BASSEBO STEINBRUDD, PORSGRUNN I TELEMARK KONSEKVENSUTREDNING (KU) MAI 2012 (sist revidert 21.11.12)
FORORD Feste Grenland AS (Porsgrunn) og Golder Associates AS (Drammen) har oppdrag fra Stig Axel Olsen utarbeidet detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt steinbrudd på Bassebo i Porsgrunn i Telemark. Porsgrunn og Drammen, 21.11.2012 Feste Grenland AS Golder Associates AS Tordenskioldsgate 6 Tomtegata 80 3921 Porsgrunn 3012 Drammen Feste Grenland AS og Golder Associates AS 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 METODIKK... 5 1.1 AVGRENSNING AV TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER... 5 1.2 INFLUENSOMRÅDE... 5 1.3 SKALERING AV VERDI OG KONSEKVENSER... 5 1.4 UTREDNINGSTEMAER... 6 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 7 3 GEOLOGISKE FORHOLD - BEGRUNNELSE FOR TILTAKET... 8 4 GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN... 10 4.1 0-ALTERNATIVET (SAMMENLIGNINGSALTERNATIVET)... 10 4.2 REGULERINGSPLANEN... 10 5 LANDSKAP... 12 5.1 PLANPROGRAMMET... 12 5.2 METODE... 12 5.3 INFLUENSOMRÅDE... 12 5.4 DAGENS SITUASJON VERDIER... 12 5.5 SYNLIGHET... 15 5.6 KONSEKVENSER... 19 5.7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 20 5.8 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 20 6 NATURMILJØ... 21 6.1 PLANPROGRAMMET... 21 6.2 METODE... 21 6.3 INFLUENSOMRÅDET... 21 6.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 21 6.5 KONSEKVENSER... 23 6.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 23 6.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 23 7 SKOGBRUK... 24 7.1 PLANPROGRAMMET... 24 7.2 METODE... 24 7.3 INFLUENSOMRÅDET... 24 7.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 25 7.5 KONSEKVENSER... 26 7.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 26 7.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 26 8 FRILUFTSLIV OG REKREASJON... 27 8.1 PLANPROGRAMMET... 27 8.2 METODE... 27 8.3 INFLUENSOMRÅDET... 27 8.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 27 8.5 KONSEKVENSER... 28 8.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 28 8.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 28 9 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER... 29 9.1 PLANPROGRAMMET... 29 Feste Grenland AS og Golder Associates AS 3
9.2 INFLUENSOMRÅDET... 29 9.3 METODE... 29 9.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 29 9.5 KONSEKVENSER... 31 9.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 31 9.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 31 10 NÆRMILJØ - BARN OG UNGE... 32 10.1 PLANPROGRAMMET... 32 10.2 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 32 10.3 KONSEKVENSER... 32 10.4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 32 10.5 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 32 11 FORURENSING... 33 11.1 PLANPROGRAMMET... 33 11.2 METODE... 33 11.3 INFLUENSOMRÅDET... 33 11.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 34 11.5 KONSEKVENSER... 38 11.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 39 11.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 40 12 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING... 41 12.1 PLANPROGRAMMET... 41 12.2 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 41 12.3 KONSEKVENSER... 42 13 TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHET... 43 13.1 PLANPROGRAMMET... 43 13.2 METODE... 43 13.3 INFLUENSOMRÅDET... 43 13.4 DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER... 43 13.5 KONSEKVENSER... 43 13.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 44 13.7 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 44 14 VURDERING AV KONSEKVENSER - OPPSUMMERING... 45 14.1 KONSEKVENSER... 45 14.2 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 45 14.3 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 45 15 REFERANSER... 46 Feste Grenland AS og Golder Associates AS 4
1 METODIKK 1.1 Avgrensning av temaer og problemstillinger Konsekvensutredningens avgrensning av temaer og problemstillinger er basert på planprogrammet for reguleringsplanen for Bassebo (vedtatt av Porsgrunn kommune 27.9.2011). Med unntak av kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven 4, er det forutsatt at det ikke er behov for ytterligere feltundersøkelser enn det som forelå på tidspunktet for fastsettelsen av planprogrammet. Situasjonsbeskrivelser, verdivurderinger osv. er basert på tilgjengelig informasjon i databaser (webbaserte innsynsløsninger) og litteratur. Larvikitt ble i 2008 kåret til Norges nasjonalbergart, og i den anledning er det skrevet en egen bok om bergarten. Boken gir et godt grunnlag for å forstå steinindustriens historie og betydning i distriktet som et bakteppe i arbeidet med konsekvensutredningen. 1.2 Influensområde Under hvert tema er det redegjort nærmere for influensområdene, dvs. innenfor hvilket/hvilke geografiske områder det antas at det vil kunne oppstå vesentlige (beslutningsrelevante) konsekvenser. For noen temaer vil dette i all hovedsak være begrenset til planområdet (f.eks. jordog skogbruk), mens for andre temaer/interesser vil vesentlige konsekvenser også kunne oppstå i betydelig avstand fra planområdet (f.eks. støy, trafikk, utslipp til vann). 1.3 Skalering av verdi og konsekvenser For vurdering (skalering) av verdier og konsekvenser er det lagt til grunn et system hvor liten/små referer til lokal/lokale (dvs. kommunalt nivå), middels referer til regional/regionale (dvs. fylke/region) og stor/store referer til nasjonal/nasjonale. Meget stor/meget store er reservert for verdier og konsekvenser på internasjonalt nivå. Dette systemet er gjort for å gjøre vurderingene etterprøvbare og lettere kunne veie ulike temaer/interesser opp mot hverandre. Konsekvensgraden framkommer ved å "legge oppå" planens ulike virkninger på de registrerte forekomster/interesser. De registrerte forekomsters/interessers verdi og sårbarhet for de aktuelle virkninger og omfanget av disse, vil avgjøre konsekvensgraden. Til grunn for vurderingene er det lagt to alternativer; "0-alternativet" (sammenlikningsalternativet) og "Reguleringsplanen" (utbyggingsalternativet). Med 0-alternativet forstås forventet situasjon/utvikling i planområdet basert på gjeldende planer og forventet utvikling i områdene rundt i et mellomlangt perspektiv (20 år). Med Reguleringsplanen forstås forventet situasjon og utvikling/arealbruk planen legger til rette for basert på plankart med utfyllende bestemmelser. Ved oppsummering av verdier og konsekvenser i tabellform, er det tatt utgangspunkt i et system i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger (jf. Tabell 1) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 5
