De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

[start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom gri pen de de mo kra tisk sam funn som det nor ske. Den nor ske makt- og de mo kra ti ut red nin gen fra 2003 viste gan ske ty de lig at det er syn ken de valg del ta kel se og svek ket de mo kra tisk en ga sje ment i det nor ske sam fun net, ikke minst blant unge men nes ker. Selv om det po li tis ke at ten ta tet på det de mo kra tis ke Nor ge 22. juli 2011 bi dro til at man ge fle re unge tok til å en ga sje re seg i po li tis ke par ti er, og til at valg delta kel sen ved fyl kes tings- og kom mu ne val get høs ten 2011 ble noe høy ere enn det som had de vært ten den sen tid li ge re, er for stå el sen av hva et de mo kra ti in ne bæ rer av ret tig he ter og plik ter, ikke godt nok ut vik let blant unge mennes ker ser det ut til. Som kjent har re gje rin gen tatt inn over seg den ne innsik ten. Der for opp ret tet re gje rin gen i 2010 et ut valg som skul le le ve re det som ble kalt «Ung dom mens makt ut red ning». Ut red nin gen ble le vert re gje rin gen i de sem ber 2011 og fikk umid del bart stor opp merk som het og skap te de batt. Med den ne boka øns ker re dak tø re ne å bi dra til og sti mu le re den ne de bat ten 9

d e m o k r at i s k medborger s k a p i sko l e n om hvor dan barn og ung dom mer bed re kan in klu de res som ak ti ve med borge re i det de mo kra tis ke nor ske sam fun net. Samtidig som til stan den for de mo kra tisk makt ut øv el se har blitt ut re det, har mu lig he te ne for å del ta i de mo kra tisk ar beid i det nor ske sam fun net ald ri vært fle re enn de er i vår tid. I 2004 ved tok Stor tin get en end ring av 100 i Grunn lo ven der så å si alle hind rin ger for yt rings fri he ten ble fjer net. I samme pa ra graf for plik tet det nor ske sam fun net seg til å leg ge til ret te for frie yt rin ger. Støt te ord nin ger skul le ut vik les slik at alle men nes ker i sam fun net uan sett øko no misk sta tus og uan sett kul tu rell bak grunn og for ank ring skul le kom me til orde, og bli hørt og lest i of fent lig he ten. Bi drag til po li tis ke og ide el le or ga ni sa sjo ner skul le gis slik at det ikke skul le stå øko no mis ke el ler and re prak tis ke hind rin ger i vei en for å del ta i de mo kra tisk ar beid. Men det å være en ak tiv del ta ker i et de mo kra tisk sam funn som det nor ske det vi kal ler å være en «med bor ger» er, trass i alle klo ke lov ved tak og oppmuntrende støtteordninger, ikke uten videre enkelt. Et etterindustrielt kunnskaps sam funn som det nor ske er svært sam men satt. Sam fun net ba se rer seg på avansert og vanskelig tilgjengelig fagkunnskap. Faren for teknokratisk og dermed byråkratisk overstyring er overhengende, og en viktig årsak til en utbredt folkelig misnøye med det mange oppfatter som elitestyrt og lite gjennomsiktig sam funn. Dess uten kre ver det å kun ne del ta som med bor ger i sam fun nets formelle demokratiske institusjoner - slik som folkevalgte forsamlinger som kommunestyre og Stortinget, og alle mulige underutvalg og frivillige organisasjoner - kunnskaper om de formelle prosedyrene for valg av tillitsmenn, for debatter, for ved tak og for ut øv el se av makt når be slut nin ger er fat tet. Ikke nok med det: For å kun ne ta de for mel le pro se dy re ne i bruk for på den måte å på vir ke og utøve makt, må medborgeren evne å ytre seg overbevisende og overtalende både munt lig og