SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR-2012-12-05-1140 OM LAKSELUSBEKJEMPELSE Mattilsynet har mottatt 20 høringsuttalelser. To av dem hadde ingen merknader. En sammenstilling av kommentarene er gjengitt og vurdert under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2016/250256 Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Salmar AS x 2 WWF på vegne av Norske Lakseelver, Norges x Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, Naturvernforbundet, Virke, Sabima, Natur og Ungdom, Redd villaksen og Greenpeace 3 Sjømat Norge x 4 Miljødirektoratet x 5 Havforskningsinstituttet x 6 Norges Jeger- og fiskeforbund x 7 Fiskehelsevettverk i Rogaland og Hordland (unntatt x Marine Harvest og Lingalaks) 8 Den Norske Veterinærforening x 9 Norges Kystfiskarlag x 10 Åkerblå x 11 Fiskeridirektoratet x 12 Veterinærinstituttet x 13 Ellingsen Seafood AS x 14 Norske Lakseelver x 15 Marine Harvest x 16 Miljøstiftelsen Bellona x 17 Justis og Beredskapsdepartementet x 18 Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) x 19 Naturvernforbundet x 20 Landbruks- og Matdepartementet x 1
1. KONKLUSJON Mattilsynet forslår at tidsperiode for lavere lusegrense i Nord- Norge settes til mandag i uke 21 til og med søndag i uke 26. Det Vi presiserers i vedlegget at rapportering skal skje på grunnlag av gjennomsnitt fra alle talte merder hver gang. Ut over dette anbefaler vi at forskriften endres i tråd med forslaget som ble hørt. 2. MATTILSYNETS VURDERING Innledningsvis vil vi peke på at den foreslåtte endring i regimet for våravlusing må sees i sammenheng med den vedtatte Produksjonsområdeforskriften (Forskrift 16. januar 2017 nr 61 om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret). Denne legger et betydelig ansvar på oppdretterne for å sikre at lakselus fra deres drift ikke påvirker villfisk negativt. Effekt på villfisk vil være avgjørende for økt eller redusert produksjon. De foreslåtte endringer i Lakselusforskriften kommer i kort tid før perioden med våravlusing. Enkelte av høringsinnspillene kommenterer generelle regler i Lakselusforskriften og overordnede spørsmål om forvaltningen av norsk oppdrett. Vi tar slike innspill med oss videre i arbeidet med endring Lakselusforskriften. I vurderingen nedenfor kommentert vi bare innspill som gjelder endringene som er forslått nå. Innspillene kan kategoriseres slik: 1. Gjeldende regler for våravlusing bør videreføres. 2. Støtte til høringsutkastet uten videre kommentarer. 3. Støtte til høringsutkastet med kommentarer til: a. lengde på perioden b. lusetall i perioden c. telleregime d. annet 1. Videreføre dagens regelverk Sjømat Norge mener dagens regler for våravlusing bør videreføres i påvente av en grundigere prosess med revidering av hele Lakselusforskriften. De mener endring i regelverket kommer for sent mht. årets våravlusning. De mener også at grunnlaget for våravlusingen er mer til skade enn til gavn, og begrunner det med at det tiltaket bygger på et antatt tidspunkt for utvandring av laksesmolt. Sekundært foreslår Sjømat Norge at dagens forskriftskrav erstattes av et generelt krav om tiltak for å redusere lusenivåene på våren, med utgangspunkt i utvikling av fastsittende og bevegelige stadier, sjøtemperatur, tilgjengelig tiltak og mulighet for gjennomføring på nødvendig tidspunkt. Kommentar: Mattilsynet er enig i at det er behov for å vurdere hele Lakselusforskriften. Arbeidet har startet, men vil ta noe tid. Vi mener det også har vært viktig å få klarlagt grunnlaget for forvaltningsreformen om produksjonsområdet før endringen av Lakselusforskriften gjennomføres. 2
