Om søknaden. Kontaktperson. Søkers virksomhet. Tradisjonelt landbruk - samdrift 17b93jnh0lhj4. Asbjørn Oskar

Like dokumenter
Om søknaden. Opplysninger om søker. Kontaktperson. Tilleggsnæring landbruk - bedriftsutvikling ljmqdzw4hr7k

Om søknaden. Opplysninger om søker. Kontaktperson. Generell bedrifts- og prosjektfinansiering od7qggoznny8. co/ Lisbeth Hustad Postnr.

Søknadsskjema_generelt_foretak

Etablererstipend_bygdeutvikling_foretak

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Landbruk_tradisjonell_tilleggsnæring_foretak

Landbruk_tradisjonell_tilleggsnæring_foretak

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Landbruk_tradisjonell_tilleggsnæring_foretak

Ny Giv Tjen penger på sau

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

IBU møte Måltidets Hus

Prosjektinformasjon. Prosjektets mål, aktiviteter og resultater. Prosjektets mål og aktiviteter. Hovedmål. Prosjektperiode. Delmål med aktiviteter

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Til: Produsenter av smågris

Inn på tunet - løftet

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Fagsamling for dei gode hjelparane

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Veileder til E-søknad

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

11/23/2016. Hva er et godt bruksutviklingsprosjekt?

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Prosjektinformasjon. Prosjektplan. Om bedriften og prosjektet. Om bedriften. Om prosjektet. Hovedmål, delmål og aktiviteter. Hovedmål.

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Inn på tunet - løftet

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Innovasjon Norge Trøndelag og storfe 16. mars 2017

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Klimagasser fra norsk landbruk

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

RISSA KOMMUNE. Rådhusveien 13. postmottaeissa.kommune.no.

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.

Børgefjell-laft AS Vurdering søknad om næringsstøtte fra Hattfjelldal kommune

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Svar er levert - Søknad om tilskudd 2015 (Ref )

APR7016. SS Ihs innowmon florge. Om søknaden. Kontaktperson. Forprosjekt efza5vy2y CATIN DIGO AS Leirstrandvegen STRAUMSBUKTA

3.6 Ledelse - Økonomistyring

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK

Søknad om støtte frå kommunen sitt næringsfond

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Forretningsplan for. Dato/sted

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

Midt-Norsk Betong Mosjøen AS

Mobilskole og vår forretningsmodell. Utviklingscamp Håkon Kalbakk

Etablererkurs i Hedmark

Forretningsutvikling. Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

DB

Felleskjøpet Agri SA. Rapport tredje kvartal 2018

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Nye retningslinjer og ny saksbehandlingspraksis for investeringsvirkemidlene

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Møteinnkalling. Næringsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy Rådhus Dato: Tidspunkt: 09:15

Hjelpetekster museumsskjema - budsjettsøknad

Prosjektbeskrivelse forprosjekt

Økonomien i robotmelking

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

Innovasjon Norge. Dette hjelper vi deg med. Innovasjon Norge Innlandet Mari Pandum Tom-Arild Fredriksen.

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Rådgivning fra TeamStorfe

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver

Transkript:

Om søknaden Søknadstype: Ref. nr Tradisjonelt landbruk - samdrift 17b93jnh0lhj4 Kontaktperson Fornavn Asbjørn Oskar Etternavn Flenstad Telefonnr 90849516 E-postadresse aoflenstad@gmail.com Gjenta epost-adresse aoflenstad@gmail.com Søkers virksomhet Søkers virksomhet Fosengris SA ble etablert i 2001 på Stadsbygd i Rissa Kommune. Bakgrunn for etableringen var behov for utbygging hos tre svineprodusenter i området for å kunne romme smågris og slaktegrisoppfôring tilsvarende fødebingekapasitet, samt mulighet til å ta del i verdiskapingen gjennom å fôre frem egenprodusert gris til slakt. Foretaket driver slaktegrisproduksjon tilsvarende omlag 1400 slaktegris i året. Foretaket lønner to røktere på deltid. Eierforhold Foretaket har tre medlemmer og eiere; Asbjørn Oskar Flenstad (Åfjord) 33,33%, May-Britt Langmo (Stadsbygd) 33,33% og John Egil Vemundstad (Stadsbygd) 33,33%. Foretaket eier driftsbygning på eid, utskilt tomt. Gårdsnr.49, bruksnr.20.