Tabell 1 System for angivelse av verdi og konsekvenser Verdivurdering 1) Konsekvensvurdering 1) Verdien vises med 1 til 4 asterisker * = Liten ** = Middels *** = Stor **** = Meget stor 1) Kommentar: Konsekvensene vurderes fra -4 til +4-4 = Meget store negative - 3 = Store negative - 2 = Middels negative - 1 = Små negative 0 = Ingen +1 = Små positive +2 = Middels positive +3 = Store positive +4 = Meget store positive Liten og små vil som regel referere til forhold av lokal betydning Middels vil som regel referere til forhold av regionale betydning (ev. av spesielt viktige lokal betydning) Stor/store vil som regel referere til forhold av nasjonale betydning (ev. av spesielt viktig regional betydning) Meget stor/store vil som regel referere til forhold av spesielt viktig nasjonal betydning (ev. internasjonal betydning). 1.4 Utredningstemaer I henhold til planprogrammet skal følgende temaer konsekvensutredes: Landskap Naturmiljø Skogbruk Friluftsliv, rekreasjon Kulturmiljø og kulturminner Nærmiljø - barn og unge Forurensning (støv, støy, rystelser og avrenning) Næringsliv og sysselsetting Transport og trafikksikkerhet Krav til hva som skal utredes for de ulike teamene er gjengitt innledningsvis for hvert tema i kap. 5 til 13. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 6
2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Innenfor planområdet har det tidligere vært prøvedrift på bergarten larvikitt og det er etablert riggområde og internveier (jf. Figur, s. 18). Hovedressursen ligger i Barlinddalsåsane nordøst for dagens brudd hvor det var prøvedrift. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør (Figur 1). Området omfatter ca. 215 daa og inneholder mer enn 2 mill. m 3 med larvikittt. Figur 1 Planområdet (stiplet sirkel) ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 7
3 GEOLOGISKE FORHOLD - BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Hele området består av larvikitt som er grunnlaget for tiltaket. Det området som søkes regulert er kartlagt av NGU til å ha en god blå farge som i dag er attraktiv for markedet. Figur 2 Geologisk kart over larvikittsoner og usnitt av geologien i det aktuelle området. Skravert området er av NGU kartlagt som larvikitt med moderat til sterkt blått fargespill. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 8
Regiongeologen har sammen med Norges Geologiske Undersøkelser kartlagt larvikitten i Vestfold og Telemark i detalj for å se på det markedsmessige potensialet for naturstein. Denne kartleggingen har resultert i et ressurskart som viser fordelingen av antatt teknisk drivverdige forekomster av forskjellige typer larvikitt, samt vurdering av de enkelte områdenes verdi på kort og lang sikt. I arbeidet med kartlegging av larvikitten finnes en del soner som peker seg ut med god blå farge. Et av de områdene med størst potensielt volum er kartlagt som Bassebu-sonen. I området har det tidligere vært drevet prøvedrift, og all steinen har vært solgt til kunder over store deler av verden. I tillegg har grunneier tatt prøver fra flere steder i planområdet. Disse prøvene er polert og sendt til potensielle kunder som har sagt at de vil kjøpe blokker fra området så snart produksjonen kommer i gang. Planområdet ligger i tilknytning til flere nedlagte uttak med tilhørende veisystem. Veisystemet er godt fundamentert og godt vedlikeholdt. Det betyr at det ikke blir nødvendig å beslaglegge nye områder i forhold til utbygging av veg. Drift kan derfor starte meget rask med lave investeringskostnader når det gjelder infrastruktur. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 9
4 GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN 4.1 0-Alternativet (sammenligningsalternativet) 0-alternativet vil være å beholde dagens situasjon. I arealdelen til kommuneplanen er området vist som vurderingsområde steinindustri. Vurderingsområdet i kommuneplanen er større enn reguleringsforslaget og strekker seg østover helt til fylkesgrensen. Det er ikke godkjente planer eller kjente planer om endret arealbruk i planområdet. Det legges derfor til grunn at planområdet vil være disponert til landbruks-, natur- og friluftsformål, dersom det ikke blir regulert til steinbruddsvirksomhet. 4.2 Reguleringsplanen I det følgende er det gitt noen beskrivelser av typiske virkninger av steinbruddsvirksomheten (eksisterende og slik reguleringsplanen legger til rette for). Omfanget av disse virkningene blir nærmere disktutert under det enkelte tema der det er relevant. Planen er vist for illustrasjon i Figur 3 (det vises til planmaterialet for detaljer). Planen dekker totalt et areal på 216,7 daa og inneholder følgende formål: Steinbrudd og massetak SM (118,5 daa) Vegetasjonsskjerm VS og hensynssone naturmiljø H560 ( til sammen 91,0 daa) Veier, annenveggrunn, kryss og frisiktsoner (til sammen 7,2 daa) 4.2.1 Arealbruk i driftsperioden Arealbruken styres i rom og tid hovedsakelig av reguleringsplanen (arealbruksformålene) med utfyllende bestemmelser og driftsplanen (inkl. plan for avslutning). Grovt sett kan planområdet deles i "aktive" og "passive" områder. Med aktive områder menes områder for uttak og håndtering av stein, permanent deponering av stein og avdekkingsmasser samt trafikk og riggarealer. Med passive områder menes arealer uten steinbruddsaktivitet som er regulert til skjermingssoner (vegetasjonssoner). Karakteristisk for steinindustrien i larvikittregionen til nå (og også antatt framover i overskuelig framtid), er at bruddene er dagbrudd og har vært/er lokalisert til ås- og kolleformasjoner. Så lenge det skjer bruddvirksomhet høyere i terrenget enn skogen i skjermingsbeltet, vil bruddet være synlig, men etter hvert vil skjermingsbeltet med eksisterende skog fungere som naturlig skjerm mot bruddet for omkringliggende områder. Utviklingen av bruddområdene og deponiområdene (de aktive arealene) vil medføre tap av arealene for andre interesser (f.eks. naturvern og kulturvern) og også for en lang periode gjøre dem utilgjengelige for allmennheten (f.eks. med hensyn til friluftsliv og rekreasjon), og barrierevirkninger kan oppstå (f.eks. med hensyn til vilttrekk og landbruksdrift for naboeiendommer). Om disse virkningene vil være av midlertidig eller permanent karakter vil avhenge av hva som blir bestem for etterbruken. I skjermsonene rundt bruddene vil det ikke oppstå arealbeslag eller fysiske barrierevirkninger. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 10