skrift lig, og helst med god fag kunn skap. Det hol der ikke å mene sterkt. Et de mo kra tisk sam funn sty res ikke fra en ta ler stol i en park el ler på et torg, el ler gjen nom å twitre, dri ve med me nings ut veks ling på Facebook el ler blog ge. Den som skal del ta, må også kun ne ytre seg i sam svar med de normer og regler som oppfattes som passende og relevante i den aktuelle demokratiske institusjonen og organisasjonen. Medborgeren må altså ha tilegnet seg hen sikts mes sig re to risk kom pe tan se. Da først kan man hev de at han el ler hun som medborger er myndiggjort til deltakelse i et demokratisk samfunn. 10

d e m o k r a t i s k med b o r g e r s k a p h va hand l e r bok a om? Det er enig het i det nor ske sam fun net om at det er ut dan nings in sti tu sjone nes opp ga ve og plikt å leg ge til ret te for at sam fun nets barn og unge til eg ner seg kom pe tan se el ler om en vil res sur ser i de mo kra tisk med borger skap fra før s te klas se av i sko len. Ikke minst den ge ne rel le læ re pla nen legger vekt på en slik for plik tel se. Det er dess uten lang tra di sjon i norsk sko le for at sko len skal dan ne den opp vok sen de slekt til «gagns» men nes ker, det vil si de mo kra tisk ori en ter te og myn di ge med bor ge re. Li ke vel de ler vi som re daktø rer en be kym ring for at den nye læ re pla nen for den nor ske sko len, Kunnskaps løf tet el ler L06, i for li ten grad vekt leg ger ar bei det med å ut vik le de unge til de mo kra tis ke med bor ge re. Ja, nav net «Kunn skaps løf tet» mer enn an ty der at sam fun net ved å ved ta pla nen først og fremst øns ker å leg ge stor vekt på kunn skaps inn læ ring, kunn skaps til eg nel se og ikke minst kunn skaps tes ting. Gjen nom å gi ut den ne boka un der tit te len «De mo kra tisk med bor ger skap i skolen» øns ker vi å gjø re sam fun net opp merk som på den de mo kra tis ke oppdra gel sen i sko len. Vi øns ker å ska pe de batt om hvor dan den kan yt ter li ge re ut vik les og styr kes. I man ge de mo kra tis ke sta ter er man svært opp merksom me på hva ut ford rin ge ne for de mo kra ti et er. Ten den se ne i man ge land er stort sett de sam me som de som er do ku men tert i den nor ske makt- og de mokra ti ut red nin gen. I til legg in ne bæ rer fi nans kri sen og den om fat ten de innvand rin gen og med den ut vik lin gen av det man ge opp fat ter som et mer flerkul tu relt sam funn, sto re ut ford rin ger for de mo kra ti et. Kon flik ter kan opp stå mel lom grup per av inn vand re re og den be folk nin gen inn vand rer ne mø ter i lan det de flyt ter til. I man ge sta ter har usik ker het rundt den ne ut vik lin gen ført til sto re end rin ger av det po li tis ke land ska pet. Det er en av fle re grun ner til at fle re land har inn ført el ler er i ferd med å inn fø re et eget fag i sko len der inn sikt, opp læ ring i og tre ning til demokratiarbeid er den over ord ne de hensik ten. Det te «citizenship»-fa get, el ler «de mo kra tisk med bor ger skap»-fa get som vi i den ne boka kal ler det, øns ker vi å ska pe opp merk som het rundt og in ter es se for gjen nom den ne boka. Bæ ren de te ma er i bo kas uli ke de ler og ka pit ler Boka Demokratisk med bor ger skap i sko len er delt i tre de ler. Den før s te de len av boka ut gjø res av ka pit tel 1 til 3. I dis se ka pit le ne tas det opp mer ge ne- 11