Grunnlaget for dagens luseregelverk er at lakselus kan ha betydelig negativ effekt på vill laksefisk. Mattilsynet mener det er viktig at regelverket endres nå når situasjonen i næringen er så betydelig endret siden 2016. Antall medikamentelle behandlinger er kraftig redusert mens antall mekaniske behandlinger har økt kraftig. Å pålegge næringen våravlusing etter gjeldende regelverk vil etter vår mening medføre langt flere behandlinger - både mekaniske som er svært krevende for fiskevelferden og medikamentelle som innebærer bruk av legemidler med svært begrenset effekt. Vi mener høringsforslaget vil bidra til å redusere antall behandlinger og samtidig opprettholde effekten på villfisk. Sjømat Norges sekundære forlag innebærer at kravet til våravlusning fjernes helt. Vi mener forslaget i liten grad vil redusere smitterisiko av lakselus for laksesmolt om våren. Det kan innebære at næringen møter sommeren med høyere lusetall i svært mange anlegg. Vi tar derfor ikke Sjømat Norges forslag til følge. 2. Støtte til høringsforslaget NSL, SalMar, Marine Harvest, Ellingsen Seafood, Norges Kystfiskelag og Bellona støtter høringsforslaget. Dette betyr at selskaper eller organisasjoner som står bak mer enn 50 % av Norges lakseproduksjon støtter forslaget. 3. Støtte til høringsutkastet med kommentarer a. Lengde på perioden Flere innspill mener både at perioden kan være for kort (HI, VI, Fiskeridirektoratet, WWF), at den bør forskyves (NJFF), at perioden er for lang (fiskehelsenettverk i Rogaland og Hordaland) og at perioden bør differensieres mer langs kysten (Åkerblå). Det er utfordrende å forskriftsfeste tiltak som skal gjennomføres i en tidsperiode som er avhengig av biologiske variasjoner. Hensynet til forutsigbarhet og planlegging tilsier at perioden for særlige tiltak om våren må være avklar i god tid. Ved fastsettelse av forskriften må vi ta mest hensyn til perioden når flest smolt vandrer ut. Det er viktig å ha lavt lusenivå en tid før inngang til smoltutvandringen for å sikre at antall infektive stadier av lus er så lavt som mulig når smolten vandrer ut. Når lusenivået er lave i alle anlegg i en lengre periode, bidrar det til at lusenivået deretter øker langsomt. Mattilsynet mener at Havforskningsinstituttets figur under gir en god illustrasjon på forslaget utfra kunnskap om utvandringstidspunkt. 3
Figuren viser at den foreslåtte perioden dekker mediantidspunkt og hovedutvandringen for smolt i Sør-Norge. Samtidig gir det lave lusenivå i en periode før smoltutvandringen starter. Figuren viser at den foreslåtte perioden for Nord-Norge ikke dekker hovedutvandringen for alle elver. I Nord-Norge er det erfaringsmessig jevnt over lave lusenivå om vinteren. Vi mener derfor det er riktig å forskyve perioden i Nord-Norge med en uke slik at perioden for lavere lusegrense vil være uke 21-26. Det vil i større grad dekke perioden med utvandring av smolt men samtidig gi en periode med lave lusetall før smoltutvandringen starter. Utfra dette mener vi at det ikke er hensiktsmessig å dele perioden mer opp enn høringsforslaget legger opp til. Det er variasjoner mellom elver fra sør til nord, det er ikke en jevn gradient der utvandring blir gradvis senere sørfra og nordover med en tydelig forskyving i tidsperiode mellom Sør- og Nord- Norge. Vi er enig i at effekten av endringer i våravlusningskravene bør evalueres i god tid før neste år. Mattilsynet tar sikte på å gjennomføre en slik evaluering. b. Lusetall i perioden DNV og Åkerblå mener den foreslåtte grensen på 0,2 kjønnsmoden hunnlus bør være en tiltaksgrense, og at det ved overskridelse bør gis en 2 ukers frist for å komme under grensen. Fiskehelsenettverkene mener grensen på 0,2 bør være en tiltaksgrense. Erfaringsmessig kan tiltaksgrense føre til at tiltak settes inn for sent til å oppnå ønsket effekt. Det kan gå opp til to uker før tiltak settes inn, og deretter tar det tid før effekt oppnås. Dette kan innebære for høye lusenivåer i flere uker, som igjen kan gi et stort smittepress i 4
utvandringsperioden. Dette er årsaken til at forvaltningen siden 2013 har gått bort fra en tiltaksgrense til fordel for en absolutt øvre lusegrense i Lakselusforskriften. Veterinærinstituttet mener det ikke bør være en fast lakselusgrense, i stedet bør grensen fastsettes ut fra biomasse i hvert område og lusetall i hvert anlegg. Mattilsynet mener det vil være uforutsigbart og ikke egnet som et felles krav i en forskrift. Det er imidlertid en svært god tilnærming for oppdretterne i et produksjonsområde når de skal fastsette sine egne grenser for bekjempelse av lakselus. Flere instanser har innspill til den foreslåtte måten å følge opp overskridelser av lusegrensen. De mener at forslaget i realiteten kan medføre en høyere grense enn den foreslåtte. Tillatelser som det er søkt 5 % økning i produksjon for, har en lusegrense på 0,2 kjønnsmodne