økningen i antallet av nye kandidater. Dette kan tyde på at kandidatene bruker lenger tid på å gjennomføre ph.d.-løpet enn det fakultetenes måltall forutsetter. Tabell 3 viser hvor lang tid kandidatene bruker i gjennomsnitt på å fullføre ph.d.-studiet ved de tre fakultetene ved UiS. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller mellom fagområdene. Tilsvarende forskjeller finner vi også ved de andre universitetene, HUMSAM-kandidatene bruker jevnt over lenger tid enn kandidater innenfor de teknisk- naturvitenskapelige fagene. Tabellen viser også at UiS i 2013 for første gang har noe svakere gjennomføringstid enn gjennomsnittet for alle universitetene. Resultatene kan forklares ved at UiS har flere unge programmer og at den gjennomsnittlige gjennomføringstiden øker etter hvert som de svært forsinkede fullfører. Det faktum at det er få avlagte doktorgrader ved enkelte programmer på UiS, fører dessuten til at utslagene på gjennomsnittlig tid kan bli store. Tiltak for å opprettholde eller forbedre gjennomføringen ble diskutert i styresak US 11/14. Tabell 3: Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning 2010-2013 Årstall 2010 2011 2012 2013 Det humanistiske fakultet 4,9 5,1 4,1 5 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 5 3,5 3,8 5,6 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 3,7 3,7 4 4,4 Totalt UiS 4,5 3,9 4,3 4,9 Gj.snitt alle norske universiteter 4,8 4,6 4,7 4,7 11 Alle som er tatt opp på doktorgradsprogrammene våre. 8/20

Resultater for UiS sammenlignet med de andre universiteter Resultatene for UiS på de fire forskningsindikatorene beskrevet tidligere i saken gir et godt bilde av hvor UiS står både i forhold til tidligere resultater, i forhold til egne mål for 2017 og i forhold til de øvrige universitetene. Men hvor mye utgjør resultatene for UiS i 2013 i rene kronebeløp? Tabell 4 viser det samlede økonomiske resultatet (kronebeløp) for hvert universitet når man legger sammen resultatene på de fire forskningsindikatorene. UiS ligger ganske stabilt i tidsrommet 2010-2013. Som beskrevet tidligere i denne saken har UiS et mål om å komme opp på et nivå som er gjennomsnitt for alle universitetene på uttelling i NFR og EU, og på publisering. Tabell 4: Forskningsproduksjon 12 per UFF, målt i kroner, 2010-2013 Institusjon 2010 2011 2012 2013 Endring 2010-2013 %-vis endring NTNU 329 399 304 467 314 507 347 485 18 086 5,5 % UMB 344 886 349 313 373 280 358 807 13 920 4,0 % UIA 78 145 72 762 81 478 91 534 13 389 17,1 % UIB 299 440 299 806 286 136 321 099 21 660 7,2 % UIN 55 976 77 046 73 405 33 761-22 215-39,7 % UIO 295 466 336 460 357 607 367 707 72 240 24,4 % UIS 96 528 104 919 103 607 107 453 10 924 11,3 % UIT 200 862 208 689 196 233 186 759-14 103-7,0 % SUM UNIVERSITETENE 1 700702 1 753 463 1 786 254 1 814 604 113 902 6,7 % Organiseringen av forskningen ved UiS Programområder for forskning Bakgrunn Ordningen med organisering av forskningen ved UiS i programområder for forskning ble først innført i 2008. Utviklingen av programområder for forskning er et virkemiddel for å øke forskningsomfang og kvalitet ved UiS. Det har vist seg å være en meget vellykket ordning for forskerne, noe som blant annet gjenspeiler seg i økningen av programområder, fra 25 i 2008 til 34 i 2013. I 2013 ble det i alt bevilget 6 MNOK til støtte til programområdene, fordelt med 1,9 MNOK på hvert av de tre fakultetene, TN, SV og HUM, mens AM fikk tildelt 300 KNOK. Programområdene har hatt stor frihet til å bruke midlene slik de selv finner mest hensiktsmessig. Det er forskningsutvalget som formelt godkjenner etablering av et programområde for forskning og som følger utviklingen av aktiviteten fra år til år. Aktivitet i programområdene i 2013 Forskningsdirektøren har sammen med sin avdeling, i løpet av høsten 2013 og våren 2014, besøkt de aller fleste programområdene. Et forhold som har vært positivt i disse møtene, er at deltakelsen fra fakultet og institutt har vært meget godt. I flere av møtene med programområdene har både dekaner, prodekaner for forskning, instituttledere og forskningsadministratorer ved fakultetet deltatt. Det tolker universitetsdirektøren dithen at ordningen med å organisere forskningen i programområder er godt forankret både på fakultet og institutt ved institusjonen. 12 Forskningsproduksjon inkluderer; NFR-midler inkl RBO, EU-midler inkl RBO, samt RBO knyttet til vitenskapelig publisering. Forskningsproduksjonen i denne tabellen inkluderer ikke doktordisputasene. 9/20

