Reguleringsplan. UVB Vestfoldbanen

Utbygging Vestfoldbanen Reguleringsplan UVB Vestfoldbanen Detaljregulering Holm og R1 i Sande kommune Endring av deler av reguleringsplan for Vestfoldbanen, parsell 5.2, Holm-Holmestrand 01A Planbeskrivelse 2016-10-28 AHu MaHaa AHR 00 Planbeskrivelse 2016-06-29 AHu MaHaa AHR Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Planbeskrivelse UVB Vestfoldbanen Detaljregulering Holm og R1 i Sande kommune Antall sider: 43 Utarbeidet av: Endring av deler av reguleringsplan for Vestfoldbanen, parsell 5.2, Holm-Holmestrand Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Modernisering av Vestfoldbanen Dokumentnummer: Revisjon Parsell: 5.2 Holm - Holmestrand UVB-52-A-10365 01A Drifts dokumentnummer: Revisjon drift:

01A 2016-10-28 Planbeskrivelse Aase Marie Hunskaar Martine Haaland Anders Holen Rom 00 2016-06-29 Planbeskrivelse Aase Marie Hunskaar Martine Haaland Anders Holen Rom Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-10-28 Side 2 av 45

Innhold 1 Forenklet illustrasjon 4 2 Bakgrunn 5 2.1 Mål og hensikt med planendringene 5 2.2 Gjeldende planer 5 3 Saksgang hittil - medvirkning 8 4 Vurdering av konsekvensutredningsplikt 15 5 Beskrivelse av planområdet 16 5.1 R1 Øgarden 16 5.2 Holm 17 6 Oppsummering av geotekniske vurderinger knyttet til områdestabilitet og behov for tiltak 18 6.1 Sammendrag av Geoteknisk rapport /Norconsult juni 2016 18 6.2 Sammendrag av Tredjepartskontroll områdestabilitet /NGI juni 2016 19 6.3 Tiltak som vurderes som nødvendige for å sikre stabilitet 19 6.4 Dialog med NVE og kommunen etter høring av planforslag 21 7 Planforslag endringer av gjeldende planer 22 7.1 Endringer ved R1 Øgarden 22 7.2 Endringer ved Holm 24 7.3 Planforslaget juridiske forhold 29 8 Virkninger av planforslaget 34 8.1 Vurdering av virkninger av planendringer ved R1 Øgarden 34 8.2 Konsekvensutredning av landingsplass for helikopter 35 8.3 Vurdering av virkninger av planendringer på Holm 37 9 Risiko og sårbarhet 44 10 Vedlegg til planbeskrivelsen 45 2016-10-28 Side 3 av 45

1 Forenklet illustrasjon Figur 1 viser flyfoto over området sør i Sande kommune hvor planendringen foreslås. Figur 1. Flyfoto over planområdet. Gul firkant rundt dagsonen på Holm til venstre og gul ring rundt rømningstunnel R1 ved Øgarden til venstre. Figur 2 viser varslet planområde, og røde ringer indikerer der planen endres i forhold til gjeldende plan. Endringene beskrives i kapittel 7. 4 1 6 9 5 10 0 11 Figur 2. Varslet planområde. Arealer merket med rødt er områder som endres i forhold til gjeldende plan. 2016-10-28 Side 4 av 45

2 Bakgrunn 2.1 Mål og hensikt med planendringene Nytt dobbeltspor for Vestfoldbanen parsellen Holm Nykirke har vært under utbygging siden 2010. Parsellen skal stå ferdig og planlegges åpnet høsten 2016. Hensikten med planforslaget ved Holm er å regulere ny plassering av beredskapsplass ny atkomstvei til beredskapsplass nordre del av turveg mot Holmestrand mindre endringer innenfor gjeldende planområde samt sikring av arealer til stabilitetstiltak. Hensikten med planforslaget ved Øgarden er å regulere utvidet beredskapsplass med plass til helikopterlanding utenfor portal for rømningstunnel R1 areal avsatt til nordvendte rømningstunneler i tidligere reguleringsplaner skal oppheves. Videre beskrivelser i dette dokumentet vil skille på endringer ved rømningstunnel R1 Øgarden og arealer på Holm. I forbindelse med prosjekteringen av ny jernbane er det utført en rekke grunnundersøkelser frem til 2011. I prosjektering av dobbeltspor og tilhørende områder er det gjort fortløpende vurderinger av og tiltak for å sikre lokal stabilitet rundt jernbanearealene. Etter dialog med NVE er det også gjort supplerende grunnundersøkelser innenfor og utenfor planområdet for å gjøre vurderinger av områdestabilitet iht. NVEs veiledere 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» og 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper». Disse er utført i april/mai 2016. Tiltak for å sikre omkringliggende områder mot uønskede hendelser er innarbeidet i planen og utgjør nå den vesentligste delen av planendringene. Geoteknisk rapport inkludert uavhengig kontroll av denne og tilhørende vedlegg til geoteknisk rapport er vedlegg til planen. Et sammendrag av geotekniske vurderinger er gitt i kap. 6. 2.2 Gjeldende planer 2.2.1 R1 Øgarden Rømningstunnel R1 ved Øgarden, med beredskapsplass og utomhusområder rundt portal ble vedtatt den 13.6.2012. Denne ble vedtatt som en endring av den opprinnelige planen for dobbeltspor mellom Holm og Nykirke. Rømningsvegen har tilgang fra fv. 313 via gruslagt hytteveg, som til dels er smal og svært bratt. Det ble regulert inn beredskapsplass utenfor portal for rømningstunnel. Beredskapsplassen nord i området og den nordvendte rømningstunnelen i vertikalnivå 2, se figur. 3, var del av reguleringsplanen for å holde muligheten åpen for å bygge denne i 2012. Det er søndre beredskapsplass og sørøstvendte rømningstunnel som er bygget for R1. 2016-10-28 Side 5 av 45

Figur 3. Reguleringsplan for R1 og beredskapsplass, vedtatt 2012. Til venstre vertikalnivå 2 på terreng, til høyre vertikalnivå 1 under terreng. Sørvendt rømningstunnel og sørlige dagsoneareal er bygget. 2.2.2 Holm Reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane ble vedtatt av Sande kommune 23.9.2009. Figur 4. Reguleringsplan for dagsoner ved Holm vedtatt 23.9.2009. 2016-10-28 Side 6 av 45

Det er regulert til jernbaneformål, beredskapsplass, beredskapsveg med innkjøring over Skjervik, samt til landbruksformål og anleggsområde. I 2010 ble det vedtatt en reguleringsplan for oppfylling av deler av Skjervikbekken. Dette ble gjort av hensyn til stabilitet rundt nytt dobbeltspor. Figur 5. Reguleringsplan for deler av Skjervikbekken, vedtatt 15.9.2010. 2016-10-28 Side 7 av 45

3 Saksgang hittil - medvirkning Det er varslet oppstart av planendringen i mars 2016 ved brev til berørte og myndigheter, gjennom annonse i Sande Avis og på kommunens hjemmesider. Det er videre varslet en utvidelse i enkelte deler av planområdet i juni 2016 til regionale og statlige myndigheter, etter avtale med Sande kommune. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn fra 30. juni 18. august 2016. Sammendrag av innkomne merknader til varsel om oppstart og utvidelse og tiltakshavers kommentarer til disse og sammendrag av merknader til planforslaget og tiltakshavers kommentarer til disse er oppsummert under: Merknader til varsel om oppstart Fylkesmannen i Vestfold, datert 12.5.16 Vi tar til etterretning at innlemmelse av en helikopterlandingsplass i planområdet utløser KU-plikt, bl.a. med henvisning til nærhet og påvirkning på Bogen naturreservat, samt habitater for sårbare arter i og utenfor reservatet. Vår vurdering er at behovet for helikopterlandingsplassen er vel begrunnet med at den eksisterende adkomstvegen er for bratt for sikker bruk med utrykningskjøretøyer til alle årstider. Vi ser det også slik at bygging av alternativ adkomstveg til rømningstunnelen ville ha medført større naturinngrep og fare for økt trafikk og forstyrrelser. Naturforhold Det foreligger etter vår oppfatning en grundig vurdering av konsekvensene for natur, spesielt rovfugl, kfr. Notat N-NO-151 datert 16.11.2015 fra Norconsult. Konklusjonen er at planområdets omgivelser er meget relevant for rovfugl, også utenfor hekketiden. Det hekker årlig én rovfuglart i det aktuelle området. Vi tolker notatet slik at helikopterlandingsplassen brukt utelukkende ved reelle hendelser/togulykker i jernbanetunnelen er forenlig med de nasjonale naturverdiene som omgir planområdet. Dersom øvelser likevel er påkrevd, må rovfuglenes mest kritiske periode fra 1. mars til 1. juli unngås. Vi har merket oss forutsetningen fra tiltakshavers side om at helikopterlandingsplassen ikke skal brukes til øvelser. Videre er vi enig i at perioden om våren er mest kritisk mhp. rovfugl i nærområdet. Vi legger til grunn at også anleggsarbeidet med helikopterlandingsplass, justering av adkomstveg og annen nødvendig opparbeiding bør skje utenfor den mest sårbare perioden. På denne bakgrunnen ber vi om at det nedfelles i reguleringsbestemmelsene at helikopterplassen ikke skal brukes til øvingsaktivitet, samt at utbygging av nødvendig infrastruktur skal skje utenfor perioden 1. mars 1. juli. Planbeskrivelse og ROS-analyse Vi minner for ordens skyld om at alle arealplaner i medhold av pbl. iht. 4-2 skal følges av en planbeskrivelse, som i dette tilfellet skal være en konsekvensutredning i samsvar med forskriften hva gjelder forhold knyttet til helikopterlandingsplassen. Vi er innforstått med at fysiske sikringstiltak, hensynssoner og bestemmelser for å forebygge leirskred er et viktig formål med planendringen/utvidelsen, men minner om kravet om at alle typer av risiko og sårbarhet skal analyseres og hensyntas. Andre forhold Vi er kjent med intensjonen om å omregulere dagens jernbanetrasé til turveg på strekningen sydover mot Øgarden. Vi ser utelukkende positivt på en slik etterbruk her, hvor jernbanesporet ligger i utkanten av jordbruksarealet i området. 2016-10-28 Side 8 av 45

