Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 68/13 Søknader til Universitetsfondet ephortesak: 2013/2823 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: Notat om stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon I denne saken inviteres styret til å gå inn for å søke Universitetsfondet for Rogaland om 8 millioner kroner i året i 5 år til et toppforskningsprogram ved UiS og 0,4 millioner kroner i året i 5 år til stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon, samt at rektor, i samråd med universitetsdirektøren, gis fullmakt til å utarbeide faglige kriterier for tildelinger fra toppforskningsprogrammet ved UiS. Universitetsdirektørens vurdering Så vel forskning som forskningsbasert innovasjon er prioriterte områder i Strategi for UiS For å nå de ambisiøse målene UiS-styret har satt på disse to områdene, anbefaler universitetsdirektøren sterkt at styret går inn for å søke Universitetsfondet om økonomisk støtte til et toppforskningsprogram ved UiS (vedtatt av styret i US 52/12) og til stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon. Sistnevnte skal bidra til å øke idétilfanget fra UiSansatte. Før søknad til Universitetsfondet blir sendt, mener universitetsdirektøren at det må utarbeides mer spesifikke faglige kriterier for tildelinger internt fra toppforskningsprogrammet. I og med at det ikke er møte i UiSstyret før neste styremøte i Universitetsfondet, som er 15. november, bør rektor få fullmakt til å godkjenne dette. Forslag til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne faglige kriterier for tildelinger fra toppforskningsprogrammet ved UiS. 2. Styret vedtar å søke Universitetsfondet for Rogaland om 8 millioner kroner årlig i 5 år til toppforskningsprogram ved UiS og 0,4 millioner kroner årlig i 5 år til stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon. Stavanger, 24. september 2013 John B. Møst universitetsdirektør 1/4

2 US 69/13 Søknader til Universitetsfondet Saken gjelder I denne saken inviteres styret til å gå inn for å søke Universitetsfondet for Rogaland om 8 millioner kroner i året i 5 år til et toppforskningsprogram ved UiS og 0,4 millioner kroner i året i 5 år til stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon, samt at rektor, i samråd med universitetsdirektøren, gis fullmakt til å utarbeide faglige kriterier for tildelinger fra toppforskningsprogrammet ved UiS. Universitetsfondet Universitetsfondet for Rogaland har i alle år vært den fremste finansielle støttespilleren i oppbyggingen av faglig aktivitet og infrastruktur ved vår institusjon. På sist møte i Universitetsfondet ble det bevilget 5 millioner kroner til Center for IP-based Service Innovation (CIPSI). Denne saken ble lagt fram for UiS-styret i sak US 111/12. I samme møte ble det også gitt 10 millioner kroner til Studentsamskipnaden i Stavanger til nye studentboliger. Dette tilskuddet vil bidra til bygging av nye 40 nye boliger på campus Ullandhaug. Rektor ved UiS presenterte i samme møtet to andre prosjekter som det ønskes søkt penger til. Dette gjelder: a) Toppforskningsprogram ved UiS 40 millioner kroner b) Stimuleringsmidler til forskningsbasert innovasjon 2 millioner kroner Før søknader til Universitetsfondet blir sendt, skal sakene legges fram for UiS-styret. Derfor gis nedenfor og i vedlegget en redegjørelse for de to prosjektene: 1. Toppforskningsprogram ved UiS Forskningsambisjoner ved UiS Forskning er en del av kjernevirksomheten ved UiS, og det har vært satset systematisk på forskning og forskerutdanning både i tiden før og etter overgangen til universitetsstatus. UiS ønsker å være et offensivt og ambisiøst universitet når det gjelder forskning, noe som er uttrykt i Strategi for UiS Særlig verdt å merke seg i strategien er prioriteringen av et toppforskningsprogram som skal bidra til å styrke universitetets posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council. Videre er stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere og satsing på programområder for forskning understreket i strategien, og den har ambisiøse mål for forskningsresultatene: Antall publiseringspoeng per UFFstilling skal øke med 20 % fra 2012 til 2020, inntekter fra Norges Forskningsråd og EU skal tredobles i samme periode og den samlede eksterne