Et generelt inntrykk etter besøkene hos programområdene er at de fleste programområder fungerer godt etter de fastsatte kriterier, men at det er enkelte programområder som fungerer mer som et «enmannsprosjekt» enn som en aktiv forskergruppe. En annen utfordring er institutter som har mange, og til dels overlappende programområder. Disse utfordringene har blitt påpekt i møtene, og universitetsdirektøren forutsetter at det blir fulgt opp av de ansvarlige fakultetene å se til at kriteriene blir oppfylt. Ellers melder deltakerne i programområdene tilbake at organiseringen i programområder har ført til mer tverrfaglighet og at den stimulerer til økt aktivitet. Videre at ordningen skaper god kultur for publisering. Ordningen gir også gode muligheter for å knytte til seg stipendiater og masterstudenter og programområdene har også fått styrket nettverket både internt og eksternt gjennom denne organiseringen. Organisering av programområder har gitt deltakerne anledning til å spisse forskningen. Programområdene fungerer også som rekrutteringsbaser og som kompetansehevingsarenaer. Det er flere deltakere i programområdene som gjennom perioden har hatt en kompetanseheving, noe som er i tråd med målet om økt kompetanseheving i universitetets strategi og handlingsplaner. I 2013 var det 34 godkjente programområder ved UiS. 24 av programområdene ble godkjent fra 01.01.13, og de fleste av disse var programområder som søkte om forlengelse fra tidligere programområder. Fordelingen på fakultetene er som følger: 14 på SV, 9 på HUM, 1 på AM og 9 på TN. De innsendte rapportene viser at det generelt har vært stor og god aktivitet i programområdene i 2013 (se vedlegg 4 tabell som gir en oversikt). Universitetsdirektøren ønsker å berømme det gode arbeidet programområdene har uført i 2013. Deltakelse i programområdene Til sammen deltar 750 13 forskere i programområdene. 173 av disse er eksterne, mange av de eksterne deltakerne er professorer. 126 av deltakerne er stipendiater. Dette betyr at 577 av våre forskere, inkludert stipendiater, ved UiS deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere utgjør ca. 86 % av totalt antall UFF-stillinger 14 (674) ved UiS. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen utgjorde 76 %. Andelen stipendiater som deltar i et programområde er høyt, 126 av totalt 133 stipendiatstillinger (stipendiater som UiS har arbeidsgiveransvaret for) i 2013. Særlig positivt er det at så mange av stipendiatene er tilknyttet et programområde. Stipendiatene selv melder tilbake at dette gir en økt tilhørighet i et godt forskningsmiljø, og at det er en god måte til å «lære seg» forskning på. Det høye antallet av forskere som er tilknyttet et programområde viser at det har vært en attraktiv ordning for organisering av forskning ved UiS. Antallet eksterne deltakere har gått solid opp fra 124 deltakere i 2012 til 166 i 2013. Det vitner om et godt utført arbeid med å knytte til seg eksterne kontakter, og i å bygge opp nasjonale og internasjonale forskernettverk. Det er videre verd å fremheve at de fleste programområdene rapporterer om omfattende bidrag til master- og doktorgradsprogrammer. Vitenskapelig publisering i programområdene Samlet vitenskapelig produksjon i programområdene har gått ned fra 584 i 2012 til 420 i 2013. Spesielt er det antall vitenskapelige publikasjoner på nivå 1 og monografier som er redusert. Det er derfor gledelig at antall artikler på nivå 2 til gjengjeld har gått solid opp med 43 artikler fra 65 i 2012 til 103 i 2013. Antallet formidlinger har også hatt en fin økning fra 1162 formidlingsbidrag i 2012 til 1210 i 2013. Som vedlegg 5 viser er det ulikt fordelt hvor mye hvert programområde publiserer eller formidler. Noen programområder utmerker seg ved å publisere mange artikler på nivå 2, for eksempel Mathematical and Physical Modelling, Environmental Oilfield Chemistry og Risikostyring. De nevnte programområder har også publisert godt på nivå 1. Andre programområder kunne med fordel ha hatt en høyere andel artikler på både nivå 1 og nivå 2. Følgende programområder utmerker seg med å være flinke formidlere, for eksempel Religion, Kultur og globalisering, Quality and safety in health care systems, Scandinavian Hospitality Research Group og Læringskulturer i barnehagen. 13 Her har antall personer blitt talt, og det må tas høyde for små feilmarginer. 14 Tall fra DBH (Database for høyere utdanning): UFF-stillinger (Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) ved UiS var 674. Av disse var 133 stipendiatstillinger. 10/20

Ekstern finansering i programområdene Det fremgår av rapportene at det arbeides systematisk og målbevisst også med ekstern finansiering. Programområdene hadde ved utgangen av 2013 samlet en gjenstående kontraktsverdi på i alt 120 MNOK. Prosjektaktiviteten har i løpet av 2013 vært på 65 MNOK. Programområdene får inn en betydelig andel NFR-midler (se vedlagte tabell 5 for mer detaljert informasjon). Tilgang til og forbruk av midler vil variere fra år til år avhengig av fremdriften i det enkelte prosjekt. I tillegg har programområdene i alt sendt inn 108 søknader i løpet av 2013 som enten er til vurdering, eller blitt avslått, omtrent halvparten av disse har gått til NFR. I flere rapporter nevnes det at selve arbeidet med søknadene og søknadsprosessen i seg selv, har gitt positive ringvirkninger i form av læring og av faglig skjerping. Dermed kan avslåtte søknader legge grunnlag for bedre søknader i neste runde. Et sentralt formål med ordningen med programområder har hele tiden vært å styrke UiS aktivitet rettet mot ekstern finansiering av forskning. Det er ikke mulig å si ut fra de foreliggende rapportene i hvor stor grad de beskjedne tilskuddene til programområdene i seg selv har ført til økt søknadsaktivitet og økt finansiering. Rapportene viser imidlertid at det er god søknadsaktivitet. Det er grunn til å komplimentere programområdene og deres ledere med denne innsatsen. Samlet vurdering av programområdene Årsrapportene fra programområdene for 2013 viser god forskningsaktivitet i de fleste programområdene. Universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. I tillegg noteres det at 2-3 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for 2012 og 2013. Rapporteringen fra de programområder som også ligger i et forskningssenter gir et noe skjevt bilde fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er oppnådd i programområdet og hva som ellers rapporteres under forskningssenteret. Samtidig må det understrekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter er til dels svært ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i praksis henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. For noen kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren vil understreke at det må fastholde at det skal stilles klare krav til resultater fra programområdenes side med hensyn til vitenskapelig publisering, formidling og ekstern finansiering, og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, kan bli avviklet. Dette vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I styresak US 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre tilknyttet UiS, etter en konsortiemodell som er den mest vanlige formen for organisering av faglig samarbeid mellom ulike organisasjoner i UH-sektoren. I samsvar med vedtak i styresak US 04/10 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitet og prosjektportefølje for de etablerte forskningssentrene ved UiS i samarbeid med IRIS; SEROS, CORE, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, CIAM, COREC, DRILWELL og CIPSI. Det nye nasjonale IOR-senteret startet formelt i desember 2013 og er ikke blitt spurt om rapportering. Senteret skal finne nye løsninger for den norske kontinentalsokkelen ved hjelp av verdensledende forskning og nært samarbeid med industrien. Det totale budsjettet er på 320 millioner kroner over åtte år. Senteret har tre sentrale partnere: Universitetet i Stavanger, forskningsinstituttet IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE). Senteret ledes av førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved UiS. Nedenfor oppsummeres aktivitet og prosjektportefølje som beskrevet i årsrapportene for 2013 fra de enkelte forskningssentrene: SEROS - Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet formelt etablert i 2009. Postdoktor ved institutt for medie-, kultur og samfunnsfag, Sissel Hauge Jore, er nåværende daglig leder av SEROS. Formålet med senteret er å øke forsknings- og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret hadde 22 aktive forskningsprosjekter i 2013 og ca. 15,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet. Ved inngangen til 2014 hadde SEROS en samlet prosjektportefølje på 11/20