hunnlus. For disse tillatelsene har Nærings- og fiskeridepartementet bestemt at det først regnes som brudd på vilkårene ved lusetall mellom 0,2 og 0,3 lus per fisk i tre påfølgende uker. Ved nivå på 0,3 lus per fisk eller mer regnes det som uansett som brudd på vilkårene allerede etter én telling. Det er ingen grunn til å ha ulik vurdering av når 0,2-grensen er overtrådt under smoltutvandringsperioden og for tillatelser med 0,2-krav. Regelverket er komplisert og vi ønsker at det skal være så konsekvent og sammenhengende som mulig. Vi mener derfor at brudd på 0,2-grensen under smoltutvandringsperioden bør fastslås på samme grunnlag som brudd på 0,2-grensen for tillatelser med 0,2-krav. Flere har også spilt inn at lusegrensen bør være lavere enn 0,2 kjønnsmodne hunnlus. Mattilsynet mener det ikke er realistisk å oppnå i lenger periode for de fleste anlegg. Vi mener også at en lavere lusegrense kan forverre utfordringer med fiskevelferd i oppdrettsanlegga i vesentlig grad med teknologien som de fleste anlegg i dag bruker. Etter gjeldende luseforskrift kan oppdretter unnlate å gjøre tiltak dersom det er under 0,1 kjønnsmodne hunnlus. 0,1 har altså ikke vært en lusegrense, men en terskel for unntak fra tiltaksplikten. c. Telleregime Sjømat Norge går imot forslaget om at alle merder telles hver gang og snittet fra alle merder rapporteres inn. Øvrige høringsinstanser er positive eller uten merknad til forslaget. Mattilsynet mener det må komme tydelig fram i forskriftsvedlegget at det er et krav både at alle merder skal telles og at det er snitt fra alle merder som er grunnlag for rapportering. Kravet kan innføres i løpet av kort tid uten store endringer i rutiner for rapportering av data og mottak av disse hos Mattilsynet. d. Annet Flere høringsinnspill tar opp generelle spørsmål knyttet til omfang av norsk oppdrettsproduksjon, legemiddelbruk etc. Det er også ulike innspill om vesentlige endringer i måten lus telles og registres på, og hvordan lusegrenser bør fastsettes i framtiden. Disse innspillene er ikke avgjørende for denne forskriftsendringen, men tas med inn i arbeidet med revisjon av Lakselusforskriften. Norges Kystfiskarlag etterlyser en vurdering av effekten endringsforslaget vil ha på andre viltlevende organismer slik som reker. Mattilsynet mener endringen vil bidra til færre legemiddelbehandlinger. I den grad viltlevende organismer blir påvirket av legemiddelbruk i fiskeoppdrett, kan den foreslåtte forskriftendringen føre til en forbedring for disse. 5
3. HØRINGSINSTANSENES SYN Oppdrettsselskap SalMar SalMar ser positivt på endringene som foreslås. De mener de nye kjørereglene er hensiktsmessige og gjennomførbare. Prosessen omkring endringene har vært god, og Mattilsynet har implementert både erfaringer fra næringen og ny kunnskap fra forskning i de nye reglene. Ellingsen Seafood Støtter forslaget og mener de vil gjøre tiltak mot lus mer målretta og mindre omfattende. Forskriften bør ikke stå i veien for å ta i bruk ny teknologi for telling av lus så snart dette blir tilgjengelig. Marine Harvest Støtter forslaget og mener at det er fornuftig at den samordnete våravlusningen oppheves og erstattes av en ny lav lusegrense i perioden som har betydning for smoltutvandringen. De støtter at den foreslåtte grensen er absolutt, og ikke en tiltaksgrense. Forslaget vil bidra til å gi større sikkerhet i resultatet av hver lusetelling. Marine Harvest er også tilfreds med at Mattilsynet foreslår å differensiere de aktuelle ukene i forslaget basert på geografiske forhold Oppdretternes organisasjoner Sjømat Norge Organisasjonen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at lakselus fra oppdrettsanlegg har signifikant betydning for overlevelse og tilbakevandring av vill laksefisk. Sjømat Norge mener det er svært uheldig at det nok en gang foreslås omfattende endringer i forskriftsfastsatte krav til våravlusing kort tid før tiltak må iverksettes, og uten mulighet for å foreta en forsvarlig effektvurdering. Sjømat Norge mener dagens hovedkriterium (hensynet til et antatt tidspunkt for utvandring av laksesmolt) for våravlusing er mer til skade enn til gavn. De støtter derfor ikke forslaget om innføring av en absolutt grense på 0,2 voksne hunnlus i