Figur 3 Detaljreguleringsplan for Bassebo steinbrudd (illustrasjon) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 11
5 LANDSKAP 5.1 Planprogrammet Det vil være viktig å vurdere nær- og fjernvirkning av tiltaket. Steinbruddet vil bli liggende i et naturområde og således bryte med omgivelsene. Dette temaet ansees derfor som viktig og det er nødvendig med nærmere vurderinger rundt konsekvenser av tiltaket. Vegetasjon vil være et viktig element som vil dempe synligheten av inngrep. Hvordan bruddet drives vil også ha en innvirkning på hvordan bruddet eksponerer seg mot omgivelsene. Det skal redegjøres for hvordan plasseringen vil påvirke områdets karakter og verdi med fokus på nær- og fjernvirkning. Anleggets forhold til omgivelsene skal dokumenteres gjennom fotomontasjer og snitt 5.2 Metode Det er innhentet informasjon fra Nijos (www.nijos.no) som har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet. I tillegg bygger vurderingen på kjent informasjon som kart, foto og ortofoto og befaringer i området. Illustrasjonsplan, reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse ligger til grunn for å vurdere konsekvensen tiltaket vil medføre på landskapsbildet. For å se virkningen av reguleringsplanen fra ulike ståsteder i landskapet er det utarbeidet illustrasjoner hvor tiltaket synliggjøres i landskapet. 5.3 Influensområde Med influensområde menes områdene som steinbruddet i Bassebo påvirker visuelt. Dette gjelder alle områder hvor landskapsopplevelsen påvirkes ved at man har innsyn til bruddet. Influensområdet for steinbruddet er i landskapsmessig sammenheng avgrenset til bakveggen/ den østre avgrensningen av Vestmunnsvegen i Larvik (se kart figur 14), Barlindåsane i sørvest samt fra massetakene i Sagåsen og Moen. Fra resten av Auenlandet er bruddet i Bassebo ikke synlig fra bakkenivå pga. det kollete og kuperte landskapet. 5.4 Dagens situasjon verdier Det aktuelle tiltaksområdet ligger i et landskap med store forkastningssoner som gir nord-sør gående fjorder og gir gjennomgående rom i landskapet. Basseboområdet ligger mellom Langevannet og Vestmunnvannet. Uttaksområdet omfatter deler av Barlindåsen vest for Langevannet. Overordnede landskapsformer NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet og delt det inn i 45 landskapsregioner basert på likhetstrekk i landskapet. Bassebo ligger innenfor regionen Skagerakkysten som strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Hele området fremstår som småskala og kupert, og beskrives av terrengformer som lavere åser, knatter og koller. Innenfor planområdet danner det eksisterende uttaksområdet et rom med bruddvegger og naturlige koller som vegger. Ellers er det få tydelige definerte landskapsrom i området. Landskapsrommene finnes hovedsakelig i tilknytning til bekkedrag, vannflater, myrer og dyrkbare løsmasseavsetninger. Dessuten danner landbruksområdene åpne landskapsrom der det skogkledte og kuperte fastlandet og øyer ligger som klare vegger i rommet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 12
Figur 4 Flyfoto fra vest med Mørjeveien nederst til høyre i bildet. Omtrentlig planavgrensning vist med stiplet linje. Figur 5 Flyfoto fra vest med Mørjeveien nederst til høyre i bildet. Bildet viser eksisterende uttak. Det nye uttaket vil fortsette bakover. Fra bakkenivå vil bruddet være lite synlig fra områdene rundt pga. det kollete terrenget. Bare fra de høyeste toppene i området vil det være noe fjernvirkning av bruddet før lipidene istandsettes. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 13
5.4.1 Vegetasjonsstruktur Vegetasjonskarakteren domineres av barskog overveiende av furu og gran, og av blandingsskog med furu og lauvtrær. Furuvegetasjon og lynghei finnes på de skrinne kollene, mens gran og blandingsskog dominerer i dalsøkkene. Det er også stort innslag av lauvvegetasjon, særlig i dalsøkk, områder med løsmasseavsetninger og langs bekkedrag. Innslaget av lauvtrevegetasjonen avtar fra daldragene og opp i høyden. Det finnes lokaliteter med varmekjære edelløvtrær, bl.a. lind, lønn, ask, hassel, alm og eik. På toppen av åsene finnes det mye bart fjell. Figur 6 Vegetasjonen i området domineres av blandingsskog med gran, furu og lauvtrær. Figur 7 De skrinne fjelltoppene i området består i hovedsak av mose, lyng og furu med innslag av eik. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 14
5.5 Synlighet Bruddet påvirker landskapsopplevelsen i all hovedsak i nærvirkning internt i området. Sett i fjernvirkning fra sjøsiden, som er det viktigste friluftsområdet, er bruddet ikke synlig utenom fra toppen av Håøya, Storås. Bruddet i Bassebo blir ikke synlig fra Mørjefjorden og fritidsbebyggelsen rundt denne. Figur 8 og 9 Snittlinjen viser terrengformasjonene fra Håøya og helt nord til E18. Sett fra sjøen vil ikke bruddet være synlig på grunn av terrenget som ligger mellom sjøen og bruddet. Figur 10 Bildet er tatt fra fly ca 50m opp fra vannet ytterst i Langangsfjorden og viser de eksisterende bruddene på Sagåsen og Kariklevåsen som blir liggende foran Bassebo sett fra sjøen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 15
Figur 11 Bildet er tatt fra fly rett over Håøya og viser de eksisterende bruddene på Sagåsen og Kariklevåsen som blir liggende foran Bassebo. De vegetasjonskledde kollene som grenser inn mot planområdet er sammen med det regulerte skjermingsbeltet viktige for å skjerme mot innsyn. Den delen av uttaket som grenser mot øst vil bli noe eksponert fra nærområdene i vest. Her vil en trapping av uttaket med tilbakeførte toppmasser for revegetering være et viktig tiltak som på sikt vil gi en grønn avslutning av den gjenstående kollen. Figur 12 Skjermingsbeltet ned mot adkomstvegen inn til området. Eksisterende vei inn i området benyttes. Overordnet vegetasjon beholdes. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 16