ca. 23,1 MNOK. 38 stipendiater (22 interne og 16 eksterne) er tilknyttet senteret 15. Det er 10 flere stipendiater enn i 2012. CORE (Centre for Organelle Research) ble etablert 1.1.2010 og er lokalisert i Måltidets Hus. Professor Peter Ruoff ved institutt for matematikk og naturvitenskap er leder for senteret. En sentral målsetting for CORE skal være en forskningsarena innen biologisk kjemi, molekylærbiologi, bioteknologi og biomedisin. Senteret er formelt etablert som et samarbeid mellom UiS, IRIS og SUS, men har også et godt samarbeid med Nofima og Bioforsk. CORE hadde 14 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 12,3 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde CORE en samlet prosjektportefølje på ca. 29,7 MNOK. Det er 13 stipendiater tilknyttet senteret. CenSE (Centre for Sustainable Energy Solutions) ble etablert i 2009 og eid av UiS, IRIS og UiA. Professor Mohsen Assadi ved institutt for petroleumsteknologi er leder av senteret og 7 personer er involvert i senteret. En sentral målsetning for senteret er å styrke forskning og utdanning innen bærekraftig energi i regionen. CenSE hadde 13 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 11,9 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde CenSE en samlet prosjektportefølje på 21,1 MNOK. Tre stipendiater er tilknyttet senteret. Senter for Innovasjonsforskning (CIR) ble etablert i 2008 av UiS og IRIS med en gave på 50 MNOK fra Jon Gjedebo. Ragnar Tveterås, professor ved Handelshøgskolen ved UiS er leder av senteret og 26 personer er involvert i senteret. Senteret hadde 18 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 17,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde Senter for innovasjonsforskning en samlet prosjektportefølje på 37,7 MNOK. Syv stipendiater er tilknyttet senteret, fire flere enn i 2012. CIAM (Senter for industriell teknologi og ledelse) ble etablert i 1998. Professor Jayantha P. Liyanage ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi leder senteret. CIAM er et formelt samarbeid mellom mange bedrifter. Dessuten samarbeider CIAM med flere sentre ved UiS. En sentral målsetning er å bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringsliv og forvaltning gjennom effektivisering av virksomhetenes drift og styring av produksjons- og prosessanlegg. I 2012 ble det initiert fire Knowledge Hubs (tematiske forum bestående av en blanding av deltakere med høy akademisk og profesjonell verdi og friske og dedikerte, unge profesjonelle deltakere). CIAM hadde 3 aktive prosjekter i løpet av 2013 og 2,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet. Ved inngangen til 2014 hadde CIAM en samlet prosjektportefølje på minus 0,5 MNOK. 17 stipendiater er tilknyttet senteret. COREC (Centre for Oil Recovery) ble etablert i 2002 i et samarbeid mellom UiS og IRIS. Forskningsdirektør Kirsti Veggeland ved IRIS er senterleder. Sentrale målsetninger med senteret er å øke kunnskap og forståelse av strømning i reservoar og reservoarmekanismer, og videre å øke kompetansen innen feltet ved å utdanne studenter og støtte professorater. Senteret står særlig sterkt internasjonalt når det gjelder økt oljeutvinning fra karbonatfelt. COREC hadde 15 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 13,9 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde COREC en samlet prosjektportefølje på 17,4 MNOK. Det har vært tre stipendiater tilknyttet senteret i 2013, en av disse disputerte i 2013. DRILLWELL (tidligere SBBU) ble etablert i 2011 i et samarbeid mellom IRIS og UiS og Sintef Petroleum og NTNU. IRIS er administrator for senteret og forskningsdirektør Sigmund Stokka er senterleder. En sentral målsetning med senteret er å bidra til økt oljeutvinning og reduserte kostnader på norsk sokkel. DRILLWELL har allerede en sterk markedsposisjon. Talisman kom med i senteret i 2012, og det er positiv dialog med flere oljeselskap vedrørende deltakelse. DRILLWELL hadde 31 aktive forskningsprosjekter 2013 og 39,7 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde senteret en samlet prosjektportefølje på 128,9 MNOK. Sju stipendiater er tilknyttet DRILLWELL. 15 Dette er alle stipendiater som er tatt opp på doktorgradsprogrammet på de ulike institutter og som blir rapportert tilknyttet SEROS. 12/20

CIPSI (Centre for IP-based Service Innovation) ble etablert i 2012 med UiS og IRIS som eiere, og senteret samarbeider tett med Lyse/Altibox, IBM, National Oilwell Varco, Green Mountain Datacenter, SAFER, SUS, Greater Stavanger Region og Prekubator. Professor Chunming Rong er senterleder og 17 personer fra UiS og IRIS er involvert i senteret. Det er igangsatt flere prosjekter i løpet av 2013 sammen med Lyse og IBM og CIPSI har sendt tre SFI-søknader, og har videre planer om å søke EU Horizon 2020 innenfor Smart Cities og smart energistyring sammen med Lyse. CIPSI kan også rapportere om markedsmessige resultater i form av lisensiering av løsning i nettskysikkerhet via Prekubator til GST frem til 2013 og fra 2014 til F5IT. CIPSI hadde 9 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 7 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. Ved inngangen til 2014 hadde CIPSI en samlet prosjektportefølje på 16 MNOK. Det er 6 stipendiater tilknyttet senteret. Samlet vurdering av senteraktivitet i 2013 Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har siden 2008 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Universitetet har satt seg ambisiøse mål for forskningen i sin strategiplan og forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å oppnå disse målene. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene for 2013, fra de etablerte forskningssentrene, viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategiplanen. Gjennom etablering av felles forskningssentre med IRIS har vi styrket samarbeidet mellom UiS og IRIS. Det er grunn til å tro at felles forskningssenter skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. Opprettelsen av felles forskningssentre er et viktig skritt i retning av bedre samarbeid på tvers internt og med andre institusjoner. De innsendte årsrapportene fra forskningssentrene (oppsummert i tabell i vedlegg 6) vitner om stor aktivitet på alle forskningsindikatorene. Det er gjennomgående omfattende vitenskapelig publisering og populærvitenskapelig formidling i alle kanaler. Som vist under rapportering av forskningsindikatorene står forskningssentrene også for en stor andel av den eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i 2013. I sum hadde disse åtte felles forskningssentrene totalt 132 aktive prosjekter og 129 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av 2013. På denne måten tilfører de forskningen i Ullandhaugmiljøet betydelige ressurser. Verdien av den totale prosjektporteføljen per 31.12.13 var på 273,4 MNOK. Samarbeid med IRIS Samarbeidet med IRIS er helt sentralt for UiS. De fleste forskningssentre ved UiS er etablert i felleskap med IRIS. Målet er å få en samlet kompetanse som kan bidra til at UiS og IRIS i fellesskap kan få tilslag på flere søknader om ekstern finansering, og da særlig på de store konkurransearenaer som SFF/SFI og liknende. Omfanget av samarbeidet i sentrene varierer mellom sentrene som man kan se i tabell 5 nedenfor. Forskningssamarbeidet med IRIS er organisert på to ulike måter. Det første er eksemplifisert ved de tre petroleumssentrene (COREC, DRILLWELL og NIOR) som er regulert i konsortieavtaler med klar fordeling av finansiering og aktivitet mellom IRIS og UiS. Den andre samarbeidsformen finner vi i SEROS, Senter for innovasjonsforskning (CIR) og CENSE, som alle har et mangfold av prosjekter som utføres i IRIS av UiSforskere og i CORE, CIAM og CIPSI som har nesten ingen felles eksternt finansierte prosjekter med IRIS. I tabell 6 ser vi at det samlet er gjennomført prosjektaktivitet for store beløp i 2013. Det viser at det er en anselig økonomisk gevinst som ligger i det å ha felles forskningsprosjekter mellom UiS og IRIS. Det er 105 millioner i felles prosjekter i 2013. Den samlete kontraktsverdien i de pågående prosjekter for alle de ni sentrene er rundt 900 millioner kr. 13/20