Vi har heller ikke merknader til andre planlagte endringer som justeringer av landbruksveger, grøfter m.m. innenfor eksisterende/utvidet planområde. Tiltakshavers kommentar Det legges inn bestemmelse om at landingsplass for helikopter ikke skal brukes til øvelse. For øvrig tas merknaden til orientering. Fylkesmannen i Vestfold, datert 22.6.2016 Foreliggende planvarsel omfatter noen nye delområder og tiltak; 1. Avlaste terreng/fjerne masser ovenfor byggetomt for tidligere gjødselkum 2. Endring av jordskjæring (rensking til fjell) 3. Fylle opp/heve Skjervikbekken, spes. i nordre bekkekant 4. Om nødvendig erosjonssikre langs en mindre bekk (syd for Skjervikbekken) 5. Om nødvendig erosjonssikre bekk lengre syd (i grensen mellom gbnr. 3/1 2/8 m.fl.) 6. Oppdatere reguleringsplanen hva gjelder adkomstveg til rømningstunnel R1 Våre kommentarer vil rette seg mot punktene 3, 4 og 5 som dels gjelder oppfylling for å stabilisere grunnen i et større område (3) dels for å erosjonssikre mindre bekker dersom det konkluderes med at dette er nødvendig. Hva gjelder pkt. 3), er det godt dokumentert at Skjervikbekken er sjøørretførende og inneholder produktive gyte-/ og oppvekstområder selv innenfor den korte strekningen som bekken ligger naturlig åpen. Den er som kjent lukket i rør oppstrøms gammel og ny Vestfoldbane. Videre er det godt kjent at et leirskredet den 01.05.2013 førte til fullstendig nedslamming av bunn og sider i bekken. Påfølgende år ble det imidlertid påført ny gytegrus, og vi legger til grunn at bekkestrekningen nedstrøms jernbanen nå er fullt rehabilitert som sjøørretbekk. Forsvarlig forvaltning av vassdrag med laks- og sjøørret anses å være av regional og nasjonal betydning, hvor bl.a. Fylkesmannnen er gitt et oppfølgingsansvar i medhold av lov om laksefisk og innlandsfisk av 15.05.1992 og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag fastsatt 15.11.2004 i medhold av denne loven. På denne bakgrunnen legger vi til grunn at nødvendige sikringsarbeider må utføres slik at bekkeløpet rehabiliteres og funksjonen som sjøørretbekk med gyte- og oppvekstlokaliteter opprettholdes. Vi ber om at krav om særskilt rehabiliteringsplan sikres i regulerings-bestemmelsene, og at planen forelegges Fylkesmannen forut for anleggsstart. Vi vil ikke undervurdere utfordringene som ligger i å gjenskape et naturpreget bekkeløp i tilknytning til stein-forbygning/heving av løpet. Også nødvendige sikringstiltak i de mindre bekkene må utføres med sikte på å unngå endringer i deres økologiske tilstand. For øvrig har vi ikke merknader til foreslåtte planendringer. Tiltakshavers kommentar Det vurderes at den eneste reelle sikringen av området rundt Skjervikbekken å fylle igjen deler av bekken. Det gjøres supplerende grunnundersøkelser for å definere og avgrense behov for oppfylling. Det gjøres også undersøkelser for å definere og avgrense behov for sikring i de to øvrige bekkene i området, samt for området vest for gjødseltank. 2016-10-28 Side 9 av 45

Deler av Skjervikbekken nærmest fv. 313 forventes å fremdeles kunne holdes åpen. Det legges inn bestemmelse om krav om rehabiliteringsplan for denne. For øvrig tas merknaden til orientering. Mattilsynet, datert 6.5.2016 Mattilsynet anbefaler at fare for forurensning av drikkevann blir inkludert og vurdert særskilt. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og kartlegge om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av dette planområdet ved Holm og Øgarden slik at en sikrer disse mot forurensning under utbygging, i driftsperioden og i senere aktivitet på området. Tiltakshavers kommentar Drikkevannskilder er ivaretatt i anleggsperioden, dette gjelder både private brønner, Skjervik vannverk og dam i Øgarden. For øvrig tas merknaden til orientering. NVE, datert 12.5.2016 NVE ga 12.12.2008 uttalelse ved offentlig ettersyn av gjeldende plan (vår ref. 200801929-6). Her ble det blant annet vist til krav knyttet til områdestabilitet, jamfør fare for kvikkleireskred. NVE har utarbeidet nye retningslinjer og veiledere siden 2008, herunder veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Ved offentlig ettersyn ber NVE om å få tilsendt dokumentasjon på at områdestabilitet for tiltaket er tilfredsstillende. Ved behov for sikringstiltak anbefaler vi at planområdet har tilstrekkelig utstrekning så sikringsanlegg kan inkluderes i reguleringsplanen. NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven 8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven 8, jf. 18 og 20. Detaljreguleringsplaner der det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt må derfor sendes til NVE for vurdering. I slike saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet at forholdet til vannressursloven skal vurderes. NVE ber om å få tilsendt all relevant dokumentasjon knyttet til NVEs fagområder når planforslag legges ut til offentlig ettersyn. Tiltakshavers kommentar All relevant dokumentasjon vil bli oversendt sammen med planforslaget. For øvrig tas merknaden til orientering. Statens vegvesen, datert 12.5.2016 I denne saken er vi opptatt av tilknytningspunktene til fv. 313 Gamle Sørlandske. Alle endringer som kan gi konsekvenser for fylkesvegen og tilknytningen til denne, ber vi om at blir drøftet med oss tidlig i prosessen, slik at nødvendige avklaringer kan skje før politisk behandling i kommunen. Planarbeidet må synliggjøre konsekvenser for trafikk og veg. Dersom det må gjøres tiltak knyttet til fylkesveg, må tiltakene framgå med rekkefølgebestemmelser i planen. Våre vegnormaler må legges til grunn for utforming. Det må utarbeides detaljerte byggeplaner som skal godkjennes av vegvesenet, samt inngås gjennomføringsavtale med oss. 2016-10-28 Side 10 av 45

Statens vegvesen ser positivt på gjenbruk av nedlagt jernbanespor til turveg/sykkelveg, og ser det som riktig at planarbeidet bidrar til at dette kan gjennomføres. Tiltakshavers kommentar Det gjøres ikke tiltak knyttet til fv. 313. Planendringen omfatter ikke endring i utforming av kryss/atkomst til fv. 313 ut over det som tidligere er godkjent. For øvrig tas merknaden til orientering. Statens vegvesen, datert 9.6.2016 I e-post 8. juni ble det varslet utvidelse av planområdet for Holm, jf. varsel om planarbeid for Holm og Øgarden i Sande kommune i mars og vår uttalelse datert 12.05.2016. Vår uttalelse datert 12.05.2016 er dekkende også for et utvidet planområde. Jeg kan ikke se av det nye varselet at utvidelsen innebærer endringer for trafikale forhold/fylkesveg. Skulle det motsatt være tilfelle, eller det er spørsmål eller behov for avklaringer, ber jeg om at du/jernbaneverket/kommunen tar kontakt. Tiltakshavers kommentar Merknaden tas til orientering. Vestfold fylkeskommune, datert 9.5.2016 Fylkeskommunen minner om at forslag til utredningsprogram skal sendes til offentlig ettersyn samtidig med utsendelse av varsel om oppstart av planarbeid. Vi ber om at forslag til planprogram oversendes snarest mulig til uttalelse. Det foreligger planer om turveg/sykkelveg på deler av det nedlagte jernbanesporet. Fylkeskommunen forutsetter at endringen av gjeldende reguleringsplan ikke fører til hindringer for gjennomføringen av turvegen/sykkelvegen. Det meddeles herved at såfremt endringen av reguleringsplanen ikke berører områder med automatisk fredete kulturminner eller hensynssoner Kulturminner, har fylkeskommunen på nåværende tidspunkt ingen vesentlige kommentarer til varslet om oppstart av omregulering. Tiltakshavers kommentar Selv om deler av tiltaket er konsekvensutredningspliktig er det ikke krav om planprogram, jf. KUforskriften 5. Det er sendt ut e-post til regionale myndigheter om dette. Denne planendringen avsetter deler av dagens jernbane til turveg og legger dermed til rette for tur- og sykkelveg. For øvrig tas merknaden til orientering. Vestfold fylkeskommune, datert 28.6.2016 Det meddeles herved at fylkeskommunen ikke har noen kommentarer av planfaglig karakter. Vi kjenner ikke til at utvidelsen av planområdet berører automatisk fredete kulturminner og har ingen merknader utover å minne om stanse- og meldeplikten i kulturminneloven 8 andre ledd. Tiltakshavers kommentar Merknaden tas til orientering. Merknader til høring og offentlig ettersyn Fylkesmannen i Vestfold, datert 6.7.16 2016-10-28 Side 11 av 45

