Innhold. Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7. Vannproduksjon 8 Vanndistribusjon 8 Avløpsrensing 9 Avløpstransport 9 Kvalitet og Beredskap 9

0Årsmelding 1

2 Innhold Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7 Vannproduksjon 8 Vanndistribusjon 8 Avløpsrensing 9 Avløpstransport 9 Kvalitet og Beredskap 9 ENØK - reduksjon av energiforbruk 11 Ekstremvær gir mange utfordring for vannforsyningen 12 Vannledningsbrudd og drikkevannskvalitet - en kritisk operasjon 13 Lekkasjekontroll - systematikk gir reduksjon 13 Kombinert spyle- og slamsugebil 14 Bergen Vann KF - 2010 17 Styrets beretning for året 2010 18 Balanse 20 Økonomisk oversikt driftsregnskap 21 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 22 Noter til særregnskap 2010 23 Revisjonsberetning 2010 30

3

4

5 Generelt Foretakets formål: Bergen Vann kf skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon: Bergen Vann kf skal være en foretrukket og kundeorientert VA-operatør. Foretakets forretningsidé: Bergen Vann skal : Være en profesjonell Va-operatør. Tilby tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Hvem er Bergen Vann KF? Bergen vann kf er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann kf er opprettet den 1.juli 2004. Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap 11. Hovedmål (hovedfokus) for foretaket: Oppfylle eiers krav til foretaket. Fokus på kostnadseffektivitet og kvalitet i alle ledd. Sette produktkvalitet og driftsikkerhet i sentrum. Ha fornøyde kunder. Sterk fokus på en effektiv utførelse av kjerneoppgavene. Ha et godt arbeidsmiljø med høy kompetanse. Være en bærekraftig virksomhet hvor miljøet fokuseres.

6 Organisasjon Årsverk 130,6 Fast ansatte 135 Midlertidig ansatte 1 Lærlinger 4 Kvinner 23,3 Menn 107,8 Overtid 10695 timer Sykefravær 5,5 %

7 Organisasjonskart Daglig leder stab Kvalitet og Beredskap felles tjenester seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing plan Vannproduksjon INGENIØR STAB DL sone nord og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DL sentrum drift transportnett DL sone syd DL nord nettjenester DL sone vest DL sør DL vest tekniske tjenester

8 Vannproduksjon Vanndistribusjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver. Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Fakta Driftet og vedlikeholdt 6 vannbehandlingsanlegg Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Risnes og 4 reservevannverk og ett nødvannverk. Produserte 39,4 millioner kubikkmeter med drikkevann pr år eller 1250 liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann (246.000 mennesker). Laboratoriet foretok 21090 analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet 14575 analyser for eksterne kunder. Det ble i 2010 foretatt totalt ca 24000 rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert et hygenisk trygt og godt vann. Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. Oppgaver Drift- og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. Fakta Tilsyn og kontroll av 3500 brannhydranter og 4500 brannventiler. Reparerte 250 hydranter og brannventiler. Reparerte 246 vannledningsbrudd. Reparerte over 200 mindre lekkasje på det offenlige ledningsnett. Påvist over 300 vannlekkasje på privat stikkledninger. Tilsyn, vedlikehold og reparasjon 79 vannpumpestasjoner. Tilsyn og vedlikehold 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på 250.000 m 3. Hånderte over 1000 abonnent hendvendelse om vannmengde, trykk og kvalitet. Rengjøring 150 km vannledninger. Utført 230 anboringer og vannavslag for private rørleggerforetak.

