Håndbok 138 Modellgrunnlag Bakgrunn fra mi7 ståsted Bes:llerens u;ordringer Bruk av modeller i ulike prosjek;aser Gevinster og u;ordringer med modell Odd Hauan, prosjekteringsleder, Miljøpakken Store prosjekt, SVV Region midt
HB 138 Modellgrunnlag - historikk Utarbeidet basert på erfaringer fra Bjørvika og Ulven- Sinsen prosjektene. (De har gjennomført alle faser modellbasert) Høringsutkast utarbeidet av arbeidsgruppe i 2010 Rådgivere, entreprenører, programvareutviklere og landmålere deltok Bearbeidet på bakgrunn av høringsu7alelser i 2011 Ca. 300 sider med kommentarer Andre relevante håndbøker er oppdatert i 2012 HB 138 ut i oktober 2012
Styrende dokumenter November 2012 Prosjektstruktur Lagring og arkivering Katalogstruktur Prosjek:nformasjon Med mer Objektkodeliste Utse[ng og innmåling Oktober 2012 Må revideres Utgår Under revisjon HB139 skal revideres, HB138 er ferdigs:lt. Lastes ned her: h7p://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker
Kapi%el 1: Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter Innhold: 1.1 Generelt om dokumentasjon 1.2 Dokumentasjonstyper 1.3 Frister for varsling og levering 1.4 Kvalitetskrav og kontroll 1.5 Rapportering :l oppdragsgiver 1.6 Avviks- og endringshåndtering 1.7 Slu7dokumentasjon og som u;ørt 1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon 1.9 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag 1.10 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene
Dokumentasjonstyper Grunnlagsdata (eksisterende situasjon) Modeller (fag og eksisterende situasjon i 3D) Objekter (geometri, egenskaper, metadata) Prosjektert grunnlag for tegninger (2d, :7elfelt mm HB139) Tegninger (PDF - HB139) Utse[ngs- og maskinstyringsdata (linjer, punkt, flater) Innmålingsdata (linjer, punkt og flater) HB138/025) Dokumenter (Kontrakter, styrende dokumenter, rapporter, maler med mer)
Kapi7el 2: Grunnlagsdata 2.1 Generelt om grunnlagsdata 2.1.1 Definisjon 2.1.2 Registrering 2.1.3 Kvalitet/holdbarhet 2.1.4 Metadata 2.1.5 Format 2.1.6 Oppdatering i byggefasen 2.1.7 Kontroll av grunnlagsdata 2.1.8 Tilgang :l FKB- data 2.2 Kategorier av grunnlagsdata 2.2.1 Tema:ske geodata 2.2.2 Fastmerker og grunnlagsne7 2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell 2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler 2.2.5 Installasjoner i grunnen 2.2.6 Lag i grunnen 2.2.7 Dokumentasjon fra :dligere prosjek;aser 2.3 Kvalitetskrav @l grunnlagsdata 2.3.1 Krav :l stedfes:ngsnøyak:ghet 2.3.2 Krav :l datum og projeksjon 2.3.3 Krav :l metadata for grunnlagsdata 2.3.4 Krav :l format 2.3.5 Navngiving av grunnlagsdata 2.4 Bes@lling av grunnlagsdata 2.4.1 Generelt 2.4.2 Eksisterende situasjon 2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller 2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler 2.4.5 Installasjoner i grunnen 2.4.6 Lag i grunnen 2.4.7 Dokumentasjon fra :dligere prosjek;aser 2.4.8 Tema:ske geodata 2.4.9 Sjekkliste ved bes:lling av grunnlagsdata 2.5 Distribusjon av grunnlagsdata
Generelt om grunnlagsdata Grunnlagsdata er dokumentasjon som danner utgangspunkt for planlegging, prosjektering og bygging av veg Grunnlagsdata beskriver eksisterende objekter på, over og under bakken innenfor planområdet Samlet skal grunnlagsdata gi en pålitelig beskrivelse av dagens situasjon Det er vik:g at utarbeidelse og kvalitetssikring av grunnlagsdata skjer før planlegging, prosjektering og bygging starter Krav :l grunnlagsdata finnes i HB 138 Modellgrunnlag/HB025 Byggherren har ansvar for å levere grunnlagsdata med dokumentert kvalitet :l rådgiver og entreprenør. Ref. dom i lagmannsre7en