d e m o k r at i s k medborger s k a p i sko l e n rel le po li tis ke pro blem stil lin ger og sko lens all men ne demokratioppdrag. I den and re de len dis ku te res og pre sen te res opp legg for ank ret i ar bei det med å ut vik le de mo kra tisk med bor ger skap i fa ge ne og grunn leg gen de fer dig he ter. I den tred je de len ut dy pes det yt ter li ge re, men med ty de lig vekt på ele ve nes med virk ning i de mo kra tis ke virk som he ter. Fel les for de tre ka pit le ne i den tred je de len er at de fo ku se rer på dia log. I kapittel 1 argumenterer Janicke Heldal Stray for at skolens demokratimandat bør bli knyt tet til teo ri er om læ ring og kunn skap. Stray bru ker be gre pet demokratipedagogikk. Hun hev der at demokratiopplæringen bør for stås som in te grert i fa ge ne, og ikke som et ab strakt mål over og uten for fa ge ne. De mokratisk medborgerskap som pedagogisk begrep bygger på statsvitenskaplige og filosofiske forståelser. Derfor er det helt nødvendig å oversette og omforme dis se be gre pe ne til og i en pe da go gisk sam men heng. Slik blir det mu lig å tilpasse opplæringen til arbeidet med å utvikle demokratisk kompetanse. Stray ser be ho vet for en styr ket demokratipedagogikk i sam men heng med alle elevers rett til å bli både kyndiggjort og myn dig gjort. Sen tralt i det te ka pit telet er forskjellen mellom opplæring om, for og gjennom demokratisk deltakelse. Kapittelet kan leses som en introduksjon til de andre kapitlene. I kapittel 2 presenterer Guro Ødegård en oversikt over ungdommers faktiske muligheter til demokratisk deltakelse. Hun diskuterer hva vilkårene for innflytelse er for unge mennesker. Gjennom en sosiologisk tilnærming viser hun at ungdommer tenker mer utradisjonelt enn «voksne». Hun dokumenterer at tilnærmingen til det politiske ofte er utprøvende og alternativt orientert. Hun vi ser også at barn og ung dom ofte ikke når fram med sine sa ker for di ka na le ne som er til ret te lagt for dem ikke all tid fun ge rer et ter hen sik ten. Dess uten skal barn og unge mestre den vanskelige balansen mellom opposisjon og tilpasning. I ka pit tel 3 be skri ver Jan ni ke Elmblom Berger grun dig hvor dan Eng land har inn ført det nye fa get «de mo kra tisk med bor ger skap» i sko len. Vi me ner at en slik fag lig ny ska ping er vik tig av fle re grun ner: For det før s te for di Eng land ved å opp ret te fa get vi ser at de tar sko lens demokratioppdragelsesansvar på al vor. For det and re for di Eng lands er fa rin ger er noe den nor ske sko len kan lære noe av. Når Nor ge skal ten ke gjen nom og be grun ne demokratiopplæringen i sko len, vil det være vik tig og kan skje også læ re rikt å stu de re den en gel ske mo del len. Slik kan det nor ske sam fun net høs te av de en gel ske er fa rin ge ne med de mo kra tisk opp læ ring. 12

d e m o k r a t i s k med b o r g e r s k a p h va hand l e r bok a om? I bo kas and re del pre sen te res uli ke til nær min ger til demokratiopplæring i sko len knyt tet til fa ge ne. Kjell Lars Ber ge tar i ka pit tel 4 ut gangs punkt i de grunn leg gen de fer dig he te ne i skri ving og munt lig. Han vi ser hvor dan skri ve- og munt lig opp læ rin gen kan styr ke ele ve nes re to ris ke kom pe tan se. Ved å ut vik le ele ve nes evne til å ut tryk ke seg re le vant i tale og skrift om uli ke te ma er kan de myn dig gjø res til de mo kra tisk del ta kel se. Det nor ske sam funnets nes ten ube gren se de yt rings fri het og den enk le til gan gen til og ut bred te bru ken av so sia le me di er kre ver at ele ve ne får ut vik le sine