9 Avløpsrensing Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Oppgaver Knappen avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille fosforkravet i Forurensingsforskriften 14. Sagstad, Totland og Kaland skole skal tilfredsstille 90 % fosforfjerning som årsmiddel, med 6 døgnprøver i året. De resterende anleggene skal drives optimalt ut i fra tilgjengelig utstyr på anleggene for å sikre en høyest mulig renseprosent. Utslipp av urenset avløpsvann grunnet driftsstans på hovedrenseanleggene og de biologisk/kjemiske anleggene skal være eliminert innen 4 timer - og innen 24 timer på de øvrige anleggene. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjente/akkrediterte instrukser og prosedyrer. Avløpsslam skal disponeres i samsvar med gjødselvareforskriften. Avløpstransport Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drift- og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen Kommune. Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer. Reparasjon av utstyr og anlegg. Organisere tømming av septiktanker. Service overfor publikum inklusiv forgreninger. Fakta Periodisk tilsyn og vedlikehold av 140 avløpspumpestasjoner. Utført års-/og halvtårskontroll på 284 pumper. Rørinspisert 53 km ledning. Pluggkjørt 18 km trykkledning. Høytrykkspylt 36 km gravitasjonsledning. Tilsyn og kontroll av 308 overløpskummer. Tilsyn og rensk 133 bekkeinntak. Tømt 3164 slamavskillere. Fakta: Drift og vedlikehold av av : 1 Kjemisk renseanlegg: Knappen, 5 mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske + 6 slamavskillere, 3 biologisk/kjemiske renseanlegg + Rådalen slambehandlingsanlegg. Slamproduksjon Knappen: 6215 tonn (30%TS). 1057 tonn av dette ble kalket og hygienisert på slamanlegget i Rådalen. Dette er levert til tildekning av veifyllinger og opparbeidelse av grøntarealer langs skogsbilveier. Resten av Knappenslammet ble levert til ekstern kompostering (Bioplan - Eidfjord og Miljøkompost - Sløvågen). Det ble levert 14105 m3 septikkslam + 606 m 3 fett i Rådalen. Septikslammet ble avvannet og 285 tonn ble levert til kompostering i Sløvågen. 57 tonn avvannet fett er levert til Bioplan - Eidfjord. I 2010 ble det målt, renset 51.4 millioner kubikkmeter avløpsvann. Det ble produsert ca 1732 tonn rist-/silgods inkl. sand fra luftede sandfang.. Prøvetakingsplan: 1362 prøver og 4986 analyser. Kvalitet og Beredskap Mål Utbedring og vedlikehold av elektro - og automasjonsinstallasjoner. Kontinuerlig forbedring av Bergen Vanns aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. Oppgaver/fakta Seksjon for Kvalitet og Beredskap har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidrar til utforming og revisjon av Bergen Vann KFs kvalitetssystem inkludert elektronisk hendelsesrapportering. Gjennomføring av internrevisjoner, oppdatering av beredskapsplaner og risikoanalyser. Elektro - og automasjonsgruppen er en egen avdeling i seksjonen, med det faglige ansvar for elektro/overvåkning- og styringssystemer ved omlag 400 anlegg og installasjoner.

10

11 ENØK - reduksjon av energiforbruk Å få ned energiforbruket er ett av satsingsområdene til Bergen Vann. Drift av VA anleggene i Bergen Kommune hadde ett totalt energiforbruk i 2009 på 34 mill kwh til en kostnad av 23,5 mill kr. For å få redusert energiforbruket har vi laget en plan hvor anlegg med antatt størst potensial for innsparing ble prioritert først. av luftmengde i ventilasjonsanlegget samt justering og nattsenking av varmen i anlegget har gitt stor effekt. Styring av belysningen har også gitt noe effekt. Synkronisering for å unngå samtidig drift av traversvogner og ventilasjon på full effekt, har gitt redusert maksimalt korttidsforbruk. I 2010 har det vært fokusert mest på Avløpsrenseanlegget på Holen. Her var forbruket i 2009 ca 3,3 mill kwh. Planmessig innsats fra februar og videre gjennom året førte til at forbruket i 2010 ble redusert til 1,9 kwh. Dette gir altså en reduksjon på hele 1,4 kwh, eller totalt oppunder 40 %. Tiltakene som ble gjort i løpet av året gir ikke helårseffekt før i 2011. Det har vært nødvendig å foreta noen ombygginger samt å installere en del utstyr for å oppnå disse gevinstene. Kostnaden med dette har vært ca kr 700.000,-. Total innsparing av utgiftene til strøm i 2010 i forhold til året før har vært ca 900.000 kr. Investeringen er altså dekket inn og netto overskudd er kr 200.000,-. Endret innstilling og styring av kompressorer for trykkluft og blåsemaskiner, bedre styring av ventilasjon og varme, variasjon Effekt av ulike tiltak Kompressor, endring i driften Utvikling i årlig strømforbruk Viftemotorer, endring i driften Varme, redusert varme og nattsenking Synkronisering, redusert samdrift av enheter kwh 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 kwh/døgn; 2000; 40 % kwh/døgn; 50; 1 % kwh/døgn; 10; 0 % kwh/døgn; 600; 12 % 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des kwh/døgn; 2400; 47 % 2009 2010 2011