Planforslaget har innarbeidet de innspill vi har kommet med i prosessen. Vi tar til orientering at nødvendige sikringsarbeider medfører at deler av Skjervikbekken må gjenfylles og legges i rør. Av saksfremlegget følger det at deler av Skjervikbekken nærmest fv. 313 forventes å fremdeles kunne holdes åpen. Dette området er i reguleringsplanen angitt med hensynssone med tilhørende bestemmelse som setter krav til utarbeidelse av rehabiliteringsplan. Det følger av bestemmelsen at denne planen skal forelegges Fylkesmannen for godkjenning. Vi vil vurdere rehabiliteringsplanen når denne foreligger. Vi minner avslutningsvis om at nødvendige sikringstiltak i de mindre bekkene må utføres skånsomt med sikte på minst mulig endring av økologisk tilstand. Tiltakshavers kommentar Det gjøres detaljerte vurderinger med hensyn på minst mulig inngrep i bekkene i forbindelse med sikringstiltak. For øvrig tas merknaden til orientering. NVE, datert 18.8.16 NVE stiller seg undrende til at områdestabilitet ikke ble tilfredsstillende ivaretatt i den opprinnelige reguleringsplanen. NVE påpekte problematikk knyttet til dette da reguleringsplanen var til offentlig ettersyn (vår ref.: 200801929-6). Når det nå er avdekket at områdestabiliteten ikke er tilfredsstillende forutsetter NVE at planen endres slik at tiltak for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet ikke bare tillates, men også kreves å være gjennomført før anlegget kan tas i bruk. Det skal ikke gjøres tiltak i vassdrag uten at det kan dokumenteres større fordeler enn ulemper, jamfør vannressursloven. Sikringstiltak skal ikke overdimensjoneres når dette er på bekostning av vassdragsmiljøet. NVE forutsetter at det gjennomføres supplerende undersøkelser og vurderinger av behovet for oppfylling/erosjonssikring, for å i størst mulig grad begrense tiltak i vassdraget og uheldige konsekvenser av sikringstiltak for vassdragsmiljøet, jamfør planbeskrivelsens angivelse av at dette skal gjøres. Det er i planarbeidet avgrenset to faresoner for kvikkleireskred. NVE ber om at dokumentasjon tilknyttet slike faresoner sendes til kvikkleire@nve.no. NVE anbefaler at det vurderes å begrense hensynssonene til kartlagt faresone. Det bør også vurderes å konsekvent bruke begrepet faresone fremfor å også benytte begrepet fareområde. Tiltakshavers kommentar Tiltak for å oppnå tilfredsstillende lokal stabilitet rundt nytt dobbeltspor er ivaretatt og gjennomført. Tiltak for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet for hendelser lengre vekk fra dobbeltsporet er nå synliggjort gjennom geoteknisk vurdering, og det er avholdt dialog med NVE i etterkant av offentlig ettersyn. Det foreslås nå i revidert forslag til planbestemmelser at det stilles krav til en midlertidig oppfølging av områdene innenfor faresonene inntil stabilitetstiltakene er utført, samt et rekkefølgekrav om at stabilitetstiltak skal utføres innen et halvt år etter åpning av nytt dobbeltspor. Det henvises til vedlegget Notat N-NO-177. NVE har i sitt brev datert 18.10.16 besvart forslaget fremsatt i notatet. Tiltakshaver oppfatter at de forhold NVE har påpekt i sine merknader til plansaken er ivaretatt. Tiltakshaver vurderer videre at det er svært liten risiko for hendelser, og evt. konsekvenser av hendelser for mennesker og materiell på nytt spor vurderes også som svært små. Når sannsynlighet for hendelser vurderes å være små vurderes det derimot som svært viktig å avgrense omfanget av stabilitetstiltak så mye som mulig, dvs. at inngrep i bekker, kantvegetasjon og terreng for øvrig er detaljert prosjektert. Prosjektering av tiltakene gjøres høsten 2016, og utføring av tiltakene planlegges 2016-10-28 Side 12 av 45

utført på årstid hvor det er mest skånsomt å gjøre slike tiltak, trolig vintermånedene. Det vises også til vedlagt notat til saken. Dokumentasjon om faresoner sendes oppgitt adresse. Tiltakshaver følger NVEs anmodning om å redusere hensynssone til den kartlagte faresonen. Statens vegvesen, datert 16.8.16 Tiltakshavers kommentar til våre tidligere merknader er at det ikke skal gjøres tiltak knyttet til fv. 313, og at planendringen ikke omfatter endring i utforming av kryss/adkomst til fv. 313 ut over det som tidligere er godkjent. Vi har ikke merknader til planendringen. Tiltakshavers kommentar Merknaden tas til orientering. Mattilsynet, datert 18.8.16 Rapportene som følger brev datert 30.6.16 omhandler ikke undersøkelser og utredninger for å belyse fare for forurensning til grunn og resipient under utbyggingen. Mattilsynet anbefaler at fare for forurensning av drikkevann blir inkludert og vurdert. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og kartlegge om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av planområdet sør i Sande, spesielt på strekningen mellom Holm og Holmestrand. Dette for å sikre vannkilder mot forurensning under utbygging, i driftsperioden og ved senere aktivitet på togsporet, på beredskapsplass og ved landingsplass for helikopter. Tiltakshavers kommentar Fare for forurensning til grunn og resipient er vurdert i forbindelse med den opprinnelige reguleringsplanen for dobbeltspor Holm-Nykirke i 2008, samt at det i forbindelse med anleggsarbeidene ble det registrert fire brønner/drikkevannskilder som teoretisk sett kunne bli påvirket av tunnelanleggene. Det ble utarbeidet overvåkingsprogram for disse, som ble fulgt under anleggsarbeidet. Brønner i et nærområde til tunneldriving har potensiell fare for å bli forurenset, da gjerne på grunn av injeksjonsarbeider under høyt trykk, og oppfølging gjøres ved å ta vannprøver for å se om det er mulig kontakt med tunnelarbeidene og drikkevannskilden. For denne strekningen ble det registrert følgende brønner/vannkilder, og resultat av prøvene er oppsummert kort: Øgarden 72 gnr/bnr 3/1-41 tre vannprøver før under og etter driving ingen påvirkning. Øgarden 141 gnr/bnr 3/125 tre vannprøver før under og etter driving, samt en prøve i 2016 for å dokumentere kvaliteten. Ingen påvirkning registrert. Øgarden 16 gnr/bnr 2/72 en vannprøve ingen påvirkning. Dam/reservedrikkevann Øgarden fire vannprøver før, under og etter driving ingen påvirkning. 2016-10-28 Side 13 av 45

Etter at tunnelen er ferdig drevet vurderer tiltakshaver at det ikke er risiko for at det kan komme forurenset vann fra tunnelen til disse resipientene, og at det ikke er behov for oppfølging i driftsfase. Vestfold fylkeskommune, datert 15.8.16 Fylkeskommunen er positiv til at eksisterende jernbanespor på strekningen i Sande blir regulert til turvei GTB, når ny jernbanetrase tas i bruk. Turveien vil sammen med resten av turveistrekningen som skal etableres til Holmestrand, gi en flott mulighet til rekreasjon og trening. Det må forventes at mange av de som skal gå tur eller trene på turveien i retning Holmestrand, vil komme med bil. Vi registrerer at det ikke er lagt til rette for parkering og har vært i kontakt med kommunen for å få litt mer opplysninger. Kommunen opplyser at det vil bli lagt til rette for parkering i forbindelse med planarbeid for nytt hytteområde som grenser opp til planområdet. Før dette er på plass, har kommunen tanker om midlertidige løsninger som skal ivareta turgåernes behov for parkering. Fylkeskommunen regner dermed med at parkeringsforholdene for turgåerne vil bli tilfredsstillende ivaretatt og har ingen ytterligere merknader. Tiltakshavers kommentar Planen åpner kun for etablering av turvei på dagens spor, og legger ikke opp til parkering i tilknytning til turvei. Dette antas å løses gjennom kommunal initiert reguleringsplan senere. Merknaden tas for øvrig til orientering. Øgarden Veglag, datert 13.8.16 Øgarden Veglag er positive til at det anlegges turvei i dagens jernbanespor. Vi forutsetter at parkering og tilkomst til turveien ikke vil belastes Øgarden Hytteområde, da vi har en privat vei som har begrenset kapasitet og er kun beregnet på hyttebrukere. Tiltakshavers kommentar Planen åpner kun for etablering av turvei på dagens spor, og legger ikke opp til parkering i tilknytning til turvei. Dette antas å løses gjennom kommunal initiert reguleringsplan senere. 2016-10-28 Side 14 av 45

4 Vurdering av konsekvensutredningsplikt Det vurderes at et av tiltakene faller inn under forskrift om konsekvensutredning (sist endret 1.1.15). Jf. 3 første ledd c) skal tiltak i vedlegg II pkt 10 d) Landingsplass for helikopter, vurderes etter vedlegg III. Det vurderes at helikopterlandingsplass kan komme i konflikt med Bogen naturreservat, jf. vedlegg III pkt a), og at reguleringsplanen bør konsekvensutredes. Øvrige tiltak faller inn under 3 annet ledd, dvs. at de er utredet i tidligere plan. Jf. forskriftens 5 gjelder ikke krav til planprogram for tiltak etter 3 bokstav c). Det vises til forskriftens 7 om at utredninger skal være relevant for de beslutninger som skal tas, dvs. at det kun gjøres nødvendige utredninger knyttet til helikopter og virkninger på naturreservatet. Konsekvenser av helikopterbruk og forholdet til nærliggende naturverdier er utredet og gjengitt i planbeskrivelsen kap. 8.2. 2016-10-28 Side 15 av 45

5 Beskrivelse av planområdet 5.1 R1 Øgarden Planområdet ligger i området sørvest for Øgarden hyttefelt, rett nord for grense til Holmestrand kommune, og ca. 75 meter vest for fv. 313, se figur 1 og 2. I kommuneplanen ligger området som skal utvides som LNF-område. Planområdet utvides noe for å inkludere hele landingsplassen innenfor formål beredskapsplass, se figur 6. Figur 6. Område 1 viser hvor beredskapsplass foreslås utvidet. Område 2 viser hvor gjeldende plan foreslås opphevet. Planområdet ligger på en flat terrasse i et ellers svært bratt terreng. Området består for en stor del av granskog med høy bonitet, med innslag av blandet løvskog, deriblant varmekjære arter som eik, lønn og svartor. Det foregår hogst og noe omfang av uttak av tømmer i området. Det renner en bekk sør for veg som går forbi beredskapsplass, og det ligger en dam, med Øgarden vannverk, rett nord for beredskapsplassen. Figur 7. Skråfoto over utgang fra R1 og tilhørende beredskapsplass. 2016-10-28 Side 16 av 45

5.2 Holm Planområdet nord for tunnelportalen på Holm er et delvis ravinert jordbrukslandskap med moderat stigning opp fra fv. 313 til nytt dobbeltspor. Vest for dobbeltsporet stiger terrenget kraftig opp i en bratt fjellskråning. Det renner flere bekkedrag på tvers av planområdet. Figur 8. Utvidelser av gjeldende planområde er knyttet til punktene 4, 6, 7, 8, 9 og 11. Planområdet foreslås utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplan med arealer med dyrka mark nordøst for gjeldende plan, nord for Skjervikbekken, bekker øst for gjeldende planområde, i vest langs større deler av planområdet, samt en mindre utvidelse langs ny beredskapsveg. Figur 9. Skråfoto over dagsoner på Holm. Bildet til venstre er tatt mot sør og viser tunnelportal og riggområder. Bildet til høyre er tatt mot nord og viser anleggsområdet i retning Skjervik. 2016-10-28 Side 17 av 45