Prosjektopplysninger Søknadsbeløp (hele kr) Lån Tilskudd 389 400Beløpet overføres til finansieringsplan Prosjekttittel Gjødselkum (Skitt la gå) Prosjektbeskrivelse Bygging av gjødselkum i henhold til prosjektet "Skitt la gå". I dag dekkes behovet for lagring av gjødsel gjennom to 15 år gamle stål-kummer med duk som rommer 700 kubikk hver. En av kummene er per i dag defekt, og den andre er i dårlig forfatning. Løsningen med duk og lagring av grisegjødsel har ikke virket etter intensjonen, da det er vanskelig å få rørt opp tilstrekkelig til at de kan tømmes helt. Behovet ligger derfor både på kvalitet gjødsel, funksjonalitet og kapasitet. De som skal hente gjødsel og bidra med disponibelt spredeareal til foretaket får ikke full nytte av gjødsla så lenge mye av tørrstoffet ligger igjen i bunnen. Det må i tillegg nevnes at siden driftsbygningen ligger på utskilt tomt har luktproblematikk i forhold til naboeiendommer vært et tema over lengre tid. Foretaket disponerer per i dag ingen andre lagre utover disse to eksisterende kummene. Det søkes om tilskudd til etablering av en 1800 m3 rundkum i betong, med tak, som skal erstatte de to gamle kummene og gi nok kapasitet, mulighet for tilstrekkelig omrøring, god kvalitet på gjødsla som skal benyttes, og mindre luktplager i nærområdet. Det er skrevet avtale om leie av spredeareal med to melkeprodusenter på Stadsbygd; Jens Arnvid Kilen (økomelkeproduksjon), og Oddvar Grønflaten (konvensjonell melkeproduksjon, og deltager i Neraunet/ Steinvang Samdrift). I tillegg henter John Egil Vemundstad (konvensjonell ammeku, gris og korn) og May-Britt Langmo (ammeku, gris og økogrovfôr) gjødsel etter behov til leiejord i området. Prosjektets sysselsettingseffekt Kvinner Menn Sum Antall personer 0 0 0 Årsverk 0,0 0,0 0,0 Prosjektets lokalisering og næringskode Kommune RI SSA SØR-TRØNDELAG Søknaden vil bli sendt til kommunen på følgende e-postadresse postmottak@rissa.kommune.no Næringskode 01460 Svinehold

Fremdriftsplan Er prosjektet påbegynt? Prosjektperiode Fra dato 2016 Mai 1 Til dato 2016 Juni 30 Aktivitet Fra år Kvartal Til år Kvartal Kostnad(hele kr.) Tilrigg og bygging av kum 2016 2. 2016 2. 1 180000 1 180000

Kostnadsoverslag Søker (hele kr) SUM (hele kr) Beskrivelse Bygging av rundkum 1 180000 1 180000 Sum kostnadsoverslag 1 180 000 1 180 000 Kommentar til kostnadsoverslag Se nærmere beskrivelse i vedlagte kostnadsoverslag. Finansieringsplan Eget arbeid Egne midler Total (hele kr.) Søkers egenfinansiering 200000 0 200000 Lån Tilskudd Total (hele kr.) Innovasjon Norge (overført fra feltet søknadsbeløp) 389400 389400 Annen offentlig finansiering 0 0 0 Annen finansiering 590600 0 590600 Sum finansiering 1 180000 Sum kostnadsoverslag (overført fra seksjon "Kostnadsoverslag") 1 180000 Kommentar til finansieringsplan Finansieres via lån, tilskudd og eget arbeid. Driftsomfang Investeringen gjelder Før Etter 06. Slaktegrisprod. (antall stk/år) 1 400 1 400