finansieringen skal økes fra 18,5 % av statsbevilgningen til 30 %. Disse målsettingene er krevende og vil, for at UiS skal kunne hevde seg i forskningskonkurransen nasjonalt og internasjonalt, forutsette tilgang på ressurser som vi i dag ikke har. Forskning og -utfordringer ved UiS Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, programområder for forskning, forskningssentre og større eller mindre enkeltstående forskningsprosjekter. Ordningen med programområder startet i 2008, og den har vist seg å fungere godt, særlig som et breddetiltak. Mer enn halvparten av forskerne ved UiS deltar nå i et eller flere programområder. Det er grunn til å tro at dette har bidratt til å løfte den generelle publiseringsaktiviteten blant forskerne ved UIS de senere årene. I alle fall har vi hatt en meget tilfredsstillende økning i antall publiseringspoeng fra et nivå på 330 poeng per år i perioden , til 520 i årene Dette viser at UiS har mange energiske og produktive forskere, og at det er fin bredde i vår forskningsaktivitet. Den sentrale utfordringen i årene fremover er å bygge opp flere spissforskningsmiljøer på dette breddegrunnlaget. Dette er helt avgjørende hvis UiS skal lykkes i å hevde seg i konkurransen om ressurser på de mest krevende og prestisjefylte konkurransearenaene. Dette gjelder særlig EU s European Research Council (ERC) og Norges Forskningsråds generelle og tematiske utlysninger. På begge områdene har vi problemer med å nå opp i konkurransen i dag. Dette skyldes i stor grad historiske forhold. De universitetene vi konkurrerer med, særlig i Norge, har i mange år fått tilgang til forskningsmidler som vi ikke har. Vi ser dette særlig i den ekstremt skjeve tildelingen av stipendiatstillinger fra Kunnskapsdepartementet. UiS har i dag så få slike stillinger at det gir svært lite handlingsrom for å satse på utvikling av nye fagmiljøer. 2/4

3 Likevel ser vi at enkeltforskere og forskningsmiljøer ved UiS skriver gode søknader som får meget gode eksterne vurderinger, blant annet i Forskningsrådets ordning med fri prosjektstøtte (FRIPRO), dvs. prosjekter som er initiert av forskerne selv. Dette viser at UiS har forskere som holder et meget høyt faglig nivå. I tillegg fikk UiS det prestisjetunge senteret for økt oljeutvinning i konkurranse med forskningsmiljøene i Bergen og i Trondheim. Videre er UiS med i Senter for bore- og brønnforskning for økt utvinning, som har SFI-status. I konkurransen om Sentre for fremragende forskning (SFF) i regi av NFR har vi foreløpig ikke nådd opp i den knallharde konkurransen. Neste utlysning kan forventes om 4-5 år, og på det tidspunktet bør vi ha flere fagmiljøer som kan være kandidater til en slik status. Det er alltid et betydelig element av skjønn i slike prosesser. Det er derfor av stor betydning å ha et godt antall søkere slik at muligheten for at UIS som institusjon lykkes, ikke er avhengig av vurderingen av en eller to søknader. Der programområdene representerer bredden i forskningen ved UiS, representerer forskningssentrene spissingen av forskningen. Forskningssentrene er sentrale virkemidler for å gjøre forskningen vår mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Det er behov for ytterligere ressurser for å styrke de sentrene vi allerede har og for å utvikle nye. Potensialet i toppforskningsprogrammet UiS styre vedtok i juni 2012 (US/52 Forskningen ved UiS en statusrapport) å opprette et eget toppforskningsprogram nettopp for å utvikle flere miljøer som kan hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse om forskningsmidler og prestisje. Dette programmet skal stimulere de forskningsmiljøene ved UiS som har størst potensial for 1) å nå opp i konkurransen om Forskningsråds-midler, 2) å kunne hevde seg med søknader til European Research Council og andre EU-programmer, og 3) på lengre sikt kan bygge seg opp til SFF-nivå/status. Det vil være et sentralt virkemiddel for å øke bevilgningene fra Forskningsrådet til UiS og for å komme inn i den europeiske elitedivisjonen av forskere ERC. En slik langsiktig satsing er en forutsetning for at vi skal nå målsettingene i vår strategi om ekstern finansiering på høyde med de andre universitetene. Det er særlig viktig for UiS å gi yngre forskere med stort faglig potensial muligheter for å bygge opp