en så lang periode som foreslått. En videreføring av vektlegging av voksne hunnlus gjennom å innføre en absoluttgrense på 0,2 voksne hunnlus som foreslått, vil på kort sikt trolig føre til ytterligere økning i antallet tiltak - både med og uten legemidler. Det vil kunne få negative effekter, spesielt på dyrevelferden, men også med tanke på redusert følsomhet og resistens. Sjømat Norge er enig i at det kan være krav om telling i alle merder dersom tiltakene som skal gjennomføres er planlagt på merdnivå. En økning i antall fisk det skal telles lus på i det omfang som foreslått, har begrenset nytte utfra tidspunkt for iverksettelse og effekt av de tiltak som planlegges gjennomført. 6
Primært foreslår Sjømat Norge derfor at dagens ordning videreføres for inneværende år i påvente av en grundigere prosess med revisjon av Lakselusforskriften. Sekundært foreslår Sjømat Norge at dagens forskriftskrav erstattes av et generelt krav om tiltak for å redusere lusenivåene på våren, med utgangspunkt i utvikling av fastsittende og bevegelige stadier, sjøtemperatur, tiltak tilgjengelig og mulighet for gjennomføring på nødvendig tidspunkt. NSL NSL støtter forslaget. Miljøorganisasjoner WWF, på vegne av Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, Naturvernforbundet, Virke, Sabima, Natur og Ungdom, Redd villaksen og Greenpeace Totalmengden lus som produseres langs kysten er så stor at selv lusetall langt under 0,2 i anleggene er mer enn høye nok til å forårsake luserelatert smoltdødelighet hos villfisk under utvandringen. For sjøørret (samt sjørøye i de nordligste fylkene) var situasjonen i 2016 enda verre. En videreføring av dagens praksis vil føre til en forverring av resistensproblemene, hvilket vil gjøre det gradvis vanskeligere å kontrollere lusepåslaget i oppdrettsmerdene. Dette er problematisk med hensyn til velferd og overlevelse hos både oppdrettslaks og utvandrende vill laksefisk. WWF støtter derfor at Lakselusforskriftens 7 oppheves og erstattes med 8, med følgende forslag til endringer: «Tiltaksgrensen på 0,1 hunnlus opprettholdes. Maksgrensen på 0,2 hunnlus innføres som «worst case» handlingsregel, og eventuelle overskridelser av maksgrensen må resultere i øyeblikkelig utslakting. Oppdretterne vil da ha økonomiske insentiver til å holde lusepresset lavere enn 0,1 og aldri la den komme høyere enn 0,2.» WWF støtter forslaget om utvidelse av våravlusningsperioden fra tre til minimum seks uker, men mener det foreslåtte tidsrommet for våravlusning slutter for tidlig i begge landsdelene med tanke på å treffe den seneste delen av villsmoltens utvandring. WWF presiserer at det må forekomme hyppigere tilsyn og lusekontroller for å kunne avdekke eventuelt regelbrudd og mislighold, og det må fattes vedtak om øyeblikkelig tiltak ved overskridelse, f.eks. utslakting. Bellona Bellona støtter hovedlinjene i Mattilsynets forslag om endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen. Det er positivt å erstatte krav om våravlusning med et mer funksjonelt tiltak for dagens utfordringer. De mener det er mer hensiktsmessig med krav om en generell lav grense for maksimalt antall voksne hunnlus i en lengre periode enn nåværende krav om utført våravlusning innenfor en kort periode. Det vil øke sannsynligheten for å nå målet om redusert smittepress i den kritiske utvandringsperioden for vill laksesmolt. Bellona er også enig i at forslaget vil være mindre resistensdrivende enn dagens løsning. Samtidig vil dyrevelferden for oppdrettsfisken kunne ivaretas bedre. Forslaget til strengere krav til telling av lakselus er positivt. 7
Norges Jeger og Fiskerforbund NJFF er positive til utvidelse av perioden og strammere tellekrav. NJFF ønsker at periodene for våravlusing forskyves med 1-2 uker i begge landsdeler. En slik forskyvning vil kunne bidra til færre lus lengre utover vår/sommer, og i høy grad særlig være positiv for sjøørreten (og sjørøya i nord). Disse artene har som kjent fjordene som beite- og oppvekstområder utover våren og sommeren. NJFF ønsker en lavere lusegrense enn 0,2, men en lengre tiltaksperiode gir likevel presumtivt redusert lusesmitte i en del områder. I hvert fall i siste del av perioden. Dette øker muligheten for vill laksesmolt til å vandre