Prosjektets lønnsomhet Prosjektets lønnsomhet og nytteverdi Nytteverdien i prosjektet er i hovedsak tilstrekkelig lagerkapasitet for gjødsla, og at den kan brukes i den beste vekstsesongen. Effekten av gjødsla blir også større når det er mulig å blande/ røre optimalt før utkjøring. Bieffekter av bygging med tak er mulighet for utleie av lagerplass (regnvann og smeltevann unngås) og at luktproblematikken reduseres vesentlig. Kundeverdi Kundeverdi Fosengris SA skal levere kvalitetsgjødsel fra svin av riktig mengde og til riktig tid. Gjødsla benyttes til dyrking av gras og korn, og utgjør store verdier for de som er avhengig av den. Jens Arnvik Kilen driver gården etter økologiske prinsipper, og har stort behov for gjødsla, siden han ikke kan benytte seg av konvensjonelle alternativer. Svinegjødsel er gunstig også mht spredning av ugressfrø, noe som gjør den ekstra mye verdt i økologisk sammenheng. Oddvar Grønflaten er nærmeste nabo til produksjonsanlegget, og driver melkeproduksjon i samdrift. Svinegjødsla er lett tilgjengelig, og skaper ikke unødig transport, samt at gjødselverdien alternativt må erstattes med innkjøpt kunstgjødsel. John Egil Vemundstad driver ammekuproduksjon, smågrisproduksjon og med korn. Transportmessig ligger anlegget slik til at kostnadene til spredning på leiejord han disponerer gjør det gunstig å hente gjødsel her i stedet for å kjøre det hjemmefra. Det samme gjelder for May-Britt Langmo, som også har leiejord et godt stykke fra hjemgården, og som driver økologisk grasproduksjon. Interne forhold Nøkkelressurser Menneskelige: - To selvstendige røktere, en mann og en kvinne. - Tre eiere med erfaring fra regnskapsføring, tømring, husdyrfag, svineproduksjon, saueproduksjon, storfehold, fôrproduksjon. - To "kårkailler" som var med og etablerte og bygde anlegget, og som fortsatt er aktive i drift og vedlikehold av anlegget. - Et styre bestående av May-Britt Langmo (styreleder), Asbjørn Oskar Flenstad (økonomiansvarlig) og Isak Vemundstad (styremedlem). Immaterielle: - KSL/H MS-system Fysiske: - Datastyrt vårfôringsanlegg - Sensorstyrt ventilasjonsanlegg - Brannvarslingsanlegg