forskningsmiljøer som over tid kan legge grunnlag for de spissmiljøene vi trenger. En slik utvikling er som regel avhengig av noen få enkeltpersoner og relasjonene mellom dem i tette, dynamiske fagmiljøer. På samme måte er det av stor betydning å kunne rekruttere lovende fagfolk fra utsiden og vise at de har en vitenskapelig fremtid i Stavangerregionen. Det er ingen enkel sak å ta stilling til hvilket forskningspotensial yngre, lovende forskere har, og det kan fort føre til ressurskrevende prosedyrer. Vi vil derfor legge til grunn at utvelgelsen av deltagere i dette toppforskningsprogrammet skal bygge på faglige ekspert-evalueringer som er gjort eksternt, primært i form av vurderinger av forskningsprosjekter i Forskningsrådet (særlig FRIPRO) eller ERC, eventuelt også i Forskningsrådets brede fagevalueringer eller tilsvarende fagfelle-vurderinger. Ved å delta i slike prosesser, får forskere og forskningsmiljøer ved UiS mulighet for å demonstrere både kompetanse og originalitet. Søknaden til Universitetsfondet Hovedformålet med søknaden er å mobilisere ressurser fra Universitetsfondet og regionen for øvrig for å gi yngre forskere ved UiS nåværende og nye langt bedre arbeidsbetingelser i utviklingen av fremtidige toppforskningsmiljøer. Slike tiltak må nødvendigvis ha et langsiktig perspektiv. Vi vil derfor i utgangspunktet foreslå et program over en femårsperiode, dvs fra 2014 til og med 2018, med muligheter for forlengelse i ytterligere fem år. Midlene i et slikt program vil bli brukt til å styrke forskningen i stor grad gjennom stipendiatstillinger på PhD- og post doc-nivå, men også til andre nødvendig kostnader knyttet til forskerinitierte prosjekter med unntak av større investeringer som det ikke vil være plass til innenfor denne rammen. Programmet bør ha et omfang som gjør det attraktivt å søke om midler, dvs. at sterke interne søkere har gode muligheter for å nå frem, og slik at det blir mulig å utvikle det mangfold av toppmiljøer som er nødvendig for å nå frem i ERC og Forskningsrådet, blant annet med tanke på kommende SFF-utlysning. Ett miljø vil i mange tilfeller trenge 2-3 nye stipendiatstillinger, ofte kombinert med professor II-engasjementer av fremragende eksterne professorer. Dette vil kunne gi en typisk årlig kostnad på 3-4 millioner kroner per miljø. Siden forskningen ved UiS favner et bredt spektrum av fagfelt, og vi ønsker å holde fast ved denne bredden ikke minst gjennom profesjonsrelatert forskning, er det ønskelig å kunne gi utviklingsmuligheter for seks til syv slike fremtidige toppmiljøer, ledet av unge, lovende forskere. Det betyr at dette toppforskningsprogrammet, hvis det skal 3/4

4 være realistisk i forhold til ambisjonsnivået, bør ha en samlet ramme på millioner kroner i året, dvs millioner kroner over femårsperioden. Av dette ønsker vi å søke Universitetsfondet om et bidrag på til sammen 40 millioner kroner fordelt på de årene programmet er planlagt for. Resten av midlene vil søkes fremskaffet dels gjennom egne prioriteringer fra UiS, dels gjennom ekstra bidrag når det blir innført en ny gaveforsterkningsordning og dels gjennom andre bidrag fra næringslivet i regionen. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren understreker at det er av avgjørende betydning å få finansiert et toppforskningsprogram for å nå våre forskningsambisjoner, og vil derfor anbefale en søknad til Universitetsfondet til dette formålet. Før søknad til Universitetsfondet blir sendt, mener universitetsdirektøren at det må utarbeides mer spesifikke faglige kriterier for tildelinger internt fra toppforskningsprogrammet. I og med at det ikke er møte i UiS-styret før neste styremøte i Universitetsfondet, vil universitetsdirektøren foreslå at styret gir rektor fullmakt til å godkjenne faglige kriterier for tildelinger fra programmet. 