Figur 13 Fra de høyeste punktene inne i planområdet kan man se fjorden. De mest synlige toppene man ser er Sagåsen med steinbrudd til høyre i bildet og Moen til venstre. Disse bruddene ligger mellom planområdet og fjorden. Figur 8 Det kuperte terrenget med vegetasjonskledte knatter og koller skjermer for innsyn. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 17
Figur 15 Planområdet. Plangrense (rød) og grense for uttak (oransje). Arealet i mellom er en vegetasjonssone (skjermingssone/grønnstruktur) med restriksjoner på hogst. Eksiterende brudd og veisystem ses som åpne grå områder. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 18
Figur 9 Snitt B viser snitt gjennom bruddet fra vest mot øst gjennom den bredeste delen av planområdet. 5.5.1 Verdi og sårbarhet Landskapets verdi i området er redusert på grunn av tidligere steinbruddvirksomhet. Området vurderes til å ha lokal verdi, altså liten verdi. Med sårbarhet for inngrep menes områdets toleranse for inngrep; hvilke inngrep området kan ta opp i seg før det endrer karakter. Ut fra en landskapsmessig vurdering er sårbarheten her i hovedsak knyttet til inngrep i tilknytning til uttaket. Ut fra hvordan landskapet her tåler ulike tiltak og inngrep, kan vi vurdere sårbarheten i tilknytning til planområdet. Eksponering av tiltakene er da en viktig faktor. Bassebo steinbrudd har tidligere drevet uttak av blokkstein og det opprinnelige landskapet er allerede noe forandret innenfor området. Området vil bli liggende godt skjermet av omkringliggende koller. Området vurderes som lite sårbart for temaet landskap. 5.6 Konsekvenser 5.6.1 0-alternativet Sammenligningsgrunnlaget (0-alternativet) er at området blir liggende som i dag med et lite uttaksområde som over tid vil revegeteres. Vesentlig innsyn av eksisterende uttak begrenser seg til de tilgrensende kollene og fjelltoppene. Det er ingen bebyggelse innenfor områdene med nærvirkning. Virkningen av 0-alternativet vil være liten, og konsekvensen ved 0-alternativet vurderes som liten for temaet landskapsbildet. 5.6.2 Reguleringsplanen Reguleringsplanen legger opp til størst uttak i den nordre delen av planområdet. En kolle tas helt ned og blottlegger veggen i den nordøstre delen av uttaket. Det vil være et etappevis uttak skjermet av omkringliggende koller Det skal ikke hogges eller gjøres terrenginngrep i vegetasjonsskjermen. Uttaket vil kunne gå nedover så langt steinen er drivverdig. Bruddet vil få noe nærvirkning fra de nærmeste toppene i nord og øst, men ved å bevare vegetasjonsskjerm vil synligheten av tiltaket reduseres. Det vil være fjernvirkning fra de allerede etablerte bruddene på Sagåsen og Malerød. Fra fjorden vil ikke bruddet bli synlig utenom fra toppen av Håøya, Storås. Bassebobruddet vil ligge bak flere Feste Grenland AS og Golder Associates AS 19
skogkledde koller og topper med både Sagåsen og Moen steinuttak i forgrunnen mot fjorden. Fjernvirkningen av Bassebo bruddet vurderes som svært liten. Virkningen av planen vil være liten i og med at bruddet reguleres med en vegestasjonsskjerm. Uttaket er formet slik at det vil få naturlig skjerm fra omkringliggende landskap med eksisterende skog. Etter endt uttak vil området kunne utvikles til næringsområde eller tilbakeføres til natur med et mulig vannspeil i den nordre delen av uttaksområdet. Steinbruddet blir i liten grad eksponert mot omgivelsene, men fra de nære kollene øst og vest for bruddet vil det kunne være noe nærvirkning. Bevaring av vegetasjon i skjermingsbeltet sammen med det kollete landskapet med blandingsskog gjør at eksponeringen av bruddet blir relativt liten. Tiltakets negative konsekvenser for influensområdet vil bli svært begrenset. Konsekvensen av reguleringsplanen vurderes som liten for landskapsbildet. 5.7 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 5.8 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 20
6 NATURMILJØ 6.1 Planprogrammet Ved vurdering av konsekvenser for naturmiljøinteresser skal det legges vekt på: Områder som er viktig for det biologiske mangfoldet (viktige naturtyper). Truede og hensynskrevende arter (spesielt registrerte hule eiker). Viltområder (leveområder for hjortevilt). Det forutsettes at det ikke er behov for ytterligere feltarbeid, men at vurderingene kan baseres på gjennomført naturtypekartlegging og tilgjengelig informasjon i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Det drives elg- og rådyrjakt i terrenget og konsekvenser for jakten skal beskrives. 6.2 Metode Det er foretatt en egen utredning av naturverdier og biologisk mangfold (Solvang 2010) og det er redegjort for metodikken i rapporten. Jaktinteresser er beskrevet under temaet Friluftsliv og rekreasjon (jf. kap. 27). 6.3 Influensområdet Naturtypelokalitetene er hovedsakelig kartlagt innenfor planområdet. I tillegg er deler av en tidligere kartlagt A-lokalitet sør for planområdet befart av Solvang. 6.4 Dagens situasjon registreringer Vegetasjonskarakteren domineres av barskog overveiende av gran og noe furu, og av blandingsskog med gran og lauvtrær. Furuvegetasjon og lynghei finnes på de skrinne kollene, mens gran dominerer i dalsøkkene. Det er også stort innslag av lauvvegetasjon, særlig i dalsøkk, områder med løsmasseavsetninger og langs bekkedrag. Innslaget av lauvtrevegetasjonen avtar fra daldragene og opp i høyden. Det finnes lokaliteter med varmekjære edelløvtrær, bl.a. lind, lønn, ask, hassel, alm og eik. På toppen av åsene finnes det mye bart fjell. Det er tidligere gjennomført naturtypekartlegging (dvs. kartlegging av spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold) i Porsgrunn kommune (Silsand 2001). Figur 10 og Tabell 2 viser og beskriver de registrerte lokaliteter i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2012a) som blir direkte berørt av planområdet. Det er foretatt en egen utredning av naturverdier/biologisk mangfold av Rune Solvang (Asplan Viak). Tabell 2 Registrerte lokaliteter i Naturbasen innenfor planområdet. Lokalitetsid. og navn i Naturbasen BN00077248 Barlindåsane BN00005735 Ø for Plunkevikåsen BN00077242 Rolighetsåsen BN00070878 Klokkeråsen V Naturtype og utforming Areal Rik blandingsskog i lavlandet med store gamle trær. Boreonemoral blandingsskog. 98 daa. Rik edellauskog. 293 daa. Rik blandingsskog i lavlandet med stor gamle trær. Boreonemoral blandingsskog. 51 daa. Stor gamle trær. Eik. 1 daa. Verdi Viktig Svært viktig Viktig Viktig Det anses at naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget ( 8) er oppfylt gjennom ovenstående undersøkelser og beskrivelser. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 21