12

13 Ekstremvær gir mange utfordring for vannforsyningen 2010 har vært preget av en uvanlig værsituasjon. Fra januar til mars, opplevde vi unormalt kaldt vær med mange brudd på både det kommunalt og privat ledningsnettet (over 250 brudd pr år, mot tidligere ett snitt på 130). Samtidig som det var mange brudd, var det vannmangel. Mange hydranter fikk frostskader og måtte stenges av for seinere reparasjon. Store ressurser ble brukt for å holde vannforbruket nede gjennom trykk reduksjon, hurtig lokalisering og reparasjon av vannledningsbrudd. I desember fikk vi igjen unormalt kaldt vær, med mange brudd og frost skader. Vannkilden ved Risnes frøs, og vann til abonnentene måtte transporteres med tankbil i flere uker. Antall vannledningsbrudd 2010 sammenlignet med siste 10 år Antall brudd pr måned 50 45 40 35 30 25 20 15 10 gjennomsnitt 2000-2009 2010 5 0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Vannledningsbrudd og drikkevannskvalitet - en kritisk operasjon Reparasjon av vannledningsbrudd er ett sårbart punkt i forhold til drikkevannskvalitet. Åpne rør ved brudd stedet må sikres mot forurensing. Forsyningssystemet som er berørt av bruddet er trykkløst i reparasjonsperioden - noe som gjør det sårbart for innlekking av forurenset grunnvann. Bergen Vann sine rutiner for brudd reparasjon skal sikre god vannkvalitet. I de tilfeller hvor vannledningen ligger åpen i reparasjonsgrøften desinfisere vi ledningsstreket før det ble satt i drift igjen. Dersom det er noe usikkerhet om forurensing kan ha skjedd i løpet av reparasjonen, gis det kokeråd inntil vannprøver viser at vannkvaliteten er riktig. Vi tar aldri sjanser med kvaliteten. Lekkasjekontroll - systematikk gir reduksjon I løpet av de siste to år, har vi reduserte årlig lekkasjemengde med 4 million m³, nok vann for å forsyne 55.000 Bergensere. Sukseen skyldes DMA (district metering area) tilnærming til lekkasjekontroll. Ledningsnett deles opp i hydraulisk isolerte soner med å stenge sluseventiler. Vannmengden inne- og ut av hvert sonen er målt kontinuerlig. Aktivt overvåking av målesoner gjøre det enklere å oppdage og finne lekkasje. Forsyningssystemet i Bergen er inndelt i 60 fast målesoner hvor alle vann inne- og ute av sonene er målt. DMA metoden gjøre det mulig for oss å holde ned lekkasje i ekstremevinter 2009-2010. Mindre lekkasjer med lange løpetid gir store uttelling på årsforbruk. Slike lekkasjer er kostbare å finne og reparere. I 2008 begynte Bergen Vann å redusere lekkasje med trykk regulering. Vi finner at 10% reduksjon i vanntrykk kan gi tilsvarende reduksjon i lekkasje. I områder med høy trykk, kan det være lønnsom å installere vanlig reduksjonsventiler som levere konstant lavere trykk. I områder hvor normal trykk er mellom 50 og 70 mvs, er det mulig å regulere trykk etter forbruk, enten med tidsstyring eller mengdestyring av reduksjonsventiler. Dette er kostnads effektivt tiltak mot bakgrunn og smålekkasjer.

14 Kombinert spyle- og slamsugebil Rengjøring av avløpsnettet er en viktig del av driften da det alltid vil komme uønskede masser inn i anleggene, slik som grus/stein/fett/tekstiler. Avløpstransport har de siste årene disponert en spylebil og en slamsugebil, disse var begge modne for utskifting pga alder og uhensiktmessig teknologi. Det finnes et godt fungerende marked for denne typen tjenester i Bergen og det ble ut fra dette vurdert om hele tjenesten skulle kjøpes eksternt. Vi konkluderte med at vi ønsket å beholde kompetansen i bedriften. Det gir oss en bedre fleksibilitet i arbeidet, samt et godt grunnlag for å bedømme pris og kvalitet på innkjøpte tjenester. Det er likevel ikke slik at spyle og slamsugetjenester er en kjerneoppgave for Bergen Vann KF. Den nye bilen som ble anskaffet er en Scania P 400 med Ficote OY påbygg. Det er en kombinert slamsuge-/ spylebil med vanntank 8 m 3 og slamtank på 8 m 3. Påbygget er utstyret med kassettsugebom og spylebom med hydraulisk teleskop som gjør arbeidsoperasjonene betydelig lettere. Bilen er også utstyrt med en separat sentrifugalpumpe med kapasitet på 3700 l/min, denne benyttes til viderepumping av avløpsvann mens arbeid pågår på annen anleggsdel. Pumpen kan også benyttes til lensing av vann fra grøft ved for eksempel vannledningsbrudd. Bilen benyttes til planlagt/periodiske spyling av kjente problemledninger, planlagt rengjøring av pumpestasjoner, spyling i forbindelse med arbeid på avløpsnettet, samt til akutte oppdrag. Ny kombibil ble levert Spelhaugen i desember 2010.