hele veien fra elvemunning via «fjordopphold» til åpent hav uten å bli smittet av dødelige mengder luselarver. Norske Lakseelver Norske Lakseelver ser forslaget til endringer som et forsøk på gjøre det beste ut av en situasjon som har kommet ut av kontroll, der man primært tar sikte på å begrense ytterligere skade fremfor å bedre situasjonen. De er opptatt av at man jobber med fremtidige løsninger der forebygging skal erstatte behandling. Norske Lakseelver mener en totalperiode for 0,2-grensen på 5 uker er altfor kort. Sannsynligvis bør periodene både i sør og nord være minst 2 uker lengre. De anmoder Mattilsynet om å konsultere Miljødirektoratet for kunnskapsoppdatering og dialog om nødvendig varighet på periodene med ekstra beskyttelse av villfisken. De ber Mattilsynet om å ta initiativ til at alle prosedyrer i forbindelse med lusetellinger standardiseres, og at alle som skal telle lus i oppdrettsanlegg skal være akkreditert for jobben. Naturvernforbundet Naturvernforbundet mener løsningen på problemet med lakselus er å få all oppdrett inn i lukkede anlegg. Det er ingen tvil om at oppdrettsaktivitet masseproduserer lus og smittepress på villfisk øker. Derfor er det uakseptabelt å heve lusegrensa. Denne bør heller senkes, uten at Naturvernforbundet har detaljkunnskap nok til å foreslå hva den bør ligge på. Den må også virke over en mye lengre tidsperiode. Særlig smoltutvandring varierer, både fra elv og fra elvemunningen. Det kan ta flere måneder fra første smolt vandrer ut fra elva til siste smolt har forlatt elvemunningen. Derfor er også de to 5 uker-periodene som er forslått (uke 16 tom. 21 i Sør-Norge og uke 20 t.o.m. 25 i de tre nordligste fylkene) et alt for trangt tidsvindu. Hvis næringsaktører ikke holder seg under en satt grense, som må settes lavere enn dagens grense på 0,1 lus, må det også pålegges raskere og strengere sanksjoner enn det som gjøres i dag. Naturvernforbundet mener det foreslåtte regimet er for svakt og det er alvorlig at verken myndighetene eller næringen tar luseproblemet alvorlig nok. Dyrehelsepersonell Den norske veterinærforening Veterinærforeningen stiller seg positiv til hovedlinjene i de foreslåtte endringene. Veterinærforeningen stiller likevel spørsmål om det er mer hensiktsmessig å forvalte med en tiltaksgrense framfor en absoluttgrense på 0,2 kjønnsmoden hunnlus. Ved så lave lusenivå vil usikkerheten rundt tellingene være store. Det vil videre være en reell risiko for å overskride grensen uten at oppdretter har hatt mulighet til å forutse dette i tide, noe som vil kunne føre til et stort antall unødvendige behandlinger. De mener det bør settes en tidsfrist på 1-2 uker for å iverksette tiltak etter at 0,2-grensen er overskredet. 8
Veterinærforeningen mener at håndheving av lusegrensen hvor «tre påfølgende tellinger som hver har et gjennomsnitt mellom 0,2 og 0,3 voksne hunnlus, vurderes som at det reelle lusetallet er høyere enn 0,2 i alle tre ukene», vil medføre stor uforutsigbarhet. Veterinærforeningen ser det som hensiktsmessig at det stilles krav om at det telles 20 fisk i alle merder gjennom hele året. De mener det bør åpnes for sjeldnere telling enn hver 14.dag ved sjøtemperaturer under 4 C og ved forutgående lave lusenivå. Fiskehelsenettverkene i Rogaland og Hordaland. (Unntatt Marine Harvest og Lingalaks) Fiskehelsenettverkene i Hordaland og Rogaland er enige om å spille inn et kortere tidsrom for lusegrensen på 0,2 kjønnsmoden hunnlus. Denne bør begrenses til mai. Dette er basert på rapport fra Rådgivende biologer som viser at kjerneutvandringen for smolt er mai. Fiskehelsenettverkene ønsker å bytte ut absolutt grense med en tiltaksgrense på 0,2 kjønnsmodne hunnlus. Dette er begrunnet i telleusikkerhet. Åkerblå Åkerblå mener den foreslåtte endringen gir bedre mulighet for å ivareta fiskevelferden. Dette begrunnes i den situasjonen vi nå har med få muligheter for medikamentell behandling i merd. De mener derfor at det er det nødvendig å praktisere en tiltaksgrense og ikke en absolutt lusegrense i vårperioden. Dersom en skal håndheve en lusegrense på 0,2 kjønnsmodne lus kan konsekvensen være negativ effekt på fiskevelferden. Dette på grunn av at det settes i verk tiltak for å forhindre helt marginale