BN00077248 Barlindåsane BN00070878 Klokkeråsen V BN00005735 Ø for Plunkevikåsen BN00077242 Rolighetsåsen Figur 10 Registrerte forekomster i Naturbasen (reguleringsgrensen vist med stiplet rødt) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 22
Det er innenfor planområdet kartlagt 2 hule eiker av totalt 19 som er registrert i den umiddelbare nærhet. I tillegg er det kartlagt 12 grove eiker (som ikke er hule), hvorav 4 ligger innenfor planområdet. (se figur 7 i beskrivelsen) Omkringliggende skogområder i Porsgrunn og Larvik er ikke kartlagt, men mulighetene for tilsvarende koller med hule eiker i området rundt Langangen og andre deler av Larvik (Kjose, Kvelde) anses som stor. Hule eiker er definert som en egen naturtype og er én av fem naturtyper som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. I forskriften omtales naturtypen slik: 3. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av.. 3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype (jf. naturmangfoldloven 4). 6.5 Konsekvenser 6.5.1 0-alternativet 0-alternativet vil ikke ha konsekvenser. 6.5.2 Reguleringsplanen Planområdet ligger i tilknytning til flere nedlagte uttak med tilhørende veisystem og skrotområder. Etter justering av det opprinnelige planområdet gjenstår følgende konfliktområder: Barlindåsen - drift har middels til stor negativ konsekvens Området vest for Barlindåsen - drift i åsen har middels negativ konsekvens Sørlig del av planområdet - drift i åsen sør i området har middels negativ konsekvens Nærmere vurdering av konfliktnivået (jf. naturmangfoldsloven og forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven) må gjøres på bakgrunn av utsetting av planområdet i marka og nøyaktig avgrensning mellom hva som vil være bruddområde og hva som vil tilhøre vegetasjonsskjerm. 6.6 Forslag til avbøtende tiltak De to hule eikene kan hugges og transporteres til den nærmeste åsen nord for det planlagte uttaket der det allerede finnes hule eiker og forholdene for øvrig er like der uttaket er planlagt. Det vil også være et alternativ å gjennomføre skjøtsel av eiker i det omkringliggende området slik det er beskrevet i handlingsplanen for hule eiker (Direktoratet for naturforvaltning 2012b). 6.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser For å kontrollere effekten av flyttingen nevnt i kap. 6.6 og vurdere behovet for andre tiltak i området rundt bruddet, vil det kunne tas oppfølgende undersøkelser hvert 5 år. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 23
7 SKOGBRUK 7.1 Planprogrammet Det finnes ikke dyrket eller dyrkbar mark i det aktuelle området. Området er svært kupert og i følge grunneier vanskelig å drive skogbruk, og deler av området er klassifisert som impediment. Skogbruksplanen for området kan brukes som grunnlag for å beskrive konsekvensene for skogbruket. 7.2 Metode Informasjon om området er hentet fra Porsgrunn kommune. 7.3 Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 24
7.4 Dagens situasjon registreringer Figur 18 Bonitetskart. Kilde: Porsgrunn kommune I Tabell 3 er det gitt en oversikt over skogarealer og boniteter innenfor den tidligere uregulerte delen av ny plan. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 25
Tabell 3 Tabell Bonitet for berørte skogarealer innenfor reguleringsplanen (daa) Skog av høy bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Sum skogareal Vegetasjonsskjerm 69,6 5,5 11,8 86,9 Bruddområde 59,5 7,4 36,8 103,7 Sum 129,1 12,9 48,6 190,9 7.5 Konsekvenser 7.5.1 0-alternativet Ved 0-alternativet vil skogen bli stående. 7.5.2 Reguleringsplanen Selve steinuttaket vil hovedsakelig skje på åstopper med lav skogbonitet (uproduktiv skog) som vist i Figur. Ut fra skogbruksplanen vil tiltaket ikke få vesentlige konsekvenser for skogressursene på eiendommen. Etablering av nytt brudd vil ikke medføre ulemper for naboeiendommer. 7.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 7.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 26
8 FRILUFTSLIV OG REKREASJON 8.1 Planprogrammet 8.2 Metode For å kartlegge friluftsinteresser (inkl. jaktinteresser) har grunneier og jaktlaget i området blitt spurt. Plangrense Relevante forhold med hensyn til bruken av området til friluftsliv og rekreasjon (utsiktspunkter, stier, rasteplasser osv.) skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag og organisasjoner samt informasjon fra kommunen. RPR for planlegging i Oslofjordområdet skal tas hensyns til i planleggingen. Det skal settes fokus på sikkerhet, trygg ferdsel og trygge krysningspunkt for allmennheten ved utførelse av friluftslivsaktiviteter i nærheten av produksjonsområdet/buffersona. Fylkes-/kommunegrense Figur 19 Friluftsområder i Naturbasen (ingen registrerte) 8.3 Influensområdet Planområdet og de nærmeste områdene som kan bli påvirket av tiltaket (fra støy og innsyn). 8.4 Dagens situasjon registreringer I verken Naturbasen (jf. Figur ) eller Porsgrunn kommunes temakart tur og rekreasjon(grønn plakat) er det ikke registrert viktige friluftsinteresser i området. Det foreligger heller ikke opplysninger om at området i noen vesentlig grad brukes til friluftsliv eller rekreasjon. Det er ingen tilrettelagte parkeringsplasser i nærheten heller ingen merkede eller tydelige stier i området. I følge Anders Vrangsund (pers. medd.), jaktleder i området, finnes det ikke vilttrekk i området, men det drives jakt på rådyr og elg. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 27
8.5 Konsekvenser 8.5.1 0-alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for friluftsliv eller rekreasjonsinteresser. 8.5.2 Reguleringsplanen Utvidelsen vil få små negative konsekvenser for friluftslivs- og rekreasjonsinteresser. Selve uttaksområdet er et meget lite benyttet område og det finnes ingen hus eller fritidsbebyggelse i nærheten. Det vil heller ikke bli innsyn til området fra fjorden eller nærliggende friluftsområder. Det finnes mange områder i distriktet (land og sjø) hvor det er tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon. 8.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 8.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 28