15

16

17 Bergen Vann KF - 2010 Ved utgangen av 2010 var det totalt 135 ansatte i BV. En avgang på 6 i løpet av året, vesentlig pga alder, ble delvis oppveid av at personer som var ferdig med læretiden i BV ble fast ansatt. Miljøet er bra og arbeidsstokken stabil. I snitt i BV er 25 % av de ansatte over 60 år. I en seksjon gjelder dette nesten 40 % av bemanningen. Å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor, blir derfor vår største utfordring fremover. Eier oppdaterte høsten 2010 sin forventning til utviklingen av BV. Forretningsplan av 2005 har lenge vært moden for revisjon. Eiers signal gir nå grunnlag for ny gjennomgang. Revidert plan vil inneholde mål og strategier for utviklingen av foretaket. Dessuten vil en måtte vurdere om det er hensiktsmessig å justere rammebetingelser for at eiers krav og forventninger til foretaket skal kunne oppfylles. Fra 2011 er det inngått kontrakt med hovedoppdragsgiver VA etaten med varighet på 3 år. Det gir BV større stabilitet og lengre horisont for å planlegge en utvikling. Videre er det positivt at kontrakten nå inneholder elementer av "partnering", en gjensidig forpliktelse for partene til et åpent og tillitsfullt samarbeid til beste for aktørene og vann- og avløp i Bergen. Høsten 2010 ble ny kombinert spyle- og sugebil levert. En kombinert bil med oppdatert teknologi vil gi større effektivitet og de to gamle bilene vil bli solgt. Hensikten er å ha kapasitet til å utføre en del av oppgavene i egen regi, samt å ha kompetanse i egne rekker og beredskap i akuttsituasjoner. Resten av behovet for rengjøring på avløpsnettet blir kjøpt inn via rammeavtale. på 40 mill m3/ år - til 39,4 mill i 2010. Det er veldig kjekt i ettertid å melde at de ansatte og organisasjonen i Bergen Vann utviste en positivitet, innsatsvilje og fleksibilitet som det virkelig står respekt av. Ekstra belastning på de ansatte gjorde det nødvendig å innhente tillatelse fra Arbeidstilsynet om utvidet grense for overtid ihht AML. Andre tiltak ble også satt i verk for å utnytte hele kapasiteten i organisasjonen og for å styre overtidsbruken best mulig. Da er det gledelig å se at overtid i snitt pr ansatt faktisk var lavere i 2010 enn i de mer "normale" år fra 2005 til 08. Fokus på HMS og skadeforebygging har fortsatt i 2010. Totalt er meldt inn 8 skader hvorav 4 har ført til sykefravær. Vi har heldigvis ikke vært rammet av alvorlige arbeidsulykker. Anskaffelser er et annet fokusområde. Det var et av temaene da Veritas i desember hadde periodisk revisjon etter ISO 9001. Det ble ikke avdekket svikt i virksomhetens rutiner. Sett under ett har 2010 vært et vellykket år for Bergen Vann KF. Vi har oppnådd gode resultater og nådd en del av våre mål. Vi har holdt fokus på våre satsingsområder og levert gode tjenester. Kundetilfredshetsundersøkelsen bekrefter at oppdragsgiver er rimelig tilfreds uten at det dermed mangler på forbedringsmuligheter. Jeg vil takke ansvarsbevisste, innsatsvillige, entusiastiske, kompetente og flotte ansatte i Bergen Vann for kjempegod innsats i året som har gått. Klimamessig har 2010 vært et utfordrende år for Bergen Vann. Året startet med 3 måneder uten regn og med sprengkulde. Frost og tele førte til rekordhøyt antall brudd og lekkasjer på ledningsnettet. Nedtappede magasiner medførte at kriseløsninger måtte innføres. Også årets siste måned var preget av uvanlig sterk kulde, som igjen førte til at antall brudd og lekkasjer toppet seg. På tross av dette maktet Bergen Vann å redusere vannforbruket til under måltallet Ole Dan Lundekvam direktør