6 Oppsummering av geotekniske vurderinger knyttet til områdestabilitet og behov for tiltak 6.1 Sammendrag av Geoteknisk rapport /Norconsult juni 2016 I forbindelse med endelig regulering av planområdet, er det funnet nødvendig å utføre en områdestabilitetsvurdering iht. NVEs retningslinjer og tilhørende veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». I forbindelse med prosjekteringen av ny jernbane er det utført en rekke grunnundersøkelser frem til 2011. I tillegg er det i forbindelse med områdestabilitetsvurderingen utført supplerende grunnundersøkelser; disse er utført i april/mai 2016. Det er ut fra grunnundersøkelser og NGUs løsmassekart, vurdert at det i store deler av planområdet kan være betydelig med sprøbruddmateriale. Iht. NVEs veileder er ny jernbane vurdert til å være i tiltakskategori K4. Dette er den strengeste tiltakskategorien. Resterende tiltak er vurdert å havne i K1, forutsatt at tiltaket ikke vil påvirke områdestabiliteten negativt. Ut fra grunnundersøkelser, terrenggeometri og stabilitetsberegninger, har Norconsult kommet til at det ved Skjervikbekken er en faresone for skred i sprøbruddmateriale som berører ny jernbane (område 8 figur 8). Faresonen er vurdert å ha faregrad høy. Det er ikke akseptabelt at ny jernbane kan bli berørt av et skred i sprøbruddmateriale, og det må derfor gjennomføres tiltak for å forbedre stabiliteten. Innledende beregninger viser at fylling i Skjervikbekken vil øke sikkerheten tilstrekkelig til at områdestabiliteten blir ivaretatt. Norconsult anbefaler fylling som tiltak. Nødvendig oppfyllingshøyde er foreløpig anslått til 2,5 til 4,0 m over bunnen av bekkedalen. Planområdet må utvides noe for å kunne ivareta utfyllingen. Ut fra grunnundersøkelser, terrenggeometri og stabilitetsberegninger, har Norconsult kommet til at det i området ved gjødseltanken (område 11 figur 8) også er en faresone for skred i sprøbruddmateriale som berører ny jernbane. Faresonen er vurdert å ha faregrad middels. Det er ikke akseptabelt at ny jernbane kan bli berørt av et skred i sprøbruddmateriale, og det må derfor gjennomføres tiltak for å forbedre stabiliteten. Innledende beregninger viser at avlasting av terreng vil øke sikkerheten tilstrekkelig til at områdestabiliteten blir ivaretatt. Norconsult anbefaler avlasting av terreng som tiltak. Planområdet bør utvides noe opp mot berg for å ivareta usikkerheten i bergets beliggenhet. Da det er usikkerhet knyttet til bergets beliggenhet, samt om det er sprøbruddmateriale i grunnen, er det forutsatt supplerende grunnundersøkelser for detaljprosjektering av tiltak ved gjødseltanken. Iht. NVEs veileder 7/2014 og tiltakskategori K1 anbefaler Norconsult også: å erosjonssikre Skjervikbekken (område 8 figur 8) for å unngå at erosjon skal kunne påvirke stabiliteten negativt. å vurdere om det er pågående erosjon i bekken som går rett sør for Skjervikbekken (område 6 figur 8), i den utstrekning som er omtalt i rapporten. Hvis så er tilfellet må bekken erosjonssikres. å erosjonssikre bekken i sør, ved riggområdet (område 6 figur 8), mellom planområdet og fv.313. Erosjonssikring vil likevel kunne utgå dersom supplerende grunnundersøkelser ved bekken skulle vise at det ikke finnes sprøbruddmateriale, eller dersom det utføres en vurdering som angir at det ikke forekommer aktiv erosjon på strekningen. 2016-10-28 Side 18 av 45

Supplerende grunnundersøkelser ved gjødseltanken og ved bekken i sør (ved riggområdet), er planlagt utført i uke 26 2016. 6.2 Sammendrag av Tredjepartskontroll områdestabilitet /NGI juni 2016 Rapporten omfatter tredjepartskontroll av Norconsults områdestabilitetsvurdering ved Holm for utbygging av Vestfoldbanen parsell 5.2 Holm-Holmestrand. Norconsults utredning og forslag til stabiliserende tiltak dekker det som er nødvendig for søknad om reguleringsplan. NGIs anmerkninger er kun knyttet til detaljer som kan minske omfang av nødvendige tiltak. Foreliggende revisjon inneholder kontroll og kommentarer til borplaner/forslag til grunnundersøkelser, beregningsgrunnlag samt stabilitetsberegninger med forslag til stabiliserende tiltak. Norconsult har fra tidligere utførte grunnundersøkelser konkludert med at det er kvikkleire/sprøbruddmateriale i store deler av planområdet. Utførte grunnundersøkelser som er levert til kontroll består av dreietrykksonderinger, totalsonderinger, CPTUsonderinger, poretrykksmålinger, samt laboratorieforsøk på opptatte prøver. Det er gjennomført stabilitetsberegninger og foreslått tiltak for å tilfredsstille krav til områdestabilitet, der den beregnede stabiliteten er funnet til ikke å være akseptabel. NGI støtter i store trekk Norconsults vurderinger, inkludert anbefaling om supplerende grunnundersøkelser i området ved gjødseltanken og ved bekkeravinen i sør, med påfølgende nye vurderinger for å eventuelt kunne redusere omfang av foreslåtte stabiliserende tiltak. 6.3 Tiltak som vurderes som nødvendige for å sikre stabilitet 6.3.1 Skjervikbekken Skjervikbekkens vestre del: Ut fra dagens topografi, at tiltakskategorien er K4 for jernbanen og at faregraden er høy, er det funnet at det ved Skjervikbekken er en faresone for skred i sprøbruddmateriale. Basert på det som er kjent om omfanget av sprøbruddmateriale og topografi, vil ny jernbane bli berørt av denne faresonen. Det er ikke akseptabelt at ny jernbane kan bli berørt av et skred i sprøbruddmateriale. Det må derfor utføres tiltak som øker sikkerheten i skråningene ned mot Skjervikbekken tilstrekkelig til at områdestabiliteten er ivaretatt iht. NVEs veileder 7/2014. Tiltak for å øke sikkerheten tilstrekkelig iht. NVEs veileder, kan være følgende: Bruk av kalk-/sementstabilisering for å stabilisere skråningene. Avlastning av terrenget rundt Skjervikbekken. Oppfylling i Skjervikbekken. En kombinasjon av de ovenfor nevnte tiltakene. Norconsult vurderer at oppfylling i Skjervikbekken og legging av bekken i rør er det mest hensiktsmessige alternativet. Dette fordi det vil øke sikkerheten i skråningene i hele utfyllingens lengde, på begge sider av bekken, på en forholdsvis rask og enkel måte. NVE har i sitt brev, datert 18.10.16, skrevet «Rapporten 15.09.2016 viser at det er mulig å oppnå tilstrekkelig områdestabilitet gjennom å avlaste terrenget rundt Skjervikbekken. Ettersom terrengavlastning er mulig i dette tilfellet forutsetter NVE at denne metoden velges fremfor bekkelukking, jamfør hensyn til vassdragsmiljøet.» Planforslaget åpner for begge tiltakene, dette må avklares i detalj gjennom videre prosess. 2016-10-28 Side 19 av 45

6.3.2 Mindre bekk sør for Skjervik Norconsult anbefaler iht. NVEs veileder 7/2014 at det vurderes om det pågår erosjon i bekken som kan gi negativ påvirkning på områdestabiliteten. Hvis så er tilfellet må bekken erosjonssikres. Dette gjelder fra fossen avbildet i figur 10 og nedover til neste bergtrinn i bekken (ca. 50 m). Planforslaget tillater erosjonssikring, men det stiller samtidig krav om at dette vurderes som helt nødvendig før det gjennomføres. Figur 10. Mulig område for erosjonssikring av bekk. 6.3.3 Mindre bekk sør for Berg/ved beredskapsplass Iht. NVEs veileder 7/2014 og tiltakskategori K1, skal erosjon som kan påvirke stabiliteten negativt stoppes ved erosjonssikring. Ettersom et skred som starter i bekken marginalt vil kunne berøre planområdet, anbefaler Norconsult at bekken erosjonssikres mellom planområdet og fv.313. Erosjonssikring vil likevel kunne utgå dersom supplerende grunnundersøkelser ved bekken skulle vise at det ikke finnes sprøbruddmateriale, eller dersom det utføres en vurdering som angir at det ikke forekommer aktiv erosjon på strekningen. Planforslaget tillater erosjonssikring, men det stiller samtidig krav om at dette vurderes som helt nødvendig før det gjennomføres. 6.3.4 Ved gjødseltank vest for dobbeltspor Høydeforskjellen og skråningshelningen til opprinnelig terreng (før bygging av gjødseltank) var tilstrekkelig til at terrenget iht. NVEs veileder 7/2014 kan være skredfarlig. Her er det både en bratt slukt i berget (bekkedraget) som kan inneholde løsmasser, og det er en forsenkning i landskapet før jernbanen som gjør at helningen på terrenget ned mot jernbanen også potensielt kan være skredfarlig. Kartet angir at det er en bekk som følger dette søkket i terrenget. 2016-10-28 Side 20 av 45

Det er vurdert, basert på grunnundersøkelser og terrenggeometri, at et skred i området ved gjødseltanken potensielt kan ramme jernbanen. Det er ikke kjent hvor overgangen til berg går, og det er derfor knyttet en del usikkerhet til mulig løsnedistanse. Ut fra dagens topografi, at tiltakskategorien er K4 og faregraden er middels, er det funnet at det ved gjødseltanken lokalt er en faresone for skred i sprøbruddmateriale. Det kan ikke utelukkes at skredmasser kan ramme jernbanen, og ny jernbane er dermed innenfor faresonen. Det er ikke akseptabelt at ny jernbane kan bli berørt av et skred i sprøbruddmateriale. Det må derfor utføres tiltak som øker sikkerheten i skråningen ned mot jernbanen tilstrekkelig til at områdestabiliteten er ivaretatt iht. NVEs veileder 7/2014. Tiltak for å øke sikkerheten tilstrekkelig iht. NVEs veileder, kan være følgende: Bruk av kalk-/sementstabilisering for å stabilisere skråningene. Avlastning av terrenget. En kombinasjon av nevnte tiltak. Norconsult vurderer at avlastning av terreng er mest hensiktsmessig i dette tilfellet. Planforslaget tillater tiltak i dette området. Omfang av tiltaket skal detaljeres nærmere. 6.4 Dialog med NVE og kommunen etter høring av planforslag Med referanse til NVEs merknad til planforslaget og tilbakemelding fra Sande kommune (epost datert 01.09.16) har det vært avholdt møte mellom partene, og det er oversendt nye vurderinger av tiltak for å bedre områdestabiliteten i Skjervikbekken og forslag til hvordan områdestabilitet generelt kan sikres i en overgangsperiode og i permanent fase gjennom reguleringsplanen. Tiltakshavers forslag til hvordan områdestabilitet kan sikres gjennom planbestemmelsene, vurdering av risiko, forslag til midlertidig oppfølging i faresonene og til rekkefølgekrav for gjennomføring av stabilitetstiltak er omtalt i vedlagt notat N-NO-177. NVE har besvart forslagene i brev datert 18.10.16. 2016-10-28 Side 21 av 45