overskridelser av lusegrensen på 0,2 kjønnsmodne lus. Åkerblå foreslår derfor følgende forskriftstekst: «gjennomføres lusereduserende tiltak på merdnivå innen to uker om det telles fler enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i merden». Åkerblå mener inndelingen i områder er utfordrende med hensyn på kapasitet, da noen av samme ressursene kan benyttes i Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag. Akerblå mener også at utvandringsperioden varierer mye fra nord til sør, og at tilgjengelig kunnskap om utvandringstidspunkt i for liten grad er tatt hensyn til i forslaget. De forslår en tredeling av perioden for å gjennomføre tiltak. Dette gir mulighet for bufferkapasitet i grenseområdene som kan føre til mindre tidspress rundt tiltak og dermed større muligheter til å ivareta faktorer som påvirker fiskevelferd. Slik de ser det, vil dette være bedre tilpasset den naturlige utvandringen, samtidig som behandling kan gjennomføres ved høyere temperaturer i sjø. Forskningsinstitusjoner Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttets analyse støtter forslaget om å endre tilnærmingen under visse forutsetninger fra å være tiltaksbasert (koordinert avlusing) til å være effektbasert (lusenivågrenser). Havforskningsinstituttet mener at dersom man legger de faktiske lusenivåene under dagens regelverk til grunn for en beregning av luseutslipp - med den modifikasjon at alle anlegg med mer enn 0,2 lus antas å redusere lusemengden til 0,2 - vil produksjonen av luselarver være omtrent lik, eller lavere enn, situasjonen med dagens regelverk. 9
Siden det vanskelig å forutsi hvordan den foreslåtte regelendring vil bli implementert av næringen i praksis er det også vanskelig å forutsi konsekvensene ved forskriftsendringen. De anbefaler derfor at en eventuell endring evalueres innen ett år. Havforskningsinstituttet mener en avslutting av perioden med lavest lusetall i uke 21 er noe tidlig, ettersom mye av fisken i Sør-Norge har median utvandring i uke 23. De anbefaler derfor at denne perioden strekkes til og med uke 24. For de tre nordligste fylkene er utvandringen oftest startet uke 19, og kan vare til etter uke 27. De tidlige utvandringene er unntak og man kan konkludere at hovedtyngden av utvandringen i Nordland går i månedsskiftet mai-juni, Troms og Finnmark senere. Havforskningsinstituttet anser derfor at den foreslåtte starten på tidsperioden med lavest lusetall for de tre nordligste fylkene er dekkende for den utvandrende laksesmolten mens varigheten av perioden (t.o.m. uke 25) virker å være noe kort. Havforskningsinstituttet har innspill til flere endringer i Lakselusforskriften: 10 bør utvides til å kreve rapportering av dato for telling. De anbefaler at 6 revideres slik at fisk som skal slaktes ut ikke unntas telling. Forskriftens 10 bør eventuelt utvides til å kreve rapportering av antall fisk pr. merd med korresponderende lusetall pr. merd. Næringen må pålegges å utarbeide en akkrediteringsordning ila. 2017. Kravet kan evt. formuleres som eget punkt, eksempelvis med følgende ordlyd: «Næringen må innen utløpet av 2017 etablere en akkrediteringsordning for telleoperatører der det dokumenteres at minst 75% av lakselusene fra hver stadiegruppe blir observert. Operatører som ikke oppfyller dette krav kan ikke akkrediteres». Videre foreslår de at følgende punkter legges inn i Vedlegg 1. Bakgrunnen for forslagene er dokumentert i «svar på bestilling Spørsmål om telling og rapportering av lakselus» oversendt Mattilsynet 20.01.2017: «Hodelykt må benyttes under telling, det skal brukes minimum 1 minutt per fisk, det skal brukes optiske hjelpemiddel dersom dette brukes til vanlig og operatøren må fra 2018 være akkreditert». «Voksne hunnlus defineres som lus med en forkropp som er lengre enn 4 millimeter». Veterinærinstituttet (VI) VI støtter ønsket om å erstatte 7, samordnede tiltak mot lakselus om våren, i forskrift om bekjempelse av lakselus, med en utvidelse av 8. Dagens resistenssituasjon hos lakselusa og fortsatt begrenset kapasitet på ikke-medikamentelle behandlingsalternativer, gjør at en kan ende opp med større negative enn positive effekter av å overholde 7. Dette da oppdrettere kan utføre uvirksomme eller kun delvis