18 Styrets beretning for året 2010 Styret i Bergen Vann kf har hatt 7 ordinære møter. Styrets leder har hatt uformelle møter med eier og styret har hatt formelt foretaksmøte med eier den 1.12.2010. Forretningsplan for BV kf, utviklet i 2005, har vært styrende for utviklingen. Forretningsplanen er basert på eiers intensjon og forventing. Planen fra 2005 er moden for revisjon. Opprinnelige intensjon om konkurranseutsetting er vurdert på nytt. Et fagutvalg har evaluert organisering og konsekvenser av overgang fra KF til AS. Konkurransemeldingen (jf. Bystyresak nr 140/10 av 31.05.2010) inneholder kriterier som bør være oppfylt før utsetting på konkurranse vurderes. For BV er følgende ikke oppfylt i dag: 1) Bruk av konkurranse vurderes på områder der det vil være til brukernes fordel, 2) Konkurranseutsetting forutsetter et vel fungerende marked. Basert på fagutvalgets vurdering og krav i konkurransemeldingen, har eier derfor besluttet at BV skal fortsette som kommunalt foretak. Men eier forventer aktivt markedsarbeid og øket omsetning mot eksterne kunder. Eiers krav til styret om resultat forhold til VA etaten, er regnskap i balanse (jfr. lov om VA gebyr). I forhold til eksterne kunder forventes overskudd. Styret mener at BV KF har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at bestiller skal være tilfreds. Omsetningen i 2010 var 192,9 mill kr. Netto resultat, inklusiv tilbakeført pensjonsinnskudd, var ca 2,1 mill kr, eller ca 1,1 % av omsetningen. Styret foreslår at overskuddet disponeres ved at kr. 308.885,- overføres til fond for opplæring og kr. 1.752.756,- overføres til fond for fremtidige pensjonsforpliktelser. VA etaten er hovedoppdragsgiver og andel oppdrag for eksterne utenfor selvkostområdet er fortsatt marginal. Salg til eksterne i 2010 var 3,9 mill kr, eller ca 2 % av total omsetning. Styret er likevel tilfreds med årets resultat av omsetningen utenfor selvkostområdet. Overskuddet ble kr. 791.384,-. Samlet fortjeneste av kommersiell virksomhet utenfor selvkostområdet fra 2007 til 2010, summerer seg da til ca 2 mill kr. Forutsetningen som er lagt til grunn ved fjorårets overføring av 2 mill til bykassen, er dermed oppfylt. For inneværende år blir det ikke foretatt ytterligere overføring av overskudd til bykassen. Kapasiteten har vært noe knapp til å utføre oppdrag i større omfang for eksterne. Aktiviteten på markedsføring har derfor vært begrenset. Likevel er avtale inngått med BOH om drift, vedlikehold og utvikling av vannledningsnettet i Bergen havn. Styret registrerer at etterspørselen fra eksterne oppdragsgiver etter tjenester fra BV KF er økende. Arbeidsmiljøet kartlegges gjennom årlige medarbeiderundersøkelser. Styret er fornøyd med at BV også for 2010 kan vise til resultat bedre enn gjennomsnittet. Sykefravær på 5,5 % er lavt. Periodisk revisjon av ISO 9001 sertifisering, gjennomført av Veritas, avdekket ingen alvorlig svikt hos BV. Styret er fornøyd med resultatet på en del av virksomhetens satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon førte til totalt forbruk på 39,36 mill m3 i 2010. Det betyr en reduksjon på 10 % på to år og målet på 40 mill m3 er nådd. Fokus på energibruken på et av avløpsrenseanleggene ga 990 000 kwh (tilsv. 887.000 kr) i spart strøm i forhold til 2009. Kundeundersøkelsen til VA etaten bekrefter dessuten stigende tilfredshet hos byens innbyggere, og Bergen Vann har selvfølgelig også sin del av æren for dette. BV er en miljøbedrift og kompetanse er virksomhetens fortrinn. Optimal drift og vedlikehold av VA anlegg er bedriftens mål. BV begrenser dermed skadelig belastning fra vann og avløp på ytre miljø. Arbeidsområdet er geografisk spredt og transport er nødvendig. Relativt mange

19 kjøretøy er nødvendig for å gjøre jobben. Anskaffelser og forvaltning av kjøretøy følger Bergen kommunes miljøpolicy. Bergen Vann praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 135 ansatte ved utgangen av 2010 var 17,8 % kvinner. BV har vært aktiv på å rekruttere fagfolk med innvandrerbakgrunn. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret takker ansatte og ledelse for godt samarbeid og gode resultater i 2010. Den spesielle vinteren ved inngangen til året, samt kuldeperioden i slutten av året, har krevd ekstraordinær innsats av mannskapene. Virksomheten har vist seg i stand til å tilpasse produksjonen i slike ekstreme perioder. De ansatte har gjort en svært god jobb. Styret er fornøyd med at BV hele tiden har levert god kvalitet og betryggende sikkerhet på vann- og avløpssektoren. Bergen, den 11. februar 2011 Styret i Bergen Vann KF Foran fra venstre: Bak: Eiler Macody Lund styreleder Ole Dan Lundekvam, direktør Ragnhild Hedermann Jørn Eggum Randi Stolt Nielsen Trond Svendsen Anita Nysæther Kristiansen