7 Planforslag endringer av gjeldende planer 7.1 Endringer ved R1 Øgarden 7.1.1 Utvidelse av beredskapsplass til å omfatte landingsplass for helikopter Området er vist med rød ring i merket nr. 1 i figur 2. Det er regulert beredskapsplass i forbindelse med omregulering av ny rømningstunnel ved Øgarden (R1) vedtatt 13.06.2012. For rømningstunnel R1 kom det i etterkant av reguleringsendringen krav fra beredskapsetatene om etablering av landingsareal for helikopter på grunn av stigningsforholdene på atkomstvegen opp til R1. Teknisk regelverk i Jernbaneverket versjon 01.02.2016 pkt. 4.2.1.7 lyder Beredskapsplassen skal være tilgjengelig for redningsstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten når fram til beredskapsplassen og plasserer utstyret. Ved befaring av atkomstveg til R1 med beredskapsetatene den 25.5.2012 kom det tilbakemelding fra etatene om at vegen til den planlagte beredskapsplassen ikke er egnet som beredskapsveg, spesielt vinterstid. Figur 11. Portal for rømningstunnel R1 ved Øgarden og beredskapsplass/landingsplass på utsiden. Gjennom påfølgende beredskapsplanlegging, etter reguleringsvedtak i 2012, ble det konkludert med at det for R1 var nødvendig å legge til rette for at helikopter skal kunne lande på beredskapsplassen, på et såkalt consigned area of landing, utenfor rømningstunnelen. Det ble gjort vurderinger og funnet en hensiktsmessig plassering av landingsplass i terrenget. Størrelsen er 23 m i diameter, for å 2016-10-28 Side 22 av 45

imøtekomme ønske fra 330-skvadronen og være tilpasset typen helikopter de ofte bruker. Det skal være så flatt som mulig. Landingsplassen medfører behov for areal utenfor vedtatt reguleringsplan. Landingsplassen er bygget i forbindelse med ferdigstillelse av resten av terrenget utenfor tunnelportalen. En utvidelse av beredskapsplassen til også å omfatte tilstrekkelig areal for landing av helikopter medførte lukking av bekk på en noe lengre strekning enn det som lå inne i reguleringsplanen for R1. Bekkelukkingen skjer i sin helhet innenfor gjeldende planområde og i formål regulert til LNF og beredskapsplass. Bekkelukkingen er avklart med NVE ved bygging av R1, portal til rømningstunnel, beredskapsplass og landingsplass gjennom oversendelse av notat om dette og mottak av uttalelse fra NVE (av 21.12.12) om dette forholdet. Kopi er sendt Sande kommune. 7.1.2 Oppheving av deler av gjeldende plan Området er vist med rød ring i merket nr. 2 i figur 2. Tidligere regulerte nordvendte rømningstunneler fra R1, samt atkomstveg til disse, foreslås opphevet gjennom denne reguleringsendringen, se figur 12. Foreslås opphevet Figur 12. Utsnitt av plankart som viser hva som skal oppheves av gjeldende plan. 2016-10-28 Side 23 av 45

7.2 Endringer ved Holm 7.2.1 Beredskapsveg og beredskapsplass Området er vist med røde ringer i merket nr. 4 og 5 i figur 2. Regulert beredskapsplass ønskes flyttet sydover, nærmere tunnelåpningen. Regulert areal for beredskapsplass og teknisk bygg er ca. 1400m2 i gjeldende plan. På grunn av nye tekniske krav har behovet økt til ca. 1900m2. Pågående arbeid med portal og anlegget rundt har vist at ny plassering av beredskapsplass er mer hensiktsmessig enn utvidelse av vedtatt plassering. På beredskapsplassen er det bygget teknisk hus, trafoer og GSMR-mast. Den foreslåtte endrede plasseringen frigjør arealet til landbruksjord, samt at plasseringen nærmere tunnelen er gunstig i forhold til beredskap. Behovet for teknisk hus, trafoer og GSMR-mast var ikke kjent på det tidspunktet gjeldende reguleringsplan ble utarbeidet og vedtatt. Det er anslått at GSMR-masten vil være ca. 30 meter høy og at målene på teknisk bygg vil bli 4x8x25 (hxbxl) meter. Figur 13 viser et eksempel på en GSMR-mast fra lenger sør på Vestfoldbanen. Figur 13. Eksempel på GSMR-mast fra strekningen Barkåker-Tønsberg. Regulert areal for beredskapsplass og teknisk bygg er ca. 1400 m2 i gjeldende plan. På grunn av nye tekniske krav har behovet økt til ca. 1900 m2. Pågående arbeid med portal og anlegget rundt har vist at foreslått plassering av beredskapsplass er mer hensiktsmessig enn utvidelse av vedtatt plassering. Regulert atkomstveg til beredskapsplassen ønskes også endret. Det foreslås atkomst fra fv. 313 lenger syd. Denne vegen brukes i dag som anleggsveg, og er en eksisterende skogsbilveg, og således allerede opparbeidet i hht. gjeldende plan. Bruk av denne vegen som permanent beredskapsveg vil gi betraktelig kortere veg fra fv. 313 til beredskapsplassen, vegen vil være enklere å vedlikeholde på vinterstid og det frigjøres mer areal til landbruksformål. Endringen av atkomstveg 2016-10-28 Side 24 av 45

innebærer en noe utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra fv. 313. Avkjøring til fv. 313 vil sammenfalle med en eksisterende avkjøring til en boligeiendom. Ved en endring av beredskapsveg, slik planforslaget viser, kan beredskapsveg i gjeldende plan langs østsiden av jernbanesporet på strekningen mellom tunnelportal og frem til bekkekulvert ved Skjervik omreguleres fra kjøreveg til landbruksformål. I tillegg kan areal for beredskapsplass i gjeldende plan omreguleres til landbruksformål. Tunnelportal er prosjektert og bygget noe annerledes en vist i gjeldende regulering, dette planforslaget innebærer at portalen er forlenget ca 40 m nordover. Alle de nevnte tiltakene ligger innenfor gjeldende reguleringsplan, men det reguleres sideareal til beredskapsvegen som er noe utenfor gjeldende plangrense (sideareal reguleres til landbruksformål). I tillegg til bruk som landbruks- og boligatkomst, er det kun jernbaneverkets driftsbiler og beredskapskjøretøy som skal benytte atkomstvegen til tunnelen/beredskapsvegen. 7.2.2 Skjervik: veg fra fv. 313 til vegkulvert under jernbanen og Skjervikbekken Området er vist med rød ring i merket nr. 8 i figur 2. Figur 14. Flyfoto over beredskapsvegens atkomst fra fv. 313 og inn til portal og beredskapsplass. Det er behov for mindre endringer av den regulerte anleggsvegen over Skjervik og omfattende endringer i Skjervikbekken. Vegtrasé fra Søndre Skjervik gård til vegkulvert er bygget noe annerledes enn det opprinnelig ble regulert. Endelig plassering av vegen er stukket ut i samråd med grunneier og kommunen. Det er også behov for sikringstiltak i Skjervikbekken for å unngå uønskede hendelser som følge av ustabil grunn. Dette er omtalt i kap. 6.3. Sikringstiltak og eventuell erosjonssikring medfører noe utvidelse av planområdet på nordsiden av Skjervikbekken. 2016-10-28 Side 25 av 45

Det er i gjeldende reguleringsplan avsatt et spesialområde for bevaring av naturmiljø, dvs. Skjervikbekkens kantsoner. Sonen må justeres for å tillate eventuelle sikringstiltak i bekken, men opprettholdes som en hensynssone med særlige hensyn på de deler av bekken som antas å skulle bevares og som kan restaureres etter eventuelle sikringstiltak. Figur 15. Foto av anleggsveg forbi Søndre Skjervik gård og Skjervikbekken, både lukket del rett øst for jernbanen og dagens åpne bekk med frodig kantvegetasjon. 7.2.3 Kulvert under jernbanespor Området er vist med rød ring i merket nr. 9 i figur 2. Forlengelse av vegkulvert ved Skjervik reguleres inn, da vegkulverten er bygget noe lenger enn den som lå til grunn for gjeldende regulering. Bakgrunnen for dette er at en lang togfri periode gav mulighet for å bygge hele kulvert en i en omgang, fremfor i to faser. Dette forutsatte bruk av elementkulvert fremfor plass-støpt. Regulert kulvert var 29m, mens bygget kulvert er 36 m inkl. vinger. Dette har medført en mindre økning av formål Jernbane på begge sider av vegkulverten. 7.2.4 Endret vegutforming vest for kulvert ved Skjervik, anleggsveg og terrenggrøft Området er vist med rød ring i merket nr. 7 i figur 2. Endringen av vegen opp fra vegkulverten på jernbanens vestside avviker fra gjeldende reguleringsplan. Denne reguleres nå slik den er bygget. Vegens formål foreslås endret fra LNF til formål samferdselsanlegg/veg, på lik linje med anleggsvegen over Skjervik. Utgravingen vest for vegen er gjort av geotekniske årsaker for å avlaste trykk. Dette området inngår i formål annen veggrunn. Området brukes i dag til tømmervelt. Vest for anleggsvegen er det anlagt en terrenggrøft som avskjærer og leder vann fra de høyereliggende områdene til en kulvert under jernbanen rett sør for landbrukskulvert, vist i plankartet. Dette er nødvendig for å unngå at større vannmengder skal dreneres under jernbanen. Jernbaneverket skal drifte og vedlikeholde terrenggrøften. 2016-10-28 Side 26 av 45