9 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER 9.1 Planprogrammet Fylkeskommunen i Telemark har allerede utført arkeologisk feltarbeid i deler av planområdet. Rapporten fra dette feltarbeidet viser at det ikke ble gjort none funn av automatisk freda kulturminner. Nyere tids kulturminner og kulturmiljø som kulturlandskap skal kartlegges og vurderes som en del av arbeidet med konsekvensutredningen. 9.2 Influensområdet Drift og avslutning av uttaket vil ha liten innflytelse på kulturlandskap og kulturminner utenfor regulert område. Influensområdet for kulturminner og kulturmiljø vil derfor i vesentlig grad være identisk med plangrensa og områdene nærmest som hører sammen med planområdet (jf. Figur 11). 9.3 Metode Konsekvensvurderingene bygger på gjennomført arkeologisk registrering i planområdet i 2011. (Telemark fylkeskommune 2011). Det vises til denne rapporten for nærmere beskrivelse av metodikken for feltundersøkelsene og søk i Askeladden. 9.4 Dagens situasjon registreringer 9.4.1 Registrerte kulturminner før 2011 Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Innenfor influensområdet er det imidlertid registrert flere automatisks fredede kulturminner. Like øst for planområdet er det kjent ei dyregrav og ei tuft (askeladden id 30866 og 30867), og like vest for veien som er inkludert i planområdet er det kjent en steinalderboplass (Askeladden id 40882). Noe lenger nordvest er det kjent to gravfelt (Askeladden id 20958 og40883) og en steinalderboplass (Askeladden id 11533). Innenfor planområdet ble det i 2008 registrert en kullmile (Askeladden id 119030), som ikke er automatisk fredet. Registreringene er vist i Figur 11, s. 30. Det er ikke registrerte kulturmiljøer av verdi innenfor eller nær opptil planområdet. 9.4.2 Undersøkelser i 2011 Det er gjennomført en arkeologisk registrering i planområdet for å undersøke om tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven (Telemark fylkeskommune 2011). Automatisk fredete kulturminner Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner under registreringen. Nyere tids kulturminner Under registreringen ble det funnet en kullmile(askeladden id 145364). En kullmile er definert som ett nyere tids kulturminne, og er dermed ikke automatisk fredet. Kullmilen ble funnet like utenfor planområdet mot sør. Kullmilen var ca 12 m i diameter. Kullmilen ble beskrevet og fotodokumentert. Den ble målt inn og lagt inn i den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. Kullmilen er ikke fredet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 29
Figur 11 Registrerte kulturminner (Telemark fylkeskommune 2011) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 30
9.5 Konsekvenser 9.5.1 0-alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for kulturminneinteressene. 9.5.2 Reguleringsplanen Reguleringsplanen vil ikke få konsekvenser for automatisk fredete kulturminner, hverken innenfor eller utenfor planområdet. Innenfor planområdet er det en registrert kullmile og like utenfor ble det ved registreringen i 2011 registrert ytterligere en. Det antas at kullmilen innefor planområdet ikke vil kunne bevares. Kullmilen er etterreformatorisk og ikke fredet etter kulturminneloven. Kullmilen utenfor planområdet vil ikke bli berørt. Konsekvensene av reguleringsplanen for kulturminner vil bli små (negative). Det er ikke registrerte kulturmiljøer som vil bli påvirket av reguleringsplanen. 9.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 9.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 31
10 NÆRMILJØ - BARN OG UNGE 10.1 Planprogrammet Det er ingen bebyggelse i nærheten. Nærmeste bebodde hus er ca. 800 m vekk fra driftsområdet. Tiltaket skal kun vurderes i forhold til barn og unges oppvekstvilkår, med hensyn til sikkerhet langs vei. Temaet inkluderes i temaet Transport og trafikksikkerhet. Dette området brukes ikke av barn og unge alene. Det er langt til nærmeste skole og barnehage. I den grad området brukes av barn og unge er det eventuelt i forbindelse med friluftsliv (se eget avsnitt). 10.2 Dagens situasjon registreringer Nærmeste bolig ligger ca. 1 km fra bruddområdet og området har liten betydning for lekemulighetene for barn og unge. Der bor grunneier og tiltakshaver. Utvidelsen av steinbruddet vil ha svært liten (om noen) betydning for nærmiljøet og barn og unges interesser. 10.3 Konsekvenser 10.3.1 0-alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for nærmiljøinteressene. 10.3.2 Reguleringsplanen Reguleringsplanen vil ikke medføre endringer for nærmiljøinteressene. 10.4 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 10.5 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 32
11 FORURENSING 11.1 Planprogrammet Det forutsettes at forurensningsmessige forhold blir regulert av forurensningsforskriftens kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, og at dette tas inn som en reguleringsbestemmelse. I driftsfasen forutsettes det at dette følges opp gjennom bedriftens internkontrollsystem. Det er allikevel relevant i konsekvensutredningen å gi beskrivelser av resipienter, antatte utslippsmengder, mulige forurensningsreduserende tiltak og kontrollprogrammer. I det følgende er det gitt noen utfyllende beskrivelser for forhold et er relevant å vurdere/beskrive i konsekvensutredningen. Utslipp til luft og vann - steinstøv Boring og saging medfører produksjon av steinstøv, og sammen med nedknusning av stein på internveier, kan dette spres med vind eller vaskes ut til nedstrøms resipienter. Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tilegg er det anslagsvis 10-15 % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha vesentlige negative virkninger for det ytre miljø, men kan allikevel oppfattes som et problem (f.eks. estetisk ved blakking av vann eller som belegg på vegetasjon nærmest bruddet). Mulige tiltak for å redusere blakking av resipient skal vurderes. Konsekvensutredningen skal belyse de utfordringer som foreligger i forhold til vannrammedirektivets krav til forbedret vannkvalitet i berørt vassdrag 11.2 Metode 11.2.1 Støy Støyen er beregnet ved hjelp av Nordisk Beregningsmetode for industristøy med beregningsprogrammet NoMes 4.0. Simulerte støykart er laget på basis av planlagt driftsutstyr og plassering av driftsutstyr. Rapporten er laget av Akustikk-konsult AS i henhold til Norsk Beregningsmetode for industristøy. 11.2.2 Utslipp til luft (støv) Erfaringer fra andre larvikittbrudd i området er lagt til grunn for vurderingene. 11.2.3 Utslipp til vann Erfaringer fra andre larvikittbrudd i området (Larvik og Porsgrunn) er lagt til grunn for vurderingene sammen med beskrivelser og vurderinger i Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik (Konsulentgruppen 2009) og Larvik kommunes kommunedelplan for steinressurser (Larvik kommune 2011). Særlig er forholdene og vurderingene for Krukåsen og Åres hvor avrenningssituasjonen anses som sammenlignbare brukt. 11.3 Influensområdet 11.3.1 Støy Influensområdet for støy framgår av støysimuleringen som viser de aktuelle støysonene. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 33