20 Balanse tall i Hele kroner noter regnskap regnskap 2010 2009 eiendeler anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 0 0 utstyr, maskiner og transportmidler 5 978 788 2 965 960 utlån 0 14 825 333 pensjonsmidler 5 87 550 132 75 045 343 sum anleggsmidler 93 528 920 92 836 636 omløpsmidler Kortsiktige fordringer 6 41 893 408 22 428 010 premieavvik 5 15 960 914 14 208 158 Kasse, postgiro, bankinnskudd -12 066 135 6 901 886 Sum omløpsmidler 4 45 788 187 43 538 054 Sum eiendeler 139 317 107 136 374 690 egenkapital Og gjeld egenkapital Disposisjonsfond 8-17 003 269-16 161 890 Bundne driftsfond 0 0 ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 regnskapsmessig mindreforbruk 8-2 061 641-6 950 346 regnskapsmessig merforbruk 0 0 udisponert i investeringsregnskapet 8-25 282 0 udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto 9 1 363 788-8 715 921 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (drift) 0 0 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (investering) 0 0 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (investering) 0 0 Sum egenkapital -17 726 404-31 828 157 gjeld Langsiktig gjeld pensjonsforpliktelser 5-93 222 279-82 053 503 andre lån 7-1 670 429-2 067 212 Sum langsiktig gjeld -94 892 708-84 120 715 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 annen kortsiktig gjeld 6-26 697 995-20 425 818 premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld 4-26 697 995-20 425 818 Sum gjeld -121 590 703-104 546 533 Sum egenkapital og gjeld -139 317 107-136 374 690 MeMOriaKOnti: ubrukte lånemidler 0 0 andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Eiler Macody Lund, styreleder Ole Dan Lundekvam, direktør Ragnhild Hedermann Jørn Eggum Randi Stolt Nielsen Anita Nysæther Kristiansen Trond Svendsen

21 Økonomisk oversikt driftsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap 2010 2010 2010 2009 driftsinntekter andre salgs- og leieinntekter 3 195 674 201 037 177 734 196 350 Overføringer med krav til motytelse 3 2 161 184 184 2 702 andre overføringer 0 0 0 6 sum driftsinntekter 197 834 201 221 177 919 199 058 driftsutgifter lønnsutgifter 61 925 62 755 60 291 58 926 Sosiale utgifter 16 586 20 877 20 664 15 472 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 3 120 789 121 000 99 720 121 750 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 0 0 0 0 Overføringer 2,3 2 009 2 000 0 698 avskrivninger 632 632 632 814 Fordelte utgifter 3-3 083-3 091-3 091-2 517 sum driftsutgifter 198 859 204 173 178 217 195 144 Brutto driftsresultat -1 025-2 952-298 3 914 eksterne Finansinntekter renteinntekter og utbytte 3 290 0 0 772 gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 1 483 sum eksterne finansinntekter 290 0 0 2 255 eksterne FinansutgiFter renteutgifter og låneomkostninger 3 92 35 35 107 tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 avdrag på lån 3 397 299 299 426 utlån 0 0 0 0 sum eksterne finansutgifter 489 334 334 533 resultat eksterne finanstransaksjoner -199-334 -334 1 721 Motpost avskrivninger 632 632 632 814 netto driftsresultat -592-2 654 0 6 450 Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 6 950 6 950 0 4 808 Bruk av disposisjonsfond 4 109 4 109 0 500 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 sum bruk av avsetninger 11 059 11 059 0 5 308 avsetninger Overført til investeringsregnskapet 3 455 3 455 0 0 avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 avsatt til disposisjonsfond 4 950 4 950 0 4 808 avsatt til bundne fond 0 0 0 0 sum avsetninger 8 406 8 406 0 4 808 regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 2 062 0 0 6 950

22 4 Økonomisk oversikt investeringsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap 2010 2010 2010 2009 inntekter Salg driftsmidler og fast eiendom 254 0 0 0 andre salgsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 Statlige overføringer 0 0 0 0 andre overføringer 0 0 0 0 renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 sum inntekter 254 0 0 0 utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 3 684 3 455 0 0 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 0 0 0 0 Overføringer 0 0 0 0 renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 sum utgifter 3 684 3 455 0 0 Finansieringstransaksjoner avdrag på lån 0 0 0 0 utlån 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 avsatt til bundne fond 0 0 0 0 sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 0 Finansieringsbehov 3 430 3 455 0 0 Finansiering Bruk av lån 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 3 455 3 455 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 sum finansiering 3 455 3 455 0 0 udekket (-) / udisponert 25 0 0 0

