ÅRSBERETNING 2012 BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2012 BERGEN KOMMUNE

2 GENERELT OM 2012 DIREKTØRENS BLIKK PÅ ÅRET 2012 I første halvår av 2012 var det fortsatt som året før stor fokus på nærvær (sykefravær). Det ble jobbet konkret i de ulike sonene for å prøve å holde nærværet oppe. Det ble laget visuelle hjelpemidler for at de ansatte skulle kunne se utviklingen fra uke til uke. I tillegg fikk hver soneleder ansvar for å ha tett oppfølging av sine respektive tillitsvalgte og verneombud i sonene. Seniorprosjektet, som tok over for 6-timersdagen, ble avsluttet 31. juli, da det ikke førte til noe forbedring av nærværet. Det ble et direktørskifte 3. august, da ny person var på plass. Den nye direktørens prioriterte oppgaver har vært: Redusering av administrasjonen Få ned vikarbruken Få opp vedtakstiden Jobbe med effektiviteten Få ned sykefraværet Vi har kommet godt i mål med reduksjonen av administrasjonen. Målet var en reduksjon fra 7 til 3 ansatte. Alle ansatte har fått tilbud om ny jobb i kommunen, mens en sa opp. Bruk av vikarer har fra 2011 til 2012 blitt redusert med 6608 timer. Dette skyldes bl.a. mer fokus på bruk av vikarer og bedre logistikk og planlegging av sonelederne. Fordi forvaltningen har redusert vedtakstiden til brukerne, bruker sonelederne mye av sin arbeidsdag til å søke om mer tid. Antall tildelte vedtakstimer har sunket med ca. 12 % fra januar til desember. Gjennomsnittlig tid pr. bruker pr. måned har falt med ca. 6 % fra januar til desember. Antall brukere har falt med ca. 9 % dette året. Effektiviteten i foretaket var i 2012 på 62,4 % som er noe under bystyrets krav til effektivitet, men etter omorganisering av foretaket høsten 2012 er effektiviteten økt til 66,3 % i siste kvartal SYKEFRAVÆR Sykefraværet i Bergen hjemmetjenester KF var i 2011 på hele 20,6 %. Det ble i 2012 arbeidet systematisk med å få ned sykefraværet. Dette har gitt resultater, og sykefraværet i foretaket ble i 2012 på 15,8 %. Foretaket har dermed hatt den største nedgangen i sykefravær i Bergen kommune dette året. Sykefravær i foretaket siden starten ,9 % 21,2 % ,3 % 16,1 % 17,9 % 17,3 % ,6 % ,8 % NYE EL-BILER Bergen hjemmetjenester KF har gjort endringer i bilparken og fått inn 15 el-biler. Vi byttet ut Skoda Fabia med Nissan Leaf. Disse bilene er 100 % elektriske, og vi har jobbet med å få parkeringsplasser og strømuttak på plass. El-bilene er fordelt på sonene Bergenhus, Fyllingsdalen/Laksevåg og Årstad. Den totale bilparken består av 57 biler, både Nissan Leaf og Toyota Yaris. 3