2. Stimuleringsmidler til forskningsbasert innovasjon Styret har i Strategi for UiS vedtatt en visjon som angir universitetets utviklingsretning: UiS skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Det er satt djerve mål for kommersialiseringsvirksomheten (resultatmålene fremgår av US 66/13). Blant prioriteringene i UiS-strategien er styrking av Prekubator TTO som universitetets TTO, og at vi sammen med IRIS Forskningsinvest og Ipark skal utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Ullandhaug basert på samarbeid og arbeidsdeling og med målsetting om å bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjeneste-utvikling. UiS har de tre siste årene ligget på topp blant de norske universitetene i antall kommersialiseringer per vitenskapelig ansatt, men norske universiteter, herunder UiS, har et stort potensial for å videreutvikle denne virksomheten. Derfor ønsker universitetet å gå inn for en søknad til Universitetsfondet som skal stimulere til forskning som kan gi både faglige og kommersialiserbare resultater blant UiS-ansatte og fagmiljøer knyttet til Prekubator TTO. UiS-styret gikk i US 53/12 Videreutvikling av innovasjons- og kommersialiseringsaktivitetene ved UiS inn for å øremerke 1 millioner kroner på universitetsdirektørens budsjett i 2014 og 2015 for å følge opp kommersialiseringsinitiativ. For mer detaljer om denne søknaden viser universitetsdirektøren til vedlagte notat om stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon. Universitetsdirektøren mener at en støtte til en søknad til dette formålet til Universitetsfondet er i tråd med UiS-styrets prioriteringer i strategidokumentet og vil anbefale styret å gå inn for en slik søknad. Forslag til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne faglige kriterier for tildelinger fra toppforskningsprogrammet ved UiS. 2. Styret vedtar å søke Universitetsfondet for Rogaland om 8 millioner kroner årlig i 5 år til toppforskningsprogram ved UiS og 0,4 millioner kroner årlig i 5 år til stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon. Stavanger, 24. september 2013 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør 4/4

5 Stimuleringsmidler for forskningsbasert innovasjon Et regionalt dugnadsprosjekt I Handlingsplan for arbeidslivet, vedtatt av UiS-styret , heter det: «UiS vil bidra til at det i samarbeid med Prekubator TTO og Prekubators øvrige eiere, næringsliv og andre, etableres et «stimuleringsfond» for ideutvikling hvor forskere kan få gjort en første utprøving av ideens realiserbarhet». I dette notat motiveres UiS-styrets vedtak og det skisseres et dugnadsprosjekt for gjennomføring av vedtaket. Hovedstruktur UiS Livslang læring Digitale tilbud Kjerneaktivitet; Forskning, undervisning, formidling Innovasjon Kommersialisering Strategisk samarbeid UiS Pluss Etter- og videreutdanning NettOp Nettbasert læring Universitetsbiblioteket FAKULTETER Med institutter og sentre: Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Arkeologisk Museum Senter CIPSI Innovasjon CenSE IRIS Forskninvest Prekubator TTO IRIS SUS Stvgr Helseforsk SAFER Ipark Inkubator - Invest Bakgrunn: En hovedutfordring for forskningsbasert produkt- og tjenesteutvikling er finansiering av den innledende fasen. Vi deler gjerne utviklingsfasene skjematisk i 4 deler: 1) Idèfangst 2) Verifikasjon 3) Inkubasjon 4) Vekst. 1

6 Det er knyttet ulik finansiering til de ulike fasene. Såkornfond, venturekapital og industrielle selskap kommer gjerne ikke inn før et selskap er klar for vekst (fase 4), mens FORNY-midler fra Forskningsrådet skal finansiere verifiseringsfasen (fase 2). Ipark og Iris Forskningsinvest arbeider med å få på plass en bedret finansiering for inkubasjon/utviklingsfasen (fase 3). Det er imidlertid ingen finansieringsordning for den aller første fasen selve idègenereringen og idèfangsten (fase 1). Her trengs stimuleringsmidler til enkeltforskere for i noen grad å kunne frikjøpe disse fra andre pålagte oppgaver, slik at de kan bearbeide forskningsresultater og utvikle innovative ideer. Det trengs også å utvikle noen arenaer hvor innovative forskere kan treffes på tvers av fag samt tiltak for studenter slik at disse kan trekkes inn og utvikle master- og prosjektoppgaver som er relevante for både utdanningen og næringslivet. Denne aktiviteten må FoU-institusjonene i all hovedsak finansiere selv. Det sies gjerne at det i Norge og i særdeleshet i vår region ikke er manglende finansielle muskler til å skape vekst i de beste prosjektene. Utfordringen for forskningsbasert produkt- og tjenesteutvikling ligger altså i å utvikle en innovasjonskultur og få opp en flom av ideer; vurdere og prioritere disse, og så få prosjekter og etableringer gjennom de videre fasene slik at de vekker tilstrekkelig interesse for investorer (finansielle og/eller industrielle). 2