235 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2010 note 1 regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12. Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (gkrs). alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. i den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. note 2 SpeSiFiKaSjOn av OverFøringer MeLLOM FOretaKet Og KOMMunen et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. administrasjonen i Bergen vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. i Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. tall i hele kroner overført til bykassen overført fra bykassen netto Disponering overskudd 2009 - overføring til bykassen, jf. Bystyresak 152/10 2 000 000 0 2 000 000 totalt 1 000 000 6 000-994 000

24 6 note 3 SaMMenFattet OverSiKt Over FOretaKetS inntekter Og utgifter Og FOrDeLingen av DiSSe ( 10.4) i henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. noten gjelder driftsregnskapet. tall i Hele kroner oversikt over foretakets utgifter 1 ) og fordelingen av disse Fordelt på: totalt Bykassen Bergen og omland Havnevesen Bergen parkering kf Bergen vann kf 2 ) lånefondet Kjøp av varer og tjenester som inngår 120 789 399 4 579 418 32 108 1 240 3 082 900 0 113 093 733 i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer 2 008 840 2 000 000 0 0 0 0 8 840 Fordelte utgifter -3 082 900 0 0 0-3 082 900 0 0 renteutgifter og låneomkostninger 91 926 0 0 0 0 60 983 30 943 avdrag på lån 396 782 0 0 0 0 396 782 0 totalt 120 204 047 6 579 418 32 108 1 240 0 457 765 113 133 517 1 ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2 ) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten andre tall i Hele kroner oversikt over foretakets inntekter 3 ) og fordelingen av disse Fordelt på: totalt Bykassen Bergen og omland Havnevesen andre andre salgs- og leieinntekter 195 673 705 191 288 690 465 261 3 919 754 Overføringer med krav til motytelse 2 160 561 0 0 2 160 561 andre overføringer 0 0 0 0 renteinntekter og utbytte 289 522 0 0 289 522 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 totalt 198 123 788 191 288 690 465 261 6 369 837 3 ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger) Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører

257 note 4 endring arbeidskapital ( 5.1) anskaffelse og anvendelse av midler tall i 1000 kroner regnskap 2010 regnskap 2009 anskaffelse av midler inntekter driftsdel 197 834 199 058 inntekter investeringsdel 254 0 innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 290 2 255 Sum anskaffelse av midler 198 378 201 313 anvendelse av midler utgifter driftsdel 198 227 194 330 utgifter investeringsdel 3 684 0 utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 489 533 Sum anvendelse av midler 202 400 194 863 endring i arbeidskapital anskaffelse - anvendelse av midler -4 022 6 450 endring i ubrukte lånemidler 0 0 endring i arbeidskapital -4 022 6 450 spesifikasjon av endring arbeidskapital tall i 1000 kroner regnskap 31.12 2010 regnskap 31.12 2009 Kortsiktige fordringer 41 893 22 428 endring kortsiktige fordringer 19 465-12 802 premieavvik 15 961 14 208 endring premieavvik 1 753 2 734 Betalingsmidler -12 066 6 902 endring betalingsmidler -18 968 5 418 endring omløpsmidler 2 250-4 650 Kortsiktig gjeld -26 698-20 426 endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) -6 272 11 100 endring arbeidskapital -4 022 6 450 Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12 2010 på kr. - 4.022.000. arbeidskapitalen har blitt redusert betraktelig siden 2009. note 5 pensjon ( 5.2 Og 13-3) prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000. Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKp). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. årets netto pensjonskostnad (F 13-1 Bokstav C) tall i hele kroner Årets pensjonsopptjening, nåverdi 6 416 570 rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 5 657 844 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -5 151 989 administrasjonskostnader 299 660 netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 7 222 085 årets pensjonspremie til betaling 9 688 060 Årets premieavvik -2 465 975 arbeidsgiveravgift av årets premieavvik -347 702 årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -2 813 677 i løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2010 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.

26 8 Balanse 31.12.09 (F 13-1 Bokstav e) tall i hele kroner pensjonsposter arbeidsgiveravgift BalanseFØrt (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse -92 521 339-93 222 279 pensjonsmidler 87 550 132 87 550 132 netto pensjonsforpliktelse -4 971 207-700 940-5 672 147 Årets premieavvik 2 465 975 347 702 2 813 677 premieavvik tidligere år 12 452 373 1 755 785 14 208 158 Årets amortisering av tidligere års premieavvik -929 817-131 104-1 060 921 akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) 13 988 531 1 972 383 15 960 914 Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. i henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håntering av senere års avvik. amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2010 med kr. 1.060.921 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering kr. 15.960.914, er balanseført pr. 31.12.10 som omløpsmidler. BeregningsForutsetninger 2009 2010 Forventet avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 6,50 % 6,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav e) 5,50 % 5,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,79 % 3,35 % Forventet årlig g- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,79 % 3,35 % estimatavvik tall i hele kroner pensjonsmidler pensjons- Forpliktelser estimert 31.12.09 74 292 681-102 375 197-28 082 516 ny beregning 01.01.10 82 436 448-108 004 481-25 568 033 årets estimatavvik (01.01.10) -8 143 767 5 629 284-2 514 483 estimatavvik fra tidligere år 752 662 21 187 733 21 940 395 amortisert i år 492 740-1 787 801-1 295 061 akkumulert estimatavvik 31.12.10-6 898 365 25 029 216 18 130 851 netto estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2009 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2010. estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2009 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2010. estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet).