Tabell 6: UiS og IRIS aktivitet i felles NFR-prosjekter. De tre petroleumsrelaterte sentrene (DrillWell, COREC og NIOR) er regulert via en konsortieavtale som bestemmer fordeling av finansiering og hva som skal utføres hos hver av partnerne. (OBS: Ikke all kontraktsverdi er registrert i NIOR). Ved de øvrige sentre er det mer enkeltstående prosjekter. CIPSI, CIAM og CORE har nesten ingen fellesfinansierte prosjekter. Rest Kontraktsverdi Samlet aktivitet UiS og IRIS i Aktivitet 2013 pr 12-2013 2013 SEROS 23 110 000 15 450 000 7 620 000 1 550 000 160 000 6 280 000 1 370 000 CENSE 21 120 000 12 320 000 5 110 000 450 000-6 760 000 460 000 CIR 37 760 000 18 970 000 9 500 000 1 520 000 1 130 000 7 950 000 900 000 DRILLWELL 134 030 000 43 610 000 3 820 000 100 000-39 690 000 3 700 000 COREC 17 420 000 13 850 000 - - - 13 850 000 2 820 000 NIOR 61 810 000 1 250 000 310 000 260 000-680 000 - TOTALT 295 250 000 105 450 000 26 360 000 3 880 000 1 290 000 75 210 000 9 250 000 CIPSI 16 030 000 7 960 000 6 960 000 1 000 000 - - - CIAM 2 040 000 2 880 000 2 480 000 400 000 - - - CORE 29 650 000 17 950 000 15 530 000 2 420 000 - - - Samlet aktivitet inkluderer aktivitet ved UiS og IRIS AS i 2013, samt egenandel lagt inn av UiS i perioden. Med aktivitet 2013 menes ekstern-finansiert aktivitet i perioden, mens egenandel er basismidler knyttet opp til eksterne prosjekter ved sentrene. Med virksomhet på IRIS (under UiS) menes den aktivitet utført ved UiS av IRIS ansatte i 2013 (og tilsvarende for virksomhet på UiS under IRIS AS). Både UiS og IRIS har målsetninger om å øke den eksterne finansieringen og å hente prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet, EU og arbeidslivet for øvrig. Derfor er det viktig at det er god kommunikasjon og samarbeid mellom fagmiljøene på UiS og IRIS slik at vi ikke konkurrerer, men samarbeider hvor det er naturlig, om de samme prosjektene. Forskningssentrene er det viktigste redskapet vi har for å oppnå dette samarbeidet. Universitetsdirektøren vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå rutiner og erfaringer fra samarbeidet med IRIS, med det som formål å oppnå enda bedre synergieffekt mellom UiS og IRIS. Evaluering av forskningssentrene ved UiS Organisering og retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre i samarbeid mellom UiS og eksterne parter ble behandlet i styresakene US 56/08, 38/09 og US 25/10. I vedtatte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentrene er et av punktene: Selve senterkonstruksjonen skal normalt ikke overstige en tidsramme på 10 år (5-5), forplikter seg til å ivareta og videreutvikle den kompetanse som er bygd opp innenfor senteret i dets virkeperiode uavhengig av fremtidig organisasjonsform. Forlengelse baseres på jevnlig evaluering av senterets virksomhet og finansiering (fra US 56/08). Ifølge konsortieavtalene som er utarbeidet og brukt ved opprettelsen av forskningssentrene fra 2008 eller senere, står det følgende: Eierne skal evaluere senterets virksomhet etter 4 år og ta stilling til måloppnåelse og videre virksomhet. I møte i forskningsutvalget 27.01.14 ble følgende vedtatt: Egenandel 2013 Virksomhet på IRIS Aktivitet 2013 Virksomhet på UiS Forskningsutvalget støtter forslaget om en intern/ekstern evaluering av forskningssentrene ved UiS som skal evalueres etter å ha eksistert i 4 år eller mer; CIAM COREC, Senter for innovasjonsforskning, CenSe, CORE og SEROS. Forsknings- og innovasjonsavdelingen følger dette opp administrativt Målet med evalueringen er dels å se på hvordan ordningen med etablering av forskningssentre har fungert for UiS, hvilke styrker og svakheter ordningen har, hvordan ordningen har påvirket samarbeidet med de andre eierne i forskningssentrene, hvor synlige har sentrene vært i forskningsverdenen? Evalueringen vil UiS IRIS AS 14/20

også kunne danne grunnlag for eventuelle tilpasninger i driften og modellen for de eksisterende sentre samt tilpasninger i de gjeldende retningslinjer for etablering av et forskningssenter. Forskningsdirektøren har fått bistand fra AØV og de enkelte fakultet til innhenting av økonomioversikter og bemanningsplaner. Senterlederne har fylt ut egenevalueringer. IRIS har fått i oppdrag å gjennomføre intervjuer med sentrale personer tilknyttet sentrene og til å skrive sluttrapporten. Evalueringen vil bli presentert for styret i møtet 2. oktober 2014. Planer om nye forskningssentre ved UiS Som beskrevet i tidligere avsnitt, under forskningssentrene, er UiS veldig stolt over å ha fått tildelt det nye nasjonale senteret for økt oljeutvinning (IOR-senteret) sammen med IRIS og IFE, og over 10 industripartnere. Dette senteret ble finansiert under et særprogram i Forskningsrådet, men er nokså lik i utforming som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). UiS har i løpet av 2013/2014 sendt inn fire søknader til årets nye SFI-utlysning og etter annen runde er UiS med som partner i fire SFI-initiativer. Tre søknader er innen datasikkerhet, håndtering av store mengder data og data og helse og er knyttet opp til CIPSI og den siste søknad er innen undervannsoperasjoner forankret på TN. Det er ingen planer om nye forskningssentre i 2014 som kommer fra interne initiativ. Toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere ved UiS (ToppForsk-UiS) Som nevnt innledningsvis i denne saken er det høye forventinger fra våre eiere om å øke forskningskvaliteten og å utvikle flere fremragende forskningsmiljøer i Norge. Statsråd Røe Isaksen presenterte i sin tale på lanseringskonferansen Forskningsbarometer og Tilstandsrapport for høyere utdanning, viktigheten av at Norge må satse på å få frem internasjonale fagmiljø i verdensklasse. Statsråden oppfordrer akademiske institusjoner til å integrere denne målsettingen inn i sine strategiplaner. UiS foreslo allerede i 2012 innføring av et toppforskningsprogram ved universitetet og dette ble vedtatt i styresak US 52/12. Toppforskningsprogrammet er tenkt finansiert som et spleiselag mellom Universitetsfondet og UiS, gjennom egne midler. En søknad for et toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere ved UIS 2015-2019 (ToppForsk-UiS) er sendt til Universitetsfondet for behandling i Universitetsfondets styremøte 4. juni 2014. ToppForsk-UiS skal bidra til å stimulere yngre forskere med fremragende forskningspotensial innen satsingsområdene i strategiplanen for UiS til: 1) å bygge opp CV -er 16 og et forskningsmiljø omkring utvalgte forskere, 2) å nå opp i konkurransen om midler fra Forskningsrådet, 3) å kunne hevde seg med søknader til European Research Council og andre EU-programmer, 4) å kunne bygge seg opp til nivå med SFF/SFI-status på lengre sikt. Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS God forskningsproduksjon forutsetter at UiS har vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. For å nå universitetets målsettinger har en i strategidokumentet fastsatt at det skal rekrutteres forskertalenter og forskningsentreprenører som kan bidra til å styrke universitetets forskning og gjennom det heve UiS sin status som universitet. Det er også nedfelt en målsetting om å øke andel førstestillinger og høyere med 15-20 prosentpoeng fra 2007 til 2020. Det har imidlertid vist seg å være krevende å øke andelen vesentlig. Som det fremgår av tabellen nedenfor var utviklingen positiv i årene 2007-2010, men flatet ut i perioden 2010-2011. Det har vært foretatt en del ansettelser av universitetslektorer i perioden, dette selv om universitetets målsetting har vært å øke andel ansatte med førstestillingskompetanse eller høyere. Dette viser at universitetets policy på dette området ikke følges opp i organisasjonen. 16 I ERC legges det f.eks. stor vekt på veilederkompetanse og på at forskeren kan vise til opphold ved utenlandske universiteter. 15/20