7.2.5 Oppfyllinger på dyrka mark Området er vist med rød ring i merket nr. 10 i figur 2. Endringen er en utvidelse av planområdet i forhold til gjeldende plan. Oppfyllinger på gnr. 2 bnr 2 og 5, Skjervik, er gjort på grunneiers initiativ og er formelt avklart mellom grunneier og kommunen. Disse inngår således i utgangspunktet ikke i JBVs reguleringsplan, men fordi området er nå også del av hensynssone fare med hensyn til stabilitet, og vil bli underlagt restriksjoner for hva som tillates av inngrep, foreslås arealet regulert til LNF med hensynssone. Begge oppfyllingene ligger innenfor det som er avsatt til LNF-områder i kommuneplanen. 7.2.6 Endringer i vestre del av planområdet og rundt gjødseltank vest for jernbanen Området er vist med røde ringer i merket nr. 7 og 11 i figur 2. Endringene er utvidelse av planområdet i forhold til gjeldende plan. Figur 16. Rast gjødseltank sett mot nord (skred 1.5.2013). Langs hele dagsonen stiger berget bratt i vest. Helt i sør ved påhugget er det bergskjæring og i nord trekker jernbanen seg lenger unna og det er åker i mellom jernbane og berg. Det vil trolig være varierende grad av løsmasser i skråningene mellom jernbanen og berget. Skråningene er i tillegg bratte (< 1:15), og har stedvis høydeforskjell større enn 5 m. Det kan dermed, iht. NVEs terrengkriterier i veileder 7/2014, ikke utelukkes at det kan gå skred dersom det finnes sprøbruddmateriale i disse skråningene. Skredmasser vil her kunne bevege seg nedover og ramme jernbanen. Det er derfor vurdert at det er behov for hensynssone fare langs strekningen vest for jernbanen for å kunne sette restriksjoner for hvilke tiltak som kan tillates her. 2016-10-28 Side 27 av 45

I bakkant av gjødseltanken er planområdet også utvidet innover i daldraget for å kunne gjøre konkrete sikringstiltak for å unngå uønskede hendelser grunnet dårlige grunnforhold. Dette er ytterligere omtalt i kap. 6.3. 7.2.7 Utvidelse av planområdet for å ivareta mulig erosjonssikring av bekker Områdene er vist med rød ring merket nr. 6 i figur 2. Figur 17. Bekk sør for Skjervik strekker seg helt til dagens jernbane. Endringene er en utvidelse av planområdet i forhold til gjeldende plan. Det skal vurderes om det pågår erosjon i bekken sør for Skjervik som kan gi negativ påvirkning på områdestabiliteten. Hvis så er tilfellet må bekken erosjonssikres. Planforslaget åpner for at sikringstiltak tillates i denne bekken. Figur 18. Bekk sør for Berg/ved beredskapsplass. For bekk sør før Berg/ved beredskapsplassen er det vurdert at et skred som starter i bekken marginalt vil kunne berøre planområdet, men det anbefales at bekken erosjonssikres mellom beredskapsplassen og fv.313. Erosjonssikring vil likevel kunne utgå dersom supplerende grunnundersøkelser ved bekken skulle vise at det ikke finnes sprøbruddmateriale, eller dersom det 2016-10-28 Side 28 av 45

utføres en vurdering som angir at det ikke forekommer aktiv erosjon på strekningen. Planforslaget åpner for at sikringstiltak tillates i denne bekken. 7.2.8 Turveg Området er vist med rød ring i merket nr. 3 i figur 2. Figur 19. Bildet til venstre viser foto av dagens spor sørover fra Holm mot Øgarden. Bildet til høyre viser foto over strekningen som skal reguleres til turveg. Deler av dagens jernbanetrase, fra beredskapsveg på Holm, og ca. 200 m sørover, reguleres til turveg etter ønske fra Sande kommune, og i samsvar med kommuneplanen for Sande og prosjektplan for turveg på gammel del av Vestfoldbanen mellom Holm og Holmestrand. 7.3 Planforslaget juridiske forhold 7.3.1 Fellesbestemmelser Diverse bestemmelser Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminnemyndighetene varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende på stedet. For jernbanen er det en generell byggegrense på 30 m regnet til hver side fra spormidt. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad søkes bevart ved tiltak innenfor planområdet. Veg- og jernbaneskråninger, voller og andre områder der det er foretatt inngrep i tilknytning til trafikkanleggene skal tilsåes eller beplantes med stedegne plante- og tresorter. Støy, vibrasjoner og strukturlyd 2016-10-28 Side 29 av 45

Støy i boligområder og andre støyfølsomme bruksformål skal ikke overstige 58 Lden. Støy i boligområder og for andre støyfølsomme bruksformål skal ikke overstige 75 L5AF mellom kl. 23.00 7.00. Nødvendige støydempende tiltak gjennomføres før nytt dobbeltspor settes i drift. Strukturlyd fra jernbane i tunnel og kulvert skal ikke overskride L5AF = 32dB. Vibrasjoner fra jernbanedriften skal ikke overstige vw,95=0,3/0,6 med mer/s i boliger, i samsvar med klasse C-kravene til veid statistisk maksimalverdi for vibrasjonshastighet i NS8176. Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet i T-1442 (gjeldende versjon) skal legges til grunn for anleggsarbeidet. Krav til dokumentasjon Alle tiltak som er detaljert avklart i illustrasjon- og detaljplan er fritatt fra saksbehandling og kontroll, jfr. Forskrift om byggesak av 26.3.2010, 4, nr. 3. Arbeid og tiltak i medhold av denne reguleringsplan skal gjennomføres i tråd med godkjent miljøoppfølgingsprogram. Det skal, fra tidspunkt togtrafikk opphører på gammelt spor til områdestabilitetstiltak er gjennomført, regelmessig dokumenteres at stabilitet rundt nytt dobbeltspor på Holm er tilfredsstillende. Dokumentasjonen skal oversendes Sande kommune, NVE og Fylkesmannen på forespørsel. 7.3.2 Bebyggelse og Anlegg Fritidsbebyggelse Formålet BFR omfatter deler av hyttebebyggelsen langs adkomtsveg, nær fv. 313. Dette omfatter en svært liten del av en hyttetomt i Øgarden som ligger innenfor nødvendig areal til frisiktsone. 7.3.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (offentlig) Formålet o_sv1 omfatter fv. 313. Det skal ikke gjøres fysiske endringer i dette formålet. Veg (felles) Formålet f_sv2 omfatter atkomstveg fra fv. 313 til beredskapsplass. Atkomstvegen brukes for tilgang til jordbruksareal og skogområder. Vegrett til vegen vil erverves av Jernbaneverket. Utrykningskjøretøy skal ha tilgang til vegen og muligheter for tilgang helt til portalområdet. Formålet f_sv3 omfatter landbruks- og anleggsveg vest for trase for jernbane. Jernbaneverket vil erverve tilgang til denne for vedlikehold av terrenggrøft. Formålet f_sv4 omfatter veg gjennom hyttefelt til utgang for R1. Vegen kan benyttes som forbindelse til turveg/kyststi. Jernbaneverket vil erverve tilgang til denne for vedlikehold av beredskapsplass, tunnel/portal og tekniske installasjoner inne i rømningstunnelen. Formålet f_sv5 omfatter areal til landbruks- og anleggsveg ved Søndre Skjervik gård. Jernbaneverket vil erverve tilgang til denne for vedlikehold av arealer rundt jernbanen. 2016-10-28 Side 30 av 45

Annen veggrunn grøntareal (offentlig) Formålet o_svg1 o_svg5 omfatter sideareal til fv. 313. Dette gjelder ved alle avkjørsler fra fv. 313 i planområdet. Annen veggrunn teknisk (felles) Formålet f_svt omfatter terrenggrøft langs landbruks- og anleggsveg vest for jernbanen. Jernbaneverket skal drifte og vedlikeholde terrenggrøft. Terrenggrøft er nødvendig for å lede vannet vekk fra dobbeltsporet. Trase for jernbane Formålet STJ1 jernbane i dagen og i tunnel skal benyttes til banelegeme med tilhørende jernbanetekniske installasjoner, samt byggverk som er nødvendig for jernbanedriften. Annen banegrunn tekniske anlegg SBT1 SBT2 omfatter areal i tilknytning til trase for jernbane, som Jernbaneverket skal ha tilgang til og skal drifte. Det tillates at sikringsgjerder/viltgjerder settes opp innenfor formålet. SBT3 og SBT4 skal benyttes til beredskapsplasser. Beredskapsplassene skal tilpasses naturmarken på stedet. SBT3: Det tillates etablert teknisk bygg, trafoer og GSMR-mast innenfor arealet. Minimum 500 m 2 av arealet skal være fri for faste installasjoner. SBT4: Det tillates ikke oppført permanente bygningsmessige konstruksjoner utover det som er nødvendig for selve tunnelportalen samt støttemurer i tilknytning til denne. SBT4: Det tillates ikke at landingsplassen benyttes til øvelse for helikopter. SBT5: Formålet SBT5 er rømningstunnel som omfatter område for rømningstunnel i grunnen. Dette gjelder rømningstunnel R1 ved Øgarden. 7.3.4 Grønnstruktur Turveg Formålet o_gtd omfatter turveg som skal anlegges på gammel jernbanetrase. Turvegen skal benyttes til regional turveg og kyststi. Det er Sande kommune som skal drifte og vedlikeholde turveg. Denne skal kobles på videre turveg mot Holmestrand sentrum. 7.3.5 Landbruks-, natur og friluftsområder LL1 LL17 skal benyttes til jord- og skogbruk. Innenfor formålet LL14 skal det gjøres detaljerte vurderinger av behov for stabiliserende tiltak. Det tillates avlastning av terreng eller oppfylling for å sikre områdets stabilitet. Etter gjennomført stabilitetstiltak skal arealet rundt bekken kunne benyttes til landbruksdrift. 2016-10-28 Side 31 av 45