mu lig he ter til å ytre seg in nen for ram me ne av en de mo kra tisk yt rings kul tur som kan gi makt og inn fly tel se. I ka pit tel 5 spør Stein Dan kert Kol stø hvor dan un der vis ning i og kunn skaper om na tur fag kan bi dra til de mo kra tisk inn sikt. Han dis ku te rer og pre sente rer hvil ke na tur fag li ge ar beids må ter som kan styr ke demokratiopplæringen. Kol stø ar gu men te rer for at de kunn ska pe ne vi har om de end rin ge ne i sam funnet og på na tu ren som vi ten ska pe li ge un der sø kel ser og funn kan føre til, kan bru kes i demokratiopplæringen. I et kunnskapsdrevet sam funn er det av gjøren de vik tig at ele ve ne har kunn skap om og kan re flek te re over na tur vi tenska pe li ge opp da gel ser og bru ken av dem i sam fun net. Na tur fag må ikke bare for stås om et rent kunnskapstilegnelsesfag el ler et kunnskapsreproduserende fag. Det må være et fag der ele ve ne kan drøf te og ta stil ling til vik ti ge etis ke pro blem stil lin ger som an går alle men nes ker på klo den. I de fire ka pit le ne som ut gjør den tred je de len av boka Demokratisk medbor ger skap i sko len, er det over ord ne de te ma et ele ve nes ak ti ve med virk ning. Kari Bjør ka Hod ne land er ar ki tekt. I ka pit tel 6 be ly ser hun ord nin ger som kan bi dra til at ele ve ne får inn fly tel se på og får være med på den fy sis ke planleg gin gen og ut byg gin gen av sko lens byg nin ger og om gi vel ser. Hod ne land bru ker MIABE-pro sjek tet som et eks em pel på en medvirkningsmodell. Denne medvirkningsmodellen bru kes av blant and re fir ma et Undervisningsbygg. Hun tar opp gra der av med virk ning i mo del len, og trek ker frem noen vik ti ge ut ford rin ger i for skjel len mel lom in ten sjon og rea li se ring. Line Wittek vi ser i ka pit tel 7 at for hol det mel lom dia log og læ ring er av gjøren de vik tig for å styr ke demokratiopplæringen. Læ ring er en kom mu ni kativ ak ti vi tet, som føl ge lig ut vik les i en kelt men nes ker gjen nom re flek sjon, og mel lom men nes ker gjen nom sam snakk og sam ta ler. Ut vik ling av de mo kratisk kom pe tan se og med den ev nen til å ytre seg og del ta for ut set ter at ut vik- 13

d e m o k r at i s k medborger s k a p i sko l e n lings ar bei det er tuf tet på kom mu ni ka tiv inn sikt. I den gjel den de læ re pla nen med sitt ster ke fo kus på læ rings mål er det ten den ser til at de kom mu ni ka ti ve per spek ti ve ne ved læ ring ned to nes, noe som kan svek ke mu lig he te ne for opplæ rin gen til de mo kra tisk med bor ger skap. I ka pit tel 8 re flek te rer Liv M. Las sen og Nils Brei lid over hvor dan elev samta len kan sty res fra å være en in stru men ta li stisk pre get plikt sam ta le mel lom læ rer og elev til å bli en mer dy na misk og de mo kra tisk sam ta le mel lom to delta ke re pre get av gjen si dig re spekt. I ka pit te let vi ser for fat terne at elev sam ta len kan være nyt tig i demokratiopplæringen. Men skal en lyk kes, kre ver det en be visst og mål ret tet tenk ning fra læ re rens side. I ka pit tel 9 og 10 i boka dis ku te rer Ka ria ne Westr heim og Hei di Bi seth mu lig he te ne for demokratiopplæring i det fler kul tu rel le klas se rom met. Mang fold kan be ri ke ar bei det med å ut vik le de mo kra tisk med bor ger skap. I et fler kul tu relt sam funn som det nor ske må opp læ rin gen til pas ses ele ve nes forut set nin ger og de er fa rin ge ne de har med seg inn i det nor ske klas se rom met. 14