Det vil kreve betydelig innsats og oppfølging i årene fremover for å oppfylle kompetansemålene. I personalpolitisk handlingsplan for 2011-2014 (styresak 137/11) er dette fulgt opp med tiltak som skal bidra til å realisere målene. Som et tiltak for å bedre utviklingen fastsatte styret i 2012 en stillingsstruktur for undervisnings- og forsker-stillinger. Denne synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av undervisnings- og forskerstillinger. Det fremgår bl.a at rene undervisningsstillinger (stillinger under førstestillingsnivå) bare kan benyttes unntaksvis ved ansettelse av personer som bare, eller hovedsakelig, skal ivareta undervisningsoppgaver. Som et annet tiltak ble enhetene i de treårige bemanningsplanene bedt om å sette egne mål for økning av andel førstestillinger og høyere. Dette som en bevisstgjøring i forhold til overordnet målsetting. I tillegg til utfordringene en har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover få en betydelig avgang blant ansatte med høy vitenskapelig kompetanse som når pensjonsalder. I bemanningsplanarbeidet blir enhetene bevisstgjort fremtidig rekrutteringsbehov for å nå fastsatte målsettinger og må iverksette nødvendige tiltak for å rekruttere personale med nødvendig kompetanse. Som det fremgår av figur 9 har andel vitenskapelig ansatte med forskerkompetanse økt med 3,9 prosentpoeng fra 2011 til 2013. Med fortsatt fokus på målsettingen er universitetsdirektøren optimistisk ift å nå målsettingen om økning til omlag 77 % innen utgangen av 2020. Figur 9: Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UN1 og UN2) 80% 78% 76% 74% 72% 70% 68% 66% 64% 62% 60% 58% 56% 54% 52% 50% 76,5 % 69,8 % 66,1 % 65,9 % 67,3 % 64,0 % 62,2 % 59,0 % 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 mål 2020 Det å bedre institusjonens kompetanseprofil er en av de viktigste delene av forskningsstrategien ved UiS. Vi har sett nærmere på hvordan publiseringsaktiviteten fordeler seg på de ulike vitenskapelige stillingskategoriene. En analyse av publiseringstallene på fakultetsnivå og kompetansekategorier ved UiS, vises i tabell 7. Fra tabell 7 som viser resultater fra 2013, ser vi at de med høyest formell kompetanse publiserer mest. Mesteparten av professorer og førsteamanuenser publiserer, og at de står også for 84 % av publikasjonspoengene ved UiS i 2013. Dette mønsteret er ganske stabilt fra år til år. Førstelektorer og universitetslektorer publiserte rundt 3 % av poengene i 2013. 16/20

Tabell 7: Stillingsgrupper og publikasjoner UiS, 2013 Antall Andel Antall Publ. pr årsverk publiserende publ.poeng årsverk Professor (inkl prof II og dosent) 124,8 74 % 234,6 1,9 Førsteamanuensis 200,6 44 % 127,1 0,6 Førstelektor 28,8 21 % 4,1 0,1 Universitetslektor 154,4 12 % 11,6 0,1 Post.doc 25 64 % 11,4 0,5 Stipendiat 132,7 33 % 38,0 0,3 Andre (ikke definert som UFF) 17 7,7 51,2 - Sum UiS 674 40 % 478,2 0,69 Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal levere innenfor alle oppgaver som ligger til stillingen, herunder forskning. Som det fremgår av tabellene 7 og 8 er det en stor del av de ansatte som ikke publiserer. Dette skjer selv om mange av dem har avsatt tid til forskning. Det er en lederoppgave å legge til rette for, og stimulere sine medarbeidere til å levere gode resultater innenfor forskning. Universitetsdirektøren har det syn at tid avsatt til forskning kan utnyttes mer effektivt enn i dag. Ansatte som av ulike grunner ikke kan dokumentere planlagt forskning, må velge mellom å gå inn i aktivt planlagt forskningsarbeid, eller å gå over i rene undervisningsstillinger, jf. universitetets retningslinjer for arbeidsplanlegging http://www1.compendiapersonal.no/kunder/uis/ph.nsf/unique/c059e885c3479a10c1257884002c4f87. En omdisponering av forskningstid vil kunne gå bedre muligheter for aktive forskere til å få lengre, konsentrerte forskningsøkter. Det er verdt å nevne i denne sammenhengen at SV-fakultetet allerede har gjennomført en lignende analyse av forskningsproduksjon blant de vitenskapelige ansatte ved sitt fakultet og at andre fakulteter er interesserte i å gjøre det samme. Effektivitetsanalyse DEA-analyse (datainnhylningsanalyse) viser mønsteret i sammenhengen mellom ressurser og resultater ved institusjonene. Analysen fokuserer på to sentrale resultatmål; studiepoeng og publiseringspoeng. For å kunne sammenligne institusjoner måles disse enhetene relativt til antall faglig ansatte ved den enkelte institusjon. Slik får en et mål på i hvor stor grad institusjonen er utdanningsintensiv og forskningsintensiv i sin bruk av innsatsmidlene og/eller i sin resultatoppnåelse. En svakhet ved metoden er at den er sensitiv med hensyn til om ulike innsatsfaktorer utelates eller inkluderes i modellen (fra Tilstandsrapporten 2014: s.225). Figur 9 viser at de fire gamle universitetene fremstår som mer forskningsintensive, mens de øvrige universitetene har noe lavere forskningsintensitet, men skårer høyt på utdanningsintensitet. 17 Over 35 publikasjonspoeng kom fra studentene i 2013. 17/20