virksomme medikamentelle lusebehandlinger for å fylle forskriftens krav om å gjennomføre samordnede tiltak. Dermed risikerer en å selektere for ytterligere resistens uten å oppnå særlig behandlingseffekt. Utgangspunktet om å gå bort fra samordnet avlusning ved en lav tiltaksgrense til en noe høyere maksgrense, vil gi oppdretterne muligheten til å optimalisere valg av og tidspunkt for forebyggende og behandlende tiltak mot lakselus. En generell grense på 0,2 voksne hunnlus per fisk i hele landet vil ikke føre til det samme smittepresset på villfisk over alt. En lusegrense for oppdrettsfisk under utvandringsperioden for villfisk bør sees i sammenheng med tettheten av anlegg og biomasse oppdrettsfisk i et 10
område. VI mener derfor at det er problematisk å sette en fast grense for antall lus per fisk uten å ta hensyn til biomasse fisk i området. Forskriftsendringen inneholder også forslag til endrede tellerutiner. VI mener at en forskriftsendring som har til hensikt å beskytte villaksen fra lakselus produsert i oppdrett, bør fokusere mer på hvilket smittepress villaksen totalt sett blir utsatt for som en følge av forskriftsendringen enn på å redusere telleusikkerheten i den enkelte lusetellingen. Tidspunktene den lave lusegrensen skal gjelde for er satt i forhold til utvandringen av laksesmolt fra elvene. Det er dermed ikke tatt spesielle hensyn til utvandring av sjøørret og røye, selv om disse artene også faller inn under viltlevende bestander av laksefisk. Tidspunktene er valgt ut fra tabell 2.3 i rapport M136-2014 fra Miljødirektoratet; Smolt - en kunnskapsoppsummering. Målsetningen er at det skal være lave lusetall i alle anlegg ca. 1 måned før hovedutvandringen av vill laksesmolt starter, og at det skal holdes lave lusetall i anleggene til slutten av den viktigste smoltutvandringen. Dette stemmer delvis i forhold til tabell 2.3, men år med tidlig eller sein utvandring vil ikke være dekket av de foreslåtte ukene i hele landet. År med tidlig utvandring er antageligvis mindre utfordrende, da smittepresset med luselarver er lavest tidlig på året. År med sein utvandring kan imidlertid bli mer problematisk. Dersom det er høyere lusetall gjennom hele laksesmoltens oppholdstid i fjordsystemene, kan lusa skape problemer for fisken. Særlig gjelder dette i Sør-Norge, der kombinasjonen av sein utvandring som ikke er dekket av uker med pålagt lave lusetall og høyt smittepress med luselarver, er mest trolig å forekomme. VI foreslår derfor å tilpasse de ukene der lusetallet må holdes lavt bedre til faktiske utvandringstidspunkter, for eksempel ved å dele opp landet i flere enn to soner. VI anbefaler at lusekravet ikke settes som maksimalt antall voksne hunner per fisk, men som maksimalt antall bevegelige lus (preadulte + voksne hanner og hunner) per fisk. I FHF prosjektet Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå (prosjektnummer 900970) har det blitt vist at en trenger å utføre færre lusebehandlinger om en setter tiltaksgrensen etter alle bevegelige stadier. Lusetellingene av alle bevegelige stadier er av høyere kvalitet (mer likt det sanne lusetallet) enn tellinger av bare voksne hunner. Samtidig er det imidlertid viktig å opprettholde telling og innrapportering av voksne hunner da det er disse som inngår i smittepressberegninger og dermed i trafikklyssystemet. For å avveie behovet for økt kvalitet i telling mot kostnaden knyttet til den økte tellingen, foreslår VI å utarbeide en risikomodell for telling der tellekravet varierer med lusepresset i området anlegget ligger i. Dette da risikoen en eventuell feiltelling utgjør for villfisken vil avhenge av det totale smittepresset i området. Andre forvaltningsinstitusjoner Miljødirektoratet Miljødirektoratet vil understreke den store betydningen den koordinerte våravlusingen kan ha hatt for mange laksebestander. De ser behovet for en omlegging nå når avlusingspraksisen har endret seg, men er bekymret for at effekten kan bli redusert i forhold til tidligere, og derved gi større tap av vill laksesmolt. Miljødirektoratet ser derfor behov for lavere lusegrense i områdene hvor påvirkningen på vill laksefisk erfaringsmessig er stor. Miljødirektoratet mener at forslaget vil øke behovet for tilsyn fra Mattilsynet. Miljødirektoratet mener den foreslåtte endringen av krav til tellerutiner for lakselus på oppdrettsfisken kan gi mer presise tall for mengde lakselus, men at den nye måten å vurdere telleresultatene på i praksis betyr å øke terskelen for tiltak, og at dette derved kan gi økt smittepress på villfisken. De fraråder derfor å begynne å vurdere tallene slik, uten samtidig å redusere de foreslåtte lusegrensene ved våravlusingene. 11