Innenfor formål LL7 skal det gjøres detaljerte vurderinger av behov for stabiliserende tiltak, og det tillates tiltak i terrenget for å sikre områdets stabilitet. Innenfor formålene LL6 og LL8 skal det gjøres detaljerte vurderinger av behov for stabiliserende tiltak, og det tillates tiltak for å sikre mot erosjon som kan true områdets stabilitet. I formål LL10 inngår jord- og/eller skogbruk, samt dam for vannforsyning. I formål LL12 inngår kun areal over tunnelportal. 7.3.6 Hensynssoner Sikringssoner I formålet «Byggeforbud rundt bane» er det ikke tillatt å utføre arbeid med tunneldriving, sprengning, peleramming, spunting, hullboring eller boring av andre hull eller fundamentering for påføring av tilleggslaster i sikringssonen rundt tunnelene uten særskilt tillatelse fra Jernbaneverket. Restriksjonssonen har en utstrekning på 17 m i alle retninger rundt tunnel/kulvert. Frisiktssone: Innenfor frisiktssonene skal det være fri sikt 50 cm over de tilstøtende vegers vegkant. Faresoner Innenfor formålene H310_1 til H310_6 tillates ikke grave- eller fyllingsarbeider eller tiltak iht. Plan og bygningslovens 1-6 uten geoteknisk vurdering. Etablering av landbruksdrenering med grøftegraving ned til 1,5 m dybde og vedlikehold av dette tillates, men det forutsettes at grøfter fylles igjen fortløpende. Sone med angitte særlige hensyn I område for bevaring av naturmiljø H560_1 «Skjervikbekken» skal eksisterende vegetasjon og terreng opprettholdes så langt det er mulig. Skjøtsel av området med forsiktig plukkhogst etc. tillates. Ved konflikt med stabilitetssikringstiltak ref. pkt. 6.2 og 9.1 i bestemmelsene tillates sikringstiltak innenfor denne sonen. I område for bevaring av kulturmiljø H570_1 skal områdets naturlige karakter opprettholdes. Det tillates ikke inngrep i området. 7.3.7 Bestemmelsesområde Midlertidig anleggsområder #1 - #8 Landbruksområder og offentlige trafikkområder som er kombinert med midlertidig anleggsområde, kan benyttes til anleggs- og riggområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Når anleggsarbeidet er utført, skal arealene istandsettes. Reguleringsformålet midlertidig anleggsområde opphører når anlegget er ferdigstilt. Innenfor anleggs- og riggområdene kan det oppføres midlertidige brakkerigger, midlertidige verkstedsog lagerbygninger, kjøre- og parkeringsarealer, tekniske anlegg mv. Anleggs- og riggområdene skal sikres med inngjerding og skal fremstå som ryddige og være minst mulig til sjenanse for omgivelsene. Landskap og vegetasjon skal ikke berøres mer enn høyst nødvendig. For landbruksområder skal det før utbygging starter opp i samråd med landbruksmyndigheten utarbeides et opplegg for sikring av vekstjord mot forurensning og en plan for senere tilbakeføring av området til landbruksområde. Senest 2016-10-28 Side 32 av 45

ett år etter at jernbaneområdet er satt i normal drift, skal området være ferdig istandsatt for landbruksdrift. 7.3.8 Rekkefølgebestemmelser Tiltak i områdene LL6, LL7, LL8 og LL14, som er nødvendige av hensyn til områdestabilitet skal gjennomføres med fokus på bevaring av vassdragskvaliteter, og senest innen et halvt år etter åpning av nytt dobbeltspor. Før det gjøres større områdestabilitetstiltak i Skjervikbekken skal tiltakshaver utarbeide en rehabiliteringsplan for bekken. Planen skal forelegges Fylkesmannen for godkjenning. Eksisterende jernbanespor kan ikke omgjøres til landbruksområde eller andre arealformål i tråd med reguleringsplanen før ny jernbanetrase er ferdigstilt og satt i normal drift. 2016-10-28 Side 33 av 45

8 Virkninger av planforslaget 8.1 Vurdering av virkninger av planendringer ved R1 Øgarden 8.1.1 Innflygingskorridor Det er gitt innspill fra 330-skvadronen om at det ikke er behov for å ta spesielle hensyn til innflygningssone/utflygningssone. Konsekvensen av dette er at ved tett vegetasjon vil gjøre at det kan ta litt lengre tid med selve nedsettingen av maskinen, men det er ikke til hinder for selve arbeidet. Det forutsettes at landingsplassen må ha fri sikt til himmelen, og evt. overhengende vegetasjon over landingsplassen må kunne fjernes også i fremtiden. 8.1.2 Begrensninger for grunneier/andre Etablering av beredskapsplass med tilhørende område for landingsmulighet for helikopter medfører at disse arealene skal holdes åpne til enhver tid, og ikke kan benyttes til lagring, mellomlagring e.l. Generell ferdsel over områdene for øvrig er ikke til hinder for arealenes regulerte bruk. 8.1.3 Bekkelukking R1 som vedtatt 13.6.2012 ville medført en kort utvidelse av eksisterende rør under Øgardsvegen, ca. 5 m utvidelse. Omsøkt og godkjent privat tømmervelteplass vil medføre ytterligere 10 m, samt at fylling for velteplass medfører ca. 10 m. Etablering av helikopterlandingsplass øker rørlengden med ytterligere 10 m. Tiltakene samlet medfører altså at bekken lukkes på en strekning over ca. 40 m. Notat med bakgrunnsinformasjon og beregninger av vannføring og kapasitet er oversendt NVE Region sør fra Jernbaneverket 23.11.12. NVE har svart på henvendelsen 21.12.12. Bekken renner i sin helhet i Sande kommune. Bekken på dette partiet er ikke fiskeførende. Det er ikke kjent om nedre deler av bekken er fiskeførende. 8.1.4 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i det aktuelle området, jf. Riksantikvarens database Askeladden. Det er gjort registreringer i fbm reguleringsplanen, gjennomført høsten 2008. Aktuelt område for ny rømningstunnel ble ikke undersøkt da. Figur 20 viser hvor det er registrert automatisk fredede kulturminner rundt planområdet. Vestfold fylkeskommune har i møte i Regionalt planforum den 14.3.12 om denne aktuelle saken bekreftet at potensialet for funn i området er veldig lite. Tilbakemelding er at man kan avskrive område som aktuelt for automatisk fredete kulturminner, men det må henvises til stopp og meldeplikt ved eventuelle funn i reguleringsbestemmelsene, jf. 8 i kulturminneloven. 2016-10-28 Side 34 av 45

Figur 20. LOK 131839 Bringåkersetra ligger over/vest for tunnelen. LOK 120720 ved beredskapsvegen er omtalt i gjeldende regulering og gitt hensynssone der. Dette videreføres i denne reguleringsendringen. 8.1.5 Andre virkninger Området består for en stor del av granskog på høy bonitet, med innslag av blandet løvskog, deriblant varmekjære arter som eik, lønn og svartor. Det foregår hogst og noe omfang av uttak av tømmer i området. Det finnes ikke opplysninger i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/) om at det er registrert verdifulle naturtyper eller viltområder i eller nær det aktuelle området i Sande kommune. På Holmestrandsiden av kommunegrensen er Bogen naturreservat, samt naturtype registrert som svært viktig, Liglaneren, rik edelløvskog. Areal som blir beslaglagt av landingsplass og som er utenfor vedtatt reguleringsplan utgjør 95 m2, og består av blandet skog som resten av vegetasjonen. Området er bratt, østvendt, til dels preg av skogkledt rasmark. For øvrige vurderinger knyttet til naturmiljø se kap. 8.2. 8.2 Konsekvensutredning av landingsplass for helikopter Teknisk regelverk i Jernbaneverket versjon 01.02.2016 pkt. 4.2.1.7 lyder Beredskapsplassen skal være tilgjengelig for redningsstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten når fram til beredskapsplassen og plasserer utstyret. Gjennom påfølgende beredskapsplanlegging ble det vedtatt at det for R1 var nødvendig å legge til rette for at helikopter skal kunne lande på beredskapsplassen, på et såkalt «consigned area of landing», utenfor rømningstunnelen. Størrelsen på helikopterlandingsplassen er valgt til å være 23 m i diameter for å imøtekomme ønske fra 330-skvadronen og være tilpasset helikopter de ofte bruker. Etablering av beredskapsplass med tilhørende område for landingsmulighet for helikopter medfører at disse arealene skal holdes åpne til enhver tid, og ikke kan benyttes til lagring, mellomlagring e.l. Generell 2016-10-28 Side 35 av 45

ferdsel over områdene for øvrig er ikke til hinder for arealenes regulerte bruk. 330-skvadronen har uttalt at det ikke er behov for spesielt hensyn til innflygningssone/utflyvningssone. Konsekvensen av dette er at det ved tett vegetasjon kan ta litt lengre tid med selve nedsettingen av maskinen, men det er ikke til hinder for selve arbeidet. Det forutsettes at landingsplassen må ha fri sikt til himmelen, og evt. overhengende vegetasjon over denne må kunne fjernes også i fremtiden. Det planlegges ikke øvelser til landingsplassen. Landingsplassen skal brukes ved evakuering av tunnelen, dvs. forhåpentligvis aldri, evt. svært sjelden. Beredskapsområdet, heretter kalt R1, ble befart 15. oktober 2015. Befaringen ble gjennomført med spesiell fokus på hvordan rovfugl bruker området, og da spesielt med tanke på potensielle hekkeområder. I nærområdet (100 meter fra) til beredskapsområdet ble også området befart i forhold til hensynskrevende naturtyper. Før og etter befaring er det gjennomført intervjuer og vurderinger i forhold til forekomst av hekkelokalitet for rovfugl. Rådgiver har særlig diskutert dette med forstyrrelser med vandrefalkspesialistene Tore Gunnarsen og Odd Frydenlund Steen. Disse har erfaring fra mange hekkelokaliteter for rovfugl, og har lokal kunnskap fra influensområdet. 8.2.1 Observasjoner og informasjon om befaringene Det ble registrert tre gode hekkelokaliteter for «berghyllehekkende» rovfugl. Lokalitetene ligger såpass nær hverandre at eventuell hekking av en rovfuglart gjerne utelukker hekking av samme aller andre rovfuglarter på de nærliggende aktuelle lokaliteter. Det ble ikke registrert rovfugl ved befaring annet enn en spurveugle like ved beredskapsplassen. I samtale med Tore Gunnarsen og Odd Frydenlund Steen fremkommer det at vandrefalk har hekket i tilknytning til lokalitet A fra langt tilbake i tid. Odd Frydenlund Steen forteller at vandrefalken har hekket i dette bergkomplekset «til alle tider». Han fant den hekkende her første gang i 1984 i forbindelse med et rovfuglprosjekt som hadde som mål å få avklart status for flere arter i Vestfold. I forbindelse med dette prosjektet ble tidligere rovviltjegere intervjuet i hele fylket, og for denne lokaliteten framkom det konkrete opplysninger om at den var besatt siste gang i 1967. I 1967 ble falkene her skutt av medlemmer i norsk brevdueunion, og var belagt med skuddpremie. Lokaliteten inngår nå som lokalitet V-1 (den første registrerte lokaliteten i Vestfold) i en årlig overvåkning i regi av «Prosjekt vandrefalk sør-øst Norge». I tiden etter 1967 har det vært jevnlig hekkeaktivitet på lokaliteten frem til i dag. Lokaliteten er fulgt opp i alle år siden 1982, og i senere tid har det stort sett vært produsert unger her de fleste år. I enkelte år har det imidlertid gått galt av ulike årsaker pga. falkene selv og pga. forstyrrelser fra folk. Også i 2015 var det hekkeaktivitet på lokaliteten, med 2 flygedyktige unger (pers. medd O. F. Steen). I tillegg til vandrefalk fremkommer det også at det er registrert hubro i området. Hubro er sist kjent registrert her på 1990-tallet, da den ble sett flygende foran berget en gang. Odd Frydenlund Steen sier at hubro sannsynligvis er etablert ett eller annet sted i området, kanskje lenger nord enn falkene. Steen har tidligere opplysninger om hekkeplass ved Holm. Lokaliteten har vært undersøk ved lytting flere ganger opp gjennom årene uten konkrete funn (O. F. Steen pers medd). 8.2.2 Andre funn Det ble registrert to barlind 40 meter vest for beredskapsplassen. 8.2.3 Vurderinger og anbefalinger Det er på det rene at området har store biologiske- og forvaltningsrelevante verdier. De mest relevante å konkrete verdiene er Bogen naturreservat som nær nabo, og tilknytning til tre ulike hekkeberg som nå er relevante for vandrefalk og hubro. 2016-10-28 Side 36 av 45