Figur 9 Enkel DEA for universitetene 2013 UiA gjør det bra på figuren over, de meget gode publiseringsresultatene i 2013 gir et tydelig positivt utslag på aksen. UiS ligger en del lavere enn UiA, mye grunnet nedgangen i publiseringsresultatene, men UiS er også dårligere enn UiA på studieproduksjon. Hvis vi derimot ser dette over en lengre periode fra 2008-2013, jf. figur 10, kommer UiS bedre ut. UiA ligger fremdeles høyere på studieproduksjon, mens UiS og UiA ligger ganske jevnt på forskningsproduksjon. Figur 10: Enkel DEA-analyse for universitetene for perioden 2008 2013 Bibliometri Bibliometri er et fagområde som utvikler og anvender metoder for å analysere litteratur og forfatterskap ut fra rent statistiske kriterier. De to viktigste metodene er siteringsanalyse og innholdsanalyse. Bibliometrisk siteringsanalyse samler inn data på hvor ofte en vitenskapelig artikkel siteres, og disse tallene brukes for å måle den relative innflytelsen av vitenskapelige forfattere og publiseringskanaler. At en artikkel blir hyppig sitert, regnes gjerne som en indikator på høy kvalitet på forskningen. Metoden som brukes i de fleste bibliometriske indikatorer kalles ofte heltalls- eller fulltellingsmetoden. Da teller man 18/20

alle publikasjoner hvor enheten (for eksempel et land eller en institusjon) er representert. 18 Til styresak om forskning i 2015, tas det mål om å kunne bruke bibliometriske analyser for å kunne gi et mer helhetlig bilde av publiseringskvaliteten ved UiS. Universitetsdirektørens vurdering I denne saken har vi vist at vi har sentrale utfordringer: 1) Publiseringstallene har gått ned for UiS de siste to årene. 2) NFR-inntekter har sunket fra 2012 til 2013. 3) Vi sender for få søknader til NFR og EU. 4) Vi har relativt stort omfang av fagmiljøer hvor stillingene er tillagt forskningstid, men hvorfra det over tid kommer relativt lite vitenskapelig publisering. Vi trenger med andre ord tiltak både i bredde og spiss. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren foreslå at vi viderefører ordningen med programområder for forskning. Innføringen av ToppForsk-UiS blir et sentralt tiltak for å heve kvaliteten ytterligere på forskningen ved UiS. Vi trenger også flere søknader til NFR. Forskningsmiljøene oppfordres til å søke midler fra de handlingsrettede programmene i NFR, og ikke bare FRIPRO. Vi har hatt en god utvikling i EU-tildelinger, men det er viktig å fremdeles sende inn nok søknader til Horisont 2020. Fra forskings- og innovasjonsavdelingen vil det fremdeles holdes et høyt trykk på å støtte fagmiljøene. Oppfølging Hvert år fremover vil universitetsdirektøren utarbeide oversikter over utviklingen i forskningsaktiviteten, og bruk av forskningstid, basert på måltall og resultater. Dette vil bli presentert i en styresak. Universitetsdirektøren vil igangsette et videre arbeid med å se på fordelingen av forskningstid ved UiS for å vurdere om avsatt tid til forskning kan utnyttes mer effektivt. Forslag til vedtak 1. Styret tar årsrapportene fra programområdene for forskning til orientering og støtter en videreføring av ordningen. 2. Styret tar årsrapportene fra forskningssentrene til orientering. 3. Styret ber universitetsdirektøren følge opp administrativt arbeidet med å utvikle forslag til modeller for tildeling av undervisnings- og forskningstid. Stavanger 26.05.2014 John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka seniorrådgiver Vedlegg 1: 1. Tabell med detaljert oversikt over resultater for programområder 2013 2. Tabell med detaljert oversikt over resultater for forskningssentrene 2013 18 Fra Forskningsbarometeret 2014. Barometeret er en gjennomgang av status for norsk forskning og innovasjon, sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike. 19/20

Vedlegg 2: Vedlegg 3: Utrykt vedlegg: 3. Tabell med fordeling av årsverk på ordinære undervisnings- og forskerstillingene (UN1) i sektoren 4. Tabell med oversikt over samlet resultater per institusjon 2013 Tabell med oppsummert rapport 2013 programområder for forskning Tabell med oppsummert rapport 2013 forskningssentrene Årsrapporter 2013 fra de enkelte programområdene Årsrapporter 2013 fra de enkelte forskningssentrene 20/20

Universitetet i Stavanger Styret VEDLEGG 1: Tabell 1, tabell 2, tabell 3 og tabell 4. Tabell 1: Fordeling av årsverk på ordinære undervisnings- og forskerstillingene (UN1) i sektoren Stillingskode og tekst Høgskolene Universitetene UiS 1404 PROFESSOR 0 22 0 1013 PROFESSOR 392 2639 116 1532 DOSENT 65 36 4 1012 HØGSKOLEDOSENT 3 0 0 Totalt professor/dosent 461 10 % 2696 40 % 120 23 % 1011 FØRSTEAMANUENSIS 1112 1892 201 8028 FØRSTEAMANUENSIS 0 47 0 1198 FØRSTELEKTOR 543 231 29 Totalt førstestilling 1655 35 % 2170 32 % 229 45 % 1010 AMANUENSIS 27 51 7 1009 UNIVERSITETSLEKTOR 3 938 139 8029 UNIVERSITETSLEKTOR 0 6 0 1008 HØGSKOLELEKTOR 2274 0 0 1007 HØGSKOLELÆRER 237 59 8 Totalt undervisningsstilling 2542 54 % 1054 16 % 154 30 % 1111 FORSKNINGSSJEF 1 5 1 1183 FORSKER 0 47 0 1110 FORSKER 3 24 2 1109 FORSKER 12 640 2 1108 FORSKER 9 164 1 Totalt forskerstilling 24 1 % 880 13 % 6 1 % Totalt 4682 6800 510 Som det fremgår av tabell 1 har 72 % av de ansatte i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger ved universitetene førstestillingskompetanse eller høyere. Dette er fire prosentpoeng høyere enn UiS. Tabell 2: Oversikt over antall innsendte søknader til Forskningsrådet fra hvert enkelt institutt ved UiS fra 2011 til og med 2013, og for 2013 alene. Enhet Totalt 2011-2013 2013 Institutt for matematikk og naturvitenskap 62 19 Handelshøgskolen ved UiS 31 7 Institutt for petroleumsteknologi 15 6 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 13 5 Institutt for kultur- og språkvitenskap 13 3 Læringsmiljøsenteret 12 1 Institutt for data- og elektroteknikk 11 3 Lesesenteret 11 3 Norsk hotellhøgskole 10 2 Institutt for helsefag 6 3 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 5 3 Institutt for sosialfag 5 1 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 2 2 arkeologisk museum 2 1 Institutt for musikk og dans 2 0 Senter for atferdsforsking 2 0 Institutt for barnehagelærerutdanning 2 0 Senter for innovasjonsforskning 1 1 Inst. konstruksjonsteknikk og materialteknologi 1 0 Ukjent 13 2 Sum 219 60 1/2