279 note 6 FOrDring/Krav MOt KOMMune/KOMMunaLe FOretaK ( 5.4 Og 10.3 1 ) spesifikasjon av Fordring/krav mot kommune/kommunale Foretak pr. 31.12.10 tall i 1000 kr kortsiktig fordring langsiktig fordring kortsiktig gjeld langsiktig gjeld netto (fordring +, gjeld-) Bykassen 39 962 0-489 0 39 473 Bergen og Omland Havnevesen 299 0 0 0 299 totalt 40 261 0-489 0 39 772 1 ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. i tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. note 7 LÅnegjeLD tall i 1000 kr lånegjeld gjeld pr. 01.01.10-2 067 nytt låneopptak 0 Betalte avdrag 397 gjeld pr. 31.12.10-1 670 Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr. 31.12.2010 grunnet betalte avdrag. Bergen vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7). note 8 FOnD ( 5.6) Og OverSiKt Over avsetninger Og BruK av avsetninger avsetninger og Bruk av avsetninger tall i 1000 kr avsetninger: avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 avsatt til disposisjonsfond 4 950 avsatt til bundne fond 0 regnskapsmessig mindreforbruk 1) 2 087 sum avsetninger 7 037 Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -6 950 Bruk av disposisjonsfond -4 109 Bruk av bundne fond 0 sum bruk av avsetninger -11 059 til avsetning senere år: regnskapsmessig merforbruk 0 netto avsetninger -4 022 netto avsetninger 6 450 1 ) regnskapsmessig mindreforbuk består av regnskapsmessig mindreforbruk i driftregnskapet, samt udisponert beløp i investeringsregnskapet.

28 10 spesifikasjon av avsetninger, Bruk og BeHoldning Fond tall i 1000 kr pr. 01.01 avsetning Bruk pr. 31.12 Disposisjonsfond 16 162 4 950-4 109 17 003 Bundne driftsfond 0 0 0 0 sum fond 16 162 4 950-4 109 17 003 note 9 KapitaLKOntO ( 5.7 ) debet (reduksjon) tall i 1000 kr tall i 1000 kr kredit (Økning) kapitalkonto pr. 01.01.10 8 716 avdrag på utlån 0 pensjonsmidler 12 505 Salg anleggsmidler 39 avdrag lån 397 pensjonsforpliktelse 11 169 Kjøp anleggsmidler 3 684 Opphør utlån 1 ) 14 825 avskrivninger 632 kapitalkonto pr. 31.12.10 1 364 Kapitalkonto pr. 31.12 2010 er kr 1.363.788. Det er skjedd en reduksjon av kapitalkontoen gjennom året 2010 på kr 7.352.133. økning anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en reduksjon av kapitalkonto. 1 ) ved etablering av foretaket ble den forsikringstekniske underdekningen i Bergen kommunale pensjonskasse (BKp) omgjort til lån fra foretaket til bykassen, og bykassen har betalt avdrag og renter på dette lånet. Foretaket har på sin side betalt amortisasjonspremie til BKp. etter forutsetningene skulle lånet vært nedbetalt i 2019, men BKp har oppnådd full fondsdekning ved at premiefond er blitt brukt til dekning av pensjonsforpliktelsene pr. 31.12.2009. amortisasjonselementet i pensjonspremien ble følgelig tatt bort med virkning fra 01.01.2010. Dermed er grunnlaget for lånet fra foretaket til bykassen borte, og lånet ble innfridd pr. 01.01.2010, jf. Bystyresak 154/10. note 10 YteLSer til LeDenDe personer ( 10.5) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. 7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. ytelser til ledende personer tall i 1000 kr lønn andre godtgjørelser Daglig leder 827 634 4 235 Styret 188 400 0 Sum 1 016 034 4 235 Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter.

29 MÅL:Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann

30 Revisjonsberetning 2010

31

32 Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen 22-5147 Fyllingsdalen Telefon: 55 56 75 00 faks: 55 56 75 49 Egne nettsider: www.bergen.kommune.no/bergenvannkf 28074 Foto: Helge Skodvin0