7 NTNU fikk for 2 år siden på plass en slik finansieringsordning for den første fasen. Ordningen er kalt NTNU Discovery og er et spleiselag mellom NTNU selv, fylkeskommunene og SR-bank. Ordningen er basert på en modell med et (foreløpig) 3 års commitment, for så å evalueres (i 2013). Det er ikke avkastningskrav til fondsmidlene, da avkastningen skal realiseres i senere ledd. Ordningen er åpen for så vel forskere som studenter. NTNU Discovery ble etablert med 32 mill finansiert over 3 år, fordelt slik: 16 mill (4/8) fra sør/nord fylkeskommunene 4 mill (1/8) fra Sparebank1 SMN 12 mill (3/8) fra NTNU Ved selv å «investere» 12 mill får altså NTNU tilbake ytterligere 20 mill som regional støtte til innovasjons- og nyskapingsaktivitet. Ordningen skal i år evalueres, men det opplyses at ordningen har fungert svært godt, og at den forventes å bli videreført for en ny 3-årsperiode. UiS-styret har som en prøveordning for 2012/2013 bevilget 1 mill kr til idestimulering ved UiS. Dette er blitt godt mottatt i fagmiljøene våre, og har allerede ført til støtte av 11 nye prosjekt. Potensialet vurderes fortsatt som stort. Normalt vurderes årlig omlag 100 ideer fra UiS, IRIS, SUS og andre forskningsmiljø i vår region - hvorav om lag halvparten fra UiS (inkl studentideene). Disse bearbeides av Prekubator TTO, som er universitetets og forskningsmiljøenes «Technology Transfer Office», og forvalter regionens FORNY-midler. Om lag 20 av ideene gis Forny-støtte for verifisering og kvalifisering, som igjen fører til om lag 5 kommersialiseringer (selskapsetableringer eller lisenser) årlig. Med et økt idetilfang er potensialet for ny etableringer og lisenser langt større. Ifølge Norges Forskningsråd har etableringer som har fått Forny-støtte gjennom Prekubator TTO høyest suksessrate i landet for videre innhenting av privat kapital fra næringslivet (verdiskaping), se plansje nedenfor. 3

8 Prekubator er den KAen som henter inn mest midler fra næringslivet til sine nyetableringer Tallene er fra en undersøkelse gjennomført mot alle kommersialiseringsaktørene i årsskiftet 2011/2012 Undersøkte blant annet status for alle selskapene etablert ved hjelp av FORNY-midler i perioden , herunder sum av og kilde til innhentet eksternkapital Kapitalkilder: Såkornmidler Venturemidler Business angels Offentlige midler Eksisterende næringsliv Andre kilder Hvorfor er Prekubator så gode på å hente inn disse midlene? Godt eksternt samarbeid mot næringslivet nyskapingskulturen på Jæren næringsstrukturen i Rogaland sammenhengen mellom hvilken industri som finnes og hva det forskes på. Forskningsbasert ideutvikling og kommersialisering er altså et viktig og lønnsomt satsingsområde for vår region, og gir et godt bidrag til regionens verdiskaping gjennom næringsutvikling og fornyelse. For nærmere dokumentasjon av aktivitet og resultater av forskningsbasert innovasjon, vedlegges 10-års rapporten fra Prekubator TTO: Men andre regioner (særlig Trondheim, Kjeller, Oslo) fremstår likevel mer synlige på dette området ved å ha større faktiske tall på ideer og søknader å vise til, og oppnår gjerne tilsvarende offentlig økonomisk støtte også for ideutviklingsfasen. Dette bør nå endres. 4

9 Stimuleringsmidler for økt idetilfang Det anbefales å lære av Trondheim, og legge deres hovedmodell til grunn. For UiS og FoU-miljøene bør det være en målsetting å etablere «fondsmidler» på 20 mill, som brukes over 5 år; med en fordeling på 5 mill fra UiS; dvs 1,0 mill pr år 1 mill fra Prekubator TTO, dvs 0,2 mill pr år 2 mill fra Universitetsfondet; 0,4 mill pr år. 12 mill fra eksterne, så som SR-bank/næringsliv, kommune og/eller fylkeskommune samt andre FoU-miljø i regionen; dvs 2,4 mill pr år En styringsgruppe vurderer innkomne ideer/prosjektstøtte, og skal ha representanter fra de «investorer» (FoU-miljø og sponsorer) som ønsker det. Nærmere regler for gjennomføringen er under utarbeidelse. Avkastningen av fondet skal over tid dokumenteres i form av antall forskningsbaserte nyetableringer og omfang av kapitaltilførsel/verdiskaping. Søknad: Det søkes om støtte fra Universitetsfondet på 2 mill kr til en regional dugnad for stimulering av forskningsbasert innovasjon og nyskaping. 5