Kapi7el 3: Modeller 3.1 Generelt om modeller 3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter 3.1.2 Modellkategorier 3.1.3 Modelltyper 3.1.4 Utveksling av modelldata 3.1.5 Geometrityper 3.1.6 Objekter 3.1.7 Metadata :lhørende objekter og modeller 3.1.8 Objekters status i modell 3.1.9 Navngiving av lag 3.1.10 Datum og projeksjoner 3.1. 11 Toleranser og nøyak:ghet 3.1.12 Faseplaner 3.1.13 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering 3.1.14 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen 3.1.15 Arkivering av modeller 3.1.16 Dokumentasjon :l FKB og NVDB 3.1.17 Distribusjon av modelldata 3.1.18 Utse[ngs- og maskinstyringsdata 3.1.19 Innmålinger og registreringer 3.2 Grunnlagsmodeller 3.2.1 Generelt 3.2.2 Terrengoverflatemodell 3.2.3 Grunnforholdsmodell 3.2.4 Eksisterende objekter 3.3 Fagmodeller 3.3.1 Generelt 3.3.2 Fagmodell veg 3.3.3 Fagmodell konstruksjoner 3.3.4 Fagmodell tunnel 3.3.5 Fagmodell VA, grøh og rørledning 3.3.6 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og :ltak 3.3.7 Fagmodell skilt, signal og oppmerking 3.3.8 Fagmodell vegutstyr 3.3.9 Fagmodell kabelføringsanlegg 3.3.10 Fagmodell tekniske installasjoner 3.3.11 Fagmodell landskaps:ltak 3.3.12 Reguleringsflater og grunnerverv 3.3.13 Ytre miljø/beregningsmodell 3.4 Tverrfaglig modell 3.4.1 Definisjon 3.4.2 Format 3.5 Presentasjonsmodell 3.5.1 Definisjon 3.5.2 Format 3.6 Som ujørt modell 3.6.1 Definisjon 3.6.2 Format
Modeller Skal beskrive eksisterende situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon i 3D Modellene bygges opp av objekter med egen geometri og evt. metadata Objekter i modellene er stedfestede i geode:sk datum Euref 89 NTM (målestokkrik:g) De ulike fagmiljøene prosjekterer i egne fagmodeller Fagmodellene sammens:lles :l tverrfaglige modeller for kvalitetskontroll (kollisjoner, regulert areal osv.) Det kan utarbeides presentasjonsmodeller :l informasjonsformål (publikum, beslutningstakere osv.) Modeller beny7es :l planlegging (massefly[ng, faser), utse[ng og maskinstyring i byggefasen Data fra modellene overføres :l andre systemer og brukes i forvaltning, drih og vedlikehold (NVDB osv.)
Bruk av modeller i vegprosjekter I prosjektbes:llingen (se Hb 151) avgjøres om et prosjekt skal planlegges, prosjekteres eller bygges basert på modeller eller tegninger. At prosjektet er modellbasert utelukker ikke bruk av tegninger. Hvilke tegninger som skal utarbeides spesifiseres i konkurransegrunnlaget :l rådgiver. For modellbaserte prosjekter gjelder Hb138 i sin helhet. For tegningsbaserte prosjekter gjelder ikke kap. 3 i Hb138. Modellbasert planlegging, prosjektering og bygging er aktuelt for alle typer prosjekter, uavhengig av prosjektets størrelse, geografiske plassering eller kompleksitet.
Modelltyper 1. Grunnlagsmodeller Beskriver eksisterende situasjon i 3D basert på grunnlagsdata 2. Fagmodeller Beskriver planlagt situasjon Objekter som :lhører et fagområde utgjør en fagmodell. Tegningstypene i HB 139 Tegningsgrunnlag danner utgangs- punktet for inndelingen, men hver fagmodell kan dekke innholdet :l flere tegningstyper. Det er flytende grenser for hvilke objekter som inngår i hvilke fagmodeller, det må :lpasses hvert prosjekt.