Tabell 3. Forskningsressurser og publisering ved UIS 2010-2013 2010 2011 2012 2013 Generelt Antall vitenskapelig årsverk (UN 1-3) 613 624 651 674 Antall publikasjonspoeng 480,6 558 522 478 Herav andel på nivå 2 17,7 % 21,1 % 16,1 % 22,1 % Antall publiserende årsverk 257 270 306,2 267 Andel publiserende årsverk 41,9 % 43,2 % 47,0 % 39,6 % Poeng pr UFF årsverk 0,78 0,89 0,80 0,71 Poeng pr publiserende årsverk 1,87 2,07 1,70 1,79 Andelen førstekompetanse (eksl stip) 65 % 65 % 67 % 68 % *Med førstekompetanse menes her professor, førsteamanuensis og førstelektor Tabell 4: Samlet resultater per institusjon i 2013 Resultater per institusjon i 2013 NFR inntekter (NOK) EU (FP7) inntekter (NOK) Publikasjons poeng Avlagte ph.d. NTNU 628 358 86 284 3 120 371 UMB 141 806 13 095 510 71 UiA 22 643 2 819 568 18 UiB 343 867 85 274 2 048 265 UiN 17 773 804 130 19 UiO 709 707 123 667 3 843 524 UiS 31 790 9 840 478 34 UiT 161 600 20 062 1 082 123 2/2

Vedlegg 2: Rapportering programområder 2013 Programområder 2013 Leder Int medl (a) Ekst medl Art. nivå 1 Art. nivå 2 Oppstart/forlengelse Stipendiater Monografi Formidling Søkn. til vurdering (b) Utført aktivitet 2013 Gjenstående kontraktsverdi for UiS (c) AM Prehistoric Farming at the North European fringe - C.E. Jensen 01.01.13 8 3 2 1 2 26 1 291 427 781 312 North Sea Language History M. Steenros 01.01.13 12 5 3 6 2 53 2 3 089 232 8 074 041 H U M S V T N Religion, Kultur og Globalisering A. Kalvig 04.06.12 8 11 20 6 118 8 2 846 734 6 173 476 Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og uu. V. Midthassel 01.01.13 18 3 14 8 23 3 5 811 023 - (d) Det lærende barnet E. Reikerås 22.04.13 14 1 2 9 1 50 2 574 149 1 734 592 Læreres undervisningskunnskap S.E. Ohna 01.01.13 33 5 4 20 1 64 3 7 623 323 10 319 452 Literacy og Læring P. H. Uppstad 01.01.13 13 2 5 8 10 3 522 868 - (d) Culture and memory research D. Wagner 01.01.13 19 17 6 8 23 1 - - (e) Utøverkunnskap i musikk og dans P. Dahl 01.01.13 5 1 1 2 27 - - (e) Læringskulturer i barnehagen E. M. Johansson 01.01.13 39 27 5 15 76 4 210 238 247 068 Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikoo.a. Engen 01.01.13 7 2 2 5 3 16 1 683 513 4 068 876 Law and Economics O. Kvaløy 01.01.13 9 1 7 1 71 2 682 305 - (d) Tverrfaglig kjønnsforskning W. Mühleisen 01.01.13 22 5 2 11 2 54 325 065 1 189 264 Food markets and food consumption H. Hansen 01.01.13 9 2 3 15 36 3 1 509 748 2 985 142 Arbeidsøkonomi M. Rege 01.01.13 9 1 2 3 28 3 4 068 486 11 097 413 Reiselivsledelse J. Kr. S. Jacobsen 01.01.13 10 2 2 12 55 2 105 851 - (d) Scandinavian Hospitality Research Group T. Øgaard 01.01.13 16 1 6 20 80 1 360 944 1 734 954 Helsefremming ved kroniske plager B. Karlsen 01.01.13 12 2 2 10 6 13 2 649 274 1 024 790 Samfunnsvitenskapelig rusforskning H. Sagvaag 01.01.13 13 3 6 2 3 64 1 1 137 878 4 614 398 Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker Ellen Ramvi 01.01.13 8 3 2 2 20 6 268 633 - Ethics in health B. Brinchmann 01.01.13 7 1 3 4 1 - - (e) Pårørendeforskning K. Humerfelt 04.06.12 14 4 1 10 20 9 996 2 665 513 Barn og unge under barnevernets omsorg I. Studsrød 23.09.13 6 2 1 2 1 2 - - (e) Conditions of Normativity T.M. Larsen 04.06.12 6 4 2 1 2 - - (e) Quality and safety in health care systems K. Aase 01.03.11 14 8 5 21 8 93 9 2 053 329 - (d) Organelle biology: From Basic Research to BiomediP. Ruoff 01.01.13 22 23 19 10 7 1 12 13 087 649 28 762 130 Biomedisinsk dataanalyse T. Eftestøl 01.01.13 6 11 3 1 - - (e) Offshore Wind Energy J.B. Jakobsen 01.01.13 12 4 5 4 3 15 2 356 195 4 560 642 Risikostyring T. Aven 01.01.13 20 8 18 19 28 2 487 591 - (d)(f) Environmental Oilfield Chemistry M. Kelland 01.01.13 12 1 2 7 14 9 5 1 780 930 2 255 176 Mathematical and Physical Modelling H. B. Larsen 04.06.12 20 2 4 21 14 22 9 46 737 76 276 Petroleumsøkonomi P. Osmundsen 04.06.12 8 12 61 1 - - (e) Industrial asset management J.P. Lianage 04.06.12 8 38 17 40 5 625 361 - (d) Understanding Petroleum Systems A. Escalona 04.06.12 12 3 2 22 7 3 120 133 27 636 124 Totalt alle programområder 2013 34 451 173 126 312 108 1210 108 65 328 612 120 000 639 Totalt alle programområder 2012 32 367 124 129 471 84 29 1161 (a) Her er II-stillinger tatt med (b) Antall søknader som er sendt i 2013 for ekstern finansiering og pt er til vurdering (c) Gjenstående kontraktsverdi for prosjekter som var aktive pr. 31.12.13. (d) Kontraktsverdier for prosjekter med historikk før 2012 er ikke oppdatert i økonomisystem. (e) Prosjekter tilhørende dette programområde har ingen aktive prosjekter ved UiS/alt. prosjekter uten aktivitet. (f) Programområde gjenspeiler ikke al aktivitet, siden noen prosjekter utføres utenfor UiS. økonomi ble registrert i annet format