Miljødirektoratet vil ellers få bemerke at de ikke kan stille seg bak Mattilsynets vurdering under overskriften "Naturmangfoldloven og konsekvenser for ville bestander av laksefisk", der det hevdes at "Forslaget vil bidra til å sikre lavest mulig (vår understrekning) smittepress på utvandrende laksesmolt når det nå er dårlig effekt av de legemidlene som brukes til avlusing". Smittepresset er også avhengig av produksjonsomfanget i oppdrettsnæringen. For eksempel vil en reduksjon av produksjonen kunne gi et lavere smittepress. I en del områder er trolig produksjonsreduksjon nødvendig dersom det skal oppnås bærekraft og kravene til minst god kvalitet i kvalitetsnormen for villaks skal oppfylles. Heller ikke det planlagte trafikklyssystemet vil i så måte og så langt Miljødirektoratet kan se, ha tilstrekkelig virkning i overskuelig fremtid. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet støtter Mattilsynets forslag om å oppheve kravet om samordnet våravlusning i forskrift av 5.desember 2012 nr 1140 om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (forskriften) 7, og erstatte dette med en lengre periode med krav om lavere lusenivå, jf. forslaget til ny 8 i nevnte forskrift. Fiskeridirektoratet støtter også forslaget om strengere krav til telling av lus, jf. vedlegg til forskriften. Fiskeridirektoratet anbefaler at den foreslåtte angivelsen av tidsperiode med lavt lusenivå i forskriftsforslaget justeres for å ta høyde for variasjonene i smoltutvandringen. De ser det kan være krevende å utforme en forskriftstekst som tar høyde for alle variabler. Dersom Mattilsynet likevel vil foreslå faste tidsperioder, er det deres vurdering at periodene i det minste må utvides med en uke lenger i forkant og i etterkant. Alternativt kan kysten deles inn i flere soner, og det kan forskriftsfestes mulighet for lokale tilpasninger. Forslaget om ukentlige tellinger av lus i hver enkelt merd gjennom året vil føre til at oppdrettere må bruke mer tid og ressurser på lusetelling. På den annen side, i tillegg til å gi generelt bedre muligheter for oppdretter selv til å kunne forutsi utviklingen av lusesituasjonen, vil det være et svært viktig tiltak for tilsynsmyndighetene. Med det nye regimet med definerte produksjonsområder hvor opp og ned regulering av produksjon skal bestemmes blant annet av lusemengder og påvirkning på villfisk, vil modellberegninger som ligger til grunn. Det gjør at kvaliteten på lusetellinger må øke for å få en kvalitativt bedre input i spredningsmodellene. Økning i antall lusetellinger vil derfor gi bedre oppløsning i et slikt datasett. Fiskeridirektoratet mener derfor at de nevnte konsekvensene av forslaget oppveier for økt ressursbruk hos oppdretter og er enige i Mattilsynets forslag. Andre Norges Kystfiskarlag Norges Kystfiskarlag gir sin støtte til Mattilsynets forslag som innebærer at kravet om samordnet våravlusning oppheves og erstattes med en lavere grense for maksimalt tillatt voksen hunnlus i den perioden som har betydning for smittepresset når villaksen vandrer ut fra elvene. Strengere krav til telling av lakselus støttes også. Ut over dette vil Norges Kystfiskarlag be om at nevnte forskriftsendringer ses i sammenheng med konsekvensene for andre viltlevende organismer. Reker er eksempel på en art som normalt er ferdige med gytingen til oppdrettsnæringen begynner med avlusningen, i starten av mars. Etter at rekeeggene klekkes, søker larvene opp i de øvre vannmasser og lever pelagisk til de senere søker mot dypere vann igjen. Norges Kystfiskarlag ber om at konsekvensene av nytt regelverk for avlusning også utredes ut i fra et helhetlig perspektiv som hensyntar flest mulig viltlevende organismer. Dette fordi det er påvist at hydrogenperoksid har giftig effekt på reke selv ved korttidseksponering. 12