Tverrfaglig modell Tverrfaglig modell er en sammens:lling av grunnlagsmodeller og fagmodeller. Tverrfaglig modell kalles også frem:dsmodell eller samordningsmodell. Modellen skal vise hvor langt prosjekteringen har kommet på det aktuelle :dspunkt. Tverrfaglig modell skal ikke :lføres data som ikke finnes i grunnlags- eller fagmodellene, det vil si at fagtema som mangler kan fremstå som hull i modellen. Beny7es blant annet :l: Beslutningsprosesser og tverrfaglig koordinering Prosjektstyring og kontroll av fremdrih Grensesni7kontroll og annen kvalitetskontroll i prosjekteringen Planlegging av arbeidsoppgaver i byggefasen
UtseMngs- og maskinstyringsdata Fagmodellene danner grunnlag for utse4ngs- og maskinstyringsdata Fagmodeller utarbeidet :l konkurransegrunnlag skal ha god nok nøyak:ghet :l å kunne beny7es som grunnlag for utse[ng og maskinstyring Alle enkeltstående objekter i fagmodeller (kum, skil;undament) skal ha et referansepunkt For langsgående installasjoner og konstruksjoner som er prosjektert som volumobjekter (kantstein) skal det etableres referanselinjer Referanselinjer og - punkt skal leveres med fagmodellene som egne geometriobjekter, og de skal i :llegg eksporteres :l LandXML format
Innmålinger og registreringer Med innmåling menes registreringer i marka uavhengig av målemetode. Innmåling u;øres gjerne med totalstasjon, skanning eller maskinell registrering. Entreprenører skal levere innmålinger @l tre formål: For å dokumentere kvalitet på utførelsen Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor de toleransekrav som gjelder for de aktuelle objekt. Se kapittel 3.1.11 Som grunnlag for mengdeberegning. Innmålinger skal dokumentere volum på mengdene som oppgis i målebrev. Som grunnlag for oppdatering av fagmodeller Måle inn godkjente endringer eller avvik.
Som u;ørt modell Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer u;ørt i byggefasen kalles «som u;ørt modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske objekter i forhold :l planene, oppdatert grunnforholds- modell på bakgrunn av registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som fak:sk ble bygget, og den danner grunnlag for forvaltning, drih og vedlike- hold av ny7 veganlegg.
Forvaltning: FKB, NVDB, mm. FKB data(felles Kart Base) Et utvalg av objek7yper fra de fagmodellene beny7es :l å oppdatere FKB. Sammens:lles og eksporteres :l SOSI format. NVDB (Nasjonal vegdatabank) Et utvalg av objek7yper fra fagmodellene beny7es :l å oppdatere FKB. Sammens:lles og eksporteres :l SOSI format. Andre forvaltningsorganer og arkiver Kommuner Kabel- /ledningseiere Plania Brutus osv.
Begrepsapparatet Begrepsbruken er forsøkt harmonisert med andre etater, blant annet Statens kartverk. De7e kan bli bedre. Navngiving av objekter: Hb 025/026 Prosesskoden er utgangspunktet for navngiving av objekter. Prosesskoden omfa7er både fysiske objekter og arbeidsprosesser. Objektlisten må kobles mot NVDB og SOSI sine objektlister, og der man omtaler samme fysiske objekt bør definisjoner og navn harmoniseres. «Tverrsektorielt samhandlingsprosjekt» Begreper og objekter bør være tema i ny7 prosjekt i regi av Miljøverndepartementet. Her er Miljøverndepartementet, Statens kartverk, buildingsmart, BA- ne7verket, Statens vegvesen samt flere rådgivings- og entreprenørfirma mm representert.