Kjerneaktiviteter Produksjonen foregår i driftsbygningen, som består av to smågrisavdelinger og to slaktegrisavdelinger. Smågris kjøpes inn fra medlemmene og fôres frem til slakt. Foretaket må utføre alle kjerneaktiviterer fra smågrisen blir levert til slaktegrisen er klar til slakt. Partnere Fosengris SA har et tett samarbeid med Felleskjøpet SA, og Felleskjøpet Fôrutvikling. Foretaket er kritisk avhengig av leveranse av kraftfôr for å kunne drifte produksjonen. Samarbeidet med FK Fôrutvikling har gått på tilvekstforsøk på smågris, der det blindtestes ulike fôrsammensetninger for å avdekke effekt av ulike vitaminer/mineraler og andre fôrkomponenter. Ellers er andre samarbeidspartene f.eks. Boss Norge (forebyggende skadedyrkontroll), lokale veterinærer, Audun Rekstad (teknisk kontroll brannvarsling), og regnskapsfører Ingvar Gilde i Norgesregnskap AS. Foretaket har lån i Innovasjon Norge og Sparebanken Midt-Norge. Samfunnsansvar Etikk, samfunnsansvar og miljøhensyn: Foretaket etterstreber god dyrevelferd og forholder seg til gjeldende forskrifter. Foretaket skal levere høykvalitetsmat til forbrukerne, og i tillegg bidra positiv til samfunnet ved å være arbeidsgiver og gjødselleverandør. Foretaket søker kontinuerlig etter forbedringer både innenfor og utenfor driftsbygningen. Svak økonomi i svineproduksjonen i relativt mange år på rad gjør at musklene til å ta nyinvesteringer er svekket. Bedring i markedet og kilopris det siste året gir til dels store positive endringer i likviditet og handlingsrommet øker. Eksterne forhold Kundesegmenter Hovedkunde er Nortura SA som driver foredling av kjøttråvarer av mange dyreslag. Nortura etterstreber produkter som skal passe de aller fleste forbukere i landet. Nortura har behov for en kjent mengde leveranse gjennom hele året, av en viss kvalitet og vekt. Leveringsbetingelser reguleres gjennom året etter markedets totale behov. Nortura SA er markedsregulator. Per tiden viser prognosene et visst overskudd av svinekjøtt, men en god/dårlig grillsesong og insemineringstall fremover vil kunne gi store endringer i prognosene, og fortløpende vurderinger blir tatt. Tendensen over tid har vært at produksjonen går ned i dårlige tider, men at det tar deg opp igjen når prisene stabiliserer seg på relativt høye nivå. Det kan se ut til at en får samme effekt også denne gangen. Utvikling i fjørfeholdet virker også inn på marekedt for svin, og en turbulent tid for f.eks. kylling og annet hvitt kjøtt kan påvirke markedet via høyere forbruk, men også økt svineproduksjon hvis kyllingfjøs blir ombygd til slaktegris. Styret i Fosengris SA vurderer per tiden et samarbeid med Fosenmat/Fosenkjøtt på leveranse av slaktegris av et visst omfang og kvalitet. Fosenmat/ Fosenkjøtt har som grunntanke at maten de produserer skal skje på lokalt råstoff, og ønsker derfor et samabeid med en aktør som kan levere til dels store mengder kjøtt på avtale. Kunder i henhold til prosjektet det søkes om er beskrevet under posten interne forhold. Kunderelasjoner Foretaket har gode relasjoner til sine kunder. I forhold til Nortura SA går relasjonen på en forretningsmessig avtale og medlemsskap, for de øvrige kundene er relasjonene til dels personlig. Kunderelasjonene holdes vedlike gjennom leveranse av korrekt kvantum kvalitetsprodukt til riktig tid. Foretaket har godt omdømme på sine produkter. Eventuelle anmerkninger blir forsøkt rettet på etter beste evne og mulighet. Kommunikasjons- og distribusjonskanaler Kundene er kjent med bedriften gjennom medlemsskap som ble etablert i oppstarten, samt lokalkunnskap i området og registrering i Brønnøysundsregisteret. Produktene blir distribuert via webinnmelding og telefon. Konkurranse Per tiden finnes det ingen reell konkurransesituasjon å beskrive.

Økonomisk struktur Inntektsstrømmer Inntekter skapes gjennom salg av slaktegris. Inntektene kommer med ca 14-21 dagers intervall. Ingen planlagte sesongsvigninger. Nye inntekter genereres gjennom kontinuerlig innkjøp av smågris fra medlemmene. Kostnadsstruktur Typiske variable kostnader: Kraftfôr, strø og innkjøp livdyr. Typiske faste kostnader: Lønn, forsikring, strøm, diverse vedlikehold, regnskapsføring. Kostnadene kommer fortløpende gjennom året, og følger i stor grad produksjonen. Se forøvrig regnskap for detaljer. Økonomisk utvikling Regnskap og budsjett Se vedlegg. Hva er de viktigste forutsetningene for bedriftens lønnsomhet? - Stabil og tilstrekkelig kjøttpris - Forutsigbar smågrisproduksjon - God helsestatus i produksjonen - Tilgang på fôr til dagens pris eller en pris som følger utvikling kjøttpris Vedlegg File Type File Type File Type File Name Årsregnskap 2014.pdf File Name Fosengris SA 311215 - Regnskap.pdf File Name K-RU NDK-gris.pdf