Det er stor individuell forskjell, og spesielt stor forskjell mellom arter på hvor ømfintlig fugl er på forstyrrelser. Relevant forstyrrelser i forbindelse med hekkeplasser for rovfugl er menneskelig tilstedeværelse, støy, flytrafikk og luftsport. Vandrefalkene trenger ro under rugingen. På hekkelokaliteten ved A (V-1) legges det egg og ruges i tiden fra ca 10. april 15. mai. Ved mislykket førstekull hender det paret legger et nytt eggkull, og da vil rugingen være forskjøvet ca 3-4 uker (pers medd O. F. Steen). Vandrefalkene er generelt sett tolerante og kan hekke nært folk. Hekking er kjent at kan forekomme på plasser med mye støy og forstyrrelser, som f.eks. steinbrudd i drift. O. F. Steen forteller om flere slike lokaliteter i flere fylker i Norge. Forstyrrelser under rugingen og de to første ukene etter klekking er derimot svært lite ønskelig. Generelt sett kan alle forstyrrelser på våren få fatale følger for hekkesuksessen. Kortere forstyrrelser er imidlertid som regel uproblematisk, så lenge det ikke gjentar seg (pers medd. O. F. Steen). Hubro er generelt sett en relativt sky art i forbindelse med hekkeplass. Den kan imidlertid legge reirplass nære områder med forstyrrelser, så lenge mattilgangen er god. Det foreligger ingen konkrete funn av hekkelokaliteter for hubro som er relevante å vurdere her, men det er en antagelse om at hubro hekker i nærområdet. Samlet sett er området meget relevant for rovfugl, også utenfor hekketiden. Det er årlig hekking av vandrefalk her, og hubro har tidligere hekket ved Holm 1-3 km unna beredskapsplassen. Anbefalingen vil være å unngå all øvingsaktivitet med luftfartøy i kurtise-, hekke- og ungetid for vandrefalk og hubro. Dette betyr konkret å unngå perioden fra 1. mars til 1. juli. Barlinda er en hardfør, meget sent voksende art. Arten har status som sårbar (VU) på den norske rødlista. Området der barlindtrærne ble registrert ligger om lag 40 meter unna beredskapsplassen, og det er ingen grunn til å forvente at de skal bli påvirket av eventuell øvingsaktivitet. Det anbefales imidlertid at lokaliteten registreres i relevant forvaltningsverktøy (artskart.no). 8.2.4 Konsekvensvurdering Det legges ikke opp til at det skal foregår øvingsaktivitet med helikopter i området; helikopter skal kun brukes i en eventuell beredskapssituasjon, og konsekvensen for rovfugl vurderes dermed til å være ingen til liten negativ. 8.3 Vurdering av virkninger av planendringer på Holm 8.3.1 Kulturminner Riksantikvarens database Askeladden viser et kulturminne i det aktuelle området, og dette er også avmerket i gjeldende reguleringsplan. Kulturminnet ligger utenfor planområdet, på sørsiden av dagens anleggsveg/fremtidig beredskapsveg. Kulturminnet er dyrkingsspor, og er automatisk fredet. I Askeladden omtales området slik: Disse ligger på Ødegården, sør for området som ble sjaktet ved Holm. Alle kulturminnene ligger på gårds- og bruksnummer 2/16. Dyrkningssporene består av tre rydningsrøyser, to rydningsbelter og en dyrket flate. Det ble også registrert en mulig tuft. Området med dyrkningssporene ligger mellom Sandebukta og den bratte Brandåsen. Øst for rydningsbeltene er det et bratt fall ned til de flate områdene langsmed tidligere E-18. Mot vest er det en bratt skråning opp mot Brandåsen. Området består av plantet granskog, med en del tidligere hogstavfall. Området er gjennomskåret av til dels meget dype og brede dreneringsgrøfter. Kulturminnene kan sees i sammenheng og vitner om fortidig bruk av landskapet. I dag er dette området et plantefelt, bevokst med gran. 2016-10-28 Side 37 av 45

Figur 21. Kulturminne ved planområdet. LOK 120720 ved beredskapsvegen er omtalt i gjeldende regulering og gitt hensynssone der. Dette videreføres i denne reguleringsendringen (kilde: Riksantikvaren). Planendringen/-forslaget berører ikke kulturminnet. 8.3.2 Landbruk Jordbruksarealene på Holm består av fulldyrkede, lettbrukte arealer med stort produksjonsareal. Skogen i området, bestående av løv- og barskog, har høg bonitet. Planendringen medfører at noe mer areal kan bli tilbakeført til dyrket mark etter endt anleggsgjennomføring (ved tidligere regulert beredskapsplass), samt enklere tilgang til disse arealene. Planendringen medfører videre at dyrket mark på begge sider av Skjervikbekken berøres i forbindelse med stabilitetstiltak av deler av gjenværende åpen bekk. Skjervikbekken ligger i en ravine omkranset av oppdyrket jordbruksareal. Langs bekken vokser kantvegetasjon som markerer vannveien som en viktig linje for lokal landskapskarakter. Tiltak for sikring av områdestabilitet (avlastning av terreng eller oppfylling/lukking) av en ny strekning av bekken vil i hovedsak berøre kantsonene til bekken, men også noe omkringliggende landbruksjord, både areal som er registrert som innmarksbeite og areal som er registrert som fulldyrka av ulik kvalitet. Nøyaktig omfang av bekkelukking avklares gjennom videre prosess mot NVE og detaljert prosjektering. Dersom det blir aktuelt med avlastning og utslaking av skåninger antas det at deler av de avgravde områdene kan reetableres til dyrkbar mark, men på grunn av avslaking av ravineskråningene vil areal med dyrkbar mark bli redusert. 8.3.3 Naturmiljø Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase viser en utvalgt naturtype, nemlig hul eik vest for nytt dobbeltspor, i skogkanten opp mot stigende terreng, samt to andre naturtyper innenfor eller nær planområdet, se figur 22. 2016-10-28 Side 38 av 45

Figur 22. Skjervikbekken vises som stiplet grønn langs bekken ved Skjervik, Sagdalen vises som skravert grønn vest i figuren og hul eik er rødt polygon nederst i figuren. Skjervikbekken Skjervikbekken er omtalt i gjeldende reguleringsplan og den er der markert som spesialområde (hensynssone). Den er vurdert å være lokalt viktig (C). Det er relativt bra med kantvegetasjon i den sjøørretførende delen. Bekken har en sjøørretførende lengde på ca. 400 meter vest for fv. 313. Ovenfor dette er bekken lagt i rør. Det henvises til kap. 2.2.2 for omtale av første lukking av bekken. Under fv. 313 går bekken i kulvert. Denne kulverten kan ved liten vannføring være vanskelig å passere for sjøørret og er dermed et potensielt vandringshinder. Skjervikbekken nedstrøms den lukkede strekningen fungerer som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk, og har fremdeles potensiale som det. Skjervikbekken ble befart 6. november 2015. Det ble observert en ørret i gytemoden størrelse i kulpen rett nedstrøms den lukkede delen. Gytekulp er etablert i etterkant av oppfylling av bekken, som regulert i 2010. Kulvert under fv. 313 er 60 meter lang og utløpet ligger dykket slik at fisken kan passere. Oppstrøms kulvert er inntaket delvis blokkert av kvist og lauv. Fra innløp til kulvert og oppstrøms til gytekulp er bekken variert i utforming og substratsammensetning. Den varierer med grunne stryk over grus til kulper med grovere stein og leire. Bredden varierer fra 1,5-3,5 meter. I alt er anvendt bekkelengde 237 meter, og arealet er anslagsvis 500 m2. De første 150 meterne oppstrøms innløp til lukket bekk er preget av områder med relativt god substratsammensetning som gyte- og oppvekstområde for ørret. Stedvis er 20-30% av substratet i kornstørrelse 2-12 cm, mens stein på >30 cm dominerer. Forholdene er sterkt påvirket av silt, og mye av hulrommene i substratet er tettet av finsediment. Påvirkningen av finpartikler synes å øke lenger oppstrøms. Det ble ikke registrert 2016-10-28 Side 39 av 45

gytefisk i bekken, med unntak av nederst i utløpskulpen. Det er imidlertid svært sannsynlig at den nedbørfattige tiden har ført til at mye fisk venter i sjøen på bedre oppgangs- og gyteforhold i bekken. Figur 23. Skjervikbekken før lukking (øverst) og etter lukking (nederst). Oppe sees området 31. mai 2010, mens nede sees området 14. september 2011. Rød ring anmerker anlagt gytekulp. Det ble imidlertid registrert flere aldersstadier av ørret, fra årsyngel til eldre ungfisk. Det ble observert totalt ca. 10 ungfisk. Ettersom det ikke ble gjennomført metodisk vurdering av yngeltetthet er det 2016-10-28 Side 40 av 45