Oppsummert: Gevinster ved bruk av modeller Bedre usikkerhetsstyring: - Dokumentert kvalitet på grunnlagsdata gir bedre nøyak:ghet på prosjekteringen - Enklere kontroll av prosjekterte data - Enklere kontroll av utse[ngs- og maskinstyringsdata - Enklere kontroll av entreprenørens u;ørelse Lavere byggekostnader: - Bedre kvalitet på grunnlagsdata og prosjekterte data gir færre feil på anlegg - Entreprenør får bedre oversikt ved utarbeidelse av :lbud - Entreprenør kan planlegge massefly[ng, anleggsveger osv. i sine verktøy (gjenbruk av modellene) - Entreprenør kan hente utse[ngsdata direkte fra modell, det gir raskere prosesser - Bedre utny7else av maskinstyring Bedre kommunikasjon - Modeller er enklere å forstå enn tegninger - Bedre kommunikasjon med publikum og beslutningstakere kan gi raskere prosesser - Kan medføre bedre kvalitet på vegprosjekter Andre effekter - 3D- modeller gir nye muligheter innen forvaltning, drih og vedlikehold - Nye muligheter for interaksjon mellom fagmiljø og bransjer - Nye muligheter for byggherren i oppfølging av prosjektet
Samhandlingsverktøy Flere samhandlingsverktøy er i bruk i etaten i dag. Ikke alle er like godt :lpasset prosjektering og bygging. E- room er utpekt som etatsstandard, men har ikke :lpasset funksjonalitet. I vedtak fra ELM gis det unntak for eroom i utbyggingsprosjekter: Valg av standard samhandlingsløsning: eroom velges som standard administra:v samhandlingsløsning i Statens vegvesen. Det er situasjoner hvor eroom ikke dekker etatens behov. I disse :lfellene må det vurderes om eroom kan :lpasses eller at nye verktøy må anskaffes. Det må arbeides videre med å finne :lfredss:llende løsninger innen byggherreområdet. Implementering av Håndbok 138 er meldt som sak :l ELM. Eksempler på systemer @lpasset prosjektering og bygging: Autodesk Buzzsaw (beny7et bl.a. på Bjørvikaprosjektet) Byggeweb og Bim2share (beny7et på noen prosjekter i Region sør)
Toleranser og nøyak:ghet Statens vegvesen har utarbeidet en rekke normaler og håndbøker om u;orming og dimensjonering av veger. Krav :l toleranser og nøyak:ghet ved prosjektering og bygging fremgår av disse. For krav :l u;ørelseskontroll henvises :l: - HB 025 Prosesskoden, kapi7el 4.5 - HB 066 Konkurransegrunnlag - HB 018 Vegbygging, pkt. 035.1 - HB 151 Styring av utbyggingsprosjekter For teknisk planlegging gjelder blant annet: Håndbok 017 * Veg- og gateu;orming Håndbok 018 * Vegbygging Håndbok 021 * Vegtunneler Håndbok 025 Prosesskode 1 Håndbok 026 Prosesskode 2 Håndbok 048 Trafikksignalanlegg Håndbok 049 Vegoppmerking Håndbok 050 Trafikkskilt (5 deler) Håndbok 051 Arbeidsvarsling Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr. Funk- sjons- og materialkrav Håndbok 066 Konkurransegrunnlag Håndbok 100 Bruhåndboka Håndbok 139 Tegningsgrunnlag Håndbok 142 Trafikksignalanlegg. Planlegging, drih og vedlikehold Håndbok 145 Brudekker. Fuk:solering og slite- lag Håndbok 151 Styring av investerings-, drihs- og vedlikeholdsprosjekt Håndbok 184 * Las;orskriher for bruer og ferge- kaier i offentlige vegne7 Håndbok 185 * Prosjekteringsregler for bruer Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Håndbok 231 * Rekkverk Håndbok 237 Veg- og gatelys Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatelys * Vegnormaler med hjemmel i Forskrihene e7er veglovens 13.
Datum Offisielt geode:sk datum :l forvaltning er EUREF89 i projeksjon UTM (Universal Transversal Mercator). UTM- projeksjonen gir målestokkfeil på opp :l 400ppm (4 cm per 100m) i grunnriss og ca 15ppm per 100moh i høyde. Ved bruk av NTM- projeksjonen reduseres målestokkfeilen :l maksimalt 11 ppm (0,1 cm per 100m). Se for øvrig vedlegg 1.4: EUREF89 UTM og NTM, innføring og transformasjon. Planlegging, prosjektering og bygging: Alle grunnlagsdata leveres i geode:sk datum EUREF89, projeksjon NTM (Norsk Transversal Mercator) i grunnriss (x, y). Høydene skal refereres :l offisielt ver:kalt datum på stedet (NN1954, eller NN2000 der det er innført). Hele prosjektet må beny7e samme datum. All prosjektering u;øres i NTM- projeksjon. Oppdragsgiver har ansvaret for å foreta konvertering mellom NTM/UTM. Oppgaven kan delegeres :l regional Geodataseksjon eller rådgiver. Forvaltning: Kart og planer :l kommunal byggesaksbehandling samt som u;ørt data :l NVDB og FKB leveres i EUREF89 i projeksjon UTM på SOSI- format i henhold :l SOSI- standard. Reguleringsplaner (og overordnede planer) utarbeides i NTM og leveres :l kommune / fylkeskommune i EUREF89 i projeksjon UTM Oppdragsgiver har ansvar for å foreta konvertering mellom NTM/UTM. Oppgaven kan delegeres :l regional Geodataseksjon eller rådgiver.