3 GENERELT OM 2012 GENERELT OM 2012 NØKKELTALL Ved utgangen av 2012 hadde foretaket 124 faste ansatte (106,51 årsverk). Av disse er 5 soneledere, 1 direktør, 3 konsu lenter, 114 renholdere og 1 driftssjef. I mai fikk Arna/Åsane ny soneleder. Som ledd i nedbemanningen Turnover i foretaket ble dessuten Fana og Fyllingsdalen slått sammen, ,4 % med felles soneleder ,3 % * Bergen hjemmetjenester KF er en virksomhet som tradisjonelt har hatt en overvekt av kvinnelige medarbeidere. Kvinneandel var i 2012 fortsatt på 98,4%. Bedriften er bevisst på at det er ønskelig med flere mannlige medarbeidere * 2011 * ,64 % 5,94 % 13,89 % 9,0 % * Majoriteten har enten gått av med pensjon eller blitt uføretrygdet. FAGFORENINGS- OG VERNEOMBUDSMØTER Det har gjennom siste halvår vært flere møter med fagforening og hovedverneombud i Bergen kommune. Dialogen har vert meget konstruktiv og vi har fått løst sakene på gode måter. INFORMASJONSMØTER Direktør har siden august holdt månedlige informasjonsmøter ute i sonene. Fokus har vært på effektivitet og sykefravær. SOSIALE SAMLINGER Det har vært ulike typer samlinger i sonene. Bergen hjemmetjenester KF har gitt tilskudd til julebord, som de ansatte selv valgte å arrangere lokalt. Ut over dette har det vært en sommersamling i de enkelte sonene. ARBEIDSMILJØ HMS Foretaket har ikke hatt alvorlige ulykker eller skader på personer i Det har heller ikke vært skader på materiell. MILJØFYRTÅRN Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klima endringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Dette skal oppnås ved kontinuerlig forbedring på følgende punkter: Redusere egen miljøbelastning ved miljøsertifisering av alle kommunale enheter Hindre tap av biologisk mangfold, sikre friluftsliv, helse og trivsel Oppfylle selv- og lovbestemte krav knyttet til miljøpåvirkning Hindre forurensing I Bergen hjemmetjenester KF har vi gjort endringer med tanke på miljøet, for å bli miljøsertifisert. Vi har kuttet all bruk av papp, plastkopper og -tallerkener. Det skal brukes matboks og ikke matpapir eller plastposer for de som har med niste på jobb. Det er kommet flere søppelspann slik at sortering av boss er mulig. Bosset blir også veiet og notert ned i skjema. Vi bruker mindre kopier, sender heller elektronisk og tenker oss om før vi bruker plastmapper og permer. Vi ble miljøsertifisert i første halvår av MEDARBEIDERUNDERSØKELSE I 2012 hadde vi medarbeiderundersøkelse som skulle kartlegge hvordan arbeidsmiljøet er, og hvordan de ansatte har det på jobb. Resultatet er jevnt i alle sonene, også i administrasjonen. Organisering av arbeid og innhold i jobben er bra, og alle sonene og administrasjonen er tilfreds med dette. Snittet for hele foretaket ligger på 4,5 på en skala fra 1-6. KOMPETANSEHEVING FAGBREV I 2011 var det 14 hjemmehjelpere som begynte å ta fagbrev i renholdsfaget. Den praktiske delen skulle gjennom føres i 2012, og da skulle vi ha 14 hjemmehjelpere med fagbrev innen renhold. Dette har vist seg å være vanskelig å gjennomføre fordi det ikke er lett å finne praksisplasser til alle. Noen ansatte har ordnet dette selv. Ved utgangen av året er det derfor kun 2 ansatte som har fullført fagbrevet og fått kompetansebevis. Begge disse er ansatte i sone Fana/- Ytrebygda. Vi vil ha stort fokus på å få de siste fagbrevene i havn i Det har vært gjennomført foretaksmøte med eier der det var fokus på nedgangen i vedtakstiden i snitt pr. bruker og at antall vedtak synker drastisk. Eier tok initiativ til videre møter med de involverte byråder for å få frem konsekvensene av denne prioriteringen. Det er gjennomført flere møter med forvaltningen uten at dette har ført til endringer. Vi har blant annet etterlyst en rammeavtale på lik linje med resten av Bergen kommunes leverandører. Vi har bedt om lengre vedtakstid eller generelt høyere timespris fordi Bergen hjemmetjenester KF får tildelt de mest ressurskrevende brukerne, og mener at det bør kompenseres for dette. Charlotte Hageberg Direktør AMU-MØTER Det har vært to arbeidsmiljømøter i Behandlede saker har vært: IA-mål 2012 Renhold av sonekontorene Helseutvalg Valg av hovedverneombud Evaluering av helseutvalg IA-mål 2013 Medarbeiderundersøkelse Møtedatoer AMU

4 STYRETS BERETNING STYRETS BERETNING Bergen hjemmetjenester KF er lokalisert med hovedkontor på Spelhaugen 20 i Fyllingsdalen og skal levere «praktisk bistand husholdning» til personer som i all hovedsak innvilges slik tjeneste gjennom forvaltningen. For personer som på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker har et særskilt behov for praktisk hjelp i hjemmet, er denne tjenesten en forutsetning for å bo i eget hjem så lenge som mulig. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt eller delvis avhengig av praktisk hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på praktisk hjelp. Tjenesten er brukerstyrt og foretaket er i konkurranse med flere private selskaper om å levere tjenestene til byens befolkning. Foretaket har i dag over over 80 % av markedet. Foretaket kan på lik linje med private leverandører også levere «praktisk bistand husholdning» til personer uten vedtak. Foretaket skal tilby konkurransedyktige tjenester av god kvalitet og være en attraktiv arbeidsplass som vektlegger kompetanse og trivsel. Styret er oppnevnt av byrådet for en fireårsperiode og tiltrådte i april Det er dessverre fortsatt en differanse en mellom kommunens to personalsystemer. Dette fører til at det til tider kan være vanskelig å få ut korrekte tall for å fastslå nærvær og effektivitet. Bergen kommunes ressursstyringssystem er derfor lagt til grunn ved utregning av effektivitet. Bergen Hjemmetjenester KF gikk i 2012 med underskudd, vesentlig fordi omsetningen sviktet. Årsregnskapet for 2012 viser en merkostnad på ca 6,971 millioner kroner. Det dårlige resultatet skyldes flere forhold. Først og fremst har inntektene falt drastisk, noe man ikke forventet da budsjettet ble satt opp og vedtatt. I løpet av 2012 har forvaltningen tildelt hjelp til færre brukere. Hensikten var å gi mer tid til de brukerne som trenger hjelpen mest. Foretaket har imidlertid erfart at det ikke er blitt tildelt mer tid til nye eller eksisterende brukere som har fått sine vedtak endret. Dette har ført til at antall vedtakstimer har falt i løpet av På utgiftssiden er de fremtidige pensjonsforpliktelsene inkludert AFP en utfordring for foretaket. I tillegg vil den negative likviditeten påføre virksomheten økte rentekostander i årene som kommer. Dersom en ikke får økte inntekter må en derfor se på bemanningen. STYREMEDLEMMER Per Inge Vannebo (leder) KrF Kari Marie Nygard (nestleder) Ap Janne Halvorsen (Styremedlem) FrP Kjersti Pettersen Irgens (Styremedlem) H Knut Johan Larsen (Styremedlem) SV Marit Bergesen (Ansattrepresentant) STYRET VARAMEDLEMMER Christian Nilsen (Varamedlemmer) FrP Stig Arne Thue (Varamedlem) Ap Irene Mariell Birkeland (Varamedlem) KrF Oddny Miljeteig (Varamedlem) SV Peter Christian Frølich (Varamedlem) H Styret har løpende fått fremlagt sak om økonomisituasjonen med prognoser for resten av året. I tillegg er viktige nøkkeltall om nærvær og effektivitet lagt frem. Styret er opptatt av at Bergen hjemmetjenester KF i fremtiden får rammevilkår som gjør at det er mulig å styre virksomheten i balanse. Styret ønsker å takke alle ansatte for god innsats og et godt og konstruktivt samarbeid i Per Inge Vannebo Styreleder, KrF STYREARBEID Det har vært avholdt 8 styremøter i saker har vært til behandling, hvorav de viktigste har vært: Kari Marie Nygard Nestleder, Ap Janne Halvorsen Styremedlem, Frp Kjersti Pettersen Irgens Styremedlem, H Budsjett 2012 Økonomi Sykefravær Likviditetsutvikling Effektivitet Årsregnskap og årsberetning 2011 Knut Johan Larsen Styremedlem, SV Marit Bergesen Ansattrepresentant Differensierte timepriser Nedgang i vedtakstid Dato:

5 SÆRREGNSKAP 2011 SÆRREGNSKAP 2011 DRIFTSREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse 2, Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk Noter Regnskap Justert budsj. Vedtatt budsj. Regnskap INVESTERINGSREGNSKAP FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Renter og avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (-) / udisponert Noter Regnskap Justert budsj. Vedtatt budsj. Regnskap

6 SÆRREGNSKAP 2011 SÆRREGNSKAP 2011 BALANSE Noter Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 0 0 Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån 0 0 Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Kari Marie Nygard Nestleder, Ap Knut Johan Larsen Styremedlem, SV Per Inge Vannebo Styreleder, KrF Janne Halvorsen Styremedlem, Frp Dato: Marit Bergesen Ansattrepresentant Kjersti Pettersen Irgens Styremedlem, H 10 11

7 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/ utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Hjemmetjenester KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Overføringer uten krav til motytelse Totalt Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto (utgift +, inntekt -) Spesifikasjon overføring til/fra bykassen Referanse Beløp Forlengelse av prøveordning med redusert arbeidstid for personer over 60 år, i tidsrommet Bystyresak Totalt

8 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 Oversikt over foretakets inntekter 2) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ Bykassen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse ) Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGER AV DISSE ( 10.4) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ Bykassen Andre Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften Overføringer i tabellen er knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. 2) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. 3) Det skal skilles mellom overføringer med og uten krav til motytelse - slike overføringer mellom foretaket og kommunen spesifiseres ytterligere i note 2. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom og svangerskapspermisjoner og refusjoner knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL ( 5.1) Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Regnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel 0 0 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital Spesifikasjon i endring av arbeidskapital Regnskap Regnskap Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Endring i arbeidskapitalen er på kr Arbeidskapitalen har blitt betydelig redusert siden

9 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 5 PENSJON ( 5.2 og 13 3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) *Inkludert arbeidsgiveravgift. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2012 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Balanseført* I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering). Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. Endring fra og med regnskapsåret 2011: I henhold til 13-4 bokstav C i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), skal premieavvik oppstått i 2011 og senere, fordeles med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2012 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler. Beregningsforutsetninger (F Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler 5,50 % 5,50 % Diskonteringsrente (risikofri rente) 4,50 % 4,50 % Forventet årlig lønnsvekst 2,96 % 3,16 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,96 % 3,16 % Estimatavvik (F 13-3 bokstav C og D, Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto 13-4 bokstav D) Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld

10 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK ( 5.4 OG ) Spesifikasjon av fordring/krav mot Kortsiktig Langsiktig Kortsiktig Langsiktig Netto kommune/kommunale foretak pr fordring fordring gjeld gjeld (fordr. +, gjeld - ) Bykassen Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandørreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Debet (reduksjon) Kapitalkonto pr Pensjonsforpliktelse NOTE 8 KAPITALKONTO ( 5.7) Kredit (økning) Pensjonsmidler Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2012 med kr Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en økning av debetsaldoen på kapitalkonto. NOTE 7 FOND ( 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 0 Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk Netto avsetninger Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond Pr Avsetning Bruk Pr NOTE 9 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V. ( 10.5) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Daglig leder 1) Styret (6 personer) Sum ) Kari Batt Iversen, fratredt ) 250 Ann Charlotte Hageberg, tiltrådt ) Inkl. utbetalte feriepenger Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fond

11