Fakultet(T) Omrprog Omrprog(T) 2012 2013 Totalsum Kontraktsverdi Gjenstående ko2008-2011 Ny gjenstående kontraktsverdi Rapportert gjenstående kontra AmS IN-10302 Prehistoric Farming at the North European fringe - Interdisciplinary Aspects 290 162 291 427 581 589 1 989 548 1 407 959 626 647 781 312 781 312 Hum Fakultet IN-10217 Religion, Kultur og globalisering 890 541 2 846 734 3 737 275 11 250 000 7 512 725 1 339 249 6 173 476 6 173 476 IN-10219 North Sea Language History (Språkhistorie i Nordsjøområdet) 17 727 3 089 232 3 106 959 11 181 000 8 074 041-8 074 041 8 074 041 IN-10220 Læreres undervisningskunnskap (LUK) 4 790 830 7 623 323 12 414 153 22 682 314 10 268 161-51 291 10 319 452 10 319 452 IN-10221 Læringskulturen i barnehage 870 055 4 210 238 5 080 293 6 520 615 1 440 322 1 193 254 247 068 247 068 IN-10222 Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling 7 167 790 5 811 023 12 978 813 16 490 000 3 511 187 10 274 357-6 763 170 IN-10223 Literacy og læring 738 113 522 868 1 260 981 987 283-273 698 2 476 417-2 750 115 IN-10289 Det lærende barnet 441 259 574 149 1 015 408 2 750 000 1 734 592 1 734 592 1 734 592 SV Fakultet 12701 Law and economics 2 663 828 2 682 305 5 346 133 9 186 000 3 839 867 3 929 921-90 054 12703 Scandinavian Hospitality Research Group 1 437 972 1 360 944 2 798 916 6 983 000 4 184 084 2 449 130 1 734 954 1 734 954 12704 Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet 1 423 515 1 683 513 3 107 028 8 460 886 5 353 858 1 284 982 4 068 876 4 068 876 12705 Tourism management 687 673 105 851 793 524 508 300-285 224 497 150-782 374 12706 Arbeidsøkonomi 2 432 899 4 068 486 6 501 385 34 201 998 27 700 613 16 603 200 11 097 413 11 097 413 12707 Helsefremming ved kroniske plager - 649 274 649 274 1 930 500 1 281 226 256 436 1 024 790 1 024 790 12708 Samfunnsvitenskapelig rusforskning 445 126 1 137 878 1 583 004 6 838 040 5 255 036 640 638 4 614 398 4 614 398 12709 Tverrfaglig kjønnsforskning 452 971 325 065 778 036 1 967 300 1 189 264 1 189 264 1 189 264 12714 Quality and safety in health care systems 2 202 995 2 053 329 4 256 324 4 654 000 397 676 2 848 330-2 450 654 12715 Pårørendeforskning 1 406 791 9 996 1 416 787 4 082 300 2 665 513 2 665 513 2 665 513 12806 Food Markets and Food Consumption 331 523 574 579 906 102 4 194 307 3 288 205 2 556 471 731 734 731 734 IN-10086 Industrial asset management 98 467 668 955 767 422 643 500-123 922-123 922 IN-10208 Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker 81 425 268 633 350 058 350 000 - - - - TN Fakultet 12805 Risikostyring 232 600 487 591 720 191 1 233 691 513 500 1 832 531-1 319 031 12806 Food Markets and Food Consumption 1 227 145 935 169 2 162 314 4 415 722 2 253 408 2 253 408 2 253 408 IN-10084 Mathematical and Physical Modelling 66 987 46 737 113 724 190 000 76 276-76 276 76 276 IN-10086 Industrial asset management 3 626 827 4 956 406 8 583 233 16 335 106 7 751 873 7 889 996-138 123 IN-10087 Understanding Petroleum Systems 960 743 3 120 133 4 080 876 31 717 000 27 636 124-27 636 124 27 636 124 IN-10171 Offshore Wind Energy 9 070 356 195 365 265 11 504 000 11 138 735 6 578 093 4 560 642 4 560 642 IN-10172 Organelle biology: From Basic Research to Biomedicine and Biotechnology 9 890 356 13 087 649 22 978 005 60 820 574 37 842 569 9 080 439 28 762 130 28 762 130 IN-10173 Environmental Oilfield Chemistry 776 347 1 780 930 2 557 277 5 365 910 2 808 633 553 457 2 255 176 2 255 176 Totalsum 45 661 737 65 328 612 107 780 118 289 432 894 181 652 776 72 859 406 108 793 370 120 000 640

aktsverdi

Forskningssentrene 2013 Vedlegg 3: Rapportering forskningssentre 2013 Antall forskere UiS/IRIS Antall phd-er Antall prosj. Prosj.innt. / aktivitet 2013* Total prosjektportefølje pr. 1.1.14 Forskningssenter Eiere av senteret Start Senterleder Styreleder Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet SEROS UiS, IRIS 2009 Sissel Haugdal Jore Einar Marnburg 45 38** 22 14,1 MNOK 23,1 MNOK Senter for bærekraftig energi CenSE UiS, UiA, IRIS 2009 Mohsen Assadi *** 7 3 13 11,9 MNOK 21,1 MNOK Centre for Organelle Research CORE UiS, SUS, IRIS 2010 Peter Ruoff Gro Johnsen 22 12 14 15,5 MNOK 29,7 MNOK Center for Industrial asset management CIAM UiS + industripartn. 1998 Jayantha P. Liyanage Egil Brastad Hansen 8 17 3 2,5 MNOK - 0,5 MNOK Senter for innovasjonsforskning UiS, IRIS 2008 Ragnar Tveterås Terje Osmundsen 12,6 7 18 17,5 MNOK 37,7 MNOK COREC Conoco Phillips, IRIS, UiS 2002 Kirsti Veggeland Kåre Vagle 6,5 2 15 13,9 MNOK 17,4 MNOK CIPSI UiS, IRIS 2013 Chunming Rong Torkell Gjerstad 17 6 9 7,0 MNOK 16 MNOK DRILLWELL IRIS, UiS, Sintef, NTNU 2011 Sigmund Stokka Halvor Kjørholt 20,5 7 31 39,7 MNOK 128,9 MNOK 138,6 54 125 129 MNOK 273,4 MNOK *Inkl. egenandel ** Inkluderer alle som er tilknyttet doktorgradsprogrammene ved IH, IØRP og IMKS ***CenSe har vært uten styreleder siden 2011