Når gjelder håndboken Når gjelder håndboken? Prosjekter kan gjennomføres tegnings- eller modellbasert Metodikk avgjøres i prosjektbes:llingen (HB151) Krav :l grunnlagsdata (kapi7el 2) gjelder uanse7 Krav :l modeller (kapi7el 3) gjelder kun i modellbaserte prosjekter HB 066/konsulentmalen oppdateres med henvisninger :l HB138 Hvilke data gjelder ved avvik mellom dokumentasjonstypene? Ved avvik mellom tegninger og fagmodell gjelder fagmodell Ved avvik mellom fagmodell og tverrfaglig modell gjelder fagmodell Ved avvik mellom fagmodell og presentasjonsmodell gjelder fagmodell Oppdages avvik i dokumentasjonen vedlagt konkurransegrunnlaget, varsles oppdragsgiver Generelt: Kildedata har forrang foran resultatdata Skal, kan, bør? Nei, ikke fraviksbehandling som for normaler. HB 138 har status som veileder. h7p://intrane7.vegvesen.no/etat/organisasjon/sentrale+dokumenter/h%c3%a5ndb %C3%B8ker
Objekter Objekter i modellene kodes i henhold :l gjeldende objektliste. Byggherre skal sikre rådgiver og entreprenør :lgang :l gjeldende objektliste for det aktuelle prosjektet. Objektene i lista er :lordnet en eller flere fagmodeller. Inndelingen er veiledende, hvilke objekter som skal inngå i ulike fagmodeller må vurderes i hvert prosjekt. Objektdefinisjoner og koder er hovedsakelig hentet fra HB025 og HB026. Det legges :l objekter som ikke finnes i disse håndbøkene.
Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag Rådgivers konkurransegrunnlag: - Grunnlagsdata i henhold :l kapi7el 2 skal følge med konkurransegrunnlaget - Følgende dokumentasjon fra :dligere prosjek;aser inngår hvis utarbeidet: - Modeller - Prosjektert grunnlag for tegninger - Tegninger - Objektkodeliste Entreprenørs konkurransegrunnlag: - Grunnlagsdata i henhold :l kapi7el 2 skal følge med konkurransegrunnlaget - Modeller (hvis utarbeidet) - Prosjektert grunnlag for tegninger - Tegninger - Utse[ng og maskinstyringsdata - Objektkodeliste Modellene inneholder normalt alle utse[ngs- og maskinstyringsdata For tegningsbaserte prosjekter må utse[ngsdata utarbeides separat
Samordnet prosjektering i 3D - modell Johan Ivarsson ViaNova Trondheim
Modellbasert prosjektering og bygging Hvorfor samordne? Kvalitetssikring ü Tverrfaglig kontroll ü Færre prosjekteringsfeil ü Eliminere feilkilder Kommunikasjon ü Beslutningstagere ü Vurdering av alternative løsninger ü Under prosjektering ü Del av konkurransegrunnlag ü Før og under bygging ü Grunnlag for as-built
Prosjekter med modellbasert prosjektering og bygging (ikke komplett) OPS 3 - Skanska Rv 150 Ulven-Sinsen SVRØ Kolsåsbanen KTP Etappe 2 og Sydhavna i Bjørvika - SVRØ Follobanen Jernbaneverket E6 Dovrebanen SVRØ/Jernbaneverket E6 NAV Marienborgtunnelen Skanska Rv 706 Dorthealyst-Stavne SVRM E6 Klett Sentervegen SVRM Bromstadvegen - SVRM
Håndbok 138 Typer av modeller Tverrfaglig modell ü Viser status prosjektering ü Grensesnittkontroll ü Alle fag Presentasjonsmodell ü Viser ferdig anlegg ü Presentasjon for publikum og beslutningstagere ü Alternativsvurdering og beslutningsgrunnlag «Som utført modell» ü Hva ble bygd og hvordan ü Geometrisk og teknisk kontroll ü Forvaltning
Tverrfaglig modell Hensikt ü Prosjektstyring og kontroll av fremdrift ü Grunnlag for beslutningsprosesser og løsningsutvikling i prosjektet ü Grensesnittkontroll og annen kvalitetskontroll i prosjekteringen ü Visualisering av arbeidsoppgaver i byggefasen Verktøy ü Fagmodeller for hvert fag, del av fag eller objekt ü Alle relevante objekter samlet i en felles modell ü Speilbilde av stikningsdata ü Ingen manipulering i CAD, viser reell status planlegging map fremdrift og kvalitet
Tverrfaglig modell Prosess i løpet av prosjekt ü Utveksling via Webhotell ü Grunnlagsdata utarbeides ü Fagmodeller oppdateres kontinuerlig ü Generering av tverrfaglig modell ü Tverrfaglige møter ü Avklaringer, fordeling av aksjoner, godkjenning ü Fagmodeller oppdateres.