11.3.2 Utslipp til luft (støv) Influensområdet for støv er avgrenset til planområdet og området aller nærmest steinbruddet. Erfaring fra andre brudd viser at denne sonen ikke går mye mer enn 100 m ut fra bruddet, noe avhengig av lokale forhold. 11.3.3 Utslipp til vann Influensområdet for utslipp til vann er avgrenset til nedstrøms resipienter hvor det vil kunne påvises endringer i vannkvaliteten gjennom året (dvs. årsikker vannføring eller vannstand). Hallevannet (Vestmunnvannet) i Larvik (mot øst) og Langevannet i vest regnes som nærmeste resipienter det er knyttet spesielle interesser til. Hallevannet er reserve drikkevannskilde for Larvik og i Langevannet er det påvist laks og sjøørret. Det er ikke direkte avrenning fra planområdet via bekker med årsikker vannføring til hverken Langevannet eller Hallevannet. 11.4 Dagens situasjon registreringer 11.4.1 Utslipp til luft (støv) Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tilegg er det anslagsvis 10-15 % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha negative virkninger på det ytre miljø. Larvikitten inneholder ikke kvarts og støvet regnes i arbeidsmiljøsammenheng kun som såkalt sjenerende støv, dvs. at det ikke har spesielle skadelige egenskaper. Administrativ norm for sjenerende støv (som totalt støv) i arbeidsatmosfære er 10 mg/m 3. Det vil hovedsakelig bli brukt diamantwire for å løsne plater fra fast fjell. Dette vil generere vann med innhold av finkornet støv ( sagslam ) siden vann benyttes for å avkjøle wirene og også til å transportere vekk slammet. Diamantwiren er i snitt 11 mm i diameter, og vil ved en blokkproduksjon på ca. 2000 m 3 produsere ca. 600 tonn finstøv pr år. I tillegg vil det produseres en del støv fra nedknusning av veipukk og fra borerigger og knuseanlegg. 11.4.2 Utslipp til vann Det skjer ingen bruddaktivitet i området i dag. Innenfor planområdet har det i midlertid tidligere vært prøvedrift på larvikitt og det er etablert riggområde og internveier. Hovedressursen for et nytt brudd ligger i Barlinddalsåsane nordøst for prøvedriften. Den nordøstre delen av Barlindåsen ligger innenfor Hallevannets nedbørfelt. Det er som nevnt ingen direkte avrenning dit. Avstanden til nærmeste bekk som renner NØ-over mot Vestmotjenna er ca. 300 m mot øst. For øvrig drener planområdet (uttaksområdet) dels mot Langevannet og dels mot bekker som drenerer mot bekken mellom Langevannet og Mørjetjenna. Avstand til nærmeste bekk er ca. 300 m, men det ligger også en gren av denne helt opp mot den sørligste delen av planområdet. Mot Langevannet er det kun myrdrag med mindre bekkesig og vannsig uten årsikker vannføring. Adkomstveien til bruddet krysser en bekk som renner ut i nordenden av Langevannet nedenfor Bassebu. Nordlig del av planområdet drenerer mot et myrområde (del av Bokbonnmyra) som er kildeområde for denne bekken. Kart som viser beliggenhet av steinbruddet, nedbørfelter og resipienter er gitt i Figur 8 og Figur. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 34
Steinindustrien i Larvik utarbeidet i 2009 en samlet plan for utslipp til vann, basert på en omfattende undersøkelse gjennomført av vannfaglig ekspertise (bl.a. NIVA og NVE). Det ble ikke registrert vesentlige skader på vannressurser som følge av finstoffavrenning, men blakking av vannet i perioder med mye nedbør ble dokumentert. I første rekke syntes dette å være et problem for frilufts- og rekreasjonsinteresser langs Mørjefjorden og rundt Torpevannet påvirket av den meget omfattende bruddaktiviteten i Tvedalen. I forbindelse med prøvedriften på Krukåsen ble det ikke registrert avrenning fra bruddet. Her ble vann samlet i en egen sedimentasjonsdam med filtrering mot terreng av overskuddsvann. Det er for ingen av bruddene i larviksområdet rapportert med problemer med hensyn til sekundær spredning av steinstøv med vann, etter primær spredning via luft til omkringliggende områder. Spredning via luft til områder utenfor selve bruddområdet er heller ikke rapportert som et generelt problem. Bedrifts Helsen i Larvik har målt støv og oljetåke i utendørs arbeidsatmosfære ved flere larvikittbrudd i nabokommunen Larvik. Målinger av støvkonsentrasjon på operatørplass ved to borerigger (tradisjonell blokkboring med 10-løpere, med støvavsug) viser i middel henholdsvis 1,9 mg/m3 og 1,4 mg/m 3, målt over 3 timer. De målte støvkonsentrasjoner oppfyller normen med god margin. Det er ikke kjent at det foreligger opplysninger om at tidligere bruddaktivitet (prøvedrift) på Bassebo har medført tilslamming av Langevannet eller bekken(e) mot Mørjetjenna. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 35
Nedbørfeltgrense Planavgrensning A Hallevannet C Grense bruddområdet for B Langevannet A-C: Bekker med årsikker vannføring A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna C: Mot Hallevannet Figur 21 Bassebo steinbrudd planavgrensning, nedbørfelter, resipienter og viktigste tilførselsbekker Feste Grenland AS og Golder Associates AS 36
Ca. avgrensning av steinbruddsområdet A C Hallevannet Langevannet A-C: Bekker med årsikker vannføring B A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna C: Mot Hallevannet Figur 22 Bassebo steinbrudd - avgrensning av område regulert til steinbrudd (ikke planavgrensning) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 37
11.5 Konsekvenser 11.5.1 0-alternativet 0-alternativet vil ikke medføre endringer i forurensningssituasjonen. 11.5.2 Reguleringsplanen 11.5.2.1 Støy og rystelser Ut fra beregningene ved en støymessig ugunstig driftssituasjon, med beskjeden skjerming og drift høyt i terrenget, det ingen boliger eller fritidsboliger som ligger innenfor gul støysone for drift ved Bassebo. Dette gjelder både gjennomsnittsnivå og maksimalnivå. Bruddet vil derfor ikke få støymessige konsekvenser for omkringliggende interesser. Nærmeste bebyggelse, der forslagsstiller og grunneier bor, ligger ca 600m nordvest for bruddområdet. Det vil være lite sprengning i bruddet. Uttak skjer i hovedsak ved hjelp av wiresaging. Sprengningen som vil foregå vil være skånsom for å ikke skade larvikittblokkene. Det vil derfor ikke oppstå vesentlige negative konsekvenser som følge av rystelser. 11.5.2.2 Utslipp til luft støv Bedrifts Helsen i Larvik har målt støv og oljetåke i utendørs arbeidsatmosfære ved flere larvikittbrudd i nabokommunen Larvik. Målinger av støvkonsentrasjon på operatørplass ved to borerigger (tradisjonell blokkboring med 10-løpere, med støvavsug) viser i middel henholdsvis 1,9 mg/m 3 og 1,4 mg/m 3, målt over 3 timer. De målte støvkonsentrasjoner oppfyller normen med god margin. Det forventes derfor heller ingen vesentlig spredning utenfor planområdet og at det skal oppstå negative konsekvenser på grunn av støv. 11.5.2.3 Utslipp til vann Det vil ikke være utslipp av produksjonsvann til Langevannet, og bruddet vil derfor ikke medføre endringer som påvirker vannrammedirektivets krav til forbedret vannkvalitet i nedstrøms vassdrag. Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tillegg er det anslagsvis 10-15 % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha negative virkninger på det ytre miljø. For utslipp til vann er det derfor nedslamming som vil kunne representere det største problemet, spesielt nedslamming av gyteområder for fisk. I noen tilfeller vil det også kunne påvirke rekreasjonsinteresser. Det vil hovedsakelig bli brukt diamantwire for å løsne plater fra fast fjell. Dette vil generere vann med innhold av finkornet støv ( sagslam ) siden vann benyttes for å avkjøle wirene og også til å transportere vekk slammet. Diamantwiren er i snitt 11 mm i diameter, og vil ved en blokkproduksjon på ca. 2 000 m 3 produsere ca. 600 tonn steinstøv pr. år. I tillegg vil det produseres en del støv fra nedknusning av veipukk og fra borerigger og knuseanlegg. Det forutsettes at driften skal skje slik at det ikke skal være konsentrerte utslipp av produksjonsvann ut fra bruddområdet, hverken til Langevannet eller Hallevannet. Etablering av bruddet vil flytte nedbørfeltgrensen slik (jf. Figur ) at bruddet i sin helhet vil bli liggende utenfor Hallevannets nedbørfelt. Det vil ikke være tillatt å pumpe vann over nedbørfeltgrensen. Hallevannets nedbørfelt vil derfor ikke bli påvirket av bruddet. Vann til sagingen planlegges tatt fra egen vannforsyningsdam (regnvann og resirkulert produksjonsvann) inne i bruddet, ev. fra dam etablert rett nordvest utenfor for planområdet. Fordi tilgang på produksjonsvann er begrenset vil det være i bruddets interesse å redusere avrenning fra bruddområdet som ikke kan samles opp. I denne dammen vil også slam fra sagingen sedimentere. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 38
Håndteringen av avfall fra produksjonsprosessen (forbruksavfall, skrot, kjemikalier, spillolje etc.) vil bli håndtert iht. gjeldene lover og regler og ikke deponert i bruddet. Dette forutsettes også regulert nærmere i utslippstillatelsen. Det forventes ingen vesentlig spredning av støv via luft til områder utenfor planområdet, og derfor heller ikke at det skal oppstå negative konsekvenser på grunn av sekundær spredning via vann av steinstøv. A Planavgrensning Avgrensning bruddområdet av Ny nedbørfeltgrense etter etablering av bruddet, stiplet Nedbørfeltgrense før etablering av bruddet B A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna Figur 23 Bruddområdet, nedbørfeltgrense i driftsfasen 11.6 Forslag til avbøtende tiltak I utgangspunktet planlegges det ingen spesielle avbøtende tiltak. Normalt vil det i en utslippstillatelse bli stilt vilkår om oppfølging og kontroll samt krav til tiltak dersom utslippsgrenser i konsesjonen ikke overholdes. Aktuelle tiltak kan være avskjæring av rent fremmedvann som kan vaske ut støv fra områder hvor det ikke kan samles opp. Det kan også være å lage oppsamling av produksjonsvann på steder hvor (hvis) det oppstår konsentrert avrenning mot en av bekkene nær bruddområdet. Hvis dette ikke kan resirkuleres, kan et alternativ være å infiltrere produksjonsvannet i grunnen via et spredesystem slik det er anbefalt i Samla plan-rapporten for steinindustrien i Larvik (Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates AS og MM Consult 2009). Feste Grenland AS og Golder Associates AS 39
11.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser 11.7.1 Støy Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen. 11.7.2 Utslipp til luft - støv Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen. 11.7.2.1 Utslipp til vann Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen og innarbeidet i et miljøoppfølgingsprogram for driften. Konklusjon Bruddet vil ikke medføre endringer i vannkvaliteten i nærliggende resipienter i en slik grad at det vil påvirke vannrammedirektivets krav til vannkvalitet i nedstrøms vassdrag. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 40
12 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING 12.1 Planprogrammet Steinindustrien i regionen og også i Langangen-området er veletablert. Det er godt utbygd infrastruktur både for transport og eksport av blokkstein og levering av pukkprodukter lokalt. Med utgangspunkt i en sannsynlig framdriftsplan for området skal det utarbeides et estimat på antall sysselsatte direkte og indirekte i et langt tidsperspektiv. Det skal gjøres rede for larvikittforekomstene og tidligere steinbruddsaktivitet (prøvedrift og permanent drift) i Bassebo-området. 12.2 Dagens situasjon registreringer Det er ikke registrert forekomster av løsmasser som er drivverdige i området. Hele området består av larvikitt som er grunnlaget for tiltaket. Det området som søkes regulert er kartlagt av NGU til å ha en god blå farge som er attraktiv for markedet (jf. også 3, s. 5). Tiltakshaver anser det samfunnsmessig riktig å satse på en utvikling og ekspansjon innenfor dette området siden ressursen er konstatert, innarbeidet i markedet og der driftsbetingelsene for øvrig ligger godt til rette for dette. Figur 24 Flybilde som viser tidligere steinbruddsaktivitet i området vest for Barlindåsen Feste Grenland AS og Golder Associates AS 41