Tverrfaglig modell i praktisk bruk
Tverrfaglig modell Bromstadvegen Utsnitt fra plan VA
Tverrfaglig modell Bromstadvegen Samplott plan VA, EL, Konstruksjon, Landskap, Skilt
Tverrfaglig modell Bromstadvegen Bilde fra tverrfaglig modell
Leveranser av modeller 3D fagmodeller for alle fag (dwg) Tverrfaglig modell alle fag (dwg) Tverrfaglig modell med illustrative material
Presentasjonsmodell Visualisere og presentere Visualisere, gjøre synlig, fremkalle (el. danne seg) et synlig bilde (SNL) Visualisering innebär ett åskådliggörande av komplexa, flerdimensionella, sammanhang genom uttryckssätt som anpassats för människans synsinnen (Sv Wikipedia)
Presentasjonsmodell E6 Storler - Sentervegen
Presentasjonsmodell Bromstadvegen
Presentasjonsmodell vs Som bygget Dorthealyst Stavne. K6 Thaulowbrua
Som bygget modell Dokumentasjon Geometrisk kontroll Kontroll leverandøravhengige objekter Grunnlag etterfølgende arbeider Fag og objekter seinere i byggefasen Utbygging i seinere entreprise(r)
Som bygget modell Rv 706 Dorthealyst Stavne Mai 2011 Prosjektert
Som bygget modell Rv 706 Dorthealyst - Stavne Desember 2011 Som bygget
Erfaringer i prosjekteringsfasen Rv 706 Dorthealyst-Stavne, E6-Dovrebanen Fellesprosjekt ü Grensesnitt innenfor fag enklere å kontrollere ü Grensesnitt og konflikter mellom fag avdekkes lettere ü Fagmodeller viser til enhver tid status og nøyaktighet på prosjektering ü 3D fagmodeller benyttes som grunnlag for stikningsdata (alle data samlet et sted) ü For stort fokus på modell vs tegninger og detaljeringsgrad ü Manglende objekter i modell beskrives ikke, bygges ikke? ü Enklere innblikk i prosjektet for byggherre ü Lettere / bedre kommunikasjon for byggherre vs andre etater, grunneiere og publikum ü Nytteverdi / Kostnad
Erfaringer i byggefasen Rv 706 Dorthealyst-Stavne, E22 Økern, Kolsåsbanen, Vågsbygdveien ü 3D fagmodeller benyttes som grunnlag for stikningsdata (kikkert/ maskinstyring) ü God og visuelt bra måte å jobbe på. ü Uvant i starten. ü Alle modellerte data tilgjengelig. Større frihet ved utstikking. ü Programvare utstikking er forbedret i forhold til modellhåndtering ü Noe utstikningsdata bør gis på papir i tillegg. ü Til nå ubetinga positive erfaringer
Erfaringer i prosjekterings og byggefasen Hva bør det jobbes videre med ü Behov for tettere kontakt mellom ulike aktører. Mange detaljer som kan forbedres ved felles kommunikasjon ü Håndtering av endringer i byggefasen ikke tilfredsstillende ü Valgte leverandørløsninger og produkter inn i samordningsmodellen for å verifisere teori versus praksis ü Vi ønsker som-bygget data inn i samordningsmodellen. Muligheter for å korrigere totalløsningen og unngå konflikter ved flertrinnsutbygginger. ü Modeller i forvaltning og drift. ü Tydelige konkurransegrunnlag i forhold til hva som forventes ifb med modellbasert prosjektering (prosjekteringskontrakter) ü Tydelige konkurransegrunnlag i forhold til forutsetninger utstikningsdata og krav til prosess Som bygget -innmålinger